MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf , SAKLISTE

Transkript

1 Lillehammer kommune Fagutvalg for oppvekst og utdanning MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for oppvekst og utdanning Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00-12:00 Eventuelt forfall meldes til tlf , Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 1/14 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HØRINGSUTTALELSE 2/14 KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE, HOVEDREVISJON 3/14 REDUKSJON I KOMMUNALE BARNEHAGEPLASSER 2014/2015 4/14 FAGUTVALG FOR OPPVEKST OG UTDANNING - MØTE ORIENTERINGER Lillehammer, Hilde Ekeberg Leder

2 Sak 1/14 Sak 1/14 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HØRINGSUTTALELSE Saksbehandler: Hanne Mari Nyhus Arkiv: 144 X 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Fagutvalg for helse og omsorg /14 Rådet for funksjonshemmede /14 Eldrerådet / Ungdomsrådet /14 Fagutvalg for oppvekst og utdanning /14 Fagutvalg for samfunnsutvikling Vedlegg: 1. LILLEHAMMER KOM DA VEL! Kommuneplanens samfunnsdel høring/offentlig ettersyn. Oversendelsesbrev datert (13/6278-1) 2. Samlet saksframstilling, behandling i Kommuneplanutvalget (13/1769) 3. LILLEHAMMER KOM DA VEL! Kommuneplanens samfunnsdel , høringsutkast (pdf) (13/6278-2) 4. LILLEHAMMER KOM DA VEL! Kommuneplanens samfunnsdel , høringsutkast (word-dokument som bare inneholder tekst, ingen illustrasjoner, beregnet på programmer som konverterer til lyd) ((2264/13)(R)) Sammendrag: Bakgrunn: Kommuneplanutvalget har i møte besluttet å sende på høring og legge ut til offentlig ettersyn utkast til ny samfunnsdel til kommuneplanen. Fakta: Det henvises til sakens vedlegg. Vurdering: Kommunale råd og utvalg kan uttale seg om planforslaget. Uttalelser fra råd og utvalg vil bli forelagt kommuneplanutvalget i forkant av sluttbehandlingen. Konklusjon: Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Side 2

3 Sak 1/14 Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 3

4 Sak 2/14 Sak 2/14 KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE, HOVEDREVISJON Saksbehandler: Kari Nesdal Arkiv: 143 C2 13/14-42 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/13 Kommuneplanutvalget /13 Kommuneplanutvalget /13 Rådet for funksjonshemmede /13 Kommuneplanutvalget /14 Eldrerådet /14 Rådet for funksjonshemmede /14 Fagutvalg for oppvekst og utdanning /14 Fagutvalg for samfunnsutvikling / Ungdomsrådet /14 Kommuneplanutvalget / Kommunestyret Vedlegg: - Sammendrag av høringsuttalelser etter varsel om planoppstart - Sammendrag av høringsuttalelser etter offentlig ettersyn - Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse , høringsutkast. Sammendrag: Hovedrevisjon av Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse, legges fram for kommunestyret til behandling. Det gjøres samtidig vedtak på prioritering av spillemiddelsøknadene fra Lillehammer for Bakgrunn: Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse skal være et verktøy for å styre forvaltning, utvikling og prioriteringer innenfor anlegg og områder for fysisk aktivitet og naturopplevelse. For at det skal kunne søkes om spillemidler til nærmiljø-, idretts- og friluftsanlegg er det et vilkår at anlegget er med i en kommunal plan. Dette for å sikre en anleggsutbygging basert på en helhetlig behovsvurdering i kommunen. Planen må være politisk vedtatt. Planarbeidet skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser. Det skal fastsettes målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet. Det er krav om en vurdering av resultatene av arbeidet med forrige plan, samt statusoversikt pr. dato. Det skal også legges vekt på en analyse både over kortsiktige og langsiktige behov, samt synliggjøres sammenheng med andre kommunale planer og andre offentlige planer og meldinger. Side 4

