Cecilie H. von Quillfeldt. Seminar om særlig verdifulle og sårbare områder 26. september 2018

Like dokumenter
Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012

MAREANO etter 10 år Oslo, 29. oktober Cecilie H. von Quillfeldt

Cecilie H. von Quillfeldt. MAREANO brukerkonferanse Tromsø, 2. november 2011

MAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper. Pål Buhl-Mortensen

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Bunndyr i Barentshavet

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Cecilie H. von Quillfeldt. Seminar: Forskning, overvåking og kartlegging i økosystembasert havforvaltning

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

Miljøverdi og sjøfugl

Målevaluering - forvaltningsplanene for havområdene anbefalinger om framgangsmåte for målevaluering

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata. Arild Lindgaard Artsdatabanken

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

TFO TFO området og forslag til utvidelse

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

MAREAN O -programmet

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Artsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder.

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Bærekraftig bruk av kystsonen

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

Faglig strategi

Cecilie H. von Quillfeldt. Seminar om særlig verdifulle og sårbare områder 26. september 2018

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Naturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim

Kolmule i Barentshavet

SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen. SEAPOP seminar , Cecilie Østby, Miljødirektoratet

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge

Kolmule i Norskehavet

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

Klappmyss i Norskehavet

Innspill fra Industri Energi til delrapporten fra Faglig Forum «Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO)»

Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Kolmule i Barentshavet

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Naturforvaltning i sjø

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene

Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:

Havplanlegging i Norge Hva har skjedd siden sist?

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Regulære utslipp til sjø

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

Land- og kystbasert aktivitet

Klimaendringer - på land og i vann

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Resultater i store trekk

Mareano-området. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver

Makrell i Norskehavet

Hva sier den nye rødlista?

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser

Ingolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008.

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

«Marine ressurser i 2049»

Transkript:

Cecilie H. von Quillfeldt Seminar om særlig verdifulle og sårbare områder 26. september 2018

Marine verdier Sårbarhet Kriterier Utfordringer Veien videre Bilder: C. von Quillfeldt

MARINE VERDIER

Art Arter som gjennomfører hele livssyklusen i havet og arter som kan ha tilhold i kortere eller lenger tid på land/sjøis, men som er avhengig av havet i forbindelse med fødeopptak, migrasjon osv. Alle trofiske nivåer Encellete og flercellete organismer Foto: HI Foto: C. von Quillfeldt Foto: NP

Spesielle naturtyper, f.eks. Spesielt artsrike Spesielle fysiske eller kjemiske forhold særegne biologiske samfunn Spesielt hensynskrevende arter Spesielle bestander (populasjoner) Spesielt utsatt for menneskelig aktivitet og påvirkning C. von Quillfeldt B. Gulliksen Underissamfunn C. von Quillfeldt C. von Quillfeldt

Asteroidea Scyphozoa Malacostraca Anthozoa Amphipod Paramphithoe hystrix Crossaster papposus Gastropoda Haliclystus auricola Andre grupper Osteichthyes Clione limacina Demospongia Gymnelus retrodorsalis Ophiuroidea Arctic lumpsucker (Eumicrotremus spinosus) Hormanthia nodosa Crinoidea Haliclona sp. Ophiura sp., Ophiocten sp. Gorgonocephalus sp. Family Axinellidae Bilder: B. Gulliksen & E. Svensen Heliometra glacialis

Representasjon Biologisk mangfold Biologisk produksjon Kobling: marint terrestrisk Uberørthet Særegenhet og/eller sjeldenhet Økonomisk betydning Sosial betydning Vitenskapelig verdi Pedagogisk verdi Tilgjengelighet Internasjonal og/eller nasjonal verdi

Transport av energi fra sjø til land Hekkeområder Produksjon i innsjøer Fuglefjell: Tilhold for fjellrev Kadavre og ringselunger: ernæring for fjellrev i enkelte områder Næringskrevende plantesamfunn Gjess Foto: H. Strøm Ungekasting Hårfelling Hiområder Foto: E. Fuglei Kilde: Born & Böcher (2001)

Område med åpent vann omgitt av is Viktige faktorer Strøm, tidevannsfluktuasjoner, vind, oppvelling osv. Åpne hele eller deler av året Beite- og overvintringsområde Satellittbilde som viser den store kystpolynien i Storfjorden og flere mindre semipermanente polynier langs kysten og i fjorder på Svalbard, våren 2002 (Kilde: J. Descloitres, MODIS Rapid Response Team, NASA/GSFC).

