Lillehammer kommune Fagutvalg for samfunnsutvikling 2011-2015 MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for samfunnsutvikling 2011-2015 Møtested: Møterom 21 Møtedato: 13.01.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 61050653, Mildrid Einbu, eller e-post mildrid.einbu@lillehammer.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 2/14 KULTURSKOLEPLAN 2014-18 - ORIENTERING OG DRØFTINGSSAK. 3/14 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2027 - HØRINGSUTTALELSE 4/14 KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE, 2014-2017 HOVEDREVISJON 5/14 SYKKELBYPROSJEKTET - EVALUERING AV TILTAK I STORGATA NORD 6/14 BARNAS BY - PROSJEKTPLAN - KOMMUNESTYRETS VEDTAK 28.11.2013 Lillehammer, 6. januar 2014. Ingrid S. Bungum leder
Sak 2/14 Sak 2/14 KULTURSKOLEPLAN 2014-18 - ORIENTERING OG DRØFTINGSSAK. Saksbehandler: Eivind Nåvik Arkiv: 14/57-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/14 Fagutvalg for samfunnsutvikling 2011-2015 13.01.2014 Vedlegg: Ingen. Bakgrunn: Med utgangspunkt i Plan for Lillehammer kulturskole 2004, på bakgrunn av utviklingen de siste ti år, og sentrale og lokale styringsdokumenter skal det lages en plan for utviklingen av Lillehammer kulturskole for de neste 4 årene. Planen skal evalueres og rulleres hvert annet år. I planen skal det presenteres en del viktige målsettinger for utviklingen framover, og foreslå tiltak for å kunne nå målene. Aktivitetsnivået skoleåret 2013-2014 er grunnlaget for planen, og den økonomi er beskrevet som nødvendige tillegg til de ressurser som er tilgjengelige inneværende skoleår. Tiltak og økonomi skal presenteres fortløpende i planen. Konklusjon: Kulturskolerektor Eivind Nåvik vil orientere om arbeidet med Lillehammer kulturskoles kulturplan for de neste 4 årene. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Arbeidet med kulturskoleplan legges fram som orienterings- og drøftingssak i fagutvalg for samfunnsutvikling den 13. januar 2014. Lillehammer, 6. januar 2014. Christian Fotland Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Side 2
Sak 3/14 Sak 3/14 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2027 - HØRINGSUTTALELSE Saksbehandler: Hanne Mari Nyhus Arkiv: 144 X 13/6278-9 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Fagutvalg for helse og omsorg 2011-2015 08.01.2014 2/14 Rådet for funksjonshemmede 2011-2015 10.01.2014 2/14 Eldrerådet 10.01.2014 / Ungdomsrådet 10.12.2013 / Fagutvalg for oppvekst og utdanning 2011-2015 13.01.2014 3/14 Fagutvalg for samfunnsutvikling 2011-2015 13.01.2014 Vedlegg: 1. LILLEHAMMER KOM DA VEL! Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2027 høring/offentlig ettersyn. Oversendelsesbrev datert 22.11.2013 (13/6278-1) 2. Samlet saksframstilling, behandling i Kommuneplanutvalget 19.11.2013 (13/1769) 3. LILLEHAMMER KOM DA VEL! Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2027, høringsutkast 19.11.2013 (pdf) (13/6278-2) 4. LILLEHAMMER KOM DA VEL! Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2027, høringsutkast 19.11.2013 (word-dokument som bare inneholder tekst, ingen illustrasjoner, beregnet på programmer som konverterer til lyd) ((2264/13)(R)) Sammendrag: Bakgrunn: Kommuneplanutvalget har i møte 19.11.2013 besluttet å sende på høring og legge ut til offentlig ettersyn utkast til ny samfunnsdel til kommuneplanen. Fakta: Det henvises til sakens vedlegg. Vurdering: Kommunale råd og utvalg kan uttale seg om planforslaget. Uttalelser fra råd og utvalg vil bli forelagt kommuneplanutvalget i forkant av sluttbehandlingen. Konklusjon: Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Side 3
Sak 3/14 Lillehammer, 11.12.2013 Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 4
Sak 4/14 Sak 4/14 KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE, 2014-2017 HOVEDREVISJON Saksbehandler: Kari Nesdal Arkiv: 143 C2 13/14-42 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/13 Kommuneplanutvalget 12.02.2013 7/13 Kommuneplanutvalget 23.04.2013 7/13 Rådet for funksjonshemmede 2011-2015 13.05.2013 12/13 Kommuneplanutvalget 19.11.2013 5/14 Eldrerådet 10.01.2014 5/14 Rådet for funksjonshemmede 2011-2015 10.01.2014 / Fagutvalg for oppvekst og utdanning 2011-2015 13.01.2014 4/14 Fagutvalg for samfunnsutvikling 2011-2015 13.01.2014 / Ungdomsrådet 14.01.2014 / Kommuneplanutvalget 14.01.2014 / Kommunestyret 23.01.2014 Vedlegg: - Sammendrag av høringsuttalelser etter varsel om planoppstart - Sammendrag av høringsuttalelser etter offentlig ettersyn - Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse 2014-2017, høringsutkast. Sammendrag: Hovedrevisjon av Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse, 