Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for næring og drift.

Transkript

1 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Eggedal Borgerstue Møtedato: Tid: 14:00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for næring og drift. Befaring på HAGAS og de øvre hyttene på Åslandseterfeltet samt kulverten i Bergshammarlia. Oppmøtested ved HAGAS kl Utvalgsmøtet skal være på Eggedal Borgerstue kl Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/78 17/2615 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /79 17/2288 GNR 49 BNR 3 SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG - KLAGE PÅ VEDTAK 17/80 17/2655 KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I 17/81 17/1401 DISPENSASJON GNR 171 BNR 13 ANNEKS I LNF OMRÅDE 17/82 17/2002 OPPHEVING AV REGULERINGSPLANER 17/83 17/1238 SUPPLERENDE VEINAVN - ADRESSERING 17/84 17/2203 FRYDHEIM - KLAGE VEDTAK ADRESSE 17/85 17/2615 REFERERTE SAKER

2 Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller e-post Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Svein Jakob Hollerud (sign.) leder 2

3 Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 78/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 10061/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Siri Skare Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/78 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll av godkjennes. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Møteprotokoll av SIDE: 3

4 Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 79/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 10238/17 Arkivnr.: GNR 49/3 Saksbeh.: Ingar Aasestad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/79 GNR 49 BNR 3 SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG KLAGE PÅ VEDTAK Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift opprettholder Sigdal kommune sitt vedtak D-ND 17/1533 da manglende varsling i forkant ikke får innvirkning på vedtaket i dette tilfellet. Anders Bye Røren på eiendommen Solli skog gbnr 49/3, gis tillatelse til henholdsvis nybygg og opprusting av to parseller skogsbilveg til veiklasse 3 nord for Lauvnesvatnet som omsøkt. Det settes følgende vilkår for vedtaket: - Veiene skal bygges i veiklasse 3, i henhold til Landbruks- og Matdepartementets normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse som fastsatt av Landbruksdirektoratet 21. mars Tidsfrist for ferdigstillelse av byggingen settes til 1. nov Byggetillatelsen faller bort dersom ikke veibyggingen er påbegynt før 1. nov Dersom det under arbeidet med veien skulle framkomme kulturminner, eller indikatorer på slike, må arbeidet straks stanses og Buskerud Fylkeskommune, utviklingsavdelingen varsles, jfr. Lov om kulturminner Alle som berøres av veitiltaket skal varsles før arbeidet tar til - Det skal meldes fra til Sigdal kommune, landbrukskontoret, når veien er ferdig bygget. - Vedtaket er gjort med hjemmel i Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier, 3. Klagen oversendes Fylkesmannen i Buskerud for videre behandling i henhold til 4-1 i Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: Klage på vedtak Vedtak SIDE: 4

