Møteinnkalling Formannskapet 2015-2019 Dato: 12.12.2017 kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon 69108810 eller 92062980 - evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet og Senterpartiet mandag 11.12.2017 kl. 1530 Formannskapssalen Høyre mandag11.12.2017 kl 1730 Møterom politikerkontor opposisjon Fremskrittspartiet mandag 11.12.2017 kl 1730 Møterom Formannskapssalen Da formannskapsmøtet avholdes på tirsdag denne gangen er alle gruppemøtene lagt til mandag 11. des., så gjør den enkelte gruppe endringer ved behov. Orientering Bane NOR orienterer om justert planavgrensning og fremdrift. SAKSKART Side Saker til behandling 134/17 16/08401-4 135/17 12/06865-44 136/17 17/06905-2 137/17 17/00188-25 Vinteraktivitetsdag for 10. klasse 2017/2018- bevilgning Søknad om økonomisk tilskudd til Tour of Norway 2018 Høring - forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn Områdereguleringsplan for Maugesten - fastsetting av planprogram 2 4 6 9 138/17 17/08088-1 Hasle trafo - planlegging av stort datasenter 12 139/17 17/08521-1 Planprogram for stort datasenter - offentlig ettersyn 15 Formannskapskontoret 01.12.2017 Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 1
Saker til behandling 134/17 Vinteraktivitetsdag for 10. klasse 2017/2018- bevilgning Arkivsak-dok. 16/08401-4 Saksbehandler Siri Anette Larsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 2015-2019 12.12.2017 134/17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. Det bevilges 110. 000 kr til tilbud om vinteraktivitetsdag i Kjerringåsen alpinsenter for alle 10.klassinger i Sarpsborg kommune skoleåret 2017/ 2018. 2. Bevilgning på 110.000 kr finansieres ved bruk av formannskapets tilleggsbevilgningskonto for 2017. Sammendrag: Saken gjelder bevilgning til gjennomføring av vinteraktivitetsdag i Kjerringåsen alpinsenter for alle 10.klassinger i Sarpsborg kommune. Bruk av Kjerringåsen i forbindelse med vinteraktivitetsdag har blitt satt på dagsorden i Ungdommens bystyre ved flere anledninger.. Alle 10. klassingene i Sarpsborg fikk tilbud om vinteraktivitetsdag i Kjerringåsen i løpet av vinteren 2016/2017. Utgiften til dette ble 100.000 kr. Rådmannen foreslår å gjenta tilbudet og bevilge totalt 110.000 kr til formålet for skoleåret 2017/2018. Utredning: Ungdommens bystyre vil at Sarpsborg-skolene skal prioritere vinteraktivitetsdager og benytte seg av alpinanlegg i egen by. Kruseløkka ungdomsskoles representanter har kommet med et forslag om at kommunen gir et tilskudd slik at skolene kan få en dag i skibakken løpet av skoleåret. Dette initiativet kom opp første gang på Ungdommens bystyres møte 03.03.15, og i innlegget fra den gang argumenterer ungdommene slik: «Noen har dessverre ikke råd eller anledning til å dra på fjellet med familien sin i løpet av vinteren, så eneste mulighet for at barna skal få ha ski på beina i løpet av året er vinteraktivitetsdagen på skolen. På Kruseløkka har vi hatt en håndsopprekning i alle klasser hvor vi spurte om hvor mange som hadde vært eller skulle på fjellet i vinter. Det var et snitt på 4 i hver klasse som svarte ja. Vi er ca 25 elever i hver klasse. Dette viser at det kun er et fåtall av elevene på en typisk byskole som Kruseløkka, som har anledning til å gå på ski. Sarpsborg er jo en ganske stor fremmedkulturell kommune, og en slik dag er ofte den eneste muligheten til at mange ungdommer kan stå på ski og oppleve dette. Vi er heldige som har en så stor ressurs i vår egen kommune som Kjerringåsen skisenter. Det er ikke mange andre kommuner her på lavlandet som har noe så fint, men likevel er det nesten ingen Sarpsborgskoler som besøker vår egen bakke. I lærerplanen til Sarpsborg kommune står det til og med at elevene skal praktisere ski og skøyteteknikker der det ligger til rette for det. Dette er da noe vi har veldig gode mulighet til her i Sarpsborg med både slalåmbakke og langrennsløyper i nærheten» 2