2014-2017 legges fram for kommunestyret til behandling. Det gjøres samtidig vedtak på prioritering av spillemiddelsøknadene fra Lillehammer for 2014. Bakgrunn: Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse skal være et verktøy for å styre forvaltning, utvikling og prioriteringer innenfor anlegg og områder for fysisk aktivitet og naturopplevelse. For at det skal kunne søkes om spillemidler til nærmiljø-, idretts- og friluftsanlegg er det et vilkår at anlegget er med i en kommunal plan. Dette for å sikre en anleggsutbygging basert på en helhetlig behovsvurdering i kommunen. Planen må være politisk vedtatt. Planarbeidet skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser. Det skal fastsettes målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet. Det er krav om en vurdering av resultatene av arbeidet med forrige plan, samt statusoversikt pr. dato. Det skal også legges vekt på en analyse både over kortsiktige og langsiktige behov, samt synliggjøres sammenheng med andre kommunale planer og andre offentlige planer og meldinger. Side 5
Sak 4/14 Fakta: Planprosess Oppstart av planarbeidet samt vedtak om offentlig høring av planprogrammet ble vedtatt av kommuneplanutvalget den 12.februar 2013. Planprogrammet ble vedtatt den 23.april 2013 og den 19.november 2013 ble det vedtatt å legge forslag til hovedrevisjon av kommundedelplanen ut til offentlig ettersyn. Det offentlige ettersynet har vært annonsert i lokalpressen og på Lillehammer kommunes hjemmeside. Videre er det sendt ut brev til aktuelle lag og foreninger og offentlige instanser. I planprosessen har det vært møter med Lillehammer Idrettsråd hvor blant annet kapittel 3 ble viet ekstra oppmerksomhet. Idrettsrådet har også hatt avklarende møte med fotballklubbene i sentrum i forbindelse med deres ønsker og prioriteringer. Lillehammer Idrettsråd vil formelt behandle saken i møte den 7.januar 2014, og idrettsrådets vedtak vil bli lagt fram i tilknytning til den politiske behandlingen av saken som eget vedlegg. Videreføring av gjeldende plan Planen i sin nåværende form ble første gang vedtatt den 27.januar 2005 og i 2010 ble det gjennomført hovedrevisjon av planen. Gjeldende plan har vært et godt styringsverktøy for forvaltning, utvikling og prioriteringer innenfor området. I tråd med vedtatt planprogram har planarbeidet nå vært begrenset til det som er nødvendig for å få en godkjent plan med vedtatt handlingsprogram. Dette med bakgrunn i at planen fortsatt vurderes som aktuell og i tråd med gjeldende overordnede kommunale planer og utfordringer samt sentrale føringer. Plandokumentet har vært gjennomgått med sikte på oppdatering av status og faktisk informasjon. Videre har det vært ekstra fokus på kapittel 3, «Mål og hovedinnsatsområder». Møter med fagutvalg for samfunnsutvikling og Lillehammer Idrettsråd i forkant av offentlig ettersyn har bekreftet at planens mål og hovedinnsatsområder bør videreføres, da de fortsatt er aktuelle i forhold til status og muligheter for fysisk aktivitet og naturopplevelse i Lillehammer. Evaluering av handlingsprogram for forrige planperiode I planperioden 2010-2013 ble det innvilget totalt kr. 18.974.000,- i spillemidler til anlegg i Lillehammer kommune. Av dette var kr. 17.876.000,- (inkludert etterslep fra planperioden 2005-2009 med kr. 5.487.000,-) spillemidler til ordinære anlegg. Spillemidler til nærmljøanlegg var i perioen kr. 625.000,- og kr. 473.000,- utgjorde spillemidler til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. I tillegg er det i planperioden mottatt totalt kr. 8.000.000,- i programsatsingsmidler fra Kulturdepartementet (Curlinghallen, Ungdomshallen og rulleskiløyper på Birkebeineren skistadion). Når en tar med egenkapital, dugnad og rabatter, tilsier dette en total investering på ca 140 millioner kroner på anlegg og områder for fysisk aktivitet i planperioden 2010-2013. Vurdering: Utfordringer fremover Det er flere prosjekter som i perioden ikke har fått tildelt midler til tross for at søknadene er godkjent. Pr. 2013 har Lillehammer kommune et etterslep på om lag 23,5 millioner kroner Side 6