5 Søknad Tilsvar innsigelse på vedtak Sak 79/17 Saksutredning Konklusjon: Hovedutvalget for næring og drift opprettholder Sigdal kommune sitt vedtak D-ND 17/1533 da manglende varsling i forkant ikke får innvirkning på vedtaket i dette tilfellet. Bakgrunn: Gro og Jan Fjeld-Nielsen og Knut Holtan, eiere av eiendommen Bergerud, G/bnr 53/1, klager i e-post til Sigdal kommune den 10/10-17 på vedtak i sak D-ND 17/1533, arkivsaknr.: 17/2288-6, der Anders Bye Røren er gitt tillatelse til opprusting av skogsbilveg til vegklasse 3 på eiendommen, G/Bnr 49/3. Tidligere behandling av søknaden er tatt inn under i kursiv: Kommunen har mottatt søknad fra Anders Bye Røren den om bygging av landbruksveg. Det søkes om bygging av to parseller på eiendommen Solli skog (gnr 49/3), henholdsvis ombygging av 500 m eksisterende landbruksveg og nyanlegg av 380 m landbruksbilveg (VK3). Sistnevnte er en forlengelse av en eksisterende skogsbilveg, men som ikke er registrert i skogbilvegarkivet. På den aktuelle strekningen går det i dag en enkel vei som knapt er kjørbar med personbil. De omsøkte vegene ligger rett nord for Lauvnesvatnet, mellom Emmerudtjenn og Lindbu. Hensikten med tiltakene er å bedre tilgjengeligheten til skogressursene i området. Interesser i prosjektet vil være 100 % skogbruk. Veienes dekningsområde er oppgitt å være 1000 da produktiv skog. Saken er sendt på høring til Buskerud Fylkeskommune, som ikke har spesielle merknader til veibyggingen. Det er ikke registrert kulturverdier som berøres i de tilgjengelige databaser og kartverk (Askeladden). Dersom det under anleggsarbeidet eller annen virksomhet i planområdet likevel dukker opp automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet straks stanses og fylkeskommunens kulturvernavdeling må varsles, jfr. Lov om kulturminner 8. Det er viktig at de som utfører arbeid i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Videre er saken sendt på høring til Fylkesmannen i Buskerud. Søknaden har blitt vurdert i forhold til følgende offentlig tilgjengelige registre og databaser: Miljøverdier (Naturbase, Mdir og Artskart, Artsdatabanken). Registrerte bekkekløfter, Buskerud, (Lokalitetsdatabase skogområder, NINA m.fl). Miljøregistreringer i skog (MiS, Skog og landskap) Vegutbyggingen vil ikke komme i konflikt med kjente lokaliteter i de offentlige registre og databaser som er undersøkt. Fylkesmannen anser ikke sin vurdering omkring miljøverdier som fullstendig. Lokale forhold omkring kunnskapsgrunnlaget er ikke vurdert. Fylkesmannen ber derfor kommunen, som en del av saksbehandlingen, redegjøre for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert. Kommunens vurdering etter Naturmangfoldloven: SIDE: 5

6 Sak 79/17-8 om kunnskapsgrunnlaget. Det er ikke registrert forekomster av ulike typer miljøverdier som berøres av tiltaket ved gjennomsøking i følgende databaser: Naturtyper, artsdatabanken eller i oversikt fra gjennomført MiS-registrering. - 9 Føre var prinsippet. Tiltaket er vurdert å ha mindre betydning ut fra at det ikke er registrert forekomster i forbindelse med registreringer nevnt i behandlingen av Økosystemtilnærming og samlet belastning. Tiltaket vurderes ikke å belaste økosystemet i en slik grad at søknaden bør avslås Kostnadene ved miljøforringelser skal bæres av tiltakshaver. Så lenge de omsøkte tiltak ikke vurderes å komme i konflikt med registrerte naturtyper, arter og MiS-figurer, vurderes 11 som uaktuell. Etter en helhetsvurdering finner vi at veibyggingen kan gjennomføres som omsøkt. Klager Gro og Jan Fjeld-Nielsen og Knut Holtan framholder at de ikke er blitt varslet av tiltakshaver slik Røren har krysset av for i søknaden. Videre framholder klager: «Vi som rettighetshavere har ikke på noe tidspunkt blitt orientert om Rørens planer før søknaden ble opprettet, og vil derfor mene at denne er innvilget på sviktende grunnlag. For oss ville det vært naturlig med et orienteringsmøte i forkant av søknaden, slik at man da ville hatt mulighet for å komme med synspunkter og eventuelle innsigelser omkring Rørens prosjekt. Vi reiser derfor tvil omkring godkjennelsen ettersom den etter vår mening er fattet på feilaktige opplysninger, og som vi som berørte parter, ikke kan akseptere.» Vurdering: Kommunen oppfatter henvendelse fra Gro og Jan Fjeld-Nielsen og Knut Holtan som en klage på forvaltningsvedtak etter Forvaltningslovens 28. Klager må, som interessent i veien, ansees å ha en rettslig klageinteresse i saken. Klagen er fremsatt innen fristen i henhold til forvaltningslovens 29 og kan tas opp til realitetsbehandling. Klager har eiendom lenger inn på veien som går til Bergerud. Vi oppfatter det slikt at klagen kun gjelder denne av de to veiparsellene det er gitt tillatelse til utbedring av. Det er viktig å påpeke at Rørens søknad om utbedring, gjelder bare den del av veiene som ligger på hans egen grunn. Tilrettelegging for bedre adkomst til skogressursene gir grunnlag for økt skogbasert verdiskaping. Dagnes tømmerbiler på 60 tonn og 24 meters lengde stiller store krav til skogsveiene. Modernisering og videreutvikling av dagens vegnett vil gjøre at høstingen av skogressursene kan skje på en mest mulig lønnsom måte, samtidig som vi får bygd opp ny skog. Derfor har kommunen, med utgangspunkt i denne samfunnsnytten, generelt en positiv innstilling til utbedring av skogsbilveger. SIDE: 6