5 Sak 2/14 Fakta: Planprosess Oppstart av planarbeidet samt vedtak om offentlig høring av planprogrammet ble vedtatt av kommuneplanutvalget den 12.februar Planprogrammet ble vedtatt den 23.april 2013 og den 19.november 2013 ble det vedtatt å legge forslag til hovedrevisjon av kommunedelplanen ut til offentlig ettersyn. Det offentlige ettersynet har vært annonsert i lokalpressen og på Lillehammer kommunes hjemmeside. Videre er det sendt ut brev til aktuelle lag og foreninger og offentlige instanser. I planprosessen har det vært møter med Lillehammer Idrettsråd hvor blant annet kapittel 3 ble viet ekstra oppmerksomhet. Idrettsrådet har også hatt avklarende møte med fotballklubbene i sentrum i forbindelse med deres ønsker og prioriteringer. Lillehammer Idrettsråd vil formelt behandle saken i møte den 7.januar 2014, og idrettsrådets vedtak vil bli lagt fram i tilknytning til den politiske behandlingen av saken som eget vedlegg. Videreføring av gjeldende plan Planen i sin nåværende form ble første gang vedtatt den 27.januar 2005 og i 2010 ble det gjennomført hovedrevisjon av planen. Gjeldende plan har vært et godt styringsverktøy for forvaltning, utvikling og prioriteringer innenfor området. I tråd med vedtatt planprogram har planarbeidet nå vært begrenset til det som er nødvendig for å få en godkjent plan med vedtatt handlingsprogram. Dette med bakgrunn i at planen fortsatt vurderes som aktuell og i tråd med gjeldende overordnede kommunale planer og utfordringer samt sentrale føringer. Plandokumentet har vært gjennomgått med sikte på oppdatering av status og faktisk informasjon. Videre har det vært ekstra fokus på kapittel 3, «Mål og hovedinnsatsområder». Møter med fagutvalg for samfunnsutvikling og Lillehammer Idrettsråd i forkant av offentlig ettersyn har bekreftet at planens mål og hovedinnsatsområder bør videreføres, da de fortsatt er aktuelle i forhold til status og muligheter for fysisk aktivitet og naturopplevelse i Lillehammer. Evaluering av handlingsprogram for forrige planperiode I planperioden ble det innvilget totalt kr ,- i spillemidler til anlegg i Lillehammer kommune. Av dette var kr ,- (inkludert etterslep fra planperioden med kr ,-) spillemidler til ordinære anlegg. Spillemidler til nærmljøanlegg var i perioden kr ,- og kr ,- utgjorde spillemidler til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. I tillegg er det i planperioden mottatt totalt kr ,- i programsatsingsmidler fra Kulturdepartementet (Curlinghallen, Ungdomshallen og rulleskiløyper på Birkebeineren skistadion). Når en tar med egenkapital, dugnad og rabatter, tilsier dette en total investering på ca 140 millioner kroner på anlegg og områder for fysisk aktivitet i planperioden Vurdering: Utfordringer fremover Det er flere prosjekter som i perioden ikke har fått tildelt midler til tross for at søknadene er godkjent. Pr har Lillehammer kommune et etterslep på om lag 23,5 millioner kroner Side 5