Initiativet fra Kruseløkka og Ungdommens bystyre resulterte i dialog med ordfører, varaordfører og Kjerringåsen alpinsenter som ville se på ulike muligheter til å imøtekomme initiativet fra Kruseløkka. Kostnadene for å gi tilbud til alle ungdomsskoleelevene ble på dette tidspunktet vurdert som for omfattende for kommunen, men formannskapet besluttet å bevilge til sammen 125.000 kr til formålet fra formannskapet tilleggsbevilgningskonto 15.12.2016. 75 000 kr skulle benyttes til tilbud om vinteraktivitetsdag i Kjerringåsen alpinsenter for alle10.klassinger i Sarpsborg kommune skoleåret 2016/ 2017. De resterende 50 000 kr skulle settes av som egenandel til søknad om barnefattigdomsmidler som Kruseløkka ungdomsskole sendte på vegne av alle ungdomsskolene til barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Hensikten med søknaden var å kunne tilby alle ungdomsskole-elever en vinteraktivitetsdag i Kjerringåsen alpinsenter skoleåret 2017/2018. Tilbudet til alle 10.klassingene ble gjennomført i løpet av vinteren 2017. Det ble lagt opp til at elevene også kunne velge andre aktiviteter, som å stå på skøyter på Sarpsborg stadion eller gå på langrenn. Alle ungdomsskolene benyttet seg av tilbudet, og til sammen 340 elever valgte vinteraktivitetsdag i Kjerringåsen. 135 av disse hadde behov for å låne utstyr. Summen fra formannskapets tilleggsbevilgningskonto dekket utgifter til heiskort og lån av utstyr, og regningen endte tilslutt på 100 000 kr. Skolene sto for bussutgiftene fra eget budsjett. Søknad om barnefattigdomsmidler ble avslått fra bufdir med begrunnelse om at tiltaket vil treffe mange flere utenfor enn innenfor tilskuddsordningens målgruppe, og at tilskuddsordningen ikke prioriteter midler til innkjøp av utstyr som er nødvendig for ordinære skoleaktiviteter. På bakgrunn av dette ønsker Sarpsborg kommune å gjenta tilbudet om vinteraktivitetsdag for dette skoleårets 10. klassinger. Rådmannen foreslår å bevilge totalt 110.000 kr til formålet. Det vurderes som svært positivt for ungdommene som får dette tilbudet i sitt siste år på ungdomsskolen. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Rådmannens innstilling innebærer at det bevilges 110.00 kr fra formannskapets tilleggsbevilgningskonto for 2017.. Før møtet 12. desember gjenstår det 810.000 kr. på tilleggsbevilgningskontoen. Miljø: Ingen Folkehelse: Tiltaket vil fremme aktivitet, interesse og skiglede hos flere Sarpsborgbarn. 3
135/17 Søknad om økonomisk tilskudd til Tour of Norway 2018 Arkivsak-dok. 12/06865-44 Saksbehandler Tore Olav Stensrud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 2015-2019 12.12.2017 135/17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Søknaden fra Tour of Norway innvilges med 150.000 kr. Bevilgningen finansieres ved bruk av formannskapets tilleggsbevilgningskonto for 2018. Vedlegg: Søknad fra Interspons AS datert 1.9.2017 om tilskudd til «Tour of Norway 2018». Sammendrag: Interspons AS søker om kr 500.000 i tilskudd fra Sarpsborg til «Tour of Norway 2018». Sarpsborg kommune har gitt varierende økonomisk støtte til det internasjonale sykkelrittet «Tour of Norway» i årene 2013-2017. For 2018 foreslår rådmannen at søknaden innvilges med kr. 150.000. Det er kommunens intensjon at næringslivet eller andre private aktører bidrar med et tilsvarende beløp. Utredning: I perioden 2013-2017 har Sarpsborg kommune i samarbeid med isarpsborg AS gitt varierende økonomisk støtte til det kommersielle sykkelrittet «Tour of Norway». Interspons AS ønsker seg nok en gang tilbake til Sarpsborg. «Tour of Norway 2018» skal arrangeres i perioden 16.-20. mai. Arrangøren ønsker å legge avsluttende runder og målgang til Sarpsborg fredag den 18. mai. (Arrangøren skriver fredag den 19. mai). Det søkes om et tilskudd på kr 500.000 fra Sarpsborg kommune, eventuelt i samarbeid med lokalt næringsliv Selv om det ikke framgår av søknaden, forutsetter arrangøren også praktisk bistand fra kommuneområde teknisk i forbindelse med den praktiske gjennomføringen. Dette medfører ekstra kostnader i form av overtid og omprioriteringer av oppgaver. Sarpsborg kommune har gitt følgende tilskudd til «Tour of Norway» utbetalt til Cykling Event Norway AS: 4