7 Sak 79/17 Kommunens vedtak i denne saken er fattet etter «Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier», 3-2. Det er innhentet uttalelser fra Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommunen etter bestemmelsene i 3-1. Kommunen skal i sin vurdering av tillatelse til utbedring av veien, vurdere de forhold som er nevnt i 1-1 i samme forskrift: Landbruksfaglige helhetsløsninger, hensynet til miljøverdier som naturmangfold, landskap, kulturminner og friluftsliv, hensynet til fare for flom, erosjon og løsmasseskred, samt andre interesser som blir berørt av veiframføringen. Klagers anførsler kan da i tilfelle relateres til det siste punktet. I praksis kan dette innebære at det for interessentene lenger inn i veien, i anleggsperioden, kan bli redusert framkommelighet på veien. Det er i vedtaket presisert at alle interessenter i veien skal varsles før arbeidet tar til. Videre er det i et møte med Røren og to av interessentene i veien den 22/9-17, presisert ovenfor Røren at det i dette punktet ligger at evt. redusert framkommeligheten i anleggsperioden, må avklares med alle interessenter i veien før arbeidet kan ta til. Ut over det er vi helt enig med klager i at samarbeid om helhetlige løsninger rundt utbedring av felles landbruksveier er en stor fordel. Det hadde vært mest ryddig om det på forehand hadde blitt avklart hvem som var interessenter i veien og den enkeltes andel. Sistnevnte som grunnlag for evt kostnadsfordeling av fellestiltak. Videre vil det være en fordel om det var etablert et veilag med tilhørende vedtekter slik at det kunne tas forpliktende, demokratiske avgjørelser. Det ville også være en fordel om det var blitt valgt leder/styre for veilaget som kommunen kunne forholde seg til. Organisering- og kostnadsfordelingsspørsmål knyttet til private veier er imidlertid av privatrettslig karakter og således i utgangspunktet kommunen uvedkommende. Dette er det da heller ikke i Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier, lagt opp til at dette er forhold kommunen skal vurdere i forbindelse med søknader om utbedring av eksisterende veier. Hvis det i neste omgang skal søkes om økonomisk tilskudd til tiltaket, må det imidlertid være avklart om tiltaket skal bekostes av tiltakshaver alene eller fordeles på interessentene i veien etter andeler. Manglende varsling av alle interessenter i veien i forkant av innlevert søknad om utbedring av veien, er for så vidt en formalfeil fra søkers side. Det er i Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier imidlertid ikke forutsatt alle interessenter i en landbruksveg skal godkjenne byggeplaner slik klager framholder, kun at de skal varsles i forkant av en søknad om tiltak. En varsling i forkant av søknad ville således ikke fått noen andre praktiske konsekvenser for gjennomføringen av tiltaket, enn en varsling før arbeidet tar til. Kommunen finner det derfor riktig ut fra en vurdering av de praktiske konsekvensene av feil i søknad, å opprettholde vedtaket om tillatelse til vegopprusting. Saken oversendes Fylkesmannen i Buskerud for videre behandling i henhold til 4-1 i Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier. SIDE: 7