6 Sak 2/14 som må tas med inn i kommende planperiode. De fleste av disse prosjektene er ferdigstilt eller igangsatt i inneværende planperiode. For kommende periode er det også planer om flere nye store prosjekt i lokal sammenheng. Det er framlagt planer for videreutvikling av Kristins hall inkl. basishall i idrettshallen. I regi av Olympiaparken kommer søknader i forbindelse med trinn II på Birkebeineren Skistadion (i hovedsak utført i 2013), samt modernisering av den lille bakken i Lysgårdbakken (HS 102). Det arbeides med detaljplanlegging og finansiering av en stor flerbrukshall (2 håndballflater) ved Høgskolen i Lillehammer. Videre står det i planen at det skal settes i gang utredning i forhold til fotballhall. Det er også grunn til å anta at Lillehammer Skytterlag og NMK Sør- Gudbrandsdal kommer i gang med sine prosjekt på Korsåsen siden de nå er i ferd med å få etablert vei inn i området. Disse prosjektene vil i sum innebære investeringer for anslagsvis 250 mill. kr. i kommende planperiode, og vil være berettiget til å søke om ca mill. kr. i spillemidler. Stortinget har vedtatt at idrettens andel av overskuddet til Norsk Tipping skal øke til 56% i 2014, samt varslet ytterligere økning til 64% fra Det er derimot usikkerhet om hvor stor økning i spillemidler dette medfører (usikkerheten er knyttet til størrelsen på overskuddet til Norsk Tipping). Det må bli en betydelig økning i tildelingen til Oppland for å unngå at ventetiden for tildeling av spillemidler blir lengre i løpet av kommende planperiode. Trolig vil det prioriterte handlingsprogrammet i slutten av perioden bestå av flere store idrettsanlegg som er realisert, men som må videreføres til nytt handlingsprogram i neste planperiode for å få utbetalt spillemidler. En konsekvens ved dette er at de store anleggene vil sperre for de mindre kostnadskrevende idrettsanleggene. Dersom disse også skal vente på tur i køen sammen med de store vil dette medføre lang ventetid også på mindre kostnadskrevende anlegg. For noen av dem vil det trolig bli foretatt en mellomfinansiering av forventede spillemidler, mens andre ikke blir realisert eller blir utsatt i tid i påvente av tilsagn om spillemidler. Det er naturlig å anta at dette i all hovedsak vil dreie seg om lavterskelanlegg og trolig også private anlegg i tilknytning til boligområdene i kommunen. Det kan derfor være naturlig å se om det er mulig å finne en ordning som gir disse kortere ventetid. I Lillehammer kommune har det vært praksis å hensynta alle søknader om tiltak på anleggsiden så lenge de har vært innenfor planens intensjon. Disse har så blitt gitt prioritet ved hovedrevisjon eller den årlige rulleringen. Vi har allerede opparbeidet et betydelig etterslep i forhold til spillemidler, ca 23,5 mill kr. ved inngangen av 2014, og sammen med nye prosjekt for kommende periode, utgjør dette en forventet søknadssum på mill. kr. i spillemidler for planperioden. Dette utgjør 2/3 av hva Oppland fylke totalt kan forvente å ha til fordeling i samme periode. En aktuell problemstilling vil da være hvorvidt alle prosjekt skal prioriteres i.f.t. søknad om spillemidler, og hvilke kriterier som skal gjelde dersom det er prosjekt som ikke skal prioriteres. Dette bør belyses nærmere så snart en ser resultatene av endringene i fordelingsnøkkelen til Norsk Tipping. Høringsuttalelser Det er kommet inn 37 merknader til plandokumentet. 22 av disse kom etter varsel om oppstart av planarbeidet (fase 1), mens 15 kom etter at høringsutkastet ble lagt ut til offentlig ettersyn (fase 2). Et sammendrag av disse, med rådmannens kommentar, følger saken som egne vedlegg (vedlegg 1 og 2). Side 6