År Beløp Kommentar 2011 40.000 Start 2013 100.000 Målgang 2014 100.000 Målgang 2015 200.000 Målgang 2016 250.000 Målgang siste etappe 2017 150.000 Målgang Totalt 840.000 «Tour of Norway» er et arrangement som kommer til Sarpsborg, har sitt arrangement og reiser igjen. I motsetning til «Ladies Tour of Norway» legges det igjen svært begrenset med arrangørkompetanse i Østfold. Arrangementet setter imidlertid farge på Østfold og Sarpsborg noen timer, og det skaper feststemning, engasjement blant publikum og en del medieomtale. Rådmannen anbefaler at søknaden fra Interspons AS om tilskudd til «Tour of Norway 2018» innvilges med kr 150.000, som foregående år. Det er kommunens intensjon at næringslivet eller andre private aktører bidrar med et tilsvarende beløp. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Innstillingen innebærer at det disponeres 150.000 kr. fra formannskapets tilleggsbevilgningskonto for 2018. I formannskapets innstilling til årsbudsjett for 2018 er denne på 3 mill. kr. Miljø: Ingen Folkehelse: Ingen 5
136/17 Høring - forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn Arkivsak-dok. 17/06905-2 Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 2015-2019 12.12.2017 136/17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune avgir høringsuttalelse og støtter følgende forslag: 1. Dagens tre lover erstattes av en felles lov om tros- og livssynssamfunn. 2. Staten bør overta finansieringsansvar for både Den norske kirke og andre trossamfunn. 3. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år. 4. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer over 15 år. 5. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke. 6. Staten bør ha ansvaret for finansiering av kirkebygg, både verneverdige og ikke verneverdige. For begrunnelse vises det til avsnittene under «vurdering» i saksframlegget. Vedlegg: Høringsbrev datert 25. september 2017 Høringsnotat datert 25. september 2017 Sammendrag: Kulturdepartementet har sendt på høring forslag om en samlet revisjon av hele tros- og livssynslovgivningen og de tilknyttede tilskuddsordningene. Dette omhandler forholdet mellom stat, kommuner, Den norske kirke og øvrige tros- og livssynssamfunn nasjonalt og lokalt. Departementet skisserer to hovedalternativer. Det ene er at oppgavefordelingen mellom stat og kommune er omtrent som i dag. Det andre er at staten overtar hele finansieringsansvaret for Den norske kirke og andre trossamfunn. Rådmannen mener staten bør overta finansieringsansvar for både Den norske kirke og andre trossamfunn. Rådmannen mener at staten bør ha ansvaret for finansiering kirkebygg, både verneverdige og ikke verneverdige. 6
Utredning: Kulturdepartementet har sendt på høring forslag om en samlet revisjon av hele tros- og livssynslovgivningen og de tilknyttede tilskuddsordningene. Dette omhandler forholdet mellom stat, kommuner, Den norske kirke og øvrige tros- og livssynssamfunn nasjonalt og lokalt. Høringsfristen er 31. desember. Skille mellom stat og kirke har allerede reist spørsmålsstillinger om finansiering av andre trossamfunn og vedlikehold av verneverdige kirker. Den norske kirke (DNK) har lovbestemte oppgaver etter Kirkelovens 15. Den samme plikten har ikke livssynssamfunnene. Disse forskjellene tas ikke hensyn til i beregningen av tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Departementet skisserer to hovedalternativer. Det ene er at oppgavefordelingen mellom stat og kommune er omtrent som i dag. Det andre er at staten overtar hele finansieringsansvaret for Den norske kirke og andre trossamfunn. Dersom kommunene fortsatt skal ha et lovregulert økonomisk ansvar overfor Den norske kirke, anser departementet at oppgavefordelingen mellom staten og kommunene skal være omtrent som i dag. I praksis betyr dette at de kommunale finansieringsoppgavene overfor Den norske kirke i hovedsak fortsatt bør være innrettet mot kirkebyggene og de kirkelige stillingene som trengs for at kirkebygget kan benyttes til sitt formål. Dette er i første rekke gudstjenester og kirkelige handlinger (dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd). Det er denne delen av kirkens virksomhet som lokalsamfunnet og senere kommunene historisk har hatt ansvaret for, og som i tilfelle bør videreføres. Ved en eventuell statlig overtakelse av finansieringsansvaret for Den norske kirke er utgangspunktet at statens rammeoverføring til kommunene skal reduseres tilsvarende økningen i statens rammeoverføring til kirken. Ved statlig overtakelse av finansieringsansvaret må det på nasjonalt nivå i Den norske kirke bygges opp en noe større administrasjon enn i dag. I dette alternativet ser de for seg at departementet vil måtte øke ressursbruken for oppgaver knyttet til fordeling