Livshistorisk viktige områder Gyte-/føde-/rugeområder Oppvekstområder Beiteområder Overvintringsområder Myteområder Strøm Kilde: Strøm et al. 2010 et al. (2010)

Fysisk miljø kan forårsake egenskaper i verdifulle områder, f.eks. Oseanografiske/topografiske spesielle områder Frontsystemer Strømsterke områder Fjorder og poller Retensjonsområder Fjæresonen Fronter og vannmassefordeling i Barentshavet. Fra: Ozhigin et al. 2011. Omtalt nærmere i Polarfrontrapporten.

Internasjonale prosesser, f.eks.: IUCN Arktisk Råd OSPAR

The Arctic Ice habitat - multiyear ice, seasonal ice and- marginal ice zone (North-East Atlantic) Uniqueness or rarity (High) Special importance for life-history stages of species (High) Importance for threatened, endangered or declining species and/or habitats (Some) Vulnerability, fragility, sensitivity, or slow recovery (High) Biological productivity (not evaluated) Biological diversity (not evaluated) Arctic Regional Workshop March 2014

CBD EBSA-kriterier 6 (Productivity) 7 (Vulnerability, productivity) 8 (Productivty, Diversity) 9 (Vulnerability, Productivity) 10 (Productivity, Diversity) 17 (Productivity, Diversity) Kilde: Speer & Laughlin (2011 )

Sensitive areas to oil spill and disturbances Critical habitat, spawning/breeding area, naturalness, fragility IMO(International Maritime Organization) s PSSA (Particularly Sensitive Sea Areas)Criteria Barentshavet LME (Large Marine Ecosystem) Kilde: Skjoldal et al. (2013)

OSPAR Kriterier, bl.a. truete habitater, arter som trenger spesiell beskyttelse av andre årsaker, biologisk diversitet, representativitet, sårbarhet, grad av naturtilstand 17. februar 2016 OSPAR: 444 MPA totalt 5701.5187 189 enkeltland + internasjonalt farvann Norge:15 MPA totalt 83448.36 km2 Innenfor 3 nm: 25482.66, innenfor 12 nm: 76203.7 Andel av areal i norske farvann: 4.03 %, andel areal av MPA i OSPAR 25, 2% Kart: Miljødirektoratet, 2011

Nasjonale prosesser, f.eks.: Rødliste for arter Rødliste for naturtyper Natur i Norge Marin verneplan

Rødlistearter Arter som på en eller annen måte er truet av utryddelse eller utsatt for betydelig reduksjon Norsk Rødliste: oppdatert 2015. Ansvarsarter Arter som bare forekommer i Norge eller Norden, eller minst 25 % av den europeiske bestanden forekommer i Norge, eller de står på europeiske eller globale rødlister Stellerand er en ansvarsart. Foto: Jan Ove Bustnes

Utgangspunkt: Definisjonen av naturtype i naturmangfoldloven (vedtatt i 2009) Naturtype: Defineres på grunnlag av plante- og dyreliv + miljøfaktorer Rettesnor: Skal fange opp variasjon i artssammensetning for flest mulig organismegrupper og variasjonen langs miljøfaktorene som bestemmer variasjonen i artssammensetning Dekker: alle områder under norsk suverenitet, inkludert havområdene og Svalbard og Jan Mayen Dyphav (Kilde: MAREANO)

NiN nivå MAREANO kartleggingsområder LANDSKAP NATURSYSTEM EGGAKANTEN TROMSØFLAKET TROMS II NORDLAND VII Kontinentalskråning Fjord- og dallandskap Korallskogsbunn Fast afotisk saltvannsbunn Mellomfast afotisk saltvannsbunn Løs afotisk saltvannsbunn Kald havkildebunn Løs afotisk saltvannsbunn Hardbunnskorallskog Bløtbunnskorallskog Konsoliderte sedimenter Grusbunn med blomkålkoraller Jevn dyphavsleireskråning Hardbunnskorallskog Hardbunnskorallskog Konsoliderte sedimenter Jevn dyphavsleireskråning Konsoliderte sedimenter Grusbunn med blomkålkoraller Jevn dyphavsleireskråning Sjøfjærbunn Sjøfjærbunn Sjøfjærbunn Kald havkildebunn Sjøfjærbunn Sjøfjærbunn Sjøfjærbunn Dypt sokkelbasseng med leire Korallrevbunn Korallrev Korallrev Korallskogsbunn Hardbunnskorallskog Hardbunnskorallskog Fast afotisk Morenerygger Morenerygger Morenerygger Morenerygger Slettelandskap saltvannsbunn Morene blokkbunn Morene blokkbunn Mellomfast afotisk saltvannsbunn Løs afotisk saltvannsbunn Grusig sand Grusig sand Grusig sand Grusig sand Steinete bunn Steinete bunn Steinete bunn Steinete bunn Svampspikelbunn Svampspikelbunn Svampspikelbunn Svampspikelbunn Sand på slett bunn Sand på slett bunn Sand på slett bunn Sand på slett bunn Annen fast eufotisk saltvannsbunn Morene blokkbunn Morene blokkbunn Steinområder med medusahode (Gorgonocephalus sp.)

