Hvordan måler man verdien av et smil?

1 Forskningsrapport Nysgjerrigper - konkurransen Hvordan måler man verdien av et smil? Forskere: 3.trinn ved Storevarden skole (Sola, Rogaland) Nysgjerrigper - konkurranse arrangeres av Norgesforskningsråd

2 Forord Vi fra 3. trinnet på Storevarden skole forsket på smil og dets verdi for mennesker. Hele trinnet deltok i denne forskningen. Alle elever fikk sine konkrete oppgaver og alle bidro til å hente opplysninger og bearbeide dem. Forskningen var en spennende læringsprosess. Vi ønsker å takke alle som gjorde denne forskningen spennende og mulig: Tananger bo- og hjemmetjenester, Havnealleen barnehage, Tananger kjøpesenter, elever fra 2. og 6. trinn, og ikke minst alle foreldre. I denne rapporten kan du lese om hvordan 3.-klassingene gjennomført forskningen ved å anvende 6 ulike trinn i Nysgjerrigper-forskningsmetoden. Veiledere: Ela Dostanic, Ragnar Bergheim, Signy K. Eide, Aase Aanerud Deltakere: Elever på 3.trinn (55 elever)

3 Innhold: Bakgrunn for forskning.. 4 Dette lurer jeg på. 6 Hvorfor er det slik?.. 8 Legg en plan. 11 Ut å hente opplysninger.. 15 Dette har jeg funnet ut. 21 Fortell til andre.. 23 Vedlegg.. 24

4 Bakgrunn for forskning Vi på 3. trinnet har jobbet mye med vennskap og gode vennskaps kriterier i løpet av dette skoleåret. Vi har snakket om inkludering, lekeregler, hvordan oppfører en god venn seg (lekevenn; læringsvenn) og hva det motsatte er. Vi ville bevisstgjøre hvordan man kan påvirke hverandre med måten vi snakker til og med hverandre på, leker, lærer og samarbeider. I diskusjoner med elevene kom det frem at venner var veldig viktige. Venner tar vare på hverandre, de forteller hverandre hemmeligheter, og de har det koselig og gøy sammen. Elevene fortalte også at gode venner tar hverandre med i leken, og at venner betyr så mye for så mange. Vi kunne konkludere at vennskap er verdifullt. Siden dette var et vanskelig ord, måtte vi forklare det litt bedre På 3.trinn har vi arbeidet 5 timer i uka med forskertimer. I forbindelse med en av forskertimene fikk elevene i oppgave å lese et sitat om vennskap. Etterpå hadde vi en runde i klassen der elevene kunne fortelle om hvordan de forsto sitatet. Det var ikke lett for alle! Da måtte vi øve oss på å lese mellom linjene og reflektere på en mer abstrakt måte. Likevel kunne vi konkludere at: venner gjør oss glade, og at vi føler oss bra og trygge. Etter samtalen kom det en skriftlig oppgave. (se på samme slidebildet) Her er det noe som elevene skrev og tegnet. (se eksemplene under)

Vi leste oppgavene for klassen og analyserte bilder som elevene tegnet. Det var flere elever som kunne se likheten mellom tegningene et vennlig ansikt var et smilende ansikt. Dette var noe som vi måtte se litt nærmere på. Vi begynte å lure på om det går an å forske på smil. 5