mellom soknene og forvaltningsnivåene i kirken. Departementet antar videre at det vil bli en besparelse på de administrative oppgavene som kommunene har i dag. Denne besparelsen vil departementet «medregne i uttrekket av statens rammetilskudd til kommunene». Innretningen på forslaget til ny ordning for finansiering av trossamfunn baserer seg på at de som har færre enn 500 medlemmer over 15 år vil miste støtten. Dette utgjør rundt 98 mill.kr, eller ca. 16 % av den totale støtten som utbetales til ulike trossamfunn. Når det gjelder finansieringsansvar for andre trossamfunn, ser man for seg et uttrekk fra overføringene til kommunene basert på dagens kommunale bevilgninger og at en statlig sats. Departementet antar videre en «betydelig» administrativ besparelse. Departementet fremholder at de ikke har konkludert endelig i dette spørsmålet. Den rettslige reguleringen av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn følger i dag av lov om trudomssamfunn og ymist fra 1969, lov om tilskott til livssynssamfunn fra 1981 og lov om Den norske kirke fra 1996. Rådmannen støtter forslaget om at dagens tre lover erstattes av en felles lov om tros- og livssynssamfunn. Vurdering: Rådmannen mener staten bør overta finansieringsansvar for både Den norske kirke og andre trossamfunn. Rådmannen legger stor vekt på å holde det offentliges kostnader til administrasjon av finanseringen på et så lavt nivå som mulig. Det er åpenbart at dette best 7
ivaretas ved at en offentlig instans ivaretar oppgaven. Sarpsborg kommune bruker i dag administrative ressurser på å gi tilskudd til et stort antall trossamfunn som har medlemmer i Sarpsborg (for 2016 cirka 90 ulike trossamfunn). Rådmannen mener videre at det er prinsipielt feil at kommunen tillegges ansvaret for finansiering av en tjeneste uten å ha tilsvarende ansvar for å styre tjenesten, og uten å ha mulighet til å prioritere ressursbruk til tjenesten opp mot andre formål. Det er i tillegg en stor budsjettmessig uforutsigbarhet i tilskuddsordningene, da tallene på medlemmene først er kjent på høsten i det enkelte året. For 2017 vil Sarpsborg kommune få en økning på om lag 1,5 mill. kr i tilskudd til andre trosog livssynssamfunn enn det som er lagt inn i budsjettet. Rådmannen mener at staten bør ha ansvaret for finansiering kirkebygg, både verneverdige og ikke verneverdige. Det er prinsipielt feil at kommunen skal ha ansvaret for finansiering av kirkebyggene uten å ha mulighet til å prioritere ressurser. Rådmannen mener Opplysningsvesenets Fond bør benyttes til å vedlikeholde og istandsette kirkebygg på en slik måte at øvrig finansieringsbehov fra det offentlige reduseres. Sarpsborg kommune mener gravferdsmyndighet i utgangspunktet bør ligge hos kommunene, med mulighet for å inngå avtale med kirken om overføring av oppgaver. En myndighetsoppgave bør tillegges et offentlig forvaltningsorgan og ikke et trossamfunn. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Sarpsborg kommunes overføringer til kirken er i 2017 budsjettert til 24,8 mill. kr. I tillegg er det budsjettert med tilskudd til andre trossamfunn på 3,2 mill. kr. Dersom staten skal overta finansieringen av kirken og andre trossamfunn, forutsetter rådmannen at det ikke trekkes mer i rammetilskudd enn det som kommunen får i overføringer fra staten. Sarpsborg kommune ligger i dag om lag på KOSTRA gjennomsnitt for kommunegruppe 13 for overføringer til kirken. I 2016 var det rapportert inn netto driftsutgifter på 493 kr per innbygger for kommunegruppe 13, mens for Sarpsborg var det rapportert inn 512 kr per innbygger. De siste årene har det vært en tendens til at flere melder seg ut av den Norske kirke. Det har medført at overføringene til andre tros- og livssynssamfunn har økt. Støtten til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke har som utgangspunkt at det Den norske kirke mottar i offentlig støtte, regnet per kirkemedlem, skal gis med samme kronebeløp per medlem i andre tros- og livssynssamfunn. Når medlemmer melder seg ut av Den norske kirke vil kronebeløpet per medlem i livs- og trossamfunn også øke. I tillegg til overføringene til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn har kommunen også utgifter til de administrative oppgavene til tilskuddsberegningene. Denne besparelsen vil staten hensynta i reduksjonen av statens rammetilskudd til kommunene. Ved beregning av overføringer til andre tros- og livssynssamfunn holdes utgifter til kirkegårdene utenfor. I høringsforslaget er det foreslått at kommunene fortsatt skal ha ansvar for forvaltning av gravplassene. Dette holdes utenfor ved beregning av kronebeløp per medlem i Den norske kirke. Miljø: Folkehelse: 8