7 Sak 2/14 I den grad merknadene har vist til at det i selve plandokumentet er faktafeil eller upresis informasjon vil disse bli korrigert direkte og i samsvar med Rådmannens kommentar. Innspill mottatt i fase 1 ble lagt inn i planen fortløpende i arbeidet fram mot Offentlig ettersyn. Sammendrag av disse var også vedlagt i sak hvor det ble vedtatt å legge planen ut til Offentlig ettersyn. Av innspillene i fase to er det 2 merknader som medfører behov for å gjøre endringer i selve plandokumentet ut over oppretting av faktainformasjon. Dette gjelder: 1) 13/14-39 fra Roterud IL, som påpeker behov for at rehabilitering av lysanlegget på 11- erbanen, samt videreutvikling av nærmiljøanlegget er ønskelig. Disse legges inn i kap uprioritert liste. 2) 13/14-44 fra Vingar IL, som påpeker at 7erbanen er med både i kap og og ber om at omfanget på nærmiljøanlegg reduseres fra 2 til 1 prosjekt. Noen av innspillene påpeker ønske om økt kommunal drift av anleggene, noe som vil være vanskelig med dagens driftsrammer. Pr. i dag ser en for seg at den kommunale innsatsen i større grad vil dreie seg om spesialoppgaver (kompetanse og maskiner) og at enklere oppgaver utføres av brukerne. Det vil være behov for tett samarbeid med aktuelle velforeninger, grendeutvalg og idrettslag for å sikre best mulig drift og vedlikehold, og det må utarbeides egne avtaler om dette på de aktuelle anlegg og områder. Enkelte av høringsuttalelsene er av generell karakter og bekrefter og støtter opp om planens mål og intensjon. Det er også noen merknader som synliggjør behovet for å ivareta alles interesser, inkl. behov for vern av natur, i forbindelse med planlegging av tiltak. Disse er tatt til etterretning og de vil være med som grunnlag for vurderingen av hvert enkelt tiltak når disse er klare for prosjektering. Prinsipper for prioritering: Prioriteringer i handlingsprogrammet er vurdert etter følgende prinsipper: De siste års praksis har vært at gjentatte og fornyede søknader har vært gitt prioritet foran nye søknader ved den årlige rulleringen av handlingsprogrammet i planen. Konsekvensen av dette er at prosjekt som i utgangspunktet har vært prioritert høyt i kommende år har blitt skjøvet ut i tid for å ivareta etterslepet fra tidligere år. For 2014 er kun prosjekter som har godkjent søknad om spillemidler fra forrige planperiode prioritert. De fleste av disse er ferdigstilt, men ligger fremdeles inne i planen p.g.a. nevnte etterslep på spillemidler. Innbyrdes prioritering for disse prosjektene er i henhold til fjorårets prioritering av spillemiddelsøknadene. Omfanget av prosjekter innenfor denne kategorien overstiger langt det som kan forventes av tildelte midler for Det er med denne bakgrunn ikke lagt inn nye prosjekter med tanke på spillemiddelsøknader for Prioriteringer i 2015 omfatter prosjekter som var inne i planen fra forrige planperiode, og som det pr ikke har vært søkt om spillemidler til. I tillegg prosjekter som er igangsatt eller fullført i 2013, men som det ikke tidligere er søkt spillemidler for. Av helt nye prosjekter er det kun rehabilitering av friidrettsbanen på Stampesletta samt anleggsutbedringer knyttet til Ungdoms-OL som er foreslått. Side 7

8 Sak 2/14 Prosjekter som er lagt inn i 2016 og 2017 er plassert i henhold til forventet/ønsket utbyggingstakt. Flere av prosjektene i handlingsprogrammet for kommende planperiode forutsetter hele eller deler av totalkostnaden som kommunalt bidrag/investering. Det understrekes at handlingsprogrammet ikke forplikter det kommunale drift- eller investeringsbudsjettet i planperioden. Dersom det ikke bevilges midler til tiltakene over det ordinære kommunal drifteller investeringsbudsjettet, må prosjektene finansieres på annen måte eller skyves ut i tid. Konklusjon: Hovedintensjonene i plandokumentet er fortsatt aktuelle og planens struktur, mål og innsatsområder videreføres også i den kommende planperioden. Høringsuttalelser som er mottatt, både etter varsel om oppstart av planarbeidet og i høringsperioden, støtter opp om dette. Planen oppdateres i forhold til innspill om korrigeringer og i forhold til faktisk situasjon, ref. Rådmannens kommentarer i sakens vedlegg 1 og 2. Følgende endringer foretas i planens kap. 5 Handlingsprogram i forhold til høringsutkastet: - Røyslimoen idrettspark, Lillehammer kommune/roterud IL, Oppgradering Lysanlegg 11-erbane. Legges inn i kap uprioritert liste - Røyslimoen idrettspark, Lillehammer kommune/roterud IL, videreutvikling nærmiljøanlegget. Legges inn i kap uprioritert liste - Vingar idrettspark, kap nærmiljøanlegg omfang reduseres da samme tiltak også er med i kap idretts- og friluftslivsanlegg Med bakgrunn i et betydelig etterslep av spillemidler opprettholdes tidligere års praksis om prioritet for anlegg med godkjent spillemiddelsøknad fram til det blir gitt tilsagn om spillemidler. Dette gir forutsigbarhet i forhold til planlegging av anleggsarbeidene og evt. mellomfinansiering av godkjent søknadssum. Dette innebærer at det i 2014 ikke er noen nye prosjekt, hvor det søkes om spillemidler, som gis prioritet. Etter hvert som en ser konsekvensene av endringene i tippenøkkelen bør det vurderes om en må iverksette tiltak for å balansere forhold mellom mindre kostnadskrevende anlegg og store kostnadskrevende anlegg. Det kan bli nødvendig å se om alle anlegg skal prioriteres i forbindelse med spillemiddelsøknader og evt. hvilke kriterier som skal gjelde for å avvise søknader om spillemidler. Dette må komme som en del av senere årlig rullering av plandokumentet. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret vedtar Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse, med de endringer som framgår av saken 2. Planens handlingsprogram, kap. 5, skal rulleres årlig. Side 8