6 Dette lurer jeg på: Vår problemstilling er Hvordan måler man verdien av et smil? Denne problemstillingen, tenkte vi, passet til årets konkurranse-tema. I denne forskningen tenkte vi å forske på hvordan folk reagerte på smil; og om de svarte med et smil tilbake. Vi ønsket å undersøke om smil betydde noe for folk (hvor mye eller lite det betydde), og om smil var viktig for mennesker. Begrunnelse: Vi på 3. trinn ble fort enige om at vi ønsket å delta på årets Nysgjerrigper konkurransen under tema - VERDIER. Vi har lest i Nysgjerrigperbladet og sett på forskjellige forslag som gjaldt det temaet. I mattetimen har elevene lært mye om ulike tallverdier, penger, om mer enn og mindre enn. Elevene hadde en ganske god forståelse av pengeverdien, om dyre og billige ting, samt noen materielle verdier slik som hus, hytte, bil, mobiltelefon, båt osv. Det var de ikke-materielle verdiene som var vanskelig å forstå. Slike verdier kunne elevene lære om i norskfaget, samfunnsfaget og i religionsfaget, samt i en grad gjennom kunst og håndverk. Det var akkurat på tvers av de fagene vi har tenkt å forske på. Hvordan kunne vi vite verdien av ting som vi ikke kunne kjøpe og selge, og som ikke fantes på markedet? Det var noe mange elever lurte på. En av elevene rakte opp hånda og ivrig sa at det er sånne ting f.eks. som vennskap, smil og kjærlighet. Noen andre ble enige med ham og prøvde å forklare det samme med egne ord. Vi hadde opptelling i klasse om vi skulle forske på smil som et ikke-materiell verdi. De fleste var med på det og vi kunne begynne å glede oss til ny forskning. Å finne en problemstilling var vanskelig i begynnelsen. 1 I fellessamlingen fikk elevene lufte tankene sine. Vi snakket om smil og brukte VØL-skjema om SMIL. Vi var spesielt ivrige å finne mer ut av det som skulle stå under Ø, Jeg ønsker å vite. Her kom det fram mange spørsmål og potensielle problemstillinger som vi kunne forske på: Hvor mange smil kan man få, når man får seg en venn? Hvor mange smil kan du få av en venn? Hvor mange smil får vi ca. hver dag? Hvorfor smiler (ikke) folk tilbake til meg? Hvorfor er det viktig å smile? Hvorfor smiler vi til hverandre? Hvordan vet vi at smil har verdi? Hvorfor smiler man? Hvorfor er det viktig å smile? Hvorfor setter man pris på et smil? Hvor mye er et smil verdt? 1 Didaktisk verktøy og læringsstrategi: VØL står for VET - ØNSKER Å VITE - LÆRTE

Ut ifra disse spørsmålene formulerte vi problemstillingen: Hvordan måler man verdien av et smil? På den måten tenkte vi å lage forbindelse mellom et ansiktsuttrykk (noe kroppslig) med en ikke-materiell verdi (en følelse/noe åndelig). Samtidig ønsket vi å prøve å finne ut om det er mulig å måle denne åndelige verdien for å se på dens størrelse og betydning for mennesker. 7

8 Hvorfor er det slik? Forundersøkelse: Elevene hadde blitt oppfordret til å ha en liten forundersøkelse før de kunne sette i gang med hypoteser for vår forskning. Oppgaven gikk ut på observasjon. Elevene skulle observere hverandre i løpet av friminuttene i en uke. De skulle prøve å telle om det var mange eller få som smilte til hverandre i leken, og hvordan dette påvirket dem. En liten gjennomgang av observasjon hadde vi hver dag i løpet av en uke. Observasjonen viste at det var flere friminutt-venner som smilte og sa positive ting til hverandre. Elevene erfarte at trivselen og gleden økte blant friminutt-vennene. Observasjonen viste at krangling og sure ansikter minsket trivselen. I en norsktime, i forkant av hypotesene og hoved forskning, leste og reflekterte elevene rundt flere sitater om smil. Sitatene ble følgende: Deretter fikk elevene en refleksjonsoppgave, der de kunne skrive om hva en mener sitatene betyr, og hvorfor folk sier det de sier om smil (se bildet). Disse praktiske og reflekterende oppgaver hjalp elevene til å få flere ideer å tenke mer selvstendig rundt prosjektet. Det var like viktig å snakke om noen hovedbegrep som ble veldig brukte i løpet av forskningen. En mindre gruppe elever fikk i oppgave å finne forklaring på hovedbegrepene og å presentere det til klasse. Oppgaven var følgende:

Oppgavetekst: Søk i Google, på Wikipedia i Bokmålsordboka og Store norske leksikon. Les forklaring på ordene. Skriv ned i tabellen hva ordet betyr og hvor du har funnet informasjonen. Prøv å fortelle med egne ord. Du kan også prøve å klippe og lime deler av teksten som du synes er viktig for forklaring på ordet ditt. TIPS: Klikk på ordene under for å komme til riktig internettside - Google Bokmålsordboka Store norske leksikon: verdi smil Wikipedia Lexin Ndla 9 Elevene skrev disse forklaringene: Gruppen presenterte begrepene for klasser, slik at alle kunne ha felles forståelse for ordenes betydning. 2 Hypotesene: For å kunne komme til relevante hypoteser måtte vi se litt nærmere i VØL-skjema om smil, men denne gangen under bokstaver V og L, som stod for Jeg har lært om smil; Jeg vet om smil. I felles samlingen måtte elevene komme med eksempler på hva de vet om smil (egen erfaring) og reflektere rundt dette. Dette VET jeg: Jeg vet at smil er bra. (forklaring: Jeg føler meg bra når jeg smiler og når jeg får smil fra de andre) Jeg vet at smil gjør meg glad. (Jeg er glad og derfor smiler jeg.) Jeg vet at smil betyr at noen er vennlig. (Jeg smiler til venner.) 2 Didaktisk verktøy og læringsstrategi: VØL står for VET - ØNSKER Å VITE - LÆRTE