137/17 Områdereguleringsplan for Maugesten - fastsetting av planprogram Arkivsak-dok. 17/00188-25 Saksbehandler May Edith Huru Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 2015-2019 12.12.2017 137/17 Saksordførersak. Saksordfører: Arild Smaaberg Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 og 12-9 fastsettes planprogram med vedlegg 1 for områderegulering for Maugesten øst, datert 14.11.2017 Vedlegg: 1. Planprogram for områdereguleringsplan for Maugesten øst, datert 14.11.2017 2. Vedlegg 1 - Sammendrag og vurdering av innspill, datert 14.11.2017 Sammendrag: Sarpsborg kommune har igangsatt et reguleringsarbeid for deler av eiendommene 1/5010 og 1/5012 m.fl. på Maugesten. Planområdet er i kommuneplanens arealdel avsatt til fremtidig bebyggelse. En del av kommuneplanens LNFR-område med hensynssone friluftsliv i nord videreføres for å sikre gode løsninger og stier med tilgang fra boligfelter til Sarpsborgmarka. Da dette er en områdereguleringsplan behandles forslaget etter plan- og bygningsloven 4-2 og etter forskrift om konsekvensutredning, kapittel 2, 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding, pkt a. Planprogram skal avklare premissene for det videre planarbeidet. Området ligger inne i kommuneplanens arealdel 2015-2026 som fremtidig boligbebyggelse B 8.1. Det åpnes for ca. 210 boenheter. Deler av området er allerede regulert i 1989, plan 23-39, Maugestenområdet. Innkomne merknader er referert og kommentert i eget vedlegg til planprogrammet. Rådmannen anbefaler at planprogrammet fastsettes slik det nå foreligger. Utredning: Eiendommene til Sarpsborg kommune, 1/5010 og 1/5012 skal utvikles ihht. kommuneplanens arealdel, fremtidig boligbebyggelse. Det er igangsatt et områdereguleringsarbeid som også tar med seg noe av LNFR området med hensynssone friluftsliv i nord. 9
Området er i dag et ubebygd skogområde i nær tilknytning til LNFR området, Sarpsborgmarka i nord. Reguleringsplanen utarbeides av BAS Arkitekter AS på vegne av Sarpsborg kommune. Planområdets størrelse er ca. 400 daa, hvorav ca. 200 daa er satt av til boligutbygging. Hensikten med reguleringsplanen er å tilrettelegge for boligbebyggelse i søndre del og ivaretakelse av LNFR området friluftsliv i nordre del. Det vil være viktig å sikre god allmenn tilgjengelighet til stisystemet i Sarpsborgmarka gjennom det framtidige boligområdet. Samtidig sikres videreføring av LNFR området da gjeldende reguleringsplan med formål «bolig» oppheves. Konsekvensutredning med planprogram utarbeides fordi planen er en områdereguleringsplan som ikke er konsekvensutredet på overordnet nivå, og en plan som kan få vesentlig virkning for miljø og samfunn ved at urørt skog omlegges til annen arealbruk. Den faller da inn under plan- og bygningsloven 4-2, og utarbeides ihht. KU-forskrift 6, bokstav a, om tiltak som alltid skal utredes etter forskriften. Området er ikke konsekvensutredet på overordnet nivå. Planprogram er et verktøy for tidlig medvirkning og avklaring av viktige hensyn i planarbeidet og er hjemlet i plan- og bygningsloven 4-1 og 12-9. Det fastsatte planprogrammet skal legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplanforslag med konsekvensutredninger, og skal klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder fastsette hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i planbeskrivelsen og konsekvensutredningen. Følgende momenter vil være sentrale i planarbeidet: - Sikre offentlig tilgjengelighet til Sarpsborgmarka gjennom boligområdet - Sette av felter til utbygging og overordnet infrastruktur - Utrede forventede konsekvenser ved gjennomføring av tiltaket for bl.a.: o Skolekapasitet o Kulturminner o Landskap fjernvirkning o Naturmangfold o Folkehelse o Trafikkforhold og kollektivtrafikk o Gang- og sykkelveier o Teknisk infrastruktur og kapasitet for brannslukkingsvann o Grunnforhold o Miljø og energiløsninger Følgende alternativer vil bli vurdert: Alternativ 0 dagens situasjon. Alternativ 1 utbygging av området med hovedvekt på enebolig og konsentrert småhus. Dette alternativet vil kunne resultere i flere eneboligtomter i Sarpsborg kommune. Alternativ 2 utbygging av området med noe enebolig, konsentrert småhus og innslag av lavblokk. Dette alternativet vil kunne gi større fortetting og mer variert type bolig/boenheter. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Sarpsborg Arbeiderblad den 22.08.2017.Et tilleggsvarsel med korrigert plangrense ble annonsert den 19.09.2017. Forslag til 10
