Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?



Like dokumenter
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Demensteamets rolle i kommunene Kan de utvikles?

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Antidepressiva virker ikke på alt!

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund

Sykehjemsprosjektet i Nord-Trøndelag

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens TID

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Minoritetshelse: Helsepolitiske utfordringer som tillitsvalgte må bryne seg på

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Å leve godt i eget hjem med demens. Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune

Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Psykose ved demens. med fokus på synshallusinasjoner

Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs

Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens TILSKUDD. Hamar, Avdeling omsorgstjenester, rådgiver Anneline Svensen

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom

Demensteam => Utredning/Kartlegging

Demenskonferanse Innlandet Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem

hos hjemmeboende med kognitiv svikt

Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS prosjektet)

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde

Personer med atferdsmessige og psykiske symptomer i sykehjem Utredning og tiltak

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

bosetting av nye kommuneinnbyggere

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Fordeling av somatiske helsetjenester innad i Sykehuset Innlandets opptaksområde

TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell for utfordrende atferd ved Demens

Ambulansetjenesten seksjon Gjøvik

Depresjonsbehandling i sykehjem

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

SNF-rapport nr. 22/08

Utredning og oppfølging av personer med demens i kommunen

Demensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder

TID for praktisk samhandling

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

Nord-Aurdal kommune. Fagplan Demens

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demens med Lewylegemer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Et individuelt tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende

Eidsiva Energi AS. Ekstraordinær generalforsamling. 6. november Kl Auditoriet i Vangsvegen 73 i Hamar

hva virker og hva virker ikke?

Finnes det retningslinjer? Mål med utredning

Psykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Eldre og hukommelse. HUNT forskningssenter. - - helsekartlegging og helsetrender. - Jostein Holmen

Åpning av møtet og opptak av fortegnelse over møtende aksjeeiere

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Behandling av depresjon i sykehjem

Behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens (REDIC) langversjon

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter. Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Innkomst og årskontroll i sykehjem

HVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM?

Transkript:

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

Tema i forelesningen Hvilke pasienter legges inn på norske sykehjem for tiden? Hvilke pasienter får hjemmetjenester for tiden? Hva skjer eller burde skje i overgangen fra hjemmetjenester til sykehjem?

Uker Tverrsnitt eller ved innleggelse? 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Liggetid på sykehjem Person A Person B Person C Person D Person E Pasienter

Hva visste vi om pasienter i sykehjem for noen år siden? - tverrsnitt 81 % hadde demens (bare halvparten hadde kjent diagnose) 72 % av personer med demens hadde minst ett kliniske signifikant nevropsykiatrisk symptom Irritasjon, apati, aggresjon og vrangforestillinger mest vanlig 75 % av personer med demens brukte psykofarmaka til enhver tid Selbæk 2006

SAM-AKS Kombinert prosjekt Hva er SAM-AKS? Klinikk-, utviklings- og forskningsprosjekt Inklusjon av pasienter ved innleggelse på sykehjem Vil inkludere ca 750 pasienter 12 sykehjem i Oppland og Hedmark deltar Pasientene undersøkes hver 6. måned

SAM-AKS - Kartleggingsskjema Kartlegges med skjema for Kognisjon (KDV, MMSE og SIB-8) Depresjon (Cornell og NPI-depresjon og NPI-angst) Nevropsykiatriske symptomer (NPI) Medikamenter Livskvalitet (QUALID, EQ-5D og QoL-AD) Helseøkonomi og ressursbruk (RUD) DNA-prøver ADL-funksjon (PSMS)

SAM-AKS Baseline data 85 % har demens ved innleggelse sykehjem 66 % av personer med demens hadde minst ett kliniske signifikant nevropsykiatrisk symptom

Hvem legges inn i sykehjem? Personer med demens Personer med nevropsykiatriske symptomer Personer med høy pårørende belastning

Hjemmeboende personer Utgitt i 2003 Forfatteren viser hvordan et enkelt spørreskjema i form av et postkort kan være et hjelpemiddel til å finne eldre som trenger hjelp, og stiller spørsmål om hvordan eldresenteret kan være en ressurs i forhold til denne brukergruppen

Hva er CONSIC? Course of dementia and neuropsychiatric symptoms among community-dwelling elderly receiving in-home care 1000 pasienter > 70 år som mottar kommunale tjenester i eget hjem Foreligger det data fra baseline (T0) og første follow-up etter 18 måneder (T18) Siste follow-up etter 36 måneder (T36) avsluttet Data fra T36 vil være klar i til februar 2014

Hvilke kommuner deltar? Store kommuner > 2.500 innbyggere* Mellomstore kommuner 1.000 2.500 innbyggere* Små kommuner < 1.000 innbyggere* Bydel Østensjø i Oslo kommune Grue Folldal Gjøvik Eidskog Rendalen Kongsvinger Østre Toten Stor-Elvdal Elverum Gausdal Nord-Odal Stange Ringsaker Nord-Fron Fredrikstad Drammen * Innbyggere over 67 år. Sør-Fron Vågå

Hvor mange personer deltar? 1000 1000 800 600 400 200 599 448 0 Baseline 18 måneder 36 måneder Antall deltagere

CONSIC kartleggingsverktøy Helseøkonomi RUD Kognisjon MMSE IQ-CODE KDV Livskvalitet QoL-AD Diagnosealgoritme Nevropsykiatriske symptomer NPI-NH Cornell Funksjonsnivå I-ADL PSMS Medisinbruk GMHR

Demografi baseline Alder: 83,4 år (SD 5.7) 68,1 % kvinner 67,7 % bodde alene 60,4 % var enker/enkemenn 32,5 % fikk hjemmehjelp 67,5 % fikk hjemmesykepleie 54,7 % rapporterte god eller veldig god somatisk helse

CONSIC baseline 1000 deltagere 27,8 % av deltagerne hadde MCI 41,5 % av deltagerne hadde demens 21,1 % av deltagerne hadde klinisk signifikante nevropsykiatriske symptomer Depresjon, apati, angst og irritabilitet mest vanlig 40,1 % av alle brukte psykofarmaka

CONSIC baseline Demens ift alder og kjønn Wergeland et al, Int psychoger 2014

CONSIC baseline Medikamenter vs. demens Wergeland et al, Int psychoger 2014

Hvorfor være oppmerksom på kognitiv svikt hos hjemmeboende? 41,5 % av personer over 70 år som mottar hjemmetjenester har demens Bare hver femte person med demens har en demensdiagnose (kjent av personen, pårørende eller hjemmetjenesten) Kognitivt friske 58 % Demens 42 % Uten diagnose 80 % Med kjent diagnose 20 %

CONSIC Baseline Demens og somatisk helse Ikke demens & MCI Demens Dårlig somatisk helse God somatisk helse 217 (39,2 %) 212 (53,9 %) 337 (60,8 %) 181 (46,1%) Total 554 (100,0 %) 393 (100,0 %) Statistisk signifikant P < 0.001 ved Chi-square testing

Oppsummering Personer med demens mangler fortsatt demensdiagnose Personer med demens bruker mer psykofarmaka enn personer uten demens Personer med demens har behov for mer tjenester fra kommunen enn personer uten demens Personer med demens legges tidligere inn på sykehjem enn personer uten demens

So what? En god beskrivelse av pasientene i tjenesten vil kunne definere behovet for kunnskap og ressurser i kommunen Man kan lettere forme en god behandling og omsorg for personene i kommunen Man kan få en forståelse for hvorfor personer flytter inn på et sykehjem Man kan bedre forme tjenestene i fremtiden