VINBONDEN 3/2014, 20 ÅRGANG CATHINCA DEGE LÆR Å SMAKE HVITVIN LITT OM TYSK VIN SHERRY-QUIZ BETALINGSGIRO
MØTE LÆR Å SMAKE HVITVIN MED CATHINCA DEGE S m a k og lær o m n o e n av ve r d e n s v i k t i g s t e hvite drue r. Hvordan lages hvitvin? Hvorfor smaker en vin laget av samme drue fra to ulike verdensdeler så forskjellig? Hvordan bedømme kvalitet i vin? På denne kvelden skal vi gå gjennom tre av de mest populære druetypene i verden og deres karakteristika. Ved å smake viner laget av samme drue fra ulike deler av verden blir det lettere å gjenkjenne aroma i vinen og bedømme dens kvalitet. Ved hjelp av noen enkle teknikker kan du lære deg å bli en bedre vinkjenner. T i l å hje l p e oss me d det t e h a r vi fåt t C at h i n c a D e g e Hun arbeider i dag som hovedlærer på Norsk Vinfagskole, en av skolene som tilbyr vinkelner utdannelse i Norge. I tillegg arbeider hun som vinskribent, foredragsholder og vinkonsulent. Cathinca har tidligere arbeidet mange år med vinimport. Før det var hun flere år i restaurantbransjen. Cathinca har reist rundt i de fleste vinproduserende land og regioner i både Europa, USA, Australia og New Zealand og deler gjerne på sin kunnskap og erfaring. S å ve l møt t t o r s d a g 8. Mai kl 19:00 på se n i o r s e n t e r e t Påmelding innen 24. april med kr 200,- per person til bankkonto 0530.50.45588 (husk å skrive på navn) 2
ARTIKKEL LITT OM TYSK VIN SÆRLIG VDP-VINER! Torbjørn Skjellum N o e n misl i k e r t y s k vin. For søt e, s i e r de. F o r m y e syre, s i e r de. M e n F o l k e t l i k e r t y s k vin. De n tr o n e r på Pol e t s s a l g s s t o p p for hvitv i n. N at u r l i g v i s se l g e s f o r t s at t m e s t snil l e, l i t t søt l i g e vine r, m e n salget av tørr ( 1 ), t y s k hvitv i n ø k e r k r a f t i g. For det meste dreier det seg om Riesling-viner, men Polet skal nå ha bestemt seg for å satse litt mer på alternativer fra det sørlige Tyskland. Det gjelder særlig Pinot-variantene Weissburgunder (Pinot blanc) og Grauburgunder (Pinot gris). Fortsatt er det slik at Folket ofte foretrekker de litt søte og snille viner. Tyskland vet å levere dem, men salget av tørr tysk vin av høy kvalitet har hatt et veldig oppsving i de senere år, særlig produsert av VDPs (Verband deutscher Prädikatsweingüter) medlemmer. På Ås Vinklubbs årsmøte i mars 2014 annonserte lederen at et møte i vår vil bli viet kurs om smaking av hvitvin. Jeg vet ikke om tyske viner blir med i utvalget, så for sikkerhets skyld benytter jeg Vinbondens spalter til et lite teorikurs om tysk vin. VDP har ca. 200 me d l e m m e r. De produserer til sammen bare ca. 3% av total tysk vinproduksjon, men kvaliteten er på topp. Noen få ledende produsenter er ikke med i VDP, bl.a. Breuer i Rheingau, Molitor i Mosel og Hexamer i Nahe. Kjøp gjerne tysk vin, men hold deg til de beste (hvorav de fleste altså er VDP-viner). 3
ARTIKKEL E n flaske fra e n VDP-pr o d u s e n t h a r al lt i d e n stil i s e r t ørn me d e n d r u e k l a s e i klørne på flaskeh a l s e n. Vil du se etter VDP-viner i bestillingsutvalget, må du nok inn på www.vdp.de. Der finner du en liste med alle medlemmene (Winzer). VDPs system er terroir-basert. Gjennom et mangeårig og målbevisst arbeid er vinmarker kartlagt og klassifisert på nytt. Etter hvert er et temmelig rigorøst regelverk vedtatt. I vår sammenheng er det ikke nødvendig å gå inn på alle disse bestemmelser om