planprogram ble samtidig varslet og lagt ut på høring. Frist for tilbakemelding ble satt til 01.11.2017. Følgende kom med innspill til planprogrammet og / eller innspill til planarbeidet: NVE Fylkesmannen i Østfold Hafslund nett Østfold fylkeskommune Statens Vegvesen region øst. Statnett Øst politidistrikt Pål Degnes Sammendrag av uttalelsene med tiltakshavers vurdering er vedlagt som eget dokument, vedlegg 1, datert 14.11.2017. Planprogrammet er endret ihht. innkomne innspill jf vedlagt planprogram, datert 14.11.2017. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen for Sarpsborg kommune Miljø: De miljømessige konsekvensene vil bli beskrevet gjennom planprosessen. Konsekvensutredningen skal i nødvendig grad foreslå avbøtende tiltak gjennom reguleringsplanen. Folkehelse: Planområdet ligger i ytterkanten av turkartet for Sarpsborgmarka med kort vei til lysløypa. Skogsområdene vil være fine lekeområder for barn. Selv om deler av området bygges ut vil det fortsatt være store skogområder tilgjengelig for lek og rekreasjon. Rådmannens vurdering: Rådmannen anbefaler at planprogram for områdereguleringsplan for Maugesten, datert 14.11.2017, med vedlegg 1 Sammendrag og vurdering av innspill, datert 14.11.2017 fastsettes. 11
138/17 Hasle trafo - planlegging av stort datasenter Arkivsak-dok. 17/08088-1 Saksbehandler Trond Henning Klausen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 2015-2019 12.12.2017 138/17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen (Enhet Økonomi), Thomas Engh (Enhet plan og samfunnsutvikling), Jørgen Ruud (Enhet plan og samfunnsutvikling) Rådmannens innstilling: 1. Det bevilges 2,5 mill. kr til områderegulering ved Hasle Trafo i 2018. 2. Bevilgningen finansieres av 1,9 mill. kr av fond avsatt til næringsformål. Resterende 0,6 mill. kr dekkes av formannskapets tilleggsbevilgningskonto for 2017, med forbehold om at bystyret avsetter midlene til formålet ved behandling av kommunens årsregnskap for 2017. 3. Rådmannen gis fullmakt til å inngå intensjonsavtale med grunneierne som er omfattet av varslet om planarbeid. Samarbeidsavtale med grunneierne som omfattes av endelig planutkast, forelegges formannskapet. Vedlegg: 1. Utdrag fra foreløpig rapport Datasenter Sarpsborg Sammendrag: Hasle Trafo (Sarpsborg) og Tegneby Trafo (Våler) er de to lokasjonene i Østfold som har de nødvendige forutsetninger for å kunne tilby store, internasjonale selskaper en etablering av store datasentre. For å legge til rette for en mulig etablering ønsker rådmannen at Sarpsborg kommune starter opp en områderegulering ved Hasle trafo. Områdereguleringen skal kun ha som formål å regulere til store datasentre med nær tilknytning til Hasle Trafo. Det skal ikke åpnes opp for en annen næringsutbygging i området. Arbeidet med områderegulering er anslått å koste 2,5 mill. kr. Rådmannen anbefaler at dette beløpet bevilges. Rådmannen ber om fullmakt til inngå en intensjonsavtale med grunneierne som er omfattet av varslet om planarbeid. Det vil bli senere bli utarbeidet en samarbeidsavtale med grunneierne som vil bli omfattet av endelig planutkast. Denne vil bli lagt fram til politisk behandling. Utredning: Bakgrunn Den globale datasenterindustrien er den raskest voksende industrien i verden, og store selskaper som Facebook, Google, Apple og andre ser stadig etter nye lokasjoner for plassering av store datasentre. Lokasjonene må ha et sikkert og robust kraftnett med flere uavhengige linjer for strømforsyning. Frem til 2020 er det signalisert et behov for 200 nye 12