8 Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 80/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 10244/17 Arkivnr.: C20 Saksbeh.: Ingar Aasestad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/80 KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift tar informasjonen om at Sigdal kommune starter opp med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder til etterretning. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Saksutredning Konklusjon: Sigdal kommune vil kartlegge og verdsette friluftsområdene i kommunen, primært i regi av egne ansatte. Arbeidsmengden anslås til ett månedsverk totalt. Bakgrunn: Det pågår en nasjonal satsing i regi av Miljødirektoratet på kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, kalt friluftslivskartleggingen. For å oppnå det nasjonale målet om at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og i naturen ellers (Nasjonal strategi for aktivt friluftsliv), er det viktig å ivareta et bredt spekter av områder med forskjellige kvaliteter som gir befolkningen mulighet til å utøve friluftsliv ut fra egne preferanser og der de helst ønsker. I den sammenheng argumenteres det med at det er viktig å ha kartbasert dokumentasjon som viser hvor de viktigste friluftslivsområdene i kommunene ligger. Buskerud fylkeskommune har koordineringsansvaret i vårt fylke og har som mål at alle Buskerud-kommunene skal være kartlagt og verdsatt i løpet av prosjektperioden Buskerud fylkeskommune og Miljødirektoratet bidrar med tilskudd til gjennomføring av arbeidet. Dette i størrelsesorden kr etter søknad. Kommunen har selv ansvar for gjennomføring i egen kommune. Friluftslivskartleggingen gjennomføres i tråd med veileder M98 ( Formålet med friluftslivskartleggingen er å øke kunnskapsgrunnlaget om arealenes friluftslivsverdi. Materialet skal være faktabasert. SIDE: 8

9 Sak 80/17 Resultatet er et temakart for friluftsliv som lagres i Miljødirektoratets Naturbase ( Flere kommuner er allerede ferdig med sin kartlegging og deres resultater er lagt ut på nevnte kartbase. Kommunen eier datasettet og kan fritt laste inn dette i kommunens eget kartverktøy å benytte dette som et temalag i arealplanlegging. Temakartet vil også være tilgjengelig for konsulenter som lager planforslag. Det uttales fra Miljødirektoratet at det ikke ligger bindinger i temakartet, da friluftslivskartleggingen er en temakartlegging og ikke en plan. Koordinator i fylkeskommunen skal bistå kommunene i arbeidet og vil stimulere til framdrift gjennom nettverksarbeid med jevnlige møter (2-3 ganger i året), bistå den enkelte kommune med fortløpende veiledning underveis i prosjektet og delta på 1-3 besøk/møter i hver kommune. Det er også ansatt en nasjonal prosjektleder som vil bistå arbeidet. Informasjon fra Buskerud fylkeskommune finnes her: Vurdering: Selve kartleggingsarbeidet gjøres av Sigdal kommune, i regi av en arbeidsgruppe fra egen administrasjon. Videre kan det være aktuelt å innhente ytterligere kunnskap fra ressurspersoner lokalt i ulike deler av kommunen. Videre vil skoler og barnehager måtte involveres for kartlegging av nærturterreng og leke- og rekreasjonsområder. Ut fra dette vurderer arbeidsgruppa relevant informasjon, kartfester arealene og gir en beskrivelse av de ulike områdene. Hvert område/delområde vurderes ut fra 13 kriterier og får en verdi. Det er kun friluftsliv som er tema i kartleggingen. Avveining mot andre interesser er ikke en del av arbeidet. Fylkeskommunen vurderer arbeidsbehovet totalt til ca. ett månedsverk. Digitalisering av registreringene i GIS vil måtte settes bort til eksternt firma. I følge fylkeskommunen vil kommunen få inntil kr kr ekstra i tilskudd til dette. Grunneierne vil før arbeidet tar til, informeres gjennom grunneierorganisasjonenes representanter i kontaktutvalget for landbruk. Prosjektkoordinator: Lise-Berith Lian, Buskerud fylkeskommune. Lise-Berith.Lian@bfk.no Prosjekteier: Sigdal kommune Lokal prosjektleder: Ingar Aasestad, skogbrukssjef Arbeidsgruppe: - Gunvor Synnøve Green, jordbrukssjef - Hilde T. Gundersen, kulturleder - Thea Solum, teknisk sektor SIDE: 9