Sak 4/14 som må tas med inn i kommende planperiode. De fleste av disse prosjektene er ferdigstilt eller igangsatt i inneværende planperiode. For kommende periode er det også planer om flere nye store prosjekt i lokal sammeheng. Det er framlagt planer for videreutvikling av Kristins hall inkl. basishall i idrettshallen. I regi av Olympiaparken kommer søknader i forbindelse med trinn II på Birkebeineren Skistadion (i hovedsak utført i 2013), samt modernisering av den lille bakken i Lysgårdbakken (HS 102). Det arbeides med detaljplanlegging og finansiering av en stor flerbrukshall (2 håndballflater) ved Høgskolen i Lillehammer. Videre står det i planen at det skal settes i gang utredning i forhold til fotballhall. Det er også grunn til å anta at Lillehammer Skytterlag og NMK Sør- Gudbrandsdal kommer i gang med sine prosjekt på Korsåsen siden de nå er i ferd med å få etablert vei inn i området. Disse prosjektene vil i sum innebære investeringer for anslagsvis 250 mill. kr. i kommende planperiode, og vil være berettiget til å søke om ca 45-50 mill. kr. i spillemidler. Stortinget har vedtatt at idrettens andel av overskuddet til Norsk Tipping skal øke til 56% i 2014, samt varslet ytterligere økning til 64% fra 2015. Det er derimot usikkerhet om hvor stor økning i spillemidler dette medfører (usikkerheten er knyttet til størrelsen på overskuddet til Norsk Tipping). Det må bli en betydelig økning i tildelingen til Oppland for å unngå at ventetiden for tildeling av spillemidler blir lengre i løpet av kommende planperiode. Trolig vil det prioriterte handlingsprogrammet i slutten av perioden bestå av flere store idrettsanlegg som er realisert, men som må videreføres til nytt handlingsprogram i neste planperiode for å få utbetalt spillemidler. En konsekvens ved dette er at de store anleggene vil sperre for de mindre kostnadskrevende idrettsanleggene. Dersom disse også skal vente på tur i køen sammen med de store vil dette medføre lang ventetid også på mindre kostnadskrevende anlegg. For noen av dem vil det trolig bli foretatt en mellomfinansiering av forventede spillemidler, mens andre ikke blir realisert eller blir utsatt i tid i påvente av tilsagn om spillemidler. Det er naturlig å anta at dette i all hovedsak vil dreie seg om lavterskelanlegg og trolig også private anlegg i tilknytning til boligområdene i kommunen. Det kan derfor være naturlig å se om det er mulig å finne en ordning som gir disse kortere ventetid. I Lillehammer kommune har det vært praksis å hensynta alle søknader om tiltak på anleggssiden så lenge de har vært innefor planens intensjon. Disse har så blitt gitt prioritet ved hovedrevisjon eller den årlige rulleringen. Vi har allerede opparbeidet et betydelig etterslep i forhold til spillemidler, ca 23,5 mill kr. ved inngangen av 2014, og sammen med nye prosjekt for kommende periode, utgjør dette en forventet søknadssum på 75-80 mill. kr. i spillemidler for planperioden. Dette utgjør 2/3 av hva Oppland fylke totalt kan forvente å ha til fordeling i samme periode. En aktuell problemstilling vil da være hvorvidt alle prosjekt skal prioriteres i.f.t. søknad om spillemidler, og hvilke kriterier som skal gjelde dersom det er prosjekt som ikke skal prioriteres. Dette bør belyses nærmere så snart en ser resultatene av endringene i fordelingsnøkkelen til Norsk Tipping. Høringsuttalelser Det er kommet inn 37 merknader til plandokumentet. 22 av disse kom etter varsel om oppstart av planarbeidet (fase 1), mens 15 kom etter at høringsutkastet ble lagt ut til offentlig ettersyn (fase 2). Et sammendrag av disse, med Rådmannes kommentar, følger saken som egne vedlegg (vedlegg 1 og 2). Side 7
Sak 4/14 I den grad merknadene har vist til at det i selve plandokumentet er faktafeil eller upresis informasjon vil disse bli korrigert direkte og i samsvar med Rådmannens kommentar. Innspill mottatt i fase 1 ble lagt inn i planen fortløpende i arbeidet fram mot Offentlig ettersyn. Sammendrag av disse var også vedlagt i sak hvor det ble vedtatt å legge planen ut til Offentlig ettersyn. Av innspillene i fase to er det 2 merknader som medfører behov for å gjøre endringer i selve plandokumentet ut over oppretting av faktainformasjon. Dette gjelder: 1) 13/14-39 fra Roterud IL, som påpeker behov for at rehabilitering av lysanlegget på 11- erbanen, samt videreutvikling av nærmiljøanlegget er ønskelig. Disse legges inn i kap 5.4.7 uprioritert liste. 2) 13/14-44 fra Vingar IL, som påpeker at 7erbanen er med både i kap 5.4.4 og 5.4.5 og ber om at omfanget på nærmiljøanlegg reduseres fra 2 til 1 prosjekt. Noen av innspillene påpeker ønske om økt kommunal drift av anleggene, noe som vil være vanskelig med dagens driftsrammer. Pr. i dag ser en for seg at den kommunale innsatsen i større grad vil dreie seg om spesialoppgaver (kompetanse og maskiner) og at enklere oppgaver utføres av brukerne. Det vil være behov for tett samarbeid med aktuelle velforeninger, grendeutvalg og idrettslag for å sikre best mulig drift og vedlikehold, og det må utarbeides egne avtaler om dette på de aktuelle anlegg og områder. Enkelte av høringsuttalelsene er av generell karakter og bekrefter og støtter opp om planens mål og intensjon. Det er også noen merknader som