20 kolumnetittel
1 FØRSTE ENHET PÅ ÅSTEDET Innledning Første enhet på åstedet handler om hvordan du systematisk skal forberede deg, handle under og avslutte et oppdrag. Systematikken bygger på erfaringer og er ment å lette arbeidet slik at alle handler ut fra ett mønster. Første enhet på åstedet må sees i sammenheng med de operative taktiske tiltakene som gjelder for oppdragsløsning (skarpe oppdrag, branner, ulykker osv.). Det er viktig at du allerede i starten har klart for deg hva et åsted er. ÅSTED Åsted er det sted eller rom hvor det har funnet sted en straffbar handling, brann, ulykke, eller som av andre grunner krever nærmere undersøkelse og dokumentasjon for å finne helt eller delvis en årsakssammenheng. Eksempler på åsteder kan derfor være: funn av en stjålet bil trafikkulykker skadeverk på en statue likfunn brann i søppelcontainer sammenrast bygning arbeidsulykke etc. første enhet på åstedet 2 1
Åstedets betydning har vi berørt, men like viktig er det å være oppmerksom på hvor informasjonen (, r, overvåkningskameraer) finnes, og hvordan dette best skjermes. Vi har derfor delt åstedet inn i tre områder. Åstedets sentrale område er stedet der den straffbare handlingen sannsynligvis har skjedd (det er her liket av en person ble funnet, det er her den stjålne bilen ble funnet). Ofte vil det være her de viktigste ene er, og det vil være her du kan finne mange etter den aktiviteten som har skjedd. Åstedets nærområde er det området som ligger inntil det sentrale åstedet. Her kan deler av den straffbare handlingen ha skjedd, eller du kan finne som følge av planleggingen eller avsatt/etterlatt på vei til og fra åstedet. Åstedets omkringliggende område er det området som i vid forstand innbefatter steder hvor kjøretøy har vært plassert, eller som naturlig avgrenser åstedet i ytterkant. Når du nå har en definisjon av åsted og hvordan du geografisk deler det inn, er det viktig at du er klar over din oppgave som gitt av straffeprosessloven kapittel 18, som omhandler etterforsking. Din oppgave er som nevnt å sørge for at åstedet holdes intakt, i den hensikt å sikre og opplysninger som kan være med å bringe klarhet i om det er en straffbar handling som skal forfølges av det offentlige at ene vi sikrer, har relevans for saken at ene vi sikrer, er med å belyse «S-regelen» («Søke, sikre, samle som sannsynliggjør sakens sanne sammenheng, siktedes skyld så vel som skyldfrihet»), jf. straffeprosessloven 226. Definisjonen gjør det klart at du ikke skal forutsette at det er en straffbar handling, men at en hendelse kan ha ulike årsaker. EKSEMPEL Det blir funnet en død person inne i et hus hvor det har vært brann. Du og din kollega rykker ut til stedet. Underveis dukker det opp mange spørsmål som en åstedsundersøkelse skal finne svar på: Er avdøde en mann eller en kvinne? Hvem er det? Hva er dødsårsaken? 22 kriminalteknikk
FOTO: SØLVI HARJO, KRIPOS 1.1 Første politienhet på brannåsted. fig nr Hvordan har brannen oppstått? Har noen tent på huset? Har brannen elektrisk årsak? Har det vært innbrudd i huset? Etterforskingen skal altså finne svar på flere ting, som: Er det en ulykke hvordan er sammenhengen? Er det et sykdomstilfelle var den forulykkede død før de øvrige hendelsene? Er det en straffbar handling er vedkommende drept og deretter er brannen startet? For å kunne besvare spørsmålene kreves det en grundig undersøkelse av åstedet. Forutsetningen for at det skal skje på en sikker og objektiv måte, er at all den kriminaltekniske og taktiske informasjonen som er på åstedet, ikke har blitt ødelagt. Dette krever at første enhet iverksetter tiltak på en slik måte at åstedet forblir urørt i størst mulig grad. Gjennom en systematisk tilnærming skal du bidra til at en sak får det beste utgangspunktet for å klarlegge hva som har skjedd. første enhet på åstedet 23
1.2 Situasjons på åstedet. fig nr Situasjons er som kan fortelle noe om hendelsesforløpet. ks empel på situasjons er veltede møbler, om lyset var av- eller påe slått, om døren var låst eller ulåst, temperaturen i rommet, et fingeravtrykk eller fottøyavtrykk i blod, mv. Sporene kan belyse og kanskje bekrefte eller avkrefte en forklaring fra mistenkte, fornærmede eller t. Sporene dokumenteres ved å utarbeide en skisse over stedet, beskrive funnene i rapport, fotografere og eventuelt filme stedet og omgivelsene. Før et eller en gjenstand flyttes, bør om mulig plasseringen dokumenteres. (Dokumentasjon vil bli nærmere behandlet i kapittel 2, Fotolære, kapittel 3, Åstedstegning, og kapittel 11, Rapporter og anmodninger.) Objektivitet. Første enhet på åstedet skal som tidligere nevnt vurdere og handle objektivt. Allerede i vurderingsfasen og senere i granskningsfasen tar vi stilling til hvilke vi skal lete etter og hvorfor, hvilke som er viktige å dokumentere og sikre, og hvilke som ikke er viktige. Er vi objektive når vi leter etter på åstedet? Er rettsikkerheten ivaretatt i de valg vi tar? Hver og en av oss har ulik erfaringsbakgrunn, og valgene vi tar, kan være et resultat av den erfaringen vi har. Kan det skje at vi får en idé om hva som må ha skjedd og at vi leter etter som bekrefter dette? Kravene til holdbarhet i fremgangsmåte skal være like god i kriminalteknikk som i vitenskapelig arbeid. Når vi er bevisste på dette, vil forhåpentligvis valgene vi tar, i større grad være objektive. FOTO: RUNE JOSEPHSEN, PHS 24 kolumnetittel
FORANLEDNING Sentralt område KONSEKVENS TID Nærområde Omkringliggende område ILL. KNUT RYKHUS, KRIPOS Din rolle som første enhet blir å sikre åstedet slik at ikke forringes eller går tapt eller at nye tilføres. Samtidig blir det viktig å sørge for at r som har informasjon i saken, blir registrert for at denne informasjonen raskest mulig blir kjent og kan bidra til fremdrift i saken. For at du lettere skal se dette i sammenheng, viser fig 1.3 over hva som skjer langs en tidslinje og hvorfor systematikken blir så viktig. Vi skal gå inn på en systematisk tilnærming som viser handlingsmønsteret og som gir deg de forutsetningene du skal legge til grunn for å løse oppdraget. Man har valgt å kalle systematikken for beslutningssystematikken, fordi du hele veien må og skal ta beslutninger ut fra de forutsetninger som til enhver tid er til stede. Beslutningssystematikken er delt i 1. vurderingsfasen 2. beslutningsfasen 3. granskningsfasen fig nr 1.3 Figuren over viser at det langs tidsaksen alltid vil pågå prosesser som etterlater seg, og personer som observerer. Det er disse informasjonskildene vi skal tilstrebe å få mest mulig korrekt informasjon fra. Du skal i den videre gjennomgangen støtte deg til figuren slik at du kan se sammenhengen mellom tiltak som iverksettes, og betydningen av dem. Utgangspunktet for systematikken er at du kan få et oppdrag på ulike måter. Du kan være på patrulje, du sitter inne på tjenestestedet, eller du kommer tilfeldig over en hendelse. Det vil ikke være noen forskjell på måten oppdraget løses på, fordi du alltid skal ha for øye en klar målsetting tilpasset situasjonen. første enhet på åstedet 2 5