Kategoriene som benyttes for å indikere sannsynlighet for at en naturtype forsvinner fra Norge er i utgangspunkt de samme som for arter (EX, RE, CR, EN, VU, NT, DD) Oppdatert rødliste for naturtyper forventes i november 2018. Nordsjøen/Skagerrak Dypvannsområder: Korallrev (VU), Kald havkildebunn (DD), Korallskogbunn (NT) Grunne områder: Fjord (DD), Kalkalgebunn (DD), Kil (DD), sukkertareskog Nordsjøen (VU), Sukkertareskog Skagerrak (EN) Norskehavet Dypvannsområder: Korallrev (VU), Kald havkildebunn (DD), Muddervulkan-bunn (VU), Varm havkildebunn (NT), Korallskogbunn (NT) Grunne områder: Fjord (DD), Kil (DD), Tareskogbunn (NT), Kalkalgebunn (DD) Barentshavet Dypvannsområder: Korallrev (VU), Kald havkildebunn (DD), Korallskogbunn (NT), Grisehalekorallbunn (VU) Grunne områder: Fjord (DD), Kil (DD), Tareskogbunn (NT), Kalkalgebunn (DD) Polhavet Dypvannsområder: Kald havkildebunn (DD), Varm havkildebunn (NT)

Kilde: MAREANO

Et rådgivende utvalg har levert tilrådninger hvor det er anbefalt 36 områder langs kysten som i første omgang vurderes i arbeidet med marint vern. Noen av områdene er vernet, mens det for andre områder pågår en planprosess.

SÅRBARHET

Fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper varierer fra område til område Et område er sjeldent like sårbart gjennom hele året Et område er sjeldent like sårbart overfor alle typer av påvirkning Bambuskorallen Isidella lofotensis kandidat til ansvarsart i Norge (Kilde: MAREANO/HI) Ulike arter i et område har ulik sårbarhet Når man skal identifisere sårbare områder, er det derfor viktig å definere hva området er sårbart i forhold til. Effekt av påvirkning Hornkorallen grisehalekorall (Radicipes sp.) kandidat til ansvarsart i Norge (Kilde: MAREANO/HI)

Stor konsentrasjon av individer Antall individer innenfor et område påvirker sårbarhet Nærings-, hvile-, myteområder Kaste- og hårfellingsområder H. Strøm Atferd og populasjonsdynamikk Arter som kan unnvike ugunstige betingelser minst berørt Tid på sjøen i forb. med beiting og myting Fastsittende/bevegelige dyr Fastsittende dyr spesielt sårbare i forhold til klimaendringer, forurensning og enkelte typer av fiskeredskap Isolasjon Fjær og pels mer sårbart i forh. til olje enn Spekk hos hval B. Gulliksen & E. Svensen (2004) C.H. von Quillfeldt Diett Variert kontra spesialisering Nøkkelarter Betydelig påvirket kan berøre hele økosystemet H. Hop H. Strøm

Alder Sårbarhet varierer med alder Generelt: unge stadier mest sårbare Immune, nerve- og ensymsystemene utvikles Livshistorie Livslengde Kjønnsalder Reproduksjonsrate Migrasjon Stedbunden/inn og ut av omr. Grense for utbredelse Ofte mer sårbar nær grensen Særegen artssammensetning og/eller spesielt høy diversitet E.N. Hegseth Kit & Christian, NP H. Hop Kit & Christian, NP D. Vongraven Kit & Christian, NP Rødlistearter Arter m. spesielt krav til beskyttelse E. Svensen J. O. Bustnes

Utfordringer

Faglig grunnlag med lignende tilnærming og de samme kriteriene, men informasjonen er brukt noe ulikt i forvaltningsplanene Barentshavet: ikke alle verdifulle områder, men kun de særlig verdifulle Totalt 18 områder som er særlig viktige ut fra hele kriteriesettet. Fire områder de viktigste for biologisk produksjon og biologisk mangfold. Eventuelle negative påvirkninger på disse områdene vil kunne ha en betydelig og langvarig negativ effekt på hele området Lofoten Barentshavet. Norskehavet, Nordsjøen/Skagerak: samme områder som i faglig grunnlag