9 Sak 2/14 3. Søknader om spillemidler for 2014 prioriteres i henhold til planens handlingsprogram, kap Nærmiljøanlegg og kap Ordinære anlegg. Lillehammer, 2.januar 2014 Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 9

10 Sak 3/14 Sak 3/14 REDUKSJON I KOMMUNALE BARNEHAGEPLASSER 2014/2015 Saksbehandler: Agnes Olafson Lundemo Arkiv: A10 14/40-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 3/14 Fagutvalg for oppvekst og utdanning / Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Reduksjon i kommunale barnehageplasser 2014/15 Uttrykte vedlegg: Barnehageloven Forskrift om likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Lokale retningslinjer for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Kommunale vedtekter/samarbeidsavtale med ikke-kommunale barnehager. Kommunal barnehageplan SAMMENDRAG Lillehammer kommune har flere barnehageplasser enn det som skal til for å gi plass til alle som har en lovfestet rett til barnehageplass. Dette medfører at det gis tilbud om barnehageplass til de som ikke har lovmessig krav på det. Disse plassene til barn under ett år 1. september, utgjør i 2014 ca kr 12 millioner. Rammetilskuddet fra staten omfatter ikke disse barna. Kommunestyret har vedtatt at barnehageområdet skal effektivisere driften ved å redusere barnehageplasser tilsvarende kr 2,7 millioner i Kommunen kan ikke redusere plasser i ikke-kommunale barnehager. Reduksjonen må derfor komme i kommunale barnehager. Rådmannens vurdering er at det per i dag bør gjøres ved å redusere plasser tilsvarende en ansatt der det er mulig samt å midlertidig stenge 4 avdelinger. En vurdering av framtidig barnehagestruktur bør sees i sammenheng med en gjennomgangen av kommunens barnehageplan som er vedtatt i budsjett BAKGRUNN Kommunestyret vedtok i budsjett en innsparing i 2014 på 2,7 millioner kroner ved å redusere antall barnehageplasser i kommunale barnehager. Samtidig understrekes det at målsettingen om en tilnærmet 50% fordeling mellom kommunale og ikke kommunale plasser står fast. Denne saken redegjør for hvordan denne innsparingen kan realiseres. FAKTA Barnehagedriften er regulert i sentrale lover og forskrifter, men også i kommunale vedtak: Side 10

