Ordfører Johnny Hagen Ordfører Hans Vintervold Ordfører Norvald Illevold Ordfører Hilde Frankmo Tveråen Ordfører Runa Finborud Ordfører Merete Myhre Moen Ordfører Jan Håvard Refsethås Fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen, Hedmark FK Leder i Fjellregionen rådmannsforum, Arild Einar Trøen Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg, Hedmark FK Leder i Ungdomsrådet for Fjellregionen, Erlend Nytrøen Fylkesrådmann Knut Aspås, Sør-Trøndelag FK (observatør) Fylkespolitiker Rune Krogh, Sør-Trøndelag FK (observatør) Fylkespolitiker Anita Gilde, Sør-Trøndelag (observatør) Dato: 24.10. 2017 Arkiv: B-2017 Jnr.: 9710 Innkalling til AU-møte onsdag 1. november 2017 Det innkalles med dette til møte i arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen onsdag 1. november 2017, kl. 10.00-14.30 hos Folldal Gruver, Folldal. Det gjøres oppmerksom på at etter endring av vedtektene på møte i Regionrådet for Fjellregionen 25.mai 2016 har Sør-Trøndelag status som observatør. Ev. forfall varsles til mariann.streitlien@hedmark.org eller tlf. 91 39 39 89 eller rune.jorgensen@hedmark.org eller tlf. 95 11 05 77. Med vennlig hilsen Ragnhild Aashaug regionrådsleder Rune Jørgensen regionrådgiver
SAKSLISTE AU-MØTE 01.11.2017 Dato: onsdag 01. november 2017 Tid: kl. 11.00-14.00 Sted: Folldal Sak 42/2017: Godkjenning av protokollen fra møte 04. oktober 2017 Sak 43/2017: Næringsarbeidet i Fjellregionen videre arbeid etter høring Sak 44/2017: Strategisk plan for Fjellregionen og handlingsplan for regionrådet Sak 45/2017: Forslag til budsjett 2018 Sak 46/2017: Innspill til handlingsplan veger i NTP Sak 47/2017: Skapende Ungdomsmesse framtidig organisering og drift Sak 48/2017: Orienteringer Sak 49/2017: Eventuelt Vedlegg: Protokoll fra AU-møtet 04.oktober 2017 Høringsinnspill/saker om næringsarbeidet Forslag til budsjett 2018 Forslag til Strategiplan for Fjellregionen 2017-2021 Forslag til Handlingsplan for Regionrådet for Fjellregionen 2017-2018
SAKSUTREDNING AU-MØTE 01.11.2017 Sak 42/2017: Godkjenning av protokollen fra møte 4. oktober 2017 Saksbehandler: Rune Jørgensen Utkast til protokoll etter møtet i arbeidsutvalget 04. oktober ble sendt ut på vanlig måte. Det kom ingen ønsker eller forslag til endringer. Forslag til vedtak: Protokollen fra AU-møte 04. oktober godkjennes. SAKSUTREDNING AU-MØTE 01.11.2017 Sak 43/2017: Næringsarbeidet i Fjellregionen videre arbeid etter høring Saksbehandler: Rune Jørgensen Arbeidsutvalget behandlet sist sak om næringsarbeidet på sitt møte 7. juni, og gjorde da følgende vedtak: 1. Rapporten «Organisering av kommunenes næringsarbeid i Fjellregionen» med egenevalueringen fra næringssjefene som vedlegg, sendes på høring til kommunene og andre aktuelle høringsinstanser med frist 1. oktober. 2. Kommunene bes om å ta stilling til hvordan fellesskapets behov kan løses, slik de er beskrevet i utredningen og saksutredningen, i kombinasjon med kommunenes egne behov. Det er nå behandlet saker om næringsarbeidet/høringsuttalelser i alle kommunene med unntak av Holtålen. I tillegg er det kommet høringsuttalelser fra Hedmark fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Næringsforum i Fjellregionen. Alle dokumentene med vedtak følger vedlagt med unntak av Tynset og Tolga, der det vil bli orientert om vedtak i kommunestyrene henholdsvis 25. og 26. oktober. De framlagte alternativene var: 1. Kommunene etablerer to felles næringsenheter som følger bo- og arbeidsregionene Tynset og Røros. Plasseres i henholdsvis Røros og Tynset etter vertskommunemodellen. Det oppnevnes to rådgivende fagstyrer med politiske og/ eller administrative representanter fra de deltagende kommunene, inkludert landbruk og plan. Rørosregionen næringshage og andre aktører driver det bedriftsrettede arbeidet. Regionrådet driver det felles interessepolitiske arbeidet med støtte fra de to felles næringsenhetene. 