Økologiske interaksjoner byttedyr, predatorer og konkurrenter,nedbrytere og energiomsetterne lavt i de trofiske nivå Fødeopptak/energioverføring Utbredelse Sårbarhet effekt av påvirkning Enkel og samlet påvirkning Motstandsdyktig ift til endringer Miljøforholdenes betydning Variasjoner: naturlige og menneskeskapte

Fysiske faktorer Volumvarmetransport Isforhold Vind Skyer Lys Næringssalter Biologiske faktorer Primærproduksjon Byttedyr Predatorer Betydning for å skille naturlige og menneskeskapte variasjoner Utbredelse av lodde varmt/kaldt år Dyreplankton horisontal fordeling Kilde: HI

Egg Larver Yngel 0-gruppe Voksen Føyn et al. (2002)

Fiskebestand variabel størrelse i konstant forandring som følge av påvirkning av ulike faktorer (Born & Böcher 2001)

1. kvartal 2001 2. kvartal 2001 3. kvartal 2001 4. kvartal 2001

Ulike komponenter Typer av utslipp Spredningsveier Utvinning/skipstrafikk Uhell Regulære utslipp

Kunnskapsinnhenting

Oversikt over områder der data er innsamlet i felt Produkter, bl.a. Biotopkart Sårbare naturtyper Miljøgifter Trålspor Søppel på havbunnen Prioritering: Særlig verdifulle og sårbare områder Effekt av fiskeri Klimapåvirkning Utfordring: Umulig å ha full flatedekning Lys grønn farge: data fra multistråleekkolodd, røde og svarte prikker: prøvetaking for biologi, geologi og kjemi. Kilde: MAREANO

Resultater fra MAREANOs analyser av sammenhenger mellom landskap og fauna utgjør et viktig grunnlag i videre utvikling av typeinndeling Også bidrag til økt kunnskap om økologiske funksjoner og modellering Ulike dybdesoner med tilhørende miljø og fauna. Forekomsten av sjøliljer, sjøfjær og hydroider er potensielt gode indikatorer for bunnsamfunnene i ulike dybdesoner og landskap (Kilde: MAREANO/HFB fellesrapport (2010))

Nøkkellokaliteter i SEAPOP Seapop Er et helhetlig og langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler. Seatrack Kartlegging av sjøfuglenes arealbruk utenfor hekkesesong. Symbolfargene viser hvordan lokalitetene representerer ulike havområder; det nordlige Barentshavet (mørkeblå), det sørlige Barentshavet (lyseblå), Norskehavet (grønne), Nordsjøen (oransje) og Skagerrak (røde).

Viktig Sikre info fra alle relevante aktører (nasjonale og internasjonale) Utfordring Sikre finansiering for aktører som ikke er pålagt ansvar i forb. med forvaltning Sikre økt støtte for forvaltningsrettet forskning og overvåking i bl.a. Forskningsrådet Øremerkede midler fra departementene?

Må synliggjøre hvordan kunnskapshull påvirker vurderinger som gjøres Hva kreves for å tette hullet? Prioritering: kort sikt/lang sikt Foto: R. Barrett

STATUS OG VEIEN VIDERE

Verdi og sårbarhet i opprinnelig beskrivelse Verdi og sårbarhet i forb. med oppdateringer Fokus på endring En del på verdi per 2018 Fokus på endring Noe på sårbarhet per 2018 Fokus på endring Særskilte utredninger på iskantsonen (2017) og polarfronten (2018) på oppdrag fra Faglig forum

Verdi 2005 Endring verdi 2010 Endring verdi 2018 Benthos Plankton Fisk Sjøfugl Sjøpattedyr Påvirkning/trusler/sårbarhet 2005 Endring påvirkning/trusler/sårbarhet 2010 Endring påvirkning/trusler/sårbarhet 2018 Benthos Plankton Fisk Sjøfugl Sjøpattedyr Tilleggsinformasjon Vernestatus Kunnskapskull

Diskusjon av overlappende SVOer, særlig i Svalbardområdet hvor tre SVOer overlapper, men også overlapp mellom havområdene. Behov/ikke behov og grunnlag for å endre eventuelle grenser. Behov for å foreslå nye områder i ett eller flere av havområdene.

Takk for oppmerksomheten! cecilie.quillfeldt@npolar.no Foto: C.H. von Quillfeldt