11 Sak 3/14 Barnehageloven. Det skal være et samordnet opptak for alle kommunale og ikkekommunale barnehager i kommunen. Barnehagen skal ha en pedagog per 9 små /18 store barn. Alle barn født før 1.9. har rett til barnehageplass påfølgende barnehageår. Forskrift for likeverdig be handling av barnehager. Ikke-kommunale barnehager med godkjenning før har rett på driftstilskudd. For barnehager godkjent etter , er det opp til kommunen om en vil gi tilskudd. Forskriften regulerer også hvordan tilskuddssatsene til ikke-kommunale barnehager skal beregnes. Lokale retningslinjer for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Retningslinjene er en konkretisering av forskriftens bestemmelser. vedtatt i Kommunestyret , K-sak 86/12 Kommunale vedtekter/samarbeidsavtale med ikke-kommunale barnehager. Bemanningen i barnehagene skal være tre ansatte per 9/18 barn. Kommunal barnehageplan. Det er intensjonen at alle som søker barnehage skal få plass innen 8 uker. Antall barnehageplasser: Eierforhold Under 3 år pr Nye Over 3 år Nye Ikke-kommunale Kommunale Totalt antall barn Total pr I Lillehammer kommune får alle som søker innen fristen til hovedopptaket, tilbud om plass i barnehage. De fleste som søker utenom hovedopptak får plass fra den dato de ønsker. Ved oppstart barnehageåret 2013/14 var det 42 barn som var for unge til å ha rett til plass som fikk plass. I tillegg var det ca 20 ledige barnehageplasser etter at barnehageåret hadde startet er barnehagene fulle. De siste plassene som blir tildelt, er i hovedsak til barn under ett år 1.9., uten rettighet. Dette gjelder per 1.1. sekstini barn. Med en kostpris på ca kr , per barn under tre år, tilsvarer det en årlig kostnad til disse barnehageplassene på 12 millioner kroner. Rammetilskuddet til kommunene blir beregnet ut fra en modell hvor det kun er de barna som har rett til plass etter loven som er med i grunnlaget. I noen tilfeller starter ikke disse barna i barnehage før seinere på vinteren. For å sikre seg plass søker foreldrene og betaler fra et tidligere tidspunkt. Fødselstallene i Lillehammer har de siste årene ligget stabilt rundt 250 barn. I 2012 ble det født 246 barn. Tallene så langt indikerer et fødselstall på ca 245 i I 2008 ble det født 330 barn. Disse starter på skolen høsten I samarbeidsavtalen mellom de borgerlige partiene på Stortinget er det enighet om en gjeninnføring av kontantstøtte for 2 åringer. Dette vil kunne påvirke behovet for barnehageplasser. Sist vi hadde kontantstøtte for denne aldergruppa, benyttet barn seg av ordningen i Lillehammer. I statsbudsjettet for 2014 er det kun lagt inn en mindre endring i satsen. Det er, slik barnehageloven krever, samordnet barnehageopptak i Lillehammer. Side 11

12 Sak 3/14 Foreldre søker og prioriterer. Det er etterspørselen som bestemmer hvilke barnehager som får fylt opp plassene først. Lillehammer kommune som opptaksansvarlig, kan for eksempel ikke forfordele kommunale barnehager. Ikke-kommunale barnehager er godkjent i forhold til arealet på lokaler og bemanning er innenfor normen per barn i loven. Hvis dette er i orden, kan den enkelte barnehage selv bestemme hvor mange barn den har plass til. Kommunen kan ikke legge ned ikke-kommunale barnehager. Ikke kommunale barnehager får tilskudd etter telling per året før. Ved større endringer gjennom året, vil tilskuddet forkortes. Det skal være samsvar med det antall barn barnehagen får tilskudd for, antall barn som går i barnehagen og bemanning. VURDERING Lillehammer kommune har flere barnehageplasser enn det som er nødvendig for å oppfylle retten til barnehageplass etter barnehageloven. Samtidig er det bra at foreldre raskt får plass til barna sine uansett hvor unge de er eller når på året en søker. Det er imidlertid kostbart å ha en så god dekning som kommunen har i dag. Lillehammer kommune prioriterer barnehageplasser til barn som ikke har rett til plass og som staten ikke gir tilskudd for. Rådmannen mener en må vurdere omfanget av barnehagetilbudet utover det som er lovpålagt i forhold til andre uløste oppgaver og totaløkonomien i kommunen. Kontantstøtten er per i dag for barn fram til de fyller to år. Foreldre som eventuelt ikke får barnehageplass til sine ettåringer, omfattes av kontantstøtteordningen. Fra vil det være 80 til 90 færre barn i barnehagealder enn Det er usikkerhet rundt hva en eventuell innføring av kontantstøtte for to-åringer vil bety har 69 barn under ett år , plass i barnehagen. Det bør være mulig å planlegge for en reduksjon i plasser tilsvarende 36 til 40 små barn fra høsten Dette tilsvarer 4 til 4,5 avdelinger. Det vil bety at alle som har en rettighet får barnehageplass, men en kan ikke garantere plass til de yngste som fyller ett år utover i barnehageåret. Behovet for barnehagplasser til flyktninger vil variere og kan være vanskelig å forutsi. Ikke-kommunale barnehager kan øke sin kapasitet hvis de har nok søkere, selv om kommunen som helhet ikke har behov for plassene. Samtidig øker risikoen for at ikke.-kommunale barnehager får økonomiske problemer hvis det er en overdekning av plasser. Ikke-kommunale barnehager er godkjent i forhold til areal og bemanning per barn. Det er ikke satt et tak på antall plasser hver barnehage skal ha. En vesentlig endring i antall plasser, vil imidlertid kreve ny godkjenning. Lillehammer kommune kan ikke redusere antall plasser i de ikke-kommunale barnehagene. En eventuell reduksjon i ikke-kommunale barnehageplasser vil redusere behovet for reduksjon i kommunale plasser. Det er en målsetting i gjeldende barnehageplan at barn, uansett alder skal få plass i barnehage innen 8 uker uansett når på året det søkes og uavhengig av alder. For at det skal være mulig Side 12