druer, dyrkings- og høstingsmetoder, avlingsmengder, druebehandling i kjelleren, lagring og salg og kontroll av produsentene. Et par momenter kan likevel nevnes: I tyske Prädikat-viner tillates ikke chaptalisering (Anreicherung) (2). Süssreserve(3) er tillatt, men de fleste VDP- produsenter satser heller på å oppnå god balanse i vinen gjennom nøye tilpasset og overvåket gjæring. Med litt bistand av et noe varmere klima har det slik lykkes å lage tørre viner som ikke er så aggressivt syrepreget som før og har god balanse mellom syre og fruktfylde. Disse moderne, tyske tørre hvitviner representerer en sterk kontrast til de viner mange før tillot seg å kalle sukkervann. fortjener respekt og anerkjennelse. Disse vinenes rettmessige plass i moderne livskunst og gastronomi anerkjennes heldigvis stadig oftere av norske vinskribenter. (Knapt noen vintype er bedre til reker enn en feinherb-vin, synes jeg) F ø r d u l e s e r vide r e, a d va r e r jeg d e g l i t t. Har du kjennskap til det som står foran og dessuten orienterer deg litt etter produsentnavn og/eller pris, så behøver du ikke å vite mer, men her følger litt ufyllende kunnskap: VDP-klassifikasjonen har vært under utvikling i mange år, men har f.o.m. 2012-årgangen fått en endelig (?) utforming, som på mange måter står i gjeld til franske systemer, særlig Burgunds. D e fl e s t e VDP-vine r e r tørre, men VDP har ikke kastet vrak på de klassiske viner med noe restsødme. På etiketten på slike flasker står det uttrykkelig Kabinett (ev. Feinherb) eller Spätlese eller Auslese (jfr. bilde). Kjøper man en VDP-vin og vil ha den tørr, så må man holde seg unna viner med slike betegnelser. Men hvorfor det? Jeg har i alle år i Ås Vinklubb forsøkt å få gehør for at slike viner representerer en stor tradisjon og en kultur som 4
ARTIKKEL V D P - v i n e n e klassifise r e s på fir e nivå e r: I. G r o s s e La g e n g i r Gr o s s e Ge wä c h s e. Vanskelig ord? Nei, da, og ikke verre enn grand cru! En grosses Gewächs er laget av most med minst Spätlese-kvalitet. Vinen er alltid tørr. K j e n n e t e g n: a) Banderole (Stripe) under ørnen på kapselen med teksten VDP-grosse Lage b) Drueklase med bokstavene GG på flasken. I I. GG-viner representerer det beste av tysk vin. De er ikke billige, men rimelige sammenlignet med tilsvarende kvaliteter i andre land. E r s t e La g e n gir e r s t e Ge wä c h s e, s m l. p r e m i e r cru. Vinene er laget av most med minst Spätlese-kvalitet. K j e n n e t e g n: Banderole med teksten VDP-erste Lage under ørnen. Etter disse toppvinene følger så Ortswein med kommunens navn på etiketten, sml. village-viner og Gutswein (estate wine). Dette er hovedmønsteret. Det fins variasjoner. Kravene til druer, kvalitet m.m. varierer også noe fra distrikt til distrikt. VDP. GROSSE LAGE VDP. ERSTE LAGE VDP. ORTSWEIN VDP. GUTSWEIN N o t e 1: Tørr i henhold til EU-regler, dvs. normalt max 9 g. sukker/liter N o t e 2: Chaptalisering (Anreicherung): Tilsetting av sukker/søt druesaft før gjæring for å få opp alkoholpotensialet i vinen (Chaptalisering kan skje på flere andre måter). Det fins et helt sett av regler for hvor omfattende chaptalisering kan være. Chaptalisering brukes i mange vinområder, for eksempel Burgund og Loire, men er ikke tillatt i tyske Prädikat-viner. N o t e 3: Süssreserve : Tilsetting av død druesaft i den ferdig gjærede vinen. Süssreserve er generelt tillatt i Tyskland, men VDP-produsenter flest satser heller på nøye kontrollert gjæring. K i l d e r: www.vdp.de og en del korrespondanse gjennom flere år med VDP, foruten en del informasjon i leksika og artikler om vin. 5