synliggjør behovet for å ivareta alles interesser, inkl. behov for vern av natur, i forbindelse med planlegging av tiltak. Disse er tatt til etterretning og de vil være med som grunnlag for vurderingen av hvert enkelt tiltak når disse er klare for prosjektering. Prinsipper for prioritering: Prioriteringer i handlingsprogrammet er vurdert etter følgende prinsispper: De siste års praksis har vært at gjentatte og fornyede søknader har vært gitt prioritet foran nye søknader ved den årlige rulleringen av handlingsprogrammet i planen. Konsekvensen av dette er at prosjekt som i utgangspunktet har vært prioritert høyt i kommende år har blitt skjøvet ut i tid for å ivareta etterslepet fra tidligere år. For 2014 er kun prosjekter som har godkjent søknad om spillemidler fra forrige planperiode prioritert. De fleste av disse er ferdigstilt, men ligger fremdeles inne i planen p.g.a. nevnte etterslep på spillemidler. Innbyrdes prioritering for disse prosjektene er i henhold til fjorårets prioritering av spillemiddelsøknadene. Omfanget av prosjekter innenfor denne kategorien overstiger langt det som kan forventes av tildelte midler for 2014. Det er med denne bakgrunn ikke lagt inn nye prosjekter med tanke på spillemiddelsøknader for 2014. Prioriteringer i 2015 omfatter prosjekter som var inne i planen fra forrige planperiode, og som det pr. 2013 ikke har vært søkt om spillemidler til. I tillegg prosjekter som er igangsatt eller fullført i 2013, men som det ikke tidligere er søkt spillemidler for. Av helt nye prosjekter er det kun rehabilitering av friidrettsbanen på Stampesletta samt anleggsutbedringer knyttet til Ungdoms-OL som er foreslått. Side 8
Sak 4/14 Prosjekter som er lagt inn i 2016 og 2017 er plassert i henhold til forventet/ønsket utbyggingstakt. Flere av prosjektene i handlingsprogrammet for kommende planperiode forutsetter hele eller deler av totalkostnaden som kommunalt bidrag/investering. Det understrekes at handlingsprogrammet ikke forplikter det kommunale drift- eller investeringsbudsjettet i planperioden. Dersom det ikke bevilges midler til tiltakene over det ordinære kommunal drifteller investeringsbudsjettet, må prosjektene finansieres på annen måte eller skyves ut i tid. Konklusjon: Hovedintensjonene i plandokumentet er fortsatt aktuelle og planens struktur, mål og innsatsområder videreføres også i den kommende planperioden. Høringsuttalelser som er mottatt, både etter varsel om oppstart av planarbeidet og i høringsperioden, støtter opp om dette. Planen oppdateres i forhold til innspill om korrigeringer og i forhold til faktisk situasjon, ref. Rådmannens kommentarer i sakens vedlegg 1 og 2. Følgende endringer foretas i planens kap. 5 Handlingsprogram i forhold til høringsutkastet: - Røyslimoen idrettspark, Lillehammer kommune/roterud IL, Oppgradering Lysanlegg 11-erbane. Legges inn i kap. 5.4.7 uprioritert liste - Røyslimoen idrettspark, Lillehammer kommune/roterud IL, videreutvikling nærmiljøanlegget. Legges inn i kap. 5.4.7 uprioritert liste - Vingar idrettspark, kap. 5.4.4 nærmiljøanlegg omfang reduseres da samme tiltak også er med i kap 5.4.5 idretts- og friluftslivsanlegg Med bakgrunn i et betydelig etterslep av spillemidler opprettholdes tidligere års praksis om prioritet for anlegg med godkjent spillemiddelsøknad fram til det blir gitt tilsagn om spillemidler. Dette gir forutsigbarhet i forhold til planlegging av anleggsarbeidene og evt. mellomfinansiering av godkjent søknadssum. Dette innebærer at det i 2014 ikke er noen nye prosjekt, hvor det søkes om spillemidler, som gis prioritet. Etter hvert som en ser konsekvensene av endringene i tippenøkkelen bør det vurderes om en må iverksette tiltak for å balansere forhold mellom mindre kostnadskrevende anlegg og store kostnadskrevende anlegg. Det kan bli nødvendig å se om alle anlegg skal prioriteres i forbindelse med spillemiddelsøknader og evt. hvilke kriterier som skal gjelde for å avvise søknader om spillemidler. Dette må komme som en del av senere årlig rullering av plandokumentet. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret vedtar Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse, 2014-2017 med de endringer som framgår av saken 2. Planens handlingsprogram, kap. 5, skal rulleres årlig. Side 9
Sak 4/14 3. Søknader om spillemidler for 2014 prioriteres i henhold til planens handlingsprogram, kap. 5.4.4 Nærmiljøanlegg og kap. 5.4.5 Ordinære anlegg. Lillehammer, 2.januar 2014 Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 10