10 Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 81/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 10084/17 Arkivnr.: GNR 171/13 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/81 DISPENSASJON GNR 171 BNR 13 ANNEKS I LNF OMRÅDE Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19. og innvilger søknad om dispensasjon fra kommuneplanen om generelt byggeforbud langs verna vassdrag. Tiltaket setter ikke hensikten bak bestemmelsen vesentlig tilsides, og fordelene er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det forutsettes at all transport av materialer og utstyr i forbindelse med tiltaket skjer på frossen og snødekt mark i løpet av en sesong. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad 2. Redegjørelse for tiltaket 3. Kart 4. Tegninger 5. Høringssvar fra fylkesmannen 6. Meldingssak 04/070 Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen konkluderer med at oppføring av anneks på 30m2 ikke setter hensikten bak bestemmelsen vesentlig til side. Den totale utnyttelsesgraden for eiendommen overskrides ikke, og fordelene ved oppføring av en mindre enhet er større enn ulempene evt. alternativer vil kunne gi. Det anbefales derfor å innvilge søknad om dispensasjon. Det forutsettes at all transport av materialer og utstyr i forbindelse med tiltaket skjer på frossen og snødekt mark i løpet av en sesong. Bakgrunn: Eiendommen gbnr 171/13 ligger omtrent 25 meter sør-vest for Steinbutjern. Området er ikke regulert og omfattes av kommuneplanbestemmelsene for LNF-områder med eksisterende hyttebebyggelse. I tillegg ligger eiendommen innenfor byggeforbudssonen langs verna vassdrag. Det er ikke vei til eiendommen. SIDE: 10

11 Sak 81/17 Sigdal kommune har den 8/ mottatt søknad om dispensasjon fra byggeforbudet langs vassdrag, samt omdisponering av tilgjengelig areal i henhold til totalutnyttelse for eiendommen. Det foreligger høringsuttalelse fra fylkesmannen i Buskerud i sakens anledning. Vurdering: Utnyttelsesgrad I tråd med kommuneplanens bestemmelser for eiendommer med eksisterende hyttebebyggelse er det tillatt å oppføre totalt 135m 2 fordelt på to bygninger. Hovedhytte på 120m 2 og uthus på 15m 2. I dag er det oppført hovedhytte på 55m 2 og uthus på 30m 2. Eksisterende uthus ble den 16/ behandlet som meldingssak 04/070. Det er ikke angitt noen utredning i saken opp mot byggeforbudet eller plankravet for øvrig. Men gjeldende praksis er at mindre omdisponeringer av tilgjengelig areal iht. totalutnyttelsen anses som kurante så lenge totalt tillatt areal ikke overskrides, og behandles administrativt i tråd med kommunens delegeringsreglement. Omsøkt anneks har et areal på 30m 2. Dette innebærer, dersom søknaden innvilges, at det vil være oppført en bygningsmasse på til sammen 115m 2. Dette er fortsatt mindre enn tillatt størrelse på hovedbygningen. Tiltakshaver opplyser om at det er lite ønskelig og hensiktsmessig å bygge til hytta grunnet terrengforhold. Administrasjonen vurderer at hensikten bak bestemmelsen ikke er vesentlig tilsidesatt, i og med at utnyttelsen på totalt 135m 2 ikke er overskredet. Videre anses det som fordelaktig å utvikle eiendommen i større grad som en tradisjonell seterbebyggelse med små og lave enheter, fremfor en stor og sammenhengende bygningsmasse. Dette vil gi mindre dominant bebyggelse i et sårbart område og redusere eventuell uheldig fjernvirkning. Samtidig er det enklere å tilpasse små bebyggelse til naturgitte, landskapsmessige forhold. Administrasjonen er ikke av den oppfatning at et anneks på 30m 2 i tilknytting til eiendommen vil føre til vesentlig større privatisering av et område der det er eksisterende bebyggelse fra før. Byggeforbudssone mot vann Ettersom omsøkt bygning blir liggende lengre fra vannlinjen enn eksisterende bebyggelse, anses hensikten bak bestemmelsen som ikke vesentlig tilsidesatt. Dette vil således heller ikke føre til en større privatisering av strandsonen, eller hindre fri ferdsel. Som nevnt over, anser administrasjonen småbebyggelse i området som bedre egnet enn få, men store enheter. Etter en samlet vurdering konkluderer administrasjonen med at dispensasjonssøknaden oppfyller vilkår som nevnt i pbl og anbefaler at søknaden innvilges. Det forutsettes at all transport av materialer og utstyr i forbindelse med tiltaket skjer på frossen og snødekt mark i løpet av en sesong. SIDE: 11