SAKSET SAKSET FRA VINFORUM TYSKLAND I SPESIALBUTIKKENE Publisert 2.04.2014 kl 19:59 av Arne Ronold P o l e t s andre spe s i a l s l i p p handl e r o m T y s k l a n d, og det er primært årgang 2012 det dreier seg om. Generelt må denne årgangen betegnes som meget god, med stort sett lave avlinger, moderate alkoholnivåer, høye syrenivåer og rene og presise aromaer i vinene grunnet tilnærmet null botrytis før innhøsting av druer til de tørre vinene. Generelt er det Pfalz, Mosel og Franken som har kommet best ut, med gode resultater også i Nahe og Rheinhessen, mens Rheingau generelt skuffer stort. Dette reflekteres også i Polets utvalg, der det er stor dominans av Mosel og Pfalz, med henholdsvis 86 og 62 viner, mens det kun er funnet plass til tre viner fra Rheingau, alle fra Weingut Jakob Jung. Jeg skulle imidlertid gjerne sett flere viner fra Franken. Positivt er det også med flere spennende viner fra Baden og Saale-Unstrut, selv om prisene tidvis er noe høye. På generelt grunnlag må det imidlertid sies at det aldri har vært et slikt tilfang av tyske kvalitetsviner i Norge før, og det er særlig blant småprodusentene at det er mye spennende nytt. Totalt er det denne gangen i overkant av 200 varelinjer på Vika og i underkant av 100 på de øvrige spesialpolene. Generelt er prisnivået i år betraktelig høyere enn på fjorårets tysklandsslipp, noe som primært skyldes den markante økningen i kursen på euroen. For å kunne lese Vinforums anmeldelser av spesialvinene må du ha et eget abonnement, men det kan anbefales. Vinforum er et meget bra Vinblad. BH RIESLINGFEST DN VINKLUBB 4. a p r i l lanse r e s t y s k l a n d s b e s t e v i n e r fra de n bejubl e d e 2012- år g a n- g e n i spe s i a l b u t i k k e n e. 2012 vinene viser en nærmest perfekt harmoni mellom moden og presis frukt, kombinert med en strålende syre. Årgangens vanskelige begynnelse krevde presisjonsarbeid i vinmarkene, og det er spesielt i Mosel, Pfalz og Rheinhessen hvor vi finner den beste gjennomgående kvaliteten. BH: Alle smaksnotatene finner de some er medlemmer I DN Vinklubb på websidene http://www.dn.no/dnvinklubb/article/rieslingfest-i-spesialbutikkene 6
QUIZ SHERRY-QUIZ av Morten Smith Svarene på forrige quizen om Piemonte viner var B, B, C, A, A, C, D, E, A, D, D, B. Quizmasteren har invitert Morten til å være Vinbondens Quizmaster i denne utgaven av Vinbonden. Lykke til alle sammen! quizen også! Husk at vinnersjansen er veldig høy i Ås Vinklubb! a. Paolina b. Palomino c. Pardillo jonen (D.O. Sherry, etc)? a. Cadiz b. Jerez de la Frontera c. Montilla - sitt gjestebud? a. Oloroso b. Amontillado c. Manzanilla gir den beste vinen? a. Albariza b. Almissa c. Kimmeridge seg over vinen i sherryfatene? a. Flor b. Fino c. Rolfo a. b. En spansk suppe, velegnet til Fino c. får når man lager sherry? a. Manzanilla og Cream b. Amontillado og Palo Cortado c. Fino og Oloroso Ferdig med quizen? Send svar til morten.smith1 NB! Merk 1 etter smith innen 1.mai 7
Ås Vinklubb v/kasserer Dan Aamlid Granheimlia 39 1430 Ås Forfallsdato 24.04.14 Møteavgift 8. mai 2014 Tid og sted: kl 19:00, Betal i tide så sparer du noen for ekstra arbeid! OBS: Husk å fylle inn rett beløp på girodelen nedenfor Kr. 200,- per person