Sak 5/14 Sak 5/14 SYKKELBYPROSJEKTET - EVALUERING AV TILTAK I STORGATA NORD Saksbehandler: Roar Skotvoll Arkiv: 13/1392-10 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 12/13 Fagutvalg for samfunnsutvikling 2011-2015 06.03.2013 14/13 Fagutvalg for samfunnsutvikling 2011-2015 10.04.2013 30/13 Kommunestyret 25.04.2013 58/13 Formannskapet 11.06.2013 5/14 Fagutvalg for samfunnsutvikling 2011-2015 13.01.2014 / Kommunestyret 23.01.2014 Vedlegg: Evaluering av trafikkomlegging i Storgata, Rapport COWI (november 2013). Notat vedrørende sykkelfelt i Storgata Nord, Statens vegvesen (desember 2013). Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen overfor Fagutvalget for samfunnsutvikling at tiltaket med to-vegs sykkelfelt og en-vegs trafikk i Storgata nord videreføres i henhold til opprinnelig gjennomføringsplan med evaluering høsten 2014. Evaluering høsten 2014 skal omfatte en kvalitetsmessig god analyse av handelsutviklingen i det aktuelle området i tillegg til oppdaterte trafikkdata, sykkeldata og utbedringstiltak. Bakgrunn: Etablering av hovednett for sykkel i Lillehammer høsten 2012, fra Storgata nord (Skurva) til Lilletorget, var planlagt med en endelig evaluering etter to år. Etter vedtak i kommunestyret den 25. april 2013 skal det foretas en evaluering av tiltaket høsten 2013. I tillegg til trafikktellinger, trafikkdata sykkel og eventuelle konsekvenser for kollektivtrafikk var det forutsatt en vurdering av handelsutvikling for området sammenlignet med sentrum og Lillehammer generelt Fakta: Lillehammer kommune vedtok 1. september 2009 å delta i prosjektet for sykkelbysatsing i Oppland. Lillehammer er sammen med Gjøvik de to byene i Oppland som ble valgt ut i et utviklingsprosjekt som sykkelby. Det ble inngått avtale med Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen for perioden 2010-2013. Målet var å oppnå synlige effekter på sykkelbruken. Videreføring av prosjektet med forslag til ny avtale for perioden 2014-2017 skal legges fram til politisk behandling senest i løpet av februar 2014. Trafikkreguleringen av Storgata nord, som midlertidig tiltak, inngår som ett av flere tiltak tilknyttet sykkelbyprosjektet i Lillehammer. Envegskjøring med etablering av to-vegs sykkelfelt med tillatt sykling mot kjøreretningen ble iverksatt 12. august 2012. Tiltaket var forutsatt evaluert etter 2 år, dvs. senest høsten 2014. Side 11
Sak 5/14 Etter innspill fra blant annet handel og næringsvirksomheten tilknyttet Storgata nord behandlet fagutvalget for Samfunnsutvikling en foreløpig evaluering av tiltaket den 10. april 2013. Fagutvalget vedtok enstemmig følgende innstilling til kommunestyret: 1. Tiltak knyttet til hovednett for sykkel i Storgata nord (Skurva) til Lilletorget med tovegs sykkelfelt, en-vegs trafikk og kantparkering opprettholdes. 2. Endelig evaluering av tiltaket i Storgata nord legges fram for kommunestyret høsten 2013. 3. Det igangsettes en kartlegging av aktivitet, kundetall, kjøpstrender og omsetningstall for Lillehammer i samarbeid med næringslivet som legges fram for fagutvalget for samfunnsutvikling høsten 2013. Rådmannen bes legge fram en sak for formannskapet om organisering og finansiering av en slik kartlegging i løpet av mai 2013. Fagutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt av kommunestyret den 25. april 2013. Formannskapet vedtok den 11. juni 2013 en bevilgning på inntil 150.000,- til kartlegging av varehandel i Lillehammer. Det er utarbeidet en rapport for å evaluere effekter av trafikkomleggingen i Storgata (COWI november 2013) i tillegg har Statens vegvesen foretatt en vurdering av tilrettelegging for syklende i Storgata(desember 2013). Det var, som grunnlag i evalueringen, forutsatt gjennomført en omfattende kartlegging av aktivitet, kundetall, kjøpstrender og omsetningstall. Dette er ikke gjennomført med bakgrunn i at de data som i dag er tilgjengelige vedrørende omsetningstall er lite egnet til å besvare eventuelle effekter av trafikkomleggingen i Storgata. Fagutvalg for samfunnsutvikling ble i møte den 13. november 2013 presentert en overordnet og enkel kartlegging av utviklingen. Vurdering: Satsningen på sykkel som alternativt og attraktivt framkomstmiddel inngår blant som en del av oppfølgingen av kommunedelplan for trafikk og transport (2006-2025). I Nasjonal Transportplan er sykkelstrategi en viktig del av transportpolitikken i byområdene. For at sykkel skal bli et naturlig transportvalg for flere må innsats på mange områder prioriteres. Ett av de viktigste kriterier for å lykkes med at flere velger sykkel som transportmiddel er en god sykkelinfrastruktur og et sammenhengende hovedrutenett inn mot sentrum og mellom by-deler. Blant annet synliggjøring av Storgata nord som hovedrute for sykkel (ref. KD plan 2006) var et viktig kriterium for valgt løsning med sykkelfelt. Løsning med tovegs sykkeltrafikk og envegs biltrafikk ble valgt for å kunne beholde eksisterende kantparkering på strekningen, noe som også var et ønske fra store deler av handelsnæringen. Da det alltid vil knytte seg usikkerhet til eventuelle konsekvenser gjennom en større trafikkregulering, var det opprinnelig forutsatt en evaluering av tiltaket etter 2 år. Med bakgrunn i dette ble tiltaket gjennomført med enkle og rimelige løsninger innenfor eksisterende vegareal. Dersom tiltaket skal videreføres som en langsiktig løsning innebærer dette sannsynligvis gjennomføring av mer permanente tiltak bl.a. tilknyttet parkering, oppmerking og kryssløsninger. Side 12
