18/1 18/240 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /2 16/3409 ENDRING I SELSKAPSAVTALE FOR VESTVIKEN 110 IKS

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 1/18 Styre/råd/utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 22.02.2018 Tid: 19:00 Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/1 18/240 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 14.12.2017 18/2 16/3409 ENDRING I SELSKAPSAVTALE FOR VESTVIKEN 110 IKS 18/3 16/3601 HUSLEIEAVTALER MED DE PRIVATE BARNEHAGENE 18/4 17/2002 OPPHEVING AV REGULERINGSPLANER 18/5 17/3140 SALG AV TOBAKKSVARER - NYTT TILSYNSANSVAR FOR KOMMUNENE 18/6 17/3342 PLANSTRATEGI 18/7 17/3413 SKJENKEBEVILLING TEMPELSETER EVENTS AS 18/8 18/316 MELDINGER KOMMUNESTYRET 22.02.2018 Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf. 32 71 14 00 eller e-post post@sigdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, 15.02.2018 Anne Kristine Norman Ordfører SIDE: 1

Sak 1/18 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 18/240-1 Løpenr.: 1409/18 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret 22.02.2018 KS-18/1 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 14.12.2017 Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra 14.12.2017 godkjennes. Saken avgjøres av Kommunestyret Vedlegg MØTEPROTOKOLL - MØTE I KOMMUNESTYRET DEN 14.12.2017 SIDE: 2

SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 2/18 Arkivsaknr.: 16/3409-7 Løpenr.: 228/18 Arkivnr.: 026 M80 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 08.02.2018 FS-18/2 Kommunestyret 22.02.2018 KS-18/2 ENDRING I SELSKAPSAVTALE FOR VESTVIKEN 110 IKS Formannskapets forslag til vedtak: Sigdal kommune vedtar endringene i ny selskapsavtale for Vestviken 110 IKS slik den foreligger med ikrafttredelsesdato 01.01.2018. Dette på bakgrunn av at eierandeler i selskapsavtalen endres i tråd med endring i kommunestruktur ved etablering av nye Holmestrand- og nye Larvik kommuner fra 01.01.2018. Saken avgjøres av Kommunestyret. Vedlegg: Selskapsavtale for Vestviken 110 IKS; ikrafttredelse 01.01.2018. Saksutredning Konklusjon Etableringen av nye Larvik kommune 01.01.2018 (bestående av dagens Larvik og Lardal kommune) og etableringen av nye Holmestrand kommune 01.01.2018 (bestående av dagens Holmestrand og Hof kommune) gjør det nødvendig å endre selskapsavtalen for Vestviken 110 IKS med hensyn til eierandeler. Bakgrunn/ vurdering Eierandelene for dagens Larvik og Lardal kommuner overtas av nye Larvik kommune. Holmestrand er i dag eier i Vestfold interkommunale brannvesen (VIB), når Hof blir en del av Holmestrand kommune overtar VIB de eierandelene. Det er også en kommunesammenslåing mellom Nøtterøy og Tjøme som blir nye Færder kommune. Siden begge kommunene er eiere av VIB vil ikke det påvirke selskapsavtalen til Vestviken 110 IKS. SIDE: 3

Sak 2/18 Etter Lov om interkommunale selskaper 4 må endringene i eierandelene i IKS-et vedtas av eierne selv, dvs. kommunestyrene i deltakerkommunene eller representantskapet i IKS når et IKS er eier. Representantskapet behandlet endringer i eierandeler i sitt møte 26. oktober 2017 (sak 12/2017) med følgende vedtak: 1. Eierandeler i selskapsavtalen endres i tråd med endring i kommunestruktur ved etablering av Færder-, nye Holmestrand- og nye Larvik kommuner fra 01.01.2018 Endringene medfører at Hof kommunes eierandel på 0,6 % overtas av VIB og at Lardals andel på 0,5 % overtas av nye Larvik kommune. Vestfold interkommunale brannvesen får ny eierandel på 23,1 % og nye Larvik kommune får ny eierandel på 9,1 % i Vestviken 110 IKS. Eierne av Vestviken 110 IKS anmodes derfor med om å vedta endringene i eierstruktur anført over. Det bes om at vi informeres når vedtak er gjort. Ny selskapsavtale følger vedlagt. Det er kun gjort endringer i eierandeler. Som følge av dette reduseres også antall eiere og dermed antall representanter i representantskapet fra 29 til 27 medlemmer. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune vedtar endringene i ny selskapsavtale for Vestviken 110 IKS slik den foreligger med ikrafttredelsesdato 01.01.2018. Dette på bakgrunn av at eierandeler i selskapsavtalen endres i tråd med endring i kommunestruktur ved etablering av nye Holmestrand- og nye Larvik kommuner fra 01.01.2018. Formannskapet behandlet saksnr. 2/18 den 08.02.2018 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 4

SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 3/18 Arkivsaknr.: 16/3601-21 Løpenr.: 6924/17 Arkivnr.: 614 &52 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur 24.01.2018 OK-18/5 Formannskapet 08.02.2018 FS-18/6 Kommunestyret 22.02.2018 KS-18/3 HUSLEIEAVTALER MED DE PRIVATE BARNEHAGENE Formannskapets forslag til vedtak: Husleieavtalene mellom Sigdal kommune og de private barnehagene tas til orientering. Avtalene trer i kraft med virkning fra 01.07.2018. Avtalen bygger på enighet mellom partene fra sommeren 2016. Avtalen sees som en prøveordning. Evaluering av avtalen skal gjenomføres september 2018 og mars 2019. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Høringssvar fra barnehagene Forslag til ny husleieavtale Kommentar til høring 2017 Høringssvar ny husleiekontrakt Endelig forslag til leiekontrakt fra juni 2018 Brev fra Prestfoss Barnehage Brev til Eierstyret i Prestfoss barnehage v/caroline Gulsvik Saksutredning Konklusjon: Ny husleieavtale med de private barnehagene inngås med bakgrunn i ny ordning som innebærer at de private barnehageeierne betaler en husleie som tilsvarer balanse mellom husleie og kapitaltilskudd. Husleieavtale trer i kraft fra 01.07.2018. Bakgrunn: I Kommunestyresak KS 52/16 ble bla. følgende vedtatt: «For å oppnå en optimal og bærekraftig drift for og i samarbeid med barnehagene som skal styrke muligheter og opprettholde høy kvalitet i barnehagesektoren selv i perioder med synkende barnetall, endres dagens tilskuddsordning. Hovedutvalget for oppvekst og kultur innstiller på at administrasjonens alternativ 2, med flat sats på kr 6 500,- pr. barn og antall plasser i bruk. Denne satsen kan økes til maksimal balanse mellom husleie og kapitaltilskudd. Videre gis det mulighet for å søke tilskudd til gråsonebarn samt SIDE: 5

Sak 3/18 rapportering av barnetall pr. 15/12, telletidspunkt pr. 15.01. og 01.11. Det gis også mulighet for å søke om mertilskudd når det starter opp to nye barn i løpet av året. Ny tilskuddsmodell innføres som en prøveordning over 2 år fra 1/1-17. I avtalen med de private barnehagene om leie av kommunens bygg til barnehage formål, datert juli 2012, fremgår det at avtalen gjelder inntil den blir sagt opp av en av partene og det er en gjensidig oppsigelsesfrist på 1 ett år med virkning fra 1. juli året etter. I og med at Sigdal kommune juridisk er bundet til husleieavtalen frem til juni 2018, kunne administrasjonen ikke innføre husleie etter ny modell fra 01.01.2017, slik det opprinnelig var tenkt. Administrasjonen fikk i oppdrag fra Kommunestyret å gå i ny dialog med barnehagene for å finne en forenlig løsning på husleiespørsmålet. Barnehageeierne i Eggedal og Nerstad ønsket en husleie ut fra kapitaltilskuddet mens eierstyrerne i Enger og Prestfoss ønsket en husleieordning basert på den opprinnelige husleieavtalen. På bakgrunn av dialog og ønsker fra den enkelte barnehageeier, ble det fattet følgende vedtak i Kommunestyret 27.04.2017: «Under prøveperioden på 2 år legges gammel husleieordning til grunn for Prestfoss og Enger barnehage og ny husleieordning for Nerstad og Eggedal. Ordningen gis med tilbakevirkende kraft fra 01.01.2017 og vil være gjeldende til ny husleieavtale trer i kraft.» Vurdering: Leieavtalen mellom Sigdal kommune og barnehage ble sagt opp 01.01.2017, og en ny husleieavtale kan tre i kraft fra 01.07.2018. For å skape forutsigbarhet for de private barnehagene, er det viktig at Sigdal kommune får på plass en ny husleieavtale i god tid før den skal tre i kraft. Administrasjonen har utarbeidet et forslag til leieavtale. Den har vært ute på høring hos de private barnehageeierne og hos barnehagenes organisasjoner ( Lærerlaget/Delta). Da høringsfristen utløp var det kommet inn 4 svar. Alle var fra de private barnehagene. Det var kommentarer til husleiavtalens punkter i to av de fire høringssvarene. Kommentarene dreide seg om disponering av uteareal, (pkt.1b), på hvordan husleien skal beregnes. ( pkt. 3) og kommunens forpliktelse dersom barnehagebygget skades og ikke kan brukes ( pkt.7 ) Administrasjonen har sett på kommentarene, og har gjort følgende vurderinger: Pkt. 1 b: Leietaker disponerer alt uteareal som hører til Sigdal kommune i barnehagens åpningstid. Det kommer tydelig frem at leietaker disponerer alt uteareal som Sigdal kommune eier i barnehagenes åpningstid. Det antas at det foreligger en egen leieavtale der en barnehageeier leier uteareal fra en annen privat aktor, og administrasjonen er av den oppfatning av at det ikke er behov for å endre dette punktet. Pkt. 3 b Etter avtale med de private barnehagene skal den årlige husleiesummen tilsvare barnehagenes kapitaltilskudd, og den vil derfor kunne variere fra år til år. Ved mislighold, kan skyldig husleie motregnes i kommunalt tilskudd. Beregningsmodellen for ny husleie ble vedtatt i Kommunestyret i april 2017, og administrasjonen skal forholde seg til dette vedtaket. Det er forståelse for barnehageeiers synspunkter, men Sigdal kommune er opptatt av at alle barnehagene i den nye husleieavtalen skal behandles likeverdig. Alle barnehagebyggene har fått en betydelig oppgradering de senere år og fremstår som forholdsvis gode barnehagebygg for store og små. SIDE: 6