12 Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 82/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 9043/17 Arkivnr.: GNR 130/4 Saksbeh.: Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/82 OPPHEVING AV REGULERINGSPLANER Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune vedtar at forslag om oppheving av 5 reguleringsplaner sendes på høring og legges ut på offentlig ettersyn iht plan- og bygningsloven 12-10, og Reguleringsplanene som vurderes opphevet er: - Reguleringsplan for del av gnr 167/2 på Haglebu vedtatt Ruglandsetermark gnr 151/1 på Haglebu vedtatt Deler av Bøle og Berget i Vestbygda gnr 173/1 og gnr 174/4 vedtatt Besserudseter hytteområde gnr 142/1 på Tempelseter vedtatt Skrikarlia/Kvitsteinåsen gnr 130/4,5 på Djupsjøen vedtatt med planid Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: 1. Kart over deler av gnr 167/2 vedtatt Kart som viser deler av Bergshammerlie vedtatt Kart over Ruglandsetermarka med dagens plansituasjon 4. Kart som viser del av Ruglandsetermarka-plan vedtatt som er gjeldende 5. Kart over Dønnhaugliseter hvor gjeldende del av deler av Bøle og Berget fra 1994 er markert med grønt 6. Dagens plansituasjon med Ådalen og Besserudseter 7. Kart over Besserudseter hytteområde hvor gjeldende del er avmerket 8. Kart over Skrikarlia/Kvitsteinåsen hvor plan vedtatt som vurderes opphevet er avmerket Saksutredning Konklusjon: Reguleringsplaner som vurderes opphevet sendes på høring og legges ut på offentlig ettersyn. Bakgrunn og vurderinger: Det ble varslet oppstart av reguleringsplaner som vurderes opphevet i Bygdeposten. SIDE: 12