senter i Europa. Prosjekt Store datasenter er et fyrtårnprosjekt startet opp i regi av Mulighetsriket Østfold (tidligere Næringsriket Østfold) der Sarpsborg kommune er en av 21 partnere. Næringsriket Østfold har gjennom Smart Innovation Norway kommet frem til at Hasle Trafostasjon (Sarpsborg) og Tegneby kraftstasjon (Våler) er to lokasjoner som vil oppfylle kravene til etablering av store datasentre. Saksopplysninger Sarpsborg kommune har vært i kontakt med 11 berørte grunneiere som stiller seg positiv til å samarbeide med kommunen om en områderegulering ved Hasle trafo. Områderegulering foretas av kommunen der kommunen ønsker å tilrettelegge og legge rammer for videre planlegging, utvikling og bygging av ett større område. Et stort datasenter på Hasle forventes å gi 200-300 arbeidsplasser direkte tilknyttet datasenteret. Det vil i stor grad være arbeidstakere med IKT-kompetanse, men også driftsteknikere, rørleggere, elektrikere, vaktmestere, fagfolk på kjøling/automasjon og innen vakthold og sikkerhet. I byggefasen, vil det være stort behov for underleverandører og samarbeidspartnere. Det vil også være store ringvirkninger når senteret er i drift, ved at senteret kjøper varer og tjenester. Selskapene er først og fremst opptatt av en tryggest mulig plassering av sine datasentre, hvor det også er tilgang på stabil arbeidskraft. Store internasjonale aktører legger vekt på rask saksbehandling, tilgjengelige tomter og at flest mulige forhold er avklart på forhånd, som adkomst, beliggenhet og eiendomsinteresser. Omfattende tiltak krever en konsekvensutredning (KU) der tiltakets konsekvenser kartlegges for å synliggjøre tiltakets påvirkning på miljø, naturressurser, kulturminner eller samfunn. I tillegg til en KU er det nødvendig med geotekniske undersøkelser og fagtemautredinger på trafikk, terrenginngrep og visualisering, som i tillegg til KU er kostnadsdrivende faktorer for planleggingsarbeidet. Områdereguleringen skal kun ha som formål å regulere til et stort datasenter med nær tilknytning til Hasle Trafo. Det skal ikke åpnes opp for annen næringsutbygging i samme område, så ingen arbeider i marka vil bli satt i gang før en beslutning om å etablere et datasenter er tatt. Områdereguleringen er estimert til å koste 2,5 mill. kr. og forventes ferdig våren 2019. Planavgrensingen i oppstartsvarselet vil berøre mange flere grunneiere enn de som blir direkte berørt av tiltaket når endelig planavgrensning blir fastsatt. Dette er for å sikre nok planleggingsareal og flere muligheter for adkomst. Sarpsborg kommune vil derfor inngå en samarbeidsavtale med de grunneierne som omfattes av varselet våren 2018, og en mer forpliktende avtale med de som blir berørt av endelig planavgrensning høsten 2018. Avtaler inngås før planutkastet blir sendt ut på høring. Avtalen innebærer at kommunen skal få dekket sine kostnader til områdereguleringen hvis planen blir realisert. Det påløper ingen kostnader for grunneierne hvis ikke planen blir realisert. Vurdering: Rådmannen mener et stort datasenter ved Hasle vil være svært positivt for Sarpsborg, da det kan medføre mange arbeidsplasser og ha store ringvirkninger. Kommunen må bære risikoen for at en områderegulering ikke medfører noen etablering. De midler kommunen legger i prosjektet, i denne omgang anslått til 2,5 mill. kr, kan gå tapt. Denne risikoen mener rådmannen kommunen bør være villig til å bære ut fra den store gevinsten det vil være for Sarpsborg-samfunnet dersom et datasenter blir realisert. 13
Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Bevilgningen på 2,5 mill. kr foreslås dekket av fond avsatt til næringsformål med 1,9 mill. kr, samt 0,6 mill. kr fra formannskapets tilleggsbevilgningskonto for 2017. Siden midlene fra formannskapets tilleggsbevilgningskonto først skal brukes i 2018, må bystyret fatte vedtak om å avsette midlene ved behandling av kommunens årsregnskap for 2017. Ved behandling av kommunens årsregnskap for 2016 avsatte bystyret 2 mill. kr til fond som skulle disponeres av formannskapet til næringsutvikling. 