10 Jeg vet at smil betyr at jeg kan stole på venner. (Jeg smiler med venner og deler ting med venner.) Jeg vet at med smil viser du respekt. (Jeg smiler for å vise respekt og være høflig) Jeg vet at smil kan smitte. (Jeg smiler tilbake hvis noen smiler til meg.) Jeg vet at smil kan bety at du har det gøy. (Jeg smiler når jeg leker med venner.) Men da sa en elev: Men smilene kan også være forskjellige, som slemt og luresmil. Andre elever på trinnet var enige med henne. Da lagde vi en oversikt over forskjellige typer smil. Mange elever begynte å imitere ulike smil, og gjøre grimaser Å smile på forskjellige måter: 1. smile med tenner 2. smile med munnen 3. smile med øyne 4. å smile med kroppen 5. vi kan ha luresmil (når vi får noen ideer) 6. et rart smil 7. et redd smil 8. sjenert smil 9. hemmelig smil 10.flirende smil 11.fornærmet smil 12.et vanlig smil 13.et trist smil 14.falsk smil Med disse forkunnskapene kunne elevene komme på hypoteser. ( forklaring på hypoteser i parentes). Vår problemstilling er: Hvordan måler man verdien av et smil? Hypotesene er: - Jeg tror at det er ved å gi andre glede. (Hvis du gjør noen glad de smiler) - Jeg tror at det er ved å være vennlig. (Fordi venner smiler til hverandre) - Jeg tror at det er ved å være snille/ ved å vise at vi er snille. (Når jeg er snill mot andre, de andre er også snille mot meg og da smiler vi til hverandre) - Jeg tror at det er når vi teller på gode følelser. (Vi kan stille spørsmål for å se hva folk føler når de ser at noen smiler til dem. Jeg får en fin følelse når venner er glade og smiler til meg.) - Jeg tror at vi kan måle verdi av et smil når vi har gøy i leken. (Hvis mange smiler mens de leker betyr det noe bra, og da er alle glade og det betyr mye for venner.) - Jeg tror at vi kan gjøre det ved å telle når vi er høflige. (Jeg smiler til voksne og det er høflig. Hvis vi smiler til mange og vi er høflige kan det bety noe.) - Jeg tror at det er ved å få flere venner. (Hvis vi får mange nye venner når vi smiler, da kan vi se verdien av smil). - Jeg tror at det er ved å fortelle at vi har gøy i leken. ( Smil har verdi hvis vi har det gøy i leken).