13 Sak 82/17 Det dreier seg om små deler av gamle reguleringsplaner som ikke har blitt erstattet av ny plan fordi ny plan dekker et mindre areal enn det den gamle gjorde. For alle områdene som vurderes opphevet er det landbruk som er gjeldende arealformål i del av plan som ikke er erstattet av ny plan. Hensikten med å oppheve reguleringsplanene er å rydde i planarkivet og ikke ha gjeldende reguleringsplaner som ikke har noen funksjon. Alle hjemmelshavere på områdene hvor plan vurderes opphevet er tilskrevet, og ingen har kommet med merknad til at planene oppheves. Varsel om at planene vurderes opphevet er også sendt til Fylkesmannen i Buskerud. De har ingen merknad til at planene oppheves. Dersom reguleringsplanene oppheves er det kommuneplanen som vil gjelde. Innenfor alle 5 områdene er arealene satt av til LNFR i gjeldende kommuneplan, dvs. landbruks-, natur- og friluftsområde. Det vil si at bruken av områdene er lik i reguleringsplanen og kommuneplanen. Reguleringsplaner er ment å være effektive styringsverktøy. Siden det er samme reguleringsformål i reguleringsplanene og kommuneplanen, har ikke reguleringsplanene noen hensikt. Reguleringsplaner som vurderes opphevet er: 1. Reguleringsplan for del av gnr 167/2 på Haglebu vedtatt Grunneier er Ingrid Østenfor. Det meste av området er erstattet av Bergshammerlie vedtatt Det er et område i øst som ikke dekkes av ny plan. Vedlegg 1 viser utsnitt av plan fra Arealformålet i delen som vurderes opphevet er jord og skogbruk. Alle tomter fra plan vedtatt er med i ny plan vedtatt I vedlegg 2 ser en plan vedtatt Her er området hvor plan fra gjelder, avmerket med grønne striper. 2. Ruglandsetermarka gnr 151/1 på Haglebu vedtatt Grunneier er Aslak Aabø. Det meste av området dekkes nå av Ruglandseter vedtatt og Haglebu skiheis sydøst vedtatt Det er et område i øst som ikke dekkes av nye planer. Arealformål i delen som vurderes opphevet er jord og skogbruk. Alle byggeområder er med i nye planer. I vedlegg 3 ser en dagens plansituasjon. Arealet som er gjeldende for Ruglandsetermarka vedtatt er merket med grønne striper. I vedlegg 4 ser en utsnitt av plan vedtatt Trekanten det dreier seg om er markert. 3. Deler av Bøle og Berget i Vestbygda gnr 173/1 og 174/4 vedtatt Grunneier er Vemund Frøvold og Jon Koren Bøle. Det meste av området dekkes av Dønnhaugliseter vedtatt og Heimseterfeltet vedtatt Det er områder rundt byggeområdene som ikke dekkes av de nye planene. Arealformålet her er jord og skogbruk. Alle byggeområder for fritidsboliger er med i ny plan. Se vedlegg 5 hvor Dønnhaugliseter og Heimseterfeltet er lagt inn. Området som er gjeldende for deler av Bøle og Berget fra er markert med grønne striper. Kartet fra er ikke digitalt og veldig stort og ligger derfor ikke med som vedlegg. 4. Besserudseter hytteområde gnr 142/1 på Tempelseter vedtatt Grunneier er Tone Besserud. Det meste av området dekkes nå av Ådalen vedtatt Det er et område i nordøst som ikke dekkes av ny plan. Arealformål i delen som vurderes opphevet er landbruk. Alle byggeområder for fritidsboliger er med i ny plan. Vedlegg 6 viser dagens plansituasjon med Ådalen vedtatt og Besserudseter vedtatt Vedlegg 7 viser del av reguleringsplan Besserudseter vedtatt Skrikarlia/Kvitsteinåsen gnr 130/4,5 på Djupsjøen vedtatt Åse Lene B. Eckhoff er «eier» av reguleringsplanen. Så godt som hele planen dekkes av Skrikarlia/Gvitsteinåsen vedtatt Det er kun ei stripe langs planområde mot SIDE: 13

14 Sak 82/17 Sole seterskog nord som på det bredeste er 4 meter som ikke dekkes av ny plan. Det viser seg at planomrisset på planen fra 2010 ikke fulgte eiendomsgrensa helt nøyaktig. Den smale stripa som nå vurderes opphevet ligger inne på naboenes grunn. Grunneiere der er Jan Ingar Ødegård og Kjell Erik Kopseng. Vedlegg 8 viser plansituasjonen hvor plan vedtatt vises med smal stripe. Plan vedtatt og har omtrent samme navn og skaper derfor forvirring. Det er derfor ønskelig å oppheve planen fra 2010 som heller ikke har noen hensikt når det dreier seg om ei så smal stripe som nesten bare består av grøntareal. Tomta som ligger vest for det lille byggeområdet (gult) er allerede fradelt uten at det gule området er med. Det lille gule området har derfor ingen hensikt. Oversiktskart hvor planområdene er avmerket fra 1 til 5; Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for SIDE: 14