Sak 5/14 I forkant av gjennomføring av tiltaket med trafikkreguleringen ble det foretatt trafikkmålinger og utført analyser for å vurdere eventuelle trafikale konsekvenser. Foreløpig evaluering mars 2013. Det ble foretatt en foreløpig evaluering av tilrettelegging for syklende i Storgata i mars 2013, kun 6 måneder etter gjennomføring av tiltaket. Evalueringen konkluderte med at det var lite som tilsa at de trafikale konsekvensene var slik at tiltaket måtte reverseres med bakgrunn i trafikksituasjonen. Det var også stor usikkerhet om tilbakemeldinger vedrørende nedgang i besøkende og omsetningstall i Storgata nord kun var isolert for dette området eller om det gjaldt for sentrum og Lillehammer generelt. Konklusjonen var at tiltaket videreføres men at det skulle foretas en ny evaluering høsten 2013. Her forutsettes som grunnlag oppdaterte trafikktellinger, trafikkdata og en kartlegging av handelsutviklingen i det aktuelle området sammenlignet med sentrum og Lillehammer generelt. Evaluering november/desember 2013. Som grunnlag for evaluering av selve trafikkomleggingen med tilrettelegging for sykkel i Storgata er det foretatt nye analyser og utarbeidet en rapport. Formålet med rapporten er å evaluere effekter av trafikkomleggingen og om de trafikale endringene for biltrafikken har blitt som forventet. Rapporten viser også om det er andre trafikale endringer som har kommet som følge av gjennomføring av tiltaket. Rapporten er utarbeidet av COWI og følger vedlagt saken i sin helhet. I saksfremlegget kommenteres hovedpunktene fra rapporten tilknyttet biltrafikk, kollektivtrafikk, sykkeltrafikk og parkering. I tillegg har Statens vegvesen ved vegavdeling Oppland i november 2013 gjennomført en trafikksikkerhetsvurdering av tiltaket i Storgata. Statens vegvesen har bl.a. med bakgrunn i denne inspeksjonen utarbeidet et utfyllende notat vedrørende sykkelfelt i Storgata Nord som også følger vedlagt saken i sin helhet. Hovedpunktene fra notatet kommenteres i saken. Biltrafikken: I Fåberggata har den sørgående trafikken økt med ca. 1000 kjøretøy per dag, mens den i nordgående retning er tilnærmet uforandret. Dette er innenfor det som prognosene forventet. Makstimetrafikken (fra kl. 15-16) har økt med ca. 140 kjøretøy/time og er også omtrentlig på samme nivå som beregnet før reguleringen. I Storgata har trafikken økt i nordgående retning etter omleggingen. Som en konsekvens av envegskjøringen må nå bilister kjøre nordover for å nå sine bestemmelsessteder i Storgata. Trafikken viser økning fra registreringsperioden høsten 2012 til målinger utført i 2013, noe som kan antas å skyldes at kjøremønsteret har satt seg når det har gått en tid etter omleggingen. Det er videre klare indikasjoner på at trafikk som svinger til venstre fra Fåberggata og inn i sidegatene totalt sett har økt etter omreguleringen. Dette gjelder spesielt for Tomtegata. Trafikken i Sigrid Undsets veg har økt i perioden. Økningen er noe større enn beregnet før analysen. Det er sannsynlig at denne økningen i stor grad skyldes en overføring av trafikk fra Storgata etter envegsreguleringen. En samlet vurdering av konsekvensen for biltrafikken er at tiltaket har ført til noen endringer i trafikkmønstret, men at dette ligger innenfor det som var forventet og i.h.t. analysene foretatt i forkant. En mulig overføring av gjennomkjøringstrafikken fra sentrum til Sigrid Undsets veg(øvre omkjøringsveg) vurderes som positivt og er en ønsket utvikling. Side 13