13 Sak 3/14 har det vært nødvendig å planlegge for noe overdekning. Før ny finansieringsordning ble innført , fikk kommunen refundert utgiftene til barnehageplass per barn som fikk plass i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Dette gjaldt uavhengig av barnas alder. Ved innføringen av ny finansieringsordning ble dette endret slik at kommunen får penger til barnehageplasser som en del av rammetilskuddet. Rammetilskuddet er beregnet etter antall barn fra 1 til 5 år i kommunen. Det betyr at kommunen ikke får økt overføring når barnehagenene tar inn flere barn. Kommunen får heller ikke tilskudd til barn under ett år. I praksis er det full barnehagedekning også for denne aldersgruppa i Lillehammer. Beregningsmodellen gir de ikke-kommunale barnehagene et tilskudd som tilsvarer et gjenomsnitt av kostnaden per barn i alle kommunale barnehager. Små barnehager er i utgangspunktet dyrere å drive enn store. Det ble derfor vurdert at Lillehammer kommune hadde «risikoplasser», d.v.s ikke-kommunale barnehageplasser som på kort sikt kunne komme til å gå tapt ved omleggingen til ny finansieringsmodell. Per i dag har en liten, ikkekommunal barnehage opphørt. Flere av de små barnehagene driver imidlertid med svært små marginer. Det bør fortsatt være et mål for Lillehammer kommune å ha god barnehagedekning. Skal kommunen greie å ha tilstrekkelig med plasser, samtidig som antall plasser er i samsvar med behovet fra år til år, bør det planlegges med en fleksibilitet som gjør at plasser/avdelinger kan opprettes og stenges. Større barnehager har i utgangspunktet større marginer. Færre og større ikke-kommunale barnehager vil sikre størst forutsigbarhet. Samtidig vil det redusere mangfoldet i barnehagetilbudet. Bemanningsnormen i barnehagen er en pedagog og to assistenter per ni små og atten store barn. Kommunen kan redusere plasser i kommunale barnehager på ulike måter: Alternativ 1: Redusere med minimum tre små/seks store barn i en barnehage og redusere bemanningen med en assistent. 3 småbarns-plasser tilsvarer reduksjon av en assistentstilling. Mulig innsparing per 3 plasser: kr i 2014 Noe av innsparingen kan tas uten konsekvenser for ansatte: 7 plasser ved naturlig avgang av ansatte: kr Videreføring av tiltak Helårsvirkning: kr Sum: kr Når en kan utnytte naturlig avgang, gir alternativ 1 få konsekvenser for barn, foreldre og ansatte. Dette innebærer en mindre reduksjon uten at en legger ned en hel avdeling. Det vil erfaringsmessig oppstå flere steder fram mot sommeren hvor ansatte slutter eller søker om permisjon. Det er mulig å prøve å utnytte de mulighetene som kommer. Det er først etter søknadsfristen til hovedopptaket vi kjenner søknadsmengden til de ulike barnehagene. Derfor mener rådmannen det er en fordel å vente med å identifisere hvor besparelsene skal tas til søkertallet til de ulike barnehagene er kjent. Det samlede kravet til innsparing tilsier at alternativ en må sees i sammenheng med et eller begge alternativene under. Alternativ 2: Side 13

14 Sak 3/14 Stenge hele avdelinger. En avdeling tilsvarer 9 småbarns-plasser. En avdeling har en bemanning på 1 pedagog og to assistenter. Mulig innsparing per avdeling: kr ,- i 2014 Hvilke avdeling/avdelinger dette eventuelt skal gjelde bør avventes til etter hovedopptak for at Rådmannen skal ha mulighet til å se på søkertallet og redusere der hvor det er minst søkere. Samtidig er det viktig å avgjøre hvilke avdelinger i hvilke barnehager så raskt som mulig av hensyn til de ansatte som vil bli berørt. Alternativet medfører at ansatte risikerer å bli overflyttet til annen barnehage. Alternativ 2 kan i større grad enn alternativ 1 resultere i at barn ikke får innfridd første ønske til barnehageplass. Pedagogtettheten må ivaretas ved eventuell overføring av ansatte til andre barnehager. Alternativ 3: Stenge hele barnehager. Stenging av hele barnehager er et større inngrep for foreldre og lokalmiljøet. Samtidig reduserer det den totale konsekvensen for de resterende barnehagene. Store barnehager er mest kostnadseffektive. Det bør derfor være et mål på sikt å få færre og større kommunale barnehager. Samtidig medfører det å stenge hele barnehager det største inngrepet i forhold til ansatte, barn og foreldre i alternativene over. Rådmannen er av den oppfatning at spørsmålet bør trekkes inn som en del av arbeidet med å revidere barnehageplanen. Og at reduksjonen i barnehageplasser i denne omgangen bør foretas innenfor eksisterende barnehagestruktur. Samlet vurdering Det er et mål å finne fleksible løsninger. Det vil si at en forholdsvis enkelt kan utvide antall plasser igjen når behovet melder seg. Dette kan gjennomføres med både alternativ en og to. Enklest vil det imidlertid være å reetablere plasser der en kun trenger å ansatte en person. Det vil være mulig å bestemme hvilke barnehager som bør få en reduksjon i henhold til alternativ en eller to når søkertallet til barnehagene er kjent. Da vil reduksjonene kunne tilpasses behovene hos foreldrene. Det vil bidra til at færrest mulig barn må bytte barnehage. Ved å utnytte mulighetene som gir seg ved naturlig avgang blant de ansatte, vil færre ansatte måtte bytte arbeidsplass. KONKLUSJON: Det skal foretas en reduksjon av barnehageplasser tilsvarende kr, 2,7 millioner i Antall barnehageplasser reduseres ved å kombinere alternativ en og to etter at søknadsfristen til hovedopptak i barnehagene er ute. Etter rådmannens oppfatning må Barnehageplanens målsetting om at alle barn skal få tilbud om plass innen 8 uker, settes til side. Samtidig har rådmannen fått et oppdrag gjennom budsjett 2014 om å revidere barnehageplanen. Revideringen må omfatte framtidig behov for plasser og barnehager. Side 14

15 Sak 3/14 Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Rådmannen reduserer det nødvendige antall plasser ved å kombinere alternativ en og to som beskrevet i saken, etter at søkertallet for 2014/15 er kjent. Reduksjonen skal til sammen tilsvare kr. 2,7 millioner i innsparing. 2. Målet i vedtatt barnehageplan om å gi alle som søker plass innen 8 uker, settes til side. Alle som søker og har rett til barnehageplass ved hovedopptak skal få plass Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Side 15

16 Sak 4/14 Sak 4/14 FAGUTVALG FOR OPPVEKST OG UTDANNING - MØTE ORIENTERINGER Saksbehandler: Grim Syverud Arkiv: 14/63-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 4/14 Fagutvalg for oppvekst og utdanning Vedlegg: Ingen Sammendrag: I møtet gis følgende orienteringer i tillegg til oppsatte saker: 1. Informasjon om rehabilitering Vingrom skole v/to- Eiendom, Svein Erik Stutlien. 2. Retningslinjer for skolebytte. Retningslinjer og søknadsskjema fins på kommunens hjemmeside; Konklusjon: Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Framlagte orienteringer tas til orientering. Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Terje Næss Kommunalsjef for oppvekst, utdanning og kultur. Side 16