15 Sak 82/17 arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Ut fra hva som er kjent av dokumentasjon i området foreligger det ikke registreringer slik at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. Vi kan ikke se noen grunn til at opphevelse av reguleringsplaner skal få noen innvirkning på naturen i området når både reguleringsplanene og kommuneplanen har landbruk som arealformål. Rådmannen anbefaler at opphevelse av reguleringsplanene sendes på høring og legges ut på offentlig ettersyn. I følge plan- og bygningsloven gjelder samme bestemmelser for oppheving av reguleringsplaner som for utarbeiding av ny plan når det gjelder saksgang. Saken må derfor ut på offentlig ettersyn og forelegges hjemmelshavere i området. Dersom det ikke kommer vesentlige merknader til opphevelse av planene, kan opphevelsen vedtas i hovedutvalg og kommunestyret. SIDE: 15

16 Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 83/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 10129/17 Arkivnr.: L32 Saksbeh.: Lene Kofstad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/83 SUPPLERENDE VEINAVN - ADRESSERING Rådmannens forslag til vedtak: Nye veinavn vedtas som gjengitt i tabellen under, med hjemmel i Matrikkellovens 21: Veinummer Forslag veinavn Beskrivelse Begrunnelse 5000 Stubberudmoen Er i bruk om området, nye Forslag fra grunneier tomter 4028 Theodor Kittelsens vei Ny avkjøring til Lauvlia og hytteområder Forslag fra bestyrer på Lauvlia (museum) 4029 Neggenveien Vei til flere boliger, fra Forslag fra grunneier Mollerudveien/Grågaltveien 4030 Grågaltveien Vei fra Rolfstad mot Grågalten Forslag fra grunneiere Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: Kartskisser Saksutredning Konklusjon: Nye veinavn vedtas som gjengitt under i kolonnen «Forslag veinavn», med hjemmel i Matrikkellovens 21. Bakgrunn: I forbindelse med adresseringsprosjektet er det flere veier i kommunen som trenger veinavn for å tildele adresser. Målet er at alle boliger, fritidseiendommer og næringseiendommer i kommunen skal ha en unik veiadresse. For at adresseringen skal oppfattes som logisk er det nødvendig å vedta flere veinavn,- spesielt på lengre veier med få adresseobjekter. Disse ble ikke prioritert i starten av prosjektet. Veinummer Forslag veinavn Beskrivelse Begrunnelse 5000 Stubberudmoen Er i bruk om området, nye Forslag fra grunneier tomter SIDE: 16

17 Sak 83/ Theodor Kittelsens vei Ny avkjøring til Lauvlia og hytteområder Forslag fra bestyrer på Lauvlia (museum) 4029 Neggenveien Vei til flere boliger, fra Forslag fra grunneier Mollerudveien/Grågaltveien 4030 Grågaltveien Vei fra Rolfstad mot Grågalten Forslag fra grunneiere SIDE: 17

18 Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 84/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 10098/17 Arkivnr.: GNR 94/10 Saksbeh.: Lene Kofstad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/84 FRYDHEIM - KLAGE VEDTAK ADRESSE Rådmannens forslag til vedtak: Veinavnet Svingomveien på veinummer 5018 vedtas med hjemmel i Matrikkellovens 21. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Saksutredning Konklusjon: Veinavnet Svingomveien vedtas med hjemmel i Matrikkellovens 21. Bakgrunn: I forbindelse med adresseringen mottok kommunen klage på valget av veinavnet «Frydheim» med begrunnelse i at dette er navnet på et forsamlingslokale og ikke et stedsnavn. Veien forbi «Frydheim» går til gårdsbruket Svingom. Grunneierne her ønsker Svingomveien som veinavn. Svingomveien er hørt hos språkrådet uten merknader. Vurdering: Kommunen tar klagen til følge og endrer veinavnet på veinummer 5018 til Svingomveien etter grunneiernes ønske. SIDE: 18

19 Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 85/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 10365/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Siri Skare Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/85 REFERERTE SAKER Rådmannens forslag til vedtak: Refererte saker tas til orientering. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: Refererte saker SIDE: 19