Sak 5/14 Kollektivtrafikken: Et overordnet mål er å få flere til å velge de miljøvennlige transporttilbudene i byområdene og det er derfor viktig å skape et godt samspill mellom kollektivtrafikk, sykling og gåing. Det foreligger ingen indikasjoner på at prioriteringen av syklende og gående i Storgata har fått noen direkte innvirkning på passasjertallet for kollektivtrafikken. Det arbeides imidlertid med planer for utvidelser av venstresvingfelt i kryss Fåberggata for og ytterligere forbedre avviklingskvaliteten tilknyttet kollektivtrafikken. Sykkeltrafikken: Fra juni 2013 startet man en kontinuerlig telling av syklister i Storgata. I gjennomsnitt pr. døgn (juni september) har i overkant av 400 syklister passert tellepunktet. På de mest trafikkerte dagene opptil 800-900 syklister. Det er ikke utført tellinger av sykkeltrafikken i Storgata før etablering av sykkelfeltene. Det er imidlertid gjennomført reisevaneundersøkelse i 2010 (Statens vegvesen) som en før-undersøkelse til sykkelbysatsningen som angir tall på sykkelbruken for Lillehammer generelt. Denne vil bli fulgt opp med en ny undersøkelse i 2014. Tiltaket har først og fremst som mål å bedre framkommeligheten og tryggheten for syklistene. Visse kriterier skal være oppfylt som hastighet, trafikkmengde og geometriske krav. Generelt viser effektundersøkelser og erfaringer fra tilsvarende tiltak som i Storgata nord at sykkeltrafikken har økt og at løsningen ikke ser ut til å ha negative konsekvenser for trafikksikkerheten (TØI rapport 1237/2012). Reguleringen av Storgata nord er basert på midlertidighet med endelig evaluering etter 2 år. Ved en eventuell etablering som permanent løsning vil det være nødvendig å supplere med enkelte tiltak for å gi en best mulig trafikksikkerhetsmessig standard og i enda større grad prioritere syklende og gående. Blant annet vil det være aktuelt med vurderinger av vikepliktsforhold, hastigheter, plassering av P-plasser og om deler av Storgata nord kan utformes for to- veis trafikk. I tillegg vurderes aktuelle løsninger i krysset med Tomtegata som kan bedre forholdene for syklende og gående. Parkering: Envegsreguleringen har ikke medført endring av antall kant-parkeringsplasser. 5 avgiftsbelagt plasser på Lilletorget ble erstattet med sykkelparkering (18 plasser) og utvidelse av antall handikapp plasser fra 2 til 3 med bredder i henhold til nye krav for handikapp parkering. Parkeringen i Storgata nord viser en svakt økende trend mot slutten av 2013 i forhold til 2012, korrigert for forventet inntektsreduksjon etter innføring av redusert avgiftstid. Statens vegvesen, Vurdering av tilrettelegging for syklende i Gågata I notatet fra Statens vegvesen vurderes løsninger i Storgata nord med sykkelfelt og envegskjørt gate. Statens vegvesen konkluderer med at hovedtraseen med gjennomførte tiltakene fungerer godt. Tilrettelegging med hovedtrase fremheves som det viktigste tiltaket i sykkelbyprosjektet og med dette er Lillehammer på god veg til å nå målet om flere syklende. Det henvises til at tiltaket i Storgata nord er et midlertidig tiltak som skulle iverksettes uten store kostnader og evalueres etter en periode på 2 år. Det henvises til at flere tema og løsninger må diskuteres videre for en optimal løsning med tanke på en videreføring av tiltaket utover prøveperioden. Side 14
Sak 5/14 Hovedtema som må vurderes videre er vikepliktsforhold og kryssområder med systemskifte, kjøreretning, fartsgrense og parkering. Handel og næringsvirksomhet: Det ble ikke foretatt noen form for kartlegging av handel eller handelsanalyse før trafikkreguleringen av Storgata nord. Det er derfor vanskelig å gjennomføre en analyse av eventuelle konsekvenser som selve trafikkreguleringen har hatt for handelsutviklingen i det aktuelle området. Det er fram til nå kun foretatt en enkel og overordnet kartlegging fra et utvalg av butikker fra Lilletorget og nordover (presentert i fagutvalget for samfunnsutvikling den 13. november 2013). Denne viser at et utvalg av butikkene i snitt har en negativ utvikling på 5,7 % i de første ni måneder i 2013 sammenlignet med året før(trafikkreguleringen i Storgata ble gjennomført medio august 2012). Butikkene sør for Lilletorget har i samme periode hatt en positiv utvikling på 5,7 %. Det må presiseres at tallgrunnlaget er lite, og det er heller ikke mulig å justere for andre kjente endringer, slik som gratis parkering f.o.m. mai 2013 og at folkemengden rundt Sigrid Undsets plass har vært økende i løpet av 2013. Det er nå planlagt gjennomføring av en handelsanalyse hvor det tas sikte på å dokumentere nå-situasjonen og utviklingen i de senere år for handelen i kommunen og handelsregionen. Videre skal analysen tilrettelegges slik at det framkommer et datagrunnlag som kan bidra til å fastslå handelens omfang i definerte områder i byen og utviklingen i definerte perioder. Det tas sikte på å benytte statistikker fra SSB som hovedkilde. Terminvise omsetningsstatistikker vil være basert på innrapportert omsetning til momsregisteret og vil kunne framskaffes tidligst 4 måneder etter avsluttet regnskap for bedriftene. En god analyse kan med bakgrunn i dette først gjennomføres sommeren 2014 når det