0,1 mill. kr ble benyttet til forstudie til store datasenter. Foreslått bevilgning innebærer at fondet er brukt opp. Formannskapet tilleggsbevilgningskonto ble fra 2017 styrket med 1 mill. kr til totalt 3 mill. kr årlig. Hensikten bak styrkningen var blant annet økt satsing på næringsutvikling. Gjenstående på formannskapets tilleggsbevilgningskonto for 2017 før møtet 12. desember er 0,81 mill. kr Det er usikkert om områdereguleringen vil medføre at et stort datasenter på tomten faktisk blir realisert. Således er det en risiko for at kommunen vil bli påført et økonomisk tap gjennom sitt engasjement i dette prosjektet. Salgsinntekter eller andre vederlag på bakgrunn av utarbeidet områdeplan vil kunne tilbakeføres kommunens disposisjonsfond. Miljø: Miljømessige konsekvenser vil bli vurdert i reguleringsarbeidet. Folkehelse: Store etableringer vil kunne båndlegge LNF arealer som tidligere har vært brukt til tur- og friluftsformål. Det vil gjennom reguleringsarbeidet tilrettelegges for videre bruk av stier og løypenett i området. 14
139/17 Planprogram for stort datasenter - offentlig ettersyn Arkivsak-dok. 17/08521-1 Saksbehandler Jørgen Amos Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 2015-2019 12.12.2017 139/17 Saksordførersak. Saksordfører: Linda M. Engsmyr (AP) Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet. Vedlegg: Vedlegg 1 - Planprogram for stort datasenter, datert 30.11.2017 Sammendrag: Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for et stort datasenter på Hasle. Det skal ikke åpnes for annen næringsutvikling enn datasenter. Arealene er i dag avsatt til landbruk, natur og friluftsliv i kommuneplanens arealdel. Det må derfor gjennomføres en områderegulering for å kunne etablere et stort datasenter. Dette er vurdert til å utløse krav om planprogram og konsekvensutredning. Utredning: Hensikten med planen er å legge til rette for at det kan etableres et stort datasenter på Hasle. Hasle Trafo (Sarpsborg) og Tegneby Trafo (Våler) er de 2 store transformatorstasjonene i Østfold som har de nødvendige forutsetninger som skal til, for å kunne tilby store internasjonale selskaper en etablering av store datasenter. Det skal ikke åpnes for annen næringsutvikling enn datasenter med tilhørende funksjoner. Planområdet ligger øst og nordøst for boligbebyggelsen på Hasle. Det omfatter også areal til veiforbindelse til området rett syd og rett nord for eksisterende bebyggelse. Forslagsstiller for reguleringsplanen er Sarpsborg kommune ved enhet eiendom i samarbeid med grunneiere i området. I arealplanen er arealet i all hovedsak avsatt til landbruk, natur og friluftsliv (LNF). Området brukes hovedsakelig som nærturterreng av beboere på Hasle og til tømmerproduksjon. Krav om konsekvensutredning og planprogram utløses fordi planarbeidet faller inn under 6, bokstav a, om tiltak som alltid skal utredes etter forskriften. Grunnen til dette er at det åpner for «næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn 15 000 m2», som inngår i vedlegg I som nr. 24. Planprogram er et verktøy for tidlig medvirkning og avklaring av viktige hensyn i planarbeidet. Det er hjemlet i plan- og bygningsloven. Planprogrammet skal legges til grunn for utarbeidelse av områdereguleringsplan med konsekvensutredning, og skal klargjøre premisser og rammer for planarbeidet. Planprogrammet skal redegjøre for alternativer og avklare hvilke forhold som skal utredes 15
og/eller beskrives nærmere i planbeskrivelse med konsekvensutredning. Følgende alternativer foreslås utredet: 0-alternativet I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger skal det redegjøres for ulike alternativer. 0- alternativet er et generelt uttrykk for den situasjonen man kan tenke seg dersom et planlagt tiltak ikke blir gjennomført. I dette tilfellet vil et 0-alternativ være at dagens situasjon videreføres. Alternativ 1 Det etableres et stort datasenter på 500 1300 daa med tilhørende anlegg. Følgende tema skal belyses i konsekvensutredningen Naturmiljø og naturmangfold Landskapsbilde Naturressurser Kulturminner og kulturmiljøer Friluftsliv og nærmiljø Trafikk Klima, energi og miljøkonsekvenser Barn og unges oppvekstsvilkår Folkehelse Nasjonale, regionale og lokale virkninger/ næringsutvikling Geotekniske forhold Teknisk infrastruktur Overvannshåndtering Flom Universell utforming Spesifikke tema som er aktuelle for datasenter Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Behandles i egen sak. Miljø: Utredes gjennom planarbeidet. Folkehelse: Utredes gjennom planarbeidet. Rådmannens anbefaling: Planprogram for stort datasenter legges ut til offentlig ettersyn. Det varsles samtidig oppstart av reguleringsplanprosessen. 16