2. Det etableres en felles næringsenhet for alle kommunene i regionen, som plasseres i en kommune etter vertskommunemodellen eller i Regionrådet. Det oppnevnes et fagstyre med politiske og/ eller administrative representanter fra de deltagende kommunene. Rørosregionen næringshage og andre aktører driver det bedriftsrettede arbeidet. 3. Felles strategisk næringsenhet for alle kommunene i regionen, videreføres i Regionrådet. Den styres av AU i Regionrådet. Rørosregionen næringshage og andre aktører driver det bedriftsrettede arbeidet. 4. Den enkelte kommunene tar ansvar for og organiserer sitt næringsutviklingsarbeid, eventuelt inkludert førstelinjetjenesten. Rørosregionen næringshage og andre aktører driver deler av det bedriftsrettede arbeidet. Regionrådgiver oppfatter etter høringsrunden at situasjonen nå er følgende: Det er ingen interesse for å videreføre ordningen med to regionale næringssjefer, og denne opphører ved årsskiftet Røros, Os og Holtålen (som ikke har behandlet sak politisk) vil sammen utrede muligheten for å etablere Enhet for næring Tolga anbefaler alternativ 4, men sier samtidig at kommunene rundt Tynset bør starte samtaler om hvordan man kan gripe muligheter og samhandle i
et regionalt næringssamarbeid (behandlet i formannskapet- endelig vedtak i kommunestyret 26. oktober) Rendalen anbefaler en løsning etter alternativ 4, vil avslutte sin engasjementsstilling ved prosjektslutt og gi en komite mandat til å se på hvordan næringsarbeidet i kommunen organiseres og drives framover Folldal vil fortsette med lokalt næringsarbeid etter alternativ 4, men vil «legge vekt på regionalt samarbeid» i mindre skala enn det som var foreslått i utredningen Alvdal anbefaler alternativ 1, men vil at dette organisatorisk blir plassert under felles planavdeling for Alvdal/Tynset Tynset kommunestyre behandler sak 25. oktober, og forslaget fra rådmannen er vedtak om at dagens ordning med to regionale næringssjefer ikke videreføres etter nyttår Høringsrunden har med andre ord avklart at ordningen med to regionale næringssjefer ikke fortsetter, og regionrådets engasjement i næringsarbeidet skal begrenses til å fremme felles interessepolitiske saker i tiden som kommer. Med bortfallet av denne ordningen og engasjementer av samfunnsutviklere som allerede er avviklet, vil det etter regionrådgivers vurdering bli svært utfordrende å holde trykket på det interessepolitiske arbeidet oppe i tiden som kommer. Alle medarbeiderne tilknyttet regionrådet har de siste årene deltatt aktivt i dette arbeidet. Det må finnes nye svar på hvem som skal bistå i dette arbeidet og hvordan det skal finansieres. Med dagens økonomiske rammer, som det redegjøres for i sak om budsjettet for 2018, vil muligheten til å kjøpe tjenester fra regionrådets side være sterkt begrenset. Kommunene og det øvrige næringsapparatet må derfor raskt drøfte hvordan det kan støttes opp om det interessepolitiske arbeidet gjennom regionrådet. Dersom Røros, Os og Holtålen blir enige om å etablere en felles enhet for næringsarbeid, vil det være en viktig avklaring. Arbeidsutvalgets medlemmer bør etter regionrådgivers vurdering avklare hvem som skal ta nødvendige initiativ til drøftinger mellom de øvrige kommunene og hvem som skal inviteres til å være med. Regionrådgiver legger til grunn at Røros, Os og Holtålen gjennom sin utredning finner svar på hvor ansvaret for sekretariatet for Lufthavrådet, som til nå har vært regional næringssjef Bjørn Frydenborg, plasseres. Dersom arbeidet i Jernbaneforum Røros- og Solørbanen skal kunne ha kraft framover, er det også nødvendig å erstatte hans deltakelse i dette arbeidet. Det er for regionrådgiver umulig å si noe om hvor store ressurser som må til, fordi det er helt avhengig av hva som skjer på politiske og andre arenaer og kompetansen til den eller de som eventuelt kan bistå regionrådgiver. Det samme er situasjonen i forhold til andre næringspolitiske saker regionrådet ønsker å engasjere seg i. Siden det etter regionrådgivers vurdering er lite berørt i saksutredningene i kommunene, vil regionrådgiver også poengtere at det i de samtaler og utredninger som må gjennomføres, er viktig også å diskutere hvordan koordinering mellom de mange aktørene i kommunene og det øvrige næringsapparatet skal koordineres. Det samme gjelder i forhold til hvordan større fellessatsinger kan gjennomføres. Eksempler på dette fra tiden med regionale næringssjefer, er blant annet arbeidet for etablering av datasentre, felles arbeid med bredbånd-søknader, hytteundersøkelse og verktøy for kommunenes videre arbeid med utvikling av hytteturismen, Femundløpet på TV2 og starthjelp til Norsk Spekematfestival. Forslag til vedtak: Ordningen med to regionale næringssjefer i Fjellregionen opphører ved kommende årsskifte. Kommunene og det øvrige næringsapparatet har ansvar for det videre arbeid med organisering og samhandling om næringsarbeidet, inkludert bistand til det interessepolitiske fellesarbeidet gjennom Regionrådet for Fjellregionen.
SAKSUTREDNING AU-MØTE 01.11.2017 Sak 44/2017: Strategisk plan for Fjellregionen 2017-2021 og Handlingsplan for Regionrådet for Fjellregionen 2017-2018 Saksbehandler: Rune Jørgensen Arbeidsutvalget behandlet på sitt møte i mai 2017 sak om Strategisk plan 2017-20121 og gjorde følgende vedtak: 1. Saken utsettes til kommunene har tatt stilling til organisering og innhold i næringsarbeidet. 2. Sak om utredningen om næringsarbeidet legges fram for AU i juni, og utredningen sendes på høring med frist 1. oktober. 3. AU ber om at det til juni-møtet legges fram en sak om hvilke oppgaver som bør prioriteres og hvordan de kan løses på kort og lang sikt, økonomiske konsekvenser og synliggjøring av konsekvenser for avvikling av ulike oppgaver. 4. AU tar stilling til videre prosess for rullering av Strategisk plan etter høringen om næringsarbeidet. Saksutredningen til mai-møtet er gjengitt i sin helhet under med påfølgende videre saksutredning: «Sak 21/2017: Strategisk plan 2017-2021- rullering Saksbehandler: Rune Jørgensen Rullering av Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen og Strategisk næringsplan startet med en drøfting i arbeidsutvalget i desember 2015. Etter strategisamling for ordførere og rådmenn i januar 2016 vedtok AU på sitt møte i februar en plan for det videre arbeidet med mer omfattende involvering enn noen gang tidligere. Denne planen ble fulgt opp av administrasjonen. Kort oppsummert var de viktigste innspillene etter administrasjonens vurdering på forsommeren 2016 følgende: Arbeidet med næringsutvikling med vekst i sysselsettingen som et resultat, må fortsette Arbeidet for befolkningsvekst må fortsette Regionen må bli bedre på kommunikasjon og markedsføring på mange plan Arbeidet til regionrådet og andre samarbeidspartnere må forankres bedre med sterkere involvering Innsatsområdene må spisses Alle hensynene ble forsøkt ivaretatt i forslaget til «Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen 2017-2021», som ble vedtatt sendt på høring av arbeidsutvalget 26. september med frist 1. februar 2017. Det ble gjennomført et arbeidsmøte for regionrådet 29. mars 2017, der høringsuttalelsene som kom inn fra alle åtte kommunene og Sør-Trøndelag fylkeskommune ble lagt fram og oppsummert. Regionrådgiver la i sin gjennomgang etter høringsrunden vekt på følgende hovedstikkord fra uttalelsene: Ingen endringsforslag til visjon Flere støttet forslagene til hovedinnsatsområder, men noen ville ha færre Interessepolitikk må løftes fram og synliggjøres langt bedre Mer konkrete mål etterlyses Organisering og oppgavefordeling for næringsarbeidet må avklares Høringsuttalelsene ga ikke grunnlag for å foreslå en navneendring for Regionrådet for Fjellregionen Med basis i høringsuttalelsene og gruppediskusjonene på arbeidsmøtet i mars, har administrasjonen arbeidet videre med høringsforslaget. Det endelige forslaget til «Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen 2017-2021» med «Handlingsplan 2017-2018» følger vedlagt. Her er det gjort følgende nye hovedgrep:
Interessepolitikk erstatter infrastruktur som hovedinnsatsområde Mål og strategier fra de tre øvrige hovedinnsatsområdene (næringsutvikling, kompetanseutvikling og kommunikasjon) som klart dreier seg om interessepolitikk, er flyttet til dette hovedinnsatsområdet Enkelte mål og strategier er forsøkt spisset og konkretisert Den innledende teksten er kortet ned Dokumentet er delt i mål og strategier i del 1 og handlingsplan i del 2 I høringsrunden kom det forslag fra Holtålen kommune om å ta ut Handlingsplanen. Administrasjonen foreslår altså i stedet at dokumentet deles i to, slik at det blir helt tydelig hva som er strategiplan og hva som er handlingsplan. Det ble også foreslått å utsette sluttbehandlingen av den strategiske planen til spørsmålet om regionale næringssjefer er avklart. Dette forslaget følges ikke. Begrunnelsen er at etter regionrådgivers vurdering vil strategier og mål kunne gjelde uavhengig av organisering av arbeidet på dette feltet. I hvilken grad målene kan nås, vil være et spørsmål om hvor store ressurser som settes inn etter at organiseringen er avklart. Dette arbeidet pågår. Arbeidet med hovedaktivitetene i handlingsplanen for næringsutvikling er i all hovedsak iverksatt og skal gjennomføres i løpet av 2017. Eventuelle nye tiltak, som arbeidsutvalget kan vedta å iverksette, vil først være aktuelt etter at spørsmålet om organisering av arbeidet er avklart. Det er utarbeidet omfattende grunnlagsdokumenter og presentasjoner gjennom prosessen. Disse legges ikke ved denne saken, siden de er sendt ut tidligere, er tilgjengelige på www.fjellregionen.no eller hos administrasjonen. Dokumentene kan selvsagt oversendes ved forespørsel eller eventuelt legges fram under behandlingen av saken. Det er derfor bare det endelige forslag til plan som følger som vedlegg. Med den omfattende prosessen som er gjennomført gjennom flere møter i arbeidsutvalget, kommunene og arbeidsmøtet i regionrådet i mars, velger regionrådgiver heller ikke å gå nærmere inn på hvert enkelt mål og tilhørende strategier i denne saksutredningen. Begrunnelser kan eventuelt redegjøres nærmere for under behandlingen av saken. Regionrådgiver vil i utgangspunktet anbefale at det gjennomføres en enklere rullering av planen høsten 2018 med hovedfokus på Handlingsplan 2019-2020 og en ny omfattende rullering i 2020. Forslag til vedtak: Arbeidsutvalget legger fram følgende forslag til vedtak på Regionrådets møte i mai: 1. Regionrådet for Fjellregionen endrer ikke navn. 2. Strategisk plan for Regionrådet for Fjellregionen 2017-2021 med Handlingsplan 2017-2018 vedtas som framlagt. 3. Det gjennomføres en enkel rullering med hovedfokus på Handlingsplan 2019-2020 høsten 2018 og en ny hovedrullering i 2020.» Videre saksutredning: Ordførerne og regionrådgiver har diskutert prioritering av oppgaver i regi av regionrådet, strategisk plan og handlingsplan ved flere anledninger siden vedtaket i mai. Etter at høringen om næringsarbeidet er gjennomført, og det konkluderes med at ordningen med to regionale næringssjefer opphører og at kommunene og det øvrige næringsapparatet må fortsette arbeidet med organisering og samhandling, legges det fram forslag om to planer: Strategisk plan for Fjellregionen 2017-2021 Handlingsplan for Regionrådet for Fjellregionen 2017-2018
Dette gjøres for å tydeliggjøre at strategiplanen inneholder visjon, mål, hovedinnsatsområder og strategier som medlemmene står sammen om. Ordlydene er flere steder bearbeidet i forhold til det dokumentet som ble lagt fram i mai, men hovedinnsatsområdene er beholdt. Kommunene har ansvar for å følge opp disse i sine egne planer og gjennom samhandlingspartnere, og kommunene har selv ansvar for å vurdere behov for interkommunalt samarbeid og andre fellestiltak. Regionrådet kan ha en koordinerende rolle og være en drøftingsarena for behov, innhold og gjennomføring av ulike tiltak. I strategiplanen poengteres det at «Regionrådet har som hovedoppgave i å fremme interessepolitikk som er av betydning for regionen som attraktiv bosteds- og næringsregion.» Det politiske ansvaret forsterkes ved at «Arbeidsutvalget utpeker politisk ansvarlig(e) for hvert hovedinnsatsområde, som sammen med regionrådgiver oppretter referansegrupper som bidrar i arbeidet med tiltak for å nå målene.» Gjennom dette tiltaket er målet å bedre forankring og samhandling om tiltak man blir enig om å gjennomføre i fellesskap, uavhengig av hvem som løser oppgavene. Regionrådgiver foreslår at denne planen rulleres høsten 2019. Regionrådets egen handlingsplan for 2017-2018 inneholder fellestiltak regionrådet, kommunene eller samarbeidspartnere har ansvar for å gjennomføre for å nå de felles målene. Denne planen inneholder en rekke hovedaktiviteter som pågår gjennom regionrådet og avsluttes i 2018 i tråd med behandling av sak og vedtak i juni om prioritering av oppgaver framover. I tillegg inneholder den flere tiltak for nødvendige avklaringer om hva som skal skje framover gjennom fellesskapet som følge av omstillingen av regionrådets arbeid, der utviklingsoppgaver må skje i regi av andre aktører og hovedoppgaven er interessepolitikk. Regionrådgiver foreslår at Handlingsplan for Regionrådet for Fjellregionen fornyes høsten 2018. Forslag til vedtak: Arbeidsutvalget legger fram følgende forslag til vedtak på Regionrådets møte i november: 1. Regionrådet for Fjellregionen endrer ikke navn. 2. Strategisk plan for Fjellregionen 2017-2021 vedtas som framlagt og rulleres høsten 2019. 3. Handlingsplan for Regionrådet for Fjellregionen 2017-2018 vedtas som framlagt og fornyes høsten 2018. SAKSUTREDNING AU-MØTE 01.11.2017 Sak 45/2017: Forslag til budsjett 2018 Saksbehandler: Rune Jørgensen Regionrådet for Fjellregionen driver sin virksomhet med utgangspunkt i den faste staben for øyeblikket 2,5 årsverk finansiert av Hedmark fylkeskommune og bidrag fra kommunene. Den totale aktiviteten fra år til år er avhengig av hvilke fellestiltak som gjennomføres i regi av regionrådet. Aktiviteten er nå i en omstillingsfase, der utviklingstiltak fases ut og hovedarbeidsoppgaven blir interessepolitikk. I løpet av våren 2018 ser det ut til at administrasjonen vil bestå av den faste staben pