TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE

1. Bakgrunn Lovgrunnlaget slår tydelig fast at alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø fritt for mobbing. Barn og unge skal oppleve trygghet og inkludering på alle arenaer hvor de ferdes. Dette gjelder også leksehjelpordninger og skolefritidsordningen (SFO) 2. Definisjoner Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Systematisk utestengning eller gjentatt erting på en ubehagelig måte er også mobbing. Mobbing har altså tre viktige kjennetegn; Trakasseringen er ondsinnet og rammende Trakasseringen pågår over tid, den er systematisk Det er ubalanse i styrkeforholdet, både fysisk og psykisk (makt/avmakt) 3. Forebygging av mobbing Opplæringslovens 9 a-2 fastslår at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Læreplanen for Kunnskapsløftet (LK06), generell del, legger vekt på at opplæringen må lære de unge å se framover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar til å vurdere virkningene for andre av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet. I Læringsplakaten (LK06) understrekes det at skolen skal legge til rette for at elevene får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering, slik at deres sosiale kompetanse utvikles. Det forebyggende arbeidet knyttet til å unngå mobbing og å fremme sosial inkludering på Eik skole må dermed være ivaretatt i planlegging og gjennomføring av undervisning og øvrige aktiviteter ved skolen. Autoritativt lederskap må praktiseres av de ansatte. Det vil si at alle skal møtes med respekt, en skal vise omsorg for elevene og stille krav ut i fra innarbeidede normer for atferd. Eik skole skal være preget av en felles god praksis blant de ansatte i møtet med elever og foreldre. Elever skal få ros for positiv atferd, men samtidig korrigeres når de går over grensen for akseptabel og ønsket atferd. Det er viktig at læreren prioriterer arbeidet med å skape gode og hensiktsmessige relasjoner når disse etableres, spesielt i begynnelsen av skoleåret. Elever som blir sett og anerkjent av læreren, blir trygge også i forholdet til andre elever. Kulturen i elevgruppa har betydning for både læring og væremåte. En skole med kollektiv vi-følelse og et godt samarbeid, vil skjerme om og beskytte hverandre og ikke tolerere at noen blir plaget eller krenket. Grunnleggende viktig i arbeidet er også et godt samarbeid mellom skolen og hjemmet. Når de samme positive forventningene til barnet blir kommunisert av både lærere og foreldre, og setter de samme grenser for atferd, vil et trygt og mobbefritt miljø øke læringsutbytte for elevene. 2

Skolen skiller ikke mellom digital mobbing som skjer i skoletiden eller i elevenes fritid. All mobbing reduserer kvaliteten på elevenes læringsmiljø og læringsutbytte, og derfor blir det skolens oppgave og ansvar å håndtere slike saker. Skolens tiltak for å skape et trygt og godt skolemiljø: Aktivitet Tid Ansvar Skolens ordensreglement og trivselsregler gjennomgås med alle elever. Lærere og elever på trinnet utarbeider egne klasseregler og tilhørende tipsplakater. Ved oppstart av skoleåret Ved oppstart av skoleåret Kontaktlærer Kontaktlærer Vennskapsuka August/September Ledelsen og FAU Foreldre informeres om elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Jevnlige samtaler i klassen om læringsmiljø, regler og rutiner. 5. trinn er faddere for nye elever på 1. trinn. Foreldremøter på høsten Etter plan og ved behov Bli kjent-dagene og skolestart Kontaktlærer Kontaktlærere på 1. og 5. trinn Utarbeide plan for fadderaktiviteter. Planleggingsdager høst Kontaktlærere på 1. og 5. trinn Lærere og assistenter fører tilsyn i friminutt. Gule refleksvester benyttes. Kontaktlærere har jevnlig dialog med egne elever om elevenes trivsel. Sosiallærer har jevnlige samtaler med elever på ulike trinn. Skolens ledelse har møte med helsesøster og sosiallærer. Hele skoleåret Hele skoleåret Hele skoleåret Hver uke Alle som står på planen Kontaktlærer Sosiallærer Kontaktlærere 3

4. Fadderordningen for 1. trinn Vi er spesielt opptatt av at de nye 1. klassingene skal få en god og trygg start på sin tid ved Eik skole. I tillegg til faste overgangsrutiner fra barnehage til skole, har skolen en fadderordning hvor 5. klassingene har et spesielt ansvar for å passe på 1. klassingene gjennom det første året. Målsetningen med tiltaket er at skoletilværelsen skal fremstå som trygg og positiv, gjennom at de eldre elevene tar kontakt med sine fadderbarn i friminutt og at lærerne på disse trinnene samarbeider tett om hyggelige aktiviteter som elevene kan gjøre sammen. Ordningen er organisert med faddergrupper. For at tiltaket skal virke etter hensikten, er det viktig at lærere og ledelse følger opp denne ordningen tett, og at en plan for aktiviteter utformes ved oppstarten på hvert skoleår. Det settes derfor av tid i løpet av de første planleggingsdagene til arbeid med fadderordningen. Faste aktiviteter: Aktivitet Tid Ansvar 4. trinn besøker i barnehagene. Mars Kontaktlærere på 4. trinn Besøk fra barnehagene til skolen. April, mai og juni Inspektør 1.-4. trinn Faddere og fadderbarn møtes en av dagene. Være sammen i små grupper, spille spill, leke, lese sammen etc. Faddere møter fadderbarn og viser dem rundt på skolen, leker sammen. Førskoledagene Kontaktlærere på 4. Første skoleuke. Kontaktlærere på 5. Faddere oppsøker fadderbarn i friminuttene i den første skoletiden. August ut i september (vurderes av lærere) Kontaktlærere på 5. Tur i skolens nærområde. Høst Kontaktlærere på 5. Vintertur. Januar/februar Kontaktlærere på 5. Aktivitetsdag for 1.- og 5. trinn. Faddere har ansvaret for gjennomføringen. Vår Kontaktlærere på 5. 4

5. Digital kompetanse og digital mobbing Økt bruk av mobiltelefoner og sosiale medier på internett gir nye utfordringer når det gjelder å forebygge og stoppe mobbing. Mobbing via digitale medier er alvorlig, og konsekvensene blir ofte større og mer komplekse enn hva skolen opplever i forhold til tradisjonell mobbeproblematikk. I undervisningen er det fokus på å øke elevers basisferdigheter ved trygg bruk av Internett og mobiltelefon. Målet er å bevisstgjøre elevene på hvordan sosial atferd på digitale arenaer bør utøves, og hvordan man kan motarbeide og stoppe mobbing på disse arenaene. Skolen skiller ikke mellom digital mobbing som skjer i skoletiden eller i elevenes fritid. All mobbing reduserer kvaliteten på elevenes læringsmiljø og læringsutbytte, og derfor blir det skolens oppgave og ansvar å håndtere slike saker. Elever og foreldre som opplever mobbing via digitale medier bes lagre meldinger, ta skjermdump eller skrive ut logg fra Facebook eller chattesider. Ta kontakt med skolen umiddelbart når digital mobbing oppdages. 5

6. Handling ved kunnskap eller mistanke om mobbing Mobbere kan oppleve økt tilhørighet gjennom å ekskludere andre. På denne måten får mobberen også kontroll over elevene som er redde for å være de neste som blir utstøtt. Det er derfor viktig at vi øker vår inngripen i forhold til alle negative handlinger og at vi fjerner denne belønningen. Grensesetting knyttet til sosiale normer må håndheves konsekvent. Barn tar grensesetting best fra voksne de liker, så det er viktig å jobbe med å bygge relasjoner. I relasjonsbyggingen er det, som tidligere nevnt, viktig å fremstå autoritativt; det vil si å befinne seg i et felt preget av en kombinasjon av varme og kontroll. For å avdekke og stanse mobbing er det viktig å handle raskt. Erfaring viser at mobbing kan stanses av at voksne griper inn. Opplæringslovens 9 a-3 gjør det klart at skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen har også et krav om å jobbe kontinuerlig og systematisk for å oppfylle kravene i lovverket. 6

7. Aktivitetsplikt Opplæringslovens 9 a-4 gir skolen en aktivitetsplikt for å sikre at elevene har trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Tiltak Alle som arbeider på skolen skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø Alle som arbeider på skolen skal gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mulig. Alle som arbeider på skolen skal varsle rektor dersom de får mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Varsling skal skje skriftlig. Se vedlegg Ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarest undersøke saken., sosiallærer eller kontaktlærer har samtale med barna. Først den som er mobbet, deretter den/de andre, en av gangen. Foreldre/foresatte skal informeres snarest. Sette inn tiltak slik at eleven får et trygt og godt skolemiljø. i samarbeid med sosiallærer/kontaktlærer vurderer kontakt med PPT eller andre instanser/organ. Det skal lages en skriftlig plan over tiltakene. Se vedlegg Evaluering av planen Planen gjennomgås med personalet hver august og skal revideres ved behov. En revisjon innebærer at alle skolens organ (elevråd, personalet, FAU, SMU og SU) får mulighet til å uttale seg. Endelig plan vedtas i skolens samarbeidsutvalg. Når tiltakene fratar en elever en rettighet eller pålegger noen en plikt skrives det enkeltvedtak etter FVL 17. Ansvar Alle ansatte Alle ansatte Alle ansatte /sosiallærer/kontaktlærer 7

8. Mobbing fra ansatte på skolen Opplæringslovens 9 a-5 gir skolen en skjerpet aktivitetsplikt dersom en som jobber på skolen krenker en elev. Tiltak Dersom en som arbeider på skolen får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen, utsetter en elev for krenking som mobbing, vold diskriminering eller trakassering skal vedkommende straks varsle rektor. Varslingen skal skje skriftlig. Se vedlegg. Ved mistanke om eller kjennskap til at en ansatt krenker en elev skal rektor snarest undersøke saken. Skoleeier og foreldre/ foresatte skal informeres. Dersom en i skolens ledelse står bak krenkingen skal skoleeier varsles straks. Straks sette inn tiltak slik at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Se vedlegg Ansvar Alle ansatte Alle ansatte 8

9. Dokumentasjon I alt arbeid med å forebygge og stoppe mobbing er det viktig at vi som skole i etterkant kan dokumentere hva som er gjort. Dette betyr at involverte skriver referat fra observasjoner, samtaler, møter, telefonsamtaler underveis i prosessen og annet som vurderes som relevant. Det kan være fornuftig å føre en enkel logg over hva som er gjort og når det er gjort, slik at man kan gå tilbake i dette på et senere tidspunkt. All dokumentasjon skal arkiveres i elevens mappe. 9. Fylkesmannen sin håndheving av aktivitetsplikten Dersom eleven eller foreldre mener skolen ikke har opprettholdt sin aktivitetsplikt, gir opplæringsloven 9 a-6 eleven eller foreldrene rett til å melde saken til Fylkesmannen for en vurdering. Skolen har plikt til å legge frem alle opplysninger Fylkesmannen mener må til for å undersøke saken. Fylkesmannen sin avgjørelse er et enkeltvedtak og kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Skole eller skoleeier har ikke klagerett. 9

Vedlegg 1 Varsling om brudd på opplæringsloven 9 a-2 Navn på eleven Dato Beskrivelse av situasjonen / hendelsen/ henvendelsen/ Tiltak som allerede er utført Forslag til videre tiltak 10

Vedlegg 2 Aktivitetsplan etter opplæringslovens 9 a-4 Hva er problemet tiltaket skal løse Hvilke tiltak har skolen planlagt Når skal tiltakene gjennomføres Hvem er ansvarlig for gjennomføringen 11