da er mulig å analysere reelle regnskapstall for 2013. En slik handelsanalyse vil være i.h.t. formannskapets tidligere vedtak og kostnadene vil ligge godt innenfor det avsatte beløpet på inntil kr.150.000,- Konklusjon: Trafikkavviklingen er samlet sett vurdert å ligge innenfor det som var beregnet i de forutgående analyser. Det er små avvik utover det som var forventet og det ser ut til at vanene nå endres noe ved at trafikk igjen øker der det var nedgang etter reguleringen. Det er gjennom analyser ikke framkommet vesentlige negative konsekvenser som pr. nå innebærer at tiltaket med bakgrunn i trafikkavvikling må reverseres. Andelen av transportsyklister i hovedtraseen er økende og det er ingen synlige negative konsekvenser for kollektivtrafikk Eventuelle konsekvenser av tiltaket for handel og næring er det fortsatt knyttet usikkerhet til på grunn av manglende tallgrunnlag og data over handelsutviklingen. Mulig negativ utvikling nord for Lilletorget kan være vanskelig og direkte knytte til tiltaket da tallgrunnlagene er for lite presise. Andre forhold kan også være årsaken til en eventuell forskjell mellom nord og sør i sentrum da det ikke har vært mulig med dagens grunnlag å justere for andre kjente forhold. Det må gjennomføres en handelsanalyse slik det framgår under vurderingen i denne saken slik at man har en kvalitetsmessig god analyse som grunnlag. Sykkelbyprosjektet forutsettes videreført med tilhørende hovednett og det foreligger nå forslag til ny avtale mellom Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune og Lillehammer kommune. Målsetningen er fortsatt økt sykkelbruk i tråd med nasjonale målsetninger og bedre sikkerhet og trygghet for syklister. Det forutsettes gjennom forslag til ny avtale at sykkelbyprosjektet integreres i areal- og transportplanprosjektet (ATP) for Lillehammer. Dette innebærer at Side 15
Sak 5/14 styringsgruppa for ATP-prosjektet i Lillehammer også er styringsgruppe for sykkelbyprosjektet i Lillehammer. Dette vil sikre en god koordinering og samkjøring av tiltak mot øvrige transportformer og system i samspill mellom administrasjonen, politikere, handelsnæringen og andre berørte aktører. Rådmannen kan ikke se at tiltaket i Storgata har medført vesentlige negative konsekvenser i prøveperioden, med unntak av usikkerheten rundt handelsutvikling nord for Lilletorget. Trafikkreguleringen med envegsregulert gate og to-vegs sykkeltrafikk foreslås derfor videreført med endelig evaluering etter 2 års prøvedrift, senest i løpet av høsten 2014. Evalueringen skal omfatte en analyse av handelsutvikling i tillegg til oppdaterte trafikk og sykkeldata. Evalueringen vil danne grunnlag for om tiltaket skal videreføres som et langsiktig tiltak eller avvikles Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Midlertidig tiltak i Storgata Nord med en-vegs trafikk nordover, to-vegs sykkelfelt og kantparkering videreføres. 2. Endelig evaluering av tiltaket gjennomføres høsten 2014 og som grunnlag for evalueringen forutsettes det gjennomført en kvalitetsmessig god handelsanalyse, i tillegg til oppdaterte trafikk og sykkeldata. 3. Videreføring av sykkelbyprosjektet integreres i prosjekt Byutvikling Lillehammer, samordnet areal og transportplanlegging. Lillehammer, 3. januar 2014 Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 16
Sak 6/14 Sak 6/14 BARNAS BY - PROSJEKTPLAN - KOMMUNESTYRETS VEDTAK 28.11.2013 Saksbehandler: Terje Næss Arkiv: 144 C10 13/6203-5 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 5/13 Kommunestyret 28.11.2013 6/14 Fagutvalg for samfunnsutvikling 2011-2015 13.01.2014 Vedlegg: Ingen. Sammendrag/bakgrunn: Kommunestyret behandlet i møte 28.11.2013 interpellasjon fra Terje Rønning (V) på vegne av Høyre, Venstre, Frp og Krf interpellasjon, der det ble fattet følgende vedtak: V E D T A K: 1. Fagutvalg for samfunnsutvikling legger fram en prosjektplan for «Barnas by», inkludert budsjett, for kommunestyret innen juni 2014. 2. Fagutvalg for samfunnsutvikling kontakter Visit Lillehammer og Lillehammer Sentrum Drift for å koordinere dette arbeidet med allerede vedtatte prosjekter for barnefamilier og utvikling av sentrum. 3. Fagutvalg for oppvekst og utdanning kobles inn i fagutvalg for samfunnsutvikling sitt arbeid på egnet måte. Konklusjon: Det foreslås at kommunestyrets vedtak tas opp til videre behandling i fagutvalgets møte den 13. januar 2014. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Saken legges fram til videre behandling i fagutvalg for samfunnsutvikling ihht. kommunestyrets vedtak 28. november 2013. Lillehammer, 6. januar 2014 Christian Fotland Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Side 17