11 Legg en plan: Elevene ville gjennomføre undersøkelse på flere steder. I nærheten av skolen finnes det både, Tananger bo- og hjemmetjeneste ( for eldre), en barnehage (Havnealleen barnehage) og et kjøpesenter (Tananger senter). Elevene ville også spørre andre klasser på vår skole om smil (elever på 2. og 6. trinn). Elevene ville inkludere både store og små i forskningen sin. Slik at svarene representerer ulike aldersgrupper. Elevene ville se om smil hadde betydning og verdi både for voksne, eldre, barn og ungdommer. Elevene ville gjøre folk glade, være snille, høflige, vennlige, og spre glede. Elevene tenkte at det ville være lett å måle verdien av et smil. Vi ble enige om at hele trinnet ( 55 elever) skulle delta i forskningen. Da måtte vi finne en plan slik at alle ble inkluderte og kunne bidra til forskningen. Elevene fikk velge en av de 4 gruppene, hvor de ønsket å teste hypotesene i. Elevene ble fordelt i grupper. Alle gruppene fikk noen hypoteser å jobbe videre med og lage en plan. Gruppene var følgende: 1) Tabo (Tananger bo- og hjemmetjenester), 2) Havnealleen barnehage, 3) Tananger senter, 4) Storevarden skole 2. og 6.trinn. Planen var å dra på besøk til de 4 stedene, gjøre noe koselig som kunne bevise våre hypoteser, og samle inn opplysningene på ulike måter. Elevene innså fort at de måtte først se om det passet å komme på besøk til Tabo, barnehage, kjøpesenter og å gjennomføre forskning på skole med 2. og 6.trinn. Man måtte avtale dato og tid. Lærerne hjalp med å finne kontaktinformasjonene til Tabo, kjøpesenter og barnehage. Noen elever øvde på å skrive og sende e-post. Andre laget manus til telefonsamtale, og øvde på å presentere problemstillingen, og fortelle om planen. I skolegruppe, måtte to og to elever legge en plan om det de ville fortelle til 2. og 6. trinn. Deretter måtte de gå til 2. og 6. trinn, presentere forskning og avtale om og når det ville passe for trinnene å gjennomføre undersøkelsen på skolen. E-postene ble sendt og telefonsamtalene ble vellykket. Elevene kunne glede seg, for alle fikk positive svar, datoer og tider var i boks, og gruppene kunne legge mer detaljerte planer for innsamling av data. Planene ble lagt i samarbeid og på tvers av gruppene, men samtidig hadde planene mye variasjon. De var tilpasset målgrupper og steder hvor elevene skulle hente inn opplysninger. Oversikt over hypoteser og gruppeplaner: Vi så fort at det er flere hypoteser som passer til flere målgrupper for undersøkelse. Da vi fordelte dem, så oversikten slikt ut: 1) Tabo gruppe - Hvordan måler man verdien av et smil? - Jeg tror at det er ved å gi andre glede. - Jeg tror at det er ved å være vennlig. - Jeg tror at det er ved å være snille/ ved å vise at vi er snille. - Jeg tror at det er når vi teller på gode følelser. Elevene skulle be foreldre om hjelp til å lage kake. De måtte skrive brev til foreldrene der de fortalt om forskningen og hvorfor var det viktig med kake. Elevene lagde et skjema på slutten av brevet hvor foreldrene kunne krysse av om det passer eller ikke å hjelpe med kakelaging. Elevene tenkte at det å dele ut kaker til beboer på Tabo var veldig kjekt og koselig, fordi det gjør andre glad.

Andre elever skulle lage smilekort. Smilekort er kort som gjør deg glade og gjør at du smiler. Det var små kort med tegninger av smilefjes og med noen positive ord eller setninger. Disse kortene skulle elevene dele til dem som bor på Tabo, men også til de ansatte på Tabo. En annen gruppe elever skulle lage smil på pinne. Elevene måtte søke i Google og finne ulike smilefjes som de skulle lime i et dokument og skrive dem ut. Deretter skulle de klippe dem ut og lime på en pinne, slik at man får mange smil på pinne. Disse skulle også deles på Tabo for å vekke gode følelser og vise smilende ansikter. Et par elever ville lage liste som skulle brukes som verktøy for innsamling og opptelling av smil. Hvor mange smil man får når man dele ut kake, smil på pinne, og smilekort, måtte elevene finne ut. Elevene skulle observere og krysse av i skjema for hvert smil, usikkert ansikt eller trist ansikt. Senere skulle de bruke den lista for å kunne telle opp hvor mange smil de fikk. På den måten ble det lettere å se verdien av smil, tenkte elevene. Alle grupper ble enige om at det de skulle bruke et felles spørreskjema for å gjennomføre spørreundersøkelse både i barnehagen, i Tabo, i kjøpesenteret, på skolen, og ikke minst ville elvene gjennomføre samme spørreundersøkelse hjemme, med en voksen. Elevene tenkte at spørreundersøkelsen ville klare å hjelpe dem å få svar på problemstillingen. Spørreskjema så slik ut. 12 I tillegg til alt dette jobbet elevene i hver gruppe med å øve på sine oppgaver. Tre elever lagde også en kriterieliste som hjalp dem da de skulle gå ut og hente opplysningene. Alle i en gruppe måtte forholde seg til de samme kriteriene: hvordan vi skulle snakke med folk, hvordan vi skulle oppføre oss på besøket, hva vi skulle si til hverandre, hva var mine oppgaver mm. 2) Havnealleen barnehage gruppe - Hvordan måler man verdien av et smil? - Jeg tror at det er ved å gi andre glede. - Jeg tror at det er ved å være vennlig. - Jeg tror at vi kan måle verdi av et smil når vi har gøy i leken. 1. Jeg tror at det er ved å få flere venner. 2. Jeg tror at det er ved å fortelle at vi har gøy i leken. Elevene som skulle hente opplysningene i barnehagen hadde en lignende plan som Tabo- gruppe. Elevene delte seg i mindre grupper for å jobbe med oppgavene - lage smilekort, smil på pinne, krysselister og forberede spørreskjemaer. Det som var annerledes i denne gruppen var at det ikke var noen kake. Selv om elevene hadde lyst til å dele ut kake også i barnehagen var det ikke mulig fra flere praktiske grunner. Istedenfor tenkte elevene at det ville være fint å fortelle vits til barna i barnehagen. Flere elever fikk lov til å fortelle vitser og da måtte de andre velge hvilken av de vitsene som var den mest passende. Det var viktig at barna kunne forstå vitsen for å kunne smile, le eller ha det gøy! Til slutt ble denne valgt:

13 I denne gruppen var det viktig å øve på sine oppgaver og huske alle kriterien. De elevene som skulle lese og skrive i løpet av innhenting av opplysninger måtte spesielt være godt forberedte. 3) Tananger kjøpesenter gruppe - Hvordan måler man verdien av et smil? - Jeg tror at det er ved å gi andre glede. - Jeg tror at det er ved å være vennlig. - Jeg tror at det er når vi teller på gode følelser. - Jeg tror at vi kan gjøre det ved å telle når vi er høflige. I denne gruppen, som i de andre to, skulle elevene lage smilekort, liste til avkrysning, spørreskjemaer og smil på pinne. I tillegg til dette var flere elever enige om å skrive brev til foreldre i forbindelse med kakelaging. Elevene ønsket å lage en stand i kjøpesentre slik at de kunne henge plakatene om forskningsprosjektet, samt dele kaker, gjennomføre spørreundersøkelse og dele ut forskningsmateriell slik som smilekort og smil på pinne. Elevene fordelte oppgavene og alle fikk ansvar for bestemte. Noen elever lagde plakater, noen elever lagde lister over ting de trengte å ha på standen deres. Andre klippet og limet kort, skrev regler og kriterier. Her er det spørsmål som elevene måtte finne svar på før selve turen til kjøpesenter. Hvem kan vi låne et bord fra i kjøpesenteret? Hvem kan vi spørre om hjelp til å bære bordet til riktig sted? Hva trenger vi til standen vår? Hvem skal dele kake? Skal vi ha servietter med? Hvem skal stille spørsmål til folk? Hvordan skal vi tiltrekke folk? Skal noen stå og lokke mennesker som går forbi? Skal vi spørre Vil du ha kake? eller Har du lyst på kakestykke? Skal vi ha to eller tre som forteller om forskning til dem som vil svare på spørreundersøkelse? En elev sa: Men det aller viktigste er å huske å smile! 4) Storevarden skole gruppe - Hvordan måler man verdien av et smil? - Jeg tror at det er ved å gi andre glede. - Jeg tror at det er når vi teller på gode følelser. - Jeg tror at det er ved å få flere venner.

Planen for denne gruppa var ganske lik planene til de andre tre grupper. I skolens mediatek skulle elevene lage stasjoner. På hver stasjon var det materiell som elever brukte for undersøkelse og innhenting av data. To elever fra 3. trinn måtte samarbeide på hver stasjon og hente opplysninger fra elever på 2. og 6. trinn. Elevene fra 2. og 6.trinn visste ikke mye om det som kom til å skje i ulike stasjonene. På hver stasjon fikk de forklaring om aktiviteten. Stasjonene var følgende: 14 1. Smil på pinne En elev viste ulike smilefjes på pinne, mens den andre krysset av i skjema for hvor mange elever smilte, viste usikker ansikt eller trist ansikt da de fikk se smilene på pinner. 2. Vitsen En elev leste vitsen om gelen til 2- eller/og 6.-klassingene, mens den andre eleven noterte i skjema hvor mange smilte da de fikk høre vitsen. 3. Åpen tavle To elever fra 3. trinn hadde ansvar å forklare oppgaven ved åpen tavle. Den åpne tavla var ei tavle hvor alle kunne skrive om hva et smil betydde for dem. Øverst på det store arket sto det skrevet Hva betyr et smil for deg?. Elevene kunne skrive stikkord eller hele setninger. Det var mange som var veldig interessert i denne stasjonen. Elevene fra 3. trinn planla noen spørsmål og stikkord på forhånd som kunne hjelpe dem som trengte litt ekstra inspirasjon. Elevene på 3. trinn kunne hjelpe 2.-klassingene med å skrive setninger og stikkord. 4. Spørreskjema Den ene eleven leste spørsmålene fra spørreskjema, mens den andre noterte svar. Elevene byttet rolle for annenhver intervjuperson. Elevene kunne omformulere spørsmål eller gi en liten forklaring på spørsmål som var vanskelige.

15 Ut å hente opplysninger: Den store dagen var endelig her! Elevene gledet seg masse til å gå til Tabo, Barnehage og Tananger kjøpesenter. De hadde alt materiell klart - spørreskjemaer og krysselister var ferdig kopiert, smilefjesene i mange forskjellige former og fasonger var ferdig klippet og limt på pinner, mange fargerike smilekort med tegninger og positive ord var sorterte i mindre bokser; kakene var også godt pakket og forberedt til liten tur. Lærere med hver sin timeplan sto fremst og ledet hver sin rekke med glade, nysgjerrige og ivrige 3.klassinger. En gruppe elever ble på skolen, for de hadde planlagt å gjennomføre sin del av innhenting av opplysninger på skolen neste dag. I alle gruppene foregikk innhenting av opplysninger som planlagt fordi hver elev hadde en helt konkret og tilpasset oppgave. 1) Elevene som gikk til Tananger bo- og hjemmetjenester var veldig fornøyde med hvordan alt foregikk. Beboere og ansatte på Tabo var veldig glade å få et så kjekt besøk, kaker, mange smil og smilekort. Elevene syntes at det var så spennende å stille spørsmål og notere svar! Kake var en klar suksess for den muliggjorde at elevene lett begynner samtalen med de ansatte og beboerne. Det var mange glade og smilende ansikter på ett sted. Folk takket og kommenterte at det var så høflig og snilt av 3. klassinger å komme på besøk, samt at for en spennende forskning hadde vi på 3. trinnet! På bildene nedenfor kan du se hvordan vi hadde det på Tabo!

16 2) Besøke til Tananger kjøpesenter var også veldig vellykket. Nemlig så vellykket at det til og med kunne ha vært enda flere kopier av spørreundersøkelser, og enda flere smilekort. De elevene som sto ved standen inviterte folk til kake, men andre stilte spørsmål og fortalte om forskningen. Elevene mente at det var gøy og spennende å stå på kjøpesenteret og snakke med mennesker. Det var mange glade og smilende ansikter, folk var overrasket men veldig positivt - elevene smilte også og viste at de var vennlige, høflige og snille. Her er det noen

17 bilder av forskningsmateriell som vi hadde med oss i kjøpesentre. - Elevene lager plakat om forskning. - Elevene lager smilekort. - Annet materiell - Elevene søker smilefjes i Google og limer bilder i - dokument. De skulle bruke dem for smil på pinne. 3) Gruppen som hentet opplysningene i barnehagen var ikke minst fornøyde med innsatsen. Elevene sa at det var gøy å stille spørsmål til barn, fortelle vitsen og leke med dem. De sa at det var mange barn som var nysgjerrige, men at noen av dem var litt usikre og redde. Det var ikke lov å ta bilder av barna i barnehagen, men forskningsmateriell er det samme som på bilde ovenfor. 4) Stasjonene på skolen fungerte veldig bra for å hente inn resten av opplysningene. Elevene samarbeidet godt og vi hentet mange opplysninger. Tiden for refleksjon rundt arbeidet, og etterarbeid med data nærmet seg.

18 Stasjoner. Elevene fra skole-gruppen forteller hva de gjorde i stasjonene. Elevene stiller spørsmål til 2.- og 6.klassingene. Utfordringer og refleksjoner rundt forskning: Men ikke alt var like lett å gjennomføre for 3. klassinger. Det var noen mindre utfordringer som vi måtte løse underveis. Tabo-gruppen fortalte at i begynnelsen var det veldig skummelt å snakke med ukjente eldre mennesker. Noen elever ble litt usikre og ville ikke ta kontakt først. Likevel hjalp lærer og noen hyggelige ansatte til å introdusere elevene med Tabo-beboere. Alle elever på trinnet ble enige om at det var vanskelig å skrive svarene på spørreundersøkelse for de måtte skrive relativt fort; samt at det av og til var vanskelig å forstå hva folk sa - spesielt barn og eldre mennesker. De snakket ofte utydelig. Barnehagen gruppe fortalte at noen barn ble redde av elevene og at det var vanskelig å bli bedre kjent med dem. Imidlertid var elevene flinke å smile og vise glede, slik at barna ble mer trygge og ville være med i leken og undersøkelsen. Det var også litt vanskelig å lese vitsen for barna, for det skjedde av og til at de ikke forstod den og at elevene måtte komme med ekstra forklaringer. Ikke minst var det vanskelig å få svar på alle spørsmål fra spørreskjema for noen spørsmål var det vanskelig å svare på. Det som var bra sa elevene var at: - vi øvde å snakke med folk som vi ikke kjente veldig godt fra før. - vi lærte å presentere det vi forsket på. - vi kunne bruke Google Chromebook for å forberede forskningsmateriell. - vi lærte masse om smil, og at smil betyr så mye for folk.

19 - de fleste var vennlige og snille mot oss. - vi øvde å notere fort. - vi kunne være kreative. - kaken var bra, og vi kunne spise rester. - alle kunne delta og bidra til forskning. - vi samlet mange smil, og at vi fikk smil tilbake for det vi gjorde. - vi kunne gå på besøk til Tabo, barnehage og kjøpesenter. - vi kunne bestemme og samarbeide. - at vi var høflige og snille mot hverandre. Etterarbeid med data og resultater: Med så mange samlede opplysninger måtte elevene gjøre et stort og omfattende etterarbeid. Elevene brukte Chromebook for å strukturere og analysere opplysninger. De måtte telle opp og skrive alle svarene inn i digitale skjemaer. Der kunne eleven øve å skrive på Chromebook, å dele dokument og samskrive i et dokument. Her er det eksempel på et samskrevet dokument. Alle gruppene lagde et slikt dokument:

20 I tillegg til spørreundersøkelsene måtte elevene rydde opp i Åpen tavle. Oppgaven var lignende - elevene måtte føre inn alle opplysninger fra tavla i et dokument på Google Disk. Vår åpne tavle i digital versjon så slik ut: Elevene måtte også sortere og telle opp alle noterte smil fra krysse av skjemaer. Skjemaet så slik ut: Vi legger flere opplysninger og bilder i vedlegget.

21 Dette har vi funnet ut: Før vi kunne konkludere våre forskningsresultater gikk vi tilbake til vårt VØL-skjema om smil. Vi så på bokstav L tenkte: Dette lærte jeg om smil før forskning, men også gjennom forskning. De fleste vennlige ansikter har smil. (forklaring: som med venner) Det kommer masse godt ut av at man smiler. (Jeg er ikke redd hvis folk er glade og smiler.) Mange blir glade av et smil. (Smil smitter.) Smil gjør oss varme. (Når du er glad, føler du deg varm rundt hjertet.) Vår forskning viste følgende resultater: Samlede resultatene fra spørreundersøkelsene fra barn på skolen og i barnehagen, fra voksne hjemme og på kjøpesenteret, samt fra eldre på Tabo viste at smil betydde veldig mye for folk. Dette betydde at smil hadde en stor verdi for de fleste intervjuede personer. Smil gjør folk glade og vi smiler til folk fordi vi er glade. Ikke minst smiler vi til dem vi er glade i viser undersøkelsen. Intervjuede personer brukte ordene glad/glede over 250 ganger i våre spørreundersøkelser. I forbindelse vår undersøkelse klarte vi å telle opp over 150 smilende ansikter inkludert voksne hjemme, folk fra kjøpesenter og Tabo, barn på skolen og i barnehagen. De smilene ble notert da elevene fortalte vitsen, delte kake, smilekort, smil på pinne og i løpet av spørreundersøkelsen. På den måten har vi klart å gjøre smil og dets verdi mer målbar, synlig og konkret. Det var både voksne og barn som ble veldig glade og takknemlige da de fikk kake, smilekort og smil på pinne. På den måten viste elevene at de var snille, vennlige, og høflige. De snakker fint og viste respekt til alle de snakket med. Likevel var det noen mennesker som ikke var så veldig glade og ville ikke delta i undersøkelsen. Noen av dem deltok i undersøkelsen men de var enten usikre og forsiktige eller alvorlige i ansiktet, så de smilte ikke til elevene. Vi tenkte at de kanskje hadde en litt uvanlig dag eller de var i dårlig humør. Det var totalt 9 personer som ikke smilte. Det var også noen barn som ikke smilte i begynnelsen for de var redde og usikre. Da kunne vi se tilbake på våre hypoteser og problemstilling: Problemstilling - Hvordan måler man verdien av et smil? 1. Jeg tror at det er ved å gi andre glede. (Hvis du gjør noen glad de smiler) 2. Jeg tror at det er ved å være vennlig. (Fordi venner smiler til hverandre) 3. Jeg tror at det er ved å være snille/ ved å vise at vi er snille. (Når jeg er snill mot andre, de andre er også snille mot meg og da smiler vi til hverandre) 4. Jeg tror at det er når vi teller på gode følelser. (Vi kan stille spørsmål for å se hva folk føler når de ser at noen smiler til dem. Jeg får en fin følelse når venner er glade og smiler til meg.) 5. Jeg tror at vi kan måle verdi av et smil når vi har gøy i leken. (Hvis mange smiler mens de leker betyr det noe bra, og da er alle glade og det betyr mye for venner.) 6. Jeg tror at vi kan gjøre det ved å telle når vi er høflige. (Jeg smiler til voksne og det er høflig. Hvis vi smiler til mange og vi er høflige kan det bety noe.) 7. Jeg tror at det er ved å få flere venner. (Hvis vi får mange nye venner når vi smiler, da kan vi se verdien av smil). 8. Jeg tror at det er ved å fortelle at vi har gøy i leken. ( Smil har verdi hvis vi har det gøy i leken).

22 Forskningsresultatene viser at vi fikk bekreftet hypotese nr. 1,2, 3, (4), og 6 fordi folk smilte til elevene og de ble glade av det elevene gjorde og hvordan de gjorde det. Dette bekrefter en stor verdi av smil i seg selv. Vår forskning har gjort denne verdien målbar ved hjelp av mange vakre smil digitalt, i papir og naturlig versjon, og ikke minst ved hjelp av mange gode og positive svar i undersøkelsene. 1. Forskningen vår viser at folk smiler når de er glade. Elevene har klart å gi glede til andre ved å snakke fint, og gjøre gode og høflige ting. 2. Elevenes oppførsel i løpet av forskningen kunne beskrives som vennlig. 3. Elevene var snille mot hverandre og mot dem de undersøkte. De viste tålmodighet og gode intensjoner. 4. Vi fikk ikke direkte bekreftelse på denne hypotesen men vi kan konkludere at gode intensjoner førte til noen gode og flotte følelser hos dem som ble intervjuet. 6. Ja dette fikk vi se i løpet av hele forskningsprosessen. Andre hypoteser ble ikke bekrefte fordi vi hadde ikke nok resultater som kunne begrunne dem. Med alt som ble nevnt kunne vi konkludere: smil har en stor verdi for mange mennesker (i alle fall i Tananger! :). Selv om et smil er gratis, dets verdi består av alle de gode, glade og varme følelser som oppstår når vi smiler.

23 Fortell til andre: Tredje trinn har begynt å planlegge felles presentasjon av forskningsresultatene til andre klasser på skolen. Elevene var med på å bestemme innholdet i presentasjonen. Planen er ikke helt klar enda, men vi har avsatt en time til presentasjon av forskningsresultatene på skolen. Det blir sang om smil og vennskap, elevene skal lage en presentasjon som oppsummerer forskningsprosess (alt som ble gjort), samt det som elevene har funnet ut. Vi ønsker at presentasjonen blir lærerik, fargerik og gi glede til både små og store trinn. Elevene gleder seg mye til å presentere resultatene for hele skolen. Elevene ønsker også å levere denne forskningsrapporten til de ansatte på Tabo og i Havnealleen barnehage slik at de kan få vite resultatene.

24 Vedlegg Legg en plan: - Tre elever skriver brev til foreldrene for å spørre om de kan hjelpe med å lage kake. - To elever lager smil plakat som skal henge på pult i kjøpesenter.

- Elevene lager kriterier som skal hjelpe dem til å hente opplysninger. - Kriterieliste. 25

- Elevene skriver smilekort. - Elevene søker smilefjes i Google. 26

- Materiell 27

-Elevene velger grupper. 28

UT å hente opplysninger: - Vi har samlet inn alle spørreskjemaer 29

30

31

- Åpen tavle. På spørsmål hva smil betyr for deg har 2. - og 6.-klassinger skrevet dette. 32

- Elevene fikk i oppgave å skrive om hva de gjorde da de hentet opplysningene. De skulle tegne det til. Her er det noen av de oppgavene. 33

34

35

36

37

38

39

Dette har jeg funnet ut: - Dette er samlede svar fra spørreundersøkelser på Tabo, barnehage, kjøpesenter, skole og fra voksne hjemme. Elevene har overført alle svarene i digitale skjemaer. 40

41

42

43

- Her viser elevene med diagram hvor mange smil har de samlet på forskjellige steder. 44

45

46