Sak 3/18 Ved å beregne husleien med utgangspunkt i kapitaltilskudd, vil det være til enhver tid antall barnehageplasser som er i bruk som vil være utslagsgivende for hvor stor husleien er. Barnehageeier kan derimot velge og ikke ta inn barn, men da utløses det hverken tilskudd til drift eller til kapitalkostnadene. Ordningen med hvordan husleien skal beregnes skal evalueres våren 2019, og administrasjonen vil lage en sak til politisk behandling. I vedtaket fremgår det at husleien skal beregnes ut fra flat sats på kr 6 500,- pr. barn og antall plasser i bruk, men at denne satsen kan økes til maksimal balanse mellom husleie og kapitaltilskudd. For at husleieavtalene ikke må opp til årlig behandling i prøveperioden, har rådmannen kommet frem til at det riktig å endre teksten til: Den årlige husleiesummen beregnes ut fra barnehagenes kapitaltilskudd, og den vil derfor kunne variere fra år til år. Pkt. 7 b: Utleier er ikke pliktig til å skaffe nye lokaler i tilfelle utleide lokaler skades av brann, naturkatastrofe eller lignende, men utleier vil så langt det er mulig være behjelpelig med å finne egnede lokaler. Dersom et av barnehagebyggene skades av brann, naturkatastrofer eller lignende, er ikke kommunen pliktig til å skaffe nye lokaler til den enkelte barnehageeier, men Sigdal kommune vil som barnehagemyndighet bestrebe seg for å gi alle barn med rett til plass en plass. Dersom det skjer noe med barnehagebygget, vil kommunen i samarbeid med barnehageeier i kommunen, kunne bistå med å finne løsning ved f. eks å tilby barnehageeier å ta i bruk ledige plasser i andre barnehagebygg eller å ta i bruk evt. ledige skolelokaler. Rådmannens forslag til vedtak: Husleieavtalene mellom Sigdal kommune og de private barnehagene taes til orientering. Avtalene trer i kraft med virkning fra 01.07.2018. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 5/18 den 24.01.2018 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Husleieavtalene mellom Sigdal kommune og de private barnehagene tas til orientering. Avtalene trer i kraft med virkning fra 01.07.2018. Formannskapet behandlet saksnr. 6/18 den 08.02.2018 Behandling: På bakgrunn av brev fra Prestfoss barnehage vurderte høyres representant Bård Sverre Fossen å fremme forslag om å utsette saken. Skolesjefen redegjorde for saken, og utsettelsesforslaget ble ikke fremmet. Felles tilleggsforslag til vedtak: «Avtalen bygger på enighet mellom partene fra sommeren 2016. Avtalen sees som en prøveordning. Evaluering av avtalen skal gjenomføres september 2018 og mars 2019». Votering: Hovedutvalget for oppvekst og kultur sitt forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Felles tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. SIDE: 7

SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 4/18 Arkivsaknr.: 17/2002-20 Løpenr.: 12437/17 Arkivnr.: GNR 130/4 Saksbeh.:Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 25.01.2018 ND-18/8 Kommunestyret 22.02.2018 KS-18/4 OPPHEVING AV REGULERINGSPLANER Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak: Oppheving av 5 reguleringsplaner vedtas iht plan og bygningsloven 12-12 og 12-14. De 5 reguleringsplanene er: - Reguleringsplan for del av gnr 167/2 på Haglebu vedtatt 22.06.2000 - Ruglandsetermark gnr 151/1 på Haglebu vedtatt 13.12.2001 - Deler av Bøle og Berget i Vestbygda på gnr 173/1 og 174/4 vedtatt 27.01.1994 - Besserudseter hytteområde gnr 142/1 på Tempelseter vedtatt 13.12.2001 - Skrikarlia/Kvitsteinåsen gnr 130/4,5 på Djupsjøen vedtatt 18.06.2010 med planid 2010003 Saken avgjøres av Kommunestyret Vedlegg 1. Kart over deler av gnr 167/2 vedtatt 22.06.2000 2. Kart som viser deler av Bergshammerlie vedtatt 16.12.2016 3. Kart over Ruglandsetermarka med dagens plansituasjon 4. Kart som viser del av Ruglandsetermarka-plan vedtatt 13.12.01 som er gjeldende 5. Kart over Dønnhaugliseter hvor gjeldende del av deler av Bøle og Berget fra 1994 er markert med grønt 6. Dagens plansituasjon med Ådalen og Besserudseter 7. Kart over Besserudseter hytteområde hvor gjeldende del er avmerket 8. Kart over Skrikarlia/Kvitsteinåsen hvor plan vedtatt 18.06.2010 som vurderes opphevet er avmerket Saksutredning Konklusjon Det har ikke kommet merknader til opphevelse av reguleringsplanene. Planene oppheves fordi de ikke har noen hensikt og for å ikke skape forvirring med flere planer som har omtrent samme navn. SIDE: 8

Sak 4/18 Bakgrunn og vurdering Det ble 17.08.2017 varslet oppstart av reguleringsplaner som vurderes opphevet i Bygdeposten. Hovedutvalget vedtok 26.10.17 å legge opphevelse av reguleringsplanene ut på offentlig ettersyn. Offentlig ettersyn er gjennomført med frist for merknad 29.12.17 Det dreier seg om små deler av gamle reguleringsplaner som ikke har blitt erstattet av ny plan fordi ny plan dekker et mindre areal enn det den gamle gjorde. For alle områdene som vurderes opphevet er det landbruk som er gjeldende arealformål i del av plan som ikke er erstattet av ny plan. Hensikten med å oppheve reguleringsplanene er å rydde i planarkivet og ikke ha gjeldende reguleringsplaner som ikke har noen funksjon. Alle hjemmelshavere innenfor områdene hvor plan vurderes opphevet er tilskrevet, og ingen har kommet med merknad til at planene oppheves. Fylkesmannen i Buskerud har også fått opphevelse av planene på høring. De har ingen merknad til at planene oppheves. Dersom reguleringsplanene oppheves er det kommuneplanen som vil gjelde. Innenfor alle 5 områdene er arealene satt av til LNFR i gjeldende kommuneplan, dvs. landbruks-, natur- og friluftsområde. Det vil si at bruken av områdene er lik i reguleringsplanen og kommuneplanen. Reguleringsplaner er ment å være effektive styringsverktøy. Siden det er samme reguleringsformål i reguleringsplanene og kommuneplanen, har ikke reguleringsplanene noen hensikt. Reguleringsplaner som foreslås opphevet er: 1. Reguleringsplan for del av gnr 167/2 på Haglebu vedtatt 22.06.2000. Grunneier er Ingrid Østenfor. Det meste av området er erstattet av Bergshammerlie vedtatt 16.12.2016. Det er et område i øst som ikke dekkes av ny plan. Vedlegg 1 viser utsnitt av plan fra 16.12.2000. Arealformålet i delen som vurderes opphevet er jord og skogbruk. Alle tomter fra plan vedtatt 22.06.2000 er med i ny plan vedtatt 16.12.2016. I vedlegg 2 ser en plan vedtatt 16.12.2016. Her er området hvor plan fra 22.06.2000 gjelder, avmerket med grønne striper. 2. Ruglandsetermarka gnr 151/1 på Haglebu vedtatt 13.12.2001. Grunneier er Aslak Aabø. Det meste av området dekkes nå av Ruglandseter vedtatt 18.06.2010 og Haglebu skiheis sydøst vedtatt 14.12.2006. Det er et område i øst som ikke dekkes av nye planer. Arealformål i delen som vurderes opphevet er jord og skogbruk. Alle byggeområder er med i nye planer. I vedlegg 3 ser en dagens plansituasjon. Arealet som er gjeldende for Ruglandsetermarka vedtatt 13.12.2001 er merket med grønne striper. I vedlegg 4 ser en utsnitt av plan vedtatt 13.12.2001. Trekanten det dreier seg om er markert. 3. Deler av Bøle og Berget i Vestbygda gnr 173/1 og 174/4 vedtatt 27.01.1994. Grunneier er Vemund Frøvold og Jon Koren Bøle. Det meste av området dekkes av Dønnhaugliseter vedtatt 22.09.2016 og Heimseterfeltet vedtatt 10.04.2014. Det er områder rundt byggeområdene som ikke dekkes av de nye planene. Arealformålet her er jord og skogbruk. Alle byggeområder for fritidsboliger er med i ny plan. Se vedlegg 5 hvor Dønnhaugliseter og Heimseterfeltet er lagt inn. Området som er gjeldende for deler av Bøle og Berget fra 27.01.1994 er markert med grønne striper. Kartet fra 27.01.1994 er ikke digitalt og veldig stort og ligger derfor ikke med som vedlegg. SIDE: 9

Sak 4/18 4. Besserudseter hytteområde gnr 142/1 på Tempelseter vedtatt 13.12.2001. Grunneier er Tone Besserud. Det meste av området dekkes nå av Ådalen vedtatt 07.04.2011. Det er et område i nordøst som ikke dekkes av ny plan. Arealformål i delen som vurderes opphevet er landbruk. Alle byggeområder for fritidsboliger er med i ny plan. Vedlegg 6 viser dagens plansituasjon med Ådalen vedtatt 07.04.2011 og Besserudseter vedtatt 13.12.2001. Vedlegg 7 viser del av reguleringsplan Besserudseter vedtatt 13.12.2001. 5. Skrikarlia/Kvitsteinåsen gnr 130/4,5 på Djupsjøen vedtatt 18.06.2010. Åse Lene B. Eckhoff er «eier» av reguleringsplanen. Så godt som hele planen dekkes av Skrikarlia/Gvitsteinåsen vedtatt 11.12.2015. Det er kun ei stripe langs planområde mot Sole seterskog nord som på det bredeste er 4 meter som ikke dekkes av ny plan. Det viser seg at planomrisset på planen fra 2010 ikke fulgte eiendomsgrensa helt nøyaktig. Den smale stripa som nå vurderes opphevet ligger inne på naboenes grunn. Grunneiere der er Jan Ingar Ødegård og Kjell Erik Kopseng. Vedlegg 8 viser plansituasjonen hvor plan vedtatt 18.06.2010 vises med smal stripe. Plan vedtatt 11.12.2015 og 18.06.2010 har omtrent samme navn og skaper derfor forvirring. Det er derfor ønskelig å oppheve planen fra 2010 som heller ikke har noen hensikt når det dreier seg om ei så smal stripe som nesten bare består av grøntareal. Tomta som ligger vest for det lille byggeområdet (gult) er allerede fradelt uten at det gule området er med. Det lille gule området har derfor ingen hensikt. Oversiktskart hvor planområdene er avmerket fra 1 til 5; SIDE: 10

Sak 4/18 Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Ut fra hva som er kjent av dokumentasjon i området foreligger det ikke registreringer slik at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. Vi kan ikke se noen grunn til at opphevelse av reguleringsplaner skal få noen innvirkning på naturen i området når både reguleringsplanene og kommuneplanen har landbruk som arealformål. I følge plan- og bygningsloven 12-14 gjelder samme bestemmelser for oppheving av reguleringsplaner som for utarbeiding av ny plan når det gjelder saksgang. Saken har derfor vært på offentlig ettersyn og høring. Da det ikke har kommet merknader til opphevelse av planene, anbefaler administrasjonen at planene oppheves. SIDE: 11

Sak 4/18 Rådmannens forslag til vedtak: Oppheving av 5 reguleringsplaner vedtas iht plan og bygningsloven 12-12 og 12-14. De 5 reguleringsplanene er: - Reguleringsplan for del av gnr 167/2 på Haglebu vedtatt 22.06.2000 - Ruglandsetermark gnr 151/1 på Haglebu vedtatt 13.12.2001 - Deler av Bøle og Berget i Vestbygda på gnr 173/1 og 174/4 vedtatt 27.01.1994 - Besserudseter hytteområde gnr 142/1 på Tempelseter vedtatt 13.12.2001 - Skrikarlia/Kvitsteinåsen gnr 130/4,5 på Djupsjøen vedtatt 18.06.2010 med planid 2010003 Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 8/18 den 25.01.2018 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak, enstemmig vedtatt. SIDE: 12

SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 5/18 Arkivsaknr.: 17/3140-2 Løpenr.: 12125/17 Arkivnr.: F03 Saksbeh.: Tone Eidal Frøvoll Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial 23.01.2018 HS-18/2 Formannskapet 08.02.2018 FS-18/8 Kommunestyret 22.02.2018 KS-18/5 SALG AV TOBAKKSVARER - NYTT TILSYNSANSVAR FOR KOMMUNENE Formannskapets forslag til vedtak: Tilsynet for salg av tobakksvarer organiseres i samarbeid med salgs- og skjenkekontrollørene. Sigdal kommune vil kreve en årlig tilsynsavgift fra salgssteder på kr. 2.000,-. For midlertidige salgssteder vil avgiften være kr. 1.200,- Saken avgjøres av Kommunestyret. Vedlegg Brev fra Helsedirektoratet datert 09.10.2017 Saksutredning Konklusjon Sigdal kommune vil kreve en årlig tilsynsavgift, og størrelsen på denne settes til estimert tid til gjennomføring av tilsynet og for- og etterarbeid i forbindelse med tilsynet. Bakgrunn Kommunene skal fra 01.01.2018 føre tilsyn med registrerte salgssteder for tobakksvarer mv. Tilsynsplikten og ny registreringsordning for salg av tobakksvarer mv. ble vedtatt i Stortinget den 21. juni 2017, og bestemmelsene om ordningen er tatt inn i tobakkskadeloven kapittel 2. Gjennomføring og oppfølging av tilsyn er hjemlet i Lov om endring i tobakkskadeloven, strålevernloven og helseberedskapsloven kap. 2, og forskrift om registrering av tilsyn med salg av tobakksvarer mv. (tobakksalgssforskriften). Saksopplysninger Den nye ordningen innebærer at kommunene skal føre tilsyn med de registrerte salgssteder av tobakksvarer og tobakksurrogater (e-sigaretter) i kommunen. Det er fastsatt en egen forskrift som blant annet regulerer kravene til kommunenes tilsyn. Forskriften ble fastsatt av helse- og omsorgsdepartementet 21. september 2017. SIDE: 13

Sak 5/18 Alle virksomheter som selger tobakk må være registrert i det nyopprettede Tobakksalgsregisteret innen 31. desember 2017. Det er ikke tillatt å selge tobakksvarer mv etter 1. januar 2018 dersom man ikke er registrert i Tobakksalgsregisteret. I Sigdal kommune er det registrert sju utsalgssteder. Tobakksalgsregisteret er offentlig. Kommunens tilsynsoppgave skal være å føre kontroll med aldersgrensebestemmelser og salgsstedenes internkontroll. Tilsynet kan foregå åpent eller anonymt. Etter utført tilsyn skal kontrolløren alltid presentere seg for stedets ansvarshavende og muntlig redegjøre for sitt inntrykk av stedet og vesentlige funn. Kontrolløren skal sende en skriftlig rapport snarest mulig, og senest innen en uke, til salgsstedet. Salgsstedet har adgang til å uttale seg inne to uker. Ved vurdering av om det skal ilegges salgsforbud, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, og om virksomheten kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Ved vurdering av om det skal ilegges salgsforbud, og for hvor lenge, avgjøres dette av formannskapet. Iflg. tilsynsfrekvens skal det føres tilsyn med salgsstedene så ofte som behovet tilsier. Hvert sted skal kontrolleres minst èn gang årlig. Kommunens skal årlig utføre minst to ganger så mange tilsyn som det er salgssteder i kommunen. Rådmannen ser det som hensiktsmessig at tilsynet organiseres i samarbeid med salgs- og skjenkekontrollørene og at tilsyn utføres der det er mulig med salgs- og skjenkekontroller. Den nye oppgaven vil allikevel føre til økte ressurser i forhold til kontroll av kiosker og bensinstasjoner, som ikke faller inn under salgs- og skjenkekontrollene for alkohol. Forskriften åpner for at kommunene kan krev en tilsynsavgift fra salgsstedene. Pr. 01.01.2018 kan det kreves en årlig tilsynsavgift på kr. 4.500,- for faste salgssteder. For midlertidige salgssteder kan tilsynsmyndigheten kreve en årlig tilsynsavgift på kr. 1.200,-. Vurdering Salgs- og skjenkekontrollørene godtgjøres med kr. 500,- pr. time. Det antas et en kontroll kan gjennomføres på en time, og at kommunen har et for- og ettarbeid på ca. en time. Det skal føres tilsyn to ganger pr. år. På denne bakgrunn vil Sigdal kommune kreve en årlig tilsynsavgift på kr. 2.000,-. Fot midlertidige salgssteder vil avgiften være kr. 1.200,-. Rådmannens forslag til vedtak: Tilsynet for salg av tobakksvarer organiseres i samarbeid med salgs- og skjenkekontrollørene. Sigdal kommune vil kreve en årlig tilsynsavgift fra salgssteder på kr. 2.000,-. For midlertidige salgssteder vil avgiften være kr. 1.200,-. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 2/18 den 23.01.2018 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 14

Sak 5/18 Hovedutvalg for helse og sosials forslag til vedtak: Tilsynet for salg av tobakksvarer organiseres i samarbeid med salgs- og skjenkekontrollørene. Sigdal kommune vil kreve en årlig tilsynsavgift fra salgssteder på kr. 2.000,-. For midlertidige salgssteder vil avgiften være kr. 1.200,- Formannskapet behandlet saksnr. 8/18 den 08.02.2018 Behandling: Hovedutvalget for helse og sosial sitt forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 15

SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 6/18 Arkivsaknr.: 17/3342-1 Løpenr.: 112/18 Arkivnr.: 140 Saksbeh.:Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget 08.02.2018 AD-18/2 Formannskapet 08.02.2018 FS-18/4 Kommunestyret 22.02.2018 KS-18/6 PLANSTRATEGI Formannskapets forslag til vedtak: Sigdal kommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 10-1 kommunal planstrategi 2016-2019 slik den er fremlagt. Saken avgjøres av Kommunestyret Vedlegg Vedlegg 1 - Tekstdokument - Planstrategi Sigdal kommune 2016-2020 Vedlegg 2 - Uttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud Vedlegg 3 - Uttalelse fra Buskerud Fylkeskommune Vedlegg 4 - Uttalelse fra Krødsherad kommune Vedlegg 5 - Krødsherad kommunes planstrategi Vedlegg 6 - Krødsherad kommunes vedtak Saksutredning Konklusjon Med henvisning til tabellen under og vedlagt tekstdokument med nærmere beskrivelse, anbefaler administrasjonen at forslag til kommunal planstrategi 2016-2019 for Sigdal kommune vedtas slik den foreligger. Sammendrag Planstrategi er et planleggingsverktøy som ble innført med den nye plan- og bygningsloven i 2009. Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas senest et år etter at kommunestyret er konstituert, altså høsten 2016. Pga av manglende kapasitet, sykefravær og omstillinger, har Sigdal kommune usatt ferdigstillelse av planstrategien frem til nå. Prosessen med strategien har derfor hatt fokus på å ferdigstille materialet innenfor kommunal sektor, fremfor bred medvirkning og samhandling slik det forventes av en fullverdig planstrategi. SIDE: 16

Sak 6/18 Forslag til vedtak av planstrategi legges ut til offentlig ettersyn i 30 dager jf. plan- og bygningsloven 10-1, men med begrenset høring. Formålet med den kommunale planstrategien er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte på eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan og bygningslov (PBL 1985). Den kommunale planstrategien er således et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Grunnlaget for Sigdal kommunes planstrategi og prioriteringer ligger i de forutsettinger som er gjort rede for i Kommuneplans samfunnsdel vedtatt 11.12.15. I arbeidet med planstrategien ligger samfunnsdelen som grunnlag mht til statistikker, trender og utfordringer. Der de faktiske forholdene har blitt vesentlig endret siden 2015, er dette justert i strategidokumentet. Den største utfordringen Sigdal kommunen står ovenfor i årene fremover, er å opprettholde et godt tjenestetilbud innenfor kommunal sektor med en forventet befolkningsnedgang. Bakgrunn Planstrategien er et egnet verktøy for å vurdere kommunes plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommuneplanen, tema- og sektor- (fag-)planer. Kommunal planstrategi er ikke en plan, men nærere en prosess for å drøfte utviklingstrekk i kommunen å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Hensikten er at alle kommunale planer sees i sammenheng, både med hverandre og med de utfordringer kommunen som samfunn og som organisasjon står overfor. Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas senest et år etter at kommunestyret er konstituert. Det er opp til kommunestyret å vurdere når det er hensiktsmessig å starte opp arbeidet. Det er det nye kommunestyret som er ansvarlig for utarbeidingen. Det kan likevel være hensiktsmessig at forberedelser og oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi skjer før nytt kommunestyre er konstituert. Det kan være en fordel å starte tidlig for å få med erfaringer fra sittende kommunestyre. Planstrategien er retningsgivende for kommunes planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunes innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. Vurdering I Sigdal er arbeidet med planstrategien brukt til å øke bevisstheten rundt planlegging i kommuneorganisasjonen, og til en helhetlig gjennomgang av hele kommunens plansystem. Administrasjonen vurderer at foreslåtte planstrategi inneholder en fullgod drøfting av utfordringer Sigdal kommune står ovenfor i samfunnsutviklingen. På sammen måte er det administrasjonens vurdering at foreslåtte nye planer og planrevisjoner på en rasjonell og formålstjenlig måte oppfyller kommunens behov for kommunalt planarbeid i planstrategi perioden. Det har vært et viktig mål i arbeidet med planstrategien å senke ambisjonsnivået i forhold til den forrige planstrategien. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom at hovedfokuset ligger på å fullføre igangsatte planprosesser, samt starte opp viktige planprosesser som lå inne i den forrige planstrategien og som av ulike årsaker har blitt utsatt. Det viktigste i planstrategien er å ta stilling til kommuneplanens revisjonsbehov. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt 11.12.15. Kommuneplanens arealdel er legges frem for sluttbehandling i desember 2017. Det vurderes derfor ikke å være behov for revisjon av kommuneplanen i perioden. SIDE: 17

De kommunale virksomhetsområdenes behov for planarbeid i perioden dekkes av kommuneplaner og temaplaner slik det fremgår i planstrategien. Sak 6/18 Sektor Plan Vedtatt Rev. 2016 2017 2018 2019 Fellestj. Handlingsplan HMS Årlig Fellestj Kompetanse utviklingsplan Årlig Felles Beredskapsplan 27.04.17 Fellestj ROS-analyse 24.04.17 Fellestj Plan for introduksjon av nytilsatte 29.04.94 Fellestj. Strategisk kompetanseplan Årlig Fellestj Smart kommune Oppvekst Fremtidens skole Oppvekst Skole/hjem-samarbeidet Kultur Plan kulturbygg/lokaler 05.12.05. Kultur Ung i Sigdal Årlig H&S Helse -og omsorgsplan H&S Strategisk plan for legetjenester H&S Plan for velferdsteknologi H&S Plan for frivillighet H&S Plan for psykisk helseberedskap 2016 H&S Smittevernplan Delvis 2017 H&S Pandemi - Helseberedskapsplan Delvis 2017 H&S Plan for rehabilitering og habilitering H&S Demensplan H&S Ruspolitisk handlingsplan 23.06.16 H&S Boligsosial handlingsplan 2016 H&S Handlingsplan for flykningtjenesten H&S Handlingspl. mot vold i nære relasjoner 03.08.17 Teknisk Plan for Atomberedskap Teknisk Beitebruksplan 28.02.08 Teknisk Sti- og løypeplan 23.09.10 Teknisk Trafikksikkerhetsplan Teknisk Kommunedelpl. Tempelseter- Djupsjøen-Eggedal sentrum Teknisk Flom og rasplan Teknisk Energi- og klimaplan 10.10.10 Teknisk Friluftskartlegging Teknisk Planstrategi 2020-2024 Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 10-1 kommunal planstrategi 2016-2019 slik den er fremlagt. Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 2/18 den 08.02.2018 Behandling: I K K E M E D R E G N E T SIDE: 18

Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sak 6/18 Administrasjonsutvalgets forslag til vedtak: Sigdal kommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 10-1 kommunal planstrategi 2016-2019 slik den er fremlagt. Formannskapet behandlet saksnr. 4/18 den 08.02.2018 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 19

SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 7/18 Arkivsaknr.: 17/3413-17 Løpenr.: 304/18 Arkivnr.: U63 Saksbeh.: Tone Eidal Frøvoll Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial 23.01.2018 HS-18/3 Kommunestyret 22.02.2018 KS-18/7 SKJENKEBEVILLING TEMPELSETER EVENTS AS Hovedutvalg for helse og sosials forslag til vedtak: I henhold til alkohollovens 1-4b, 1-7a, b og c, 4-2, 4-3 og 4-4 gis Tempelseter Events AS skjenkebevilling med følgende spesifikasjoner: Tidsrom: Fra 01.03.2018 til og med 30.09.2020 Bevillingshaver: Tempelseter Events AS Daglig leder: Anne Christine Magraff Stedfortreder: Birgitte Espeland Alkoholvare: Gruppe 1, 2 og 3. Omfang: Kafe og selskapslokale med matservering og bar i to etasjer. Uteområde i tilknytning, terrasse med sitteplasser, til bygget. Type virksomhet: Turistbedrift Skjenkeareal: 526 kvm + uteområdet: ca. 630 kvm. Skjenketid: kl. 10.00 03.00 for gr. 1 og 2 kl. 13.00 03.00 for gruppe 3 Saken avgjøres av Kommunestyret Saksutredning Konklusjon Søknad fra Tempelseter Events AS om bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk gruppa 1, 2 og 3 foreslås innvilget. Bakgrunn Tempelseter Events AS har i søknad av 29.12.2017 søkt om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 på Tempelseter, innenfor maksimal skjenketid. Daglig leder er Anne Christine Magraff og stedfortreder er Birgitte Espeland. Espeland har bestått etablererprøven og kunnskapsprøven. Eier av bygget er Viken Vest AS. Dette selskapet het Sonat AS inntil starten av desember 2017. SIDE: 20

Sak 7/18 Bygget Tempelseter er på 526 kvm og har 300 sitteplasser, og terrasse/uteservering i tilknytning til bygget. Totalt ca. 630 kvm. Tempelseter vil holde åpen kafe hver dag, avholde pubkvelder, fester, selskaper etc. Det søkes også om skjenkebevilling for et uteområdet bak Tempelseter på ca. 2.000 kvm, der man vil arrangere konserter etc. Dette er to tomter som eier fester. Et annet område bak Tempelseter, i tilknytning til festetomtene, er det ønske om å arrangere festivaler. Festivalområdet har andre grunneiere, og disse er informert om planene og er positive til arrangementene og vil også bidra praktisk. Skjenkebevilling på området utenfor skjenkestedet kan innvilges for enkelt anledninger jfr. 4-2. Det må søkes i forkant av hvert arrangement. Området er tenkt å være tilgjengelig for folk i alle aldre, både på Tempelseter og området rundt ved større arrangementer, og man må derfor etablere gode rutiner vedrørende salg og skjenking av alkohol. Ved arrangement som konserter, festival etc. må arrangør avgrense området for salg og skjenking fysisk. Det må ved slike arrangementer til en hver tid være godt vakthold på stedet. Vurdering Kommunen har utarbeidet ruspolitisk handlingsplan. I handlingsplanen er det ikke spesifikt angitt noe bestemt om skjenketid. Kommunen har praktisert at de som søker får bevilling for dette, under forutsetning av at kriteriene for tildeling av skjenkebevilling er tilstede i henhold til gjeldende lover på området. I henhold til alkohollovens 4-4 2. ledd kan skjenketiden fastsettes særskilt for det enkelte skjenkested. Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent eller mer er forbudt mellom kl. 03.00 og kl. 13.00, dersom man også har skjenkebevilling for gruppe 3. Skjenking av annen alkoholholdig drikk er ikke tillatt mellom kl. 03.00 og kl. 06.00. Det forutsettes at daglig leder gjennomfører og består kunnskapsprøve i alkoholloven i nær framtid og innen 01.04.18 Rådmannens forslag til vedtak: I henhold til alkohollovens 1-4b, 1-7a, b og c, 4-2, 4-3 og 4-4 gis Tempelseter Events AS skjenkebevilling med følgende spesifikasjoner: Tidsrom: Fra 01.03.2018 til og med 30.09.2020 Bevillingshaver: Tempelseter Events AS Daglig leder: Anne Christine Magraff Stedfortreder: Birgitte Espeland Alkoholvare: Gruppe 1, 2 og 3. Omfang: Kafe og selskapslokale med matservering og bar i to etasjer. Uteområde i tilknytning, terrasse med sitteplasser, til bygget. Type virksomhet: Turistbedrift Skjenkeareal: 526 kvm + uteområdet: ca. 630 kvm. Skjenketid: kl. 10.00 03.00 for gr. 1 og 2 kl. 13.00 03.00 for gruppe 3 SIDE: 21

Sak 7/18 Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 3/18 den 23.01.2018 Behandling: Hovedutvalget bemerket at det ikke er beskrevet om saken har vært til uttalelse hos politiet. Saksbehandler orienterte i møtet at dette er gjort og at politiet ikke hadde noe å bemerke. Dette er uteglemt i sakutredningen, men saksbehandler sørger for at dette kommer med videre. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 22

SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 8/18 Arkivsaknr.: 18/316-1 Løpenr.: 1406/18 Arkivnr.: 060 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret 22.02.2018 KS-18/8 MELDINGER KOMMUNESTYRET 22.02.2018 Rådmannens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. Saken avgjøres av Kommunestyret Vedlegg 1. Oversikt over saker behandla i Kommunestyret 2018 2. Inkluderende skole og barnehagemiljø 3. Ramfoss kraftlag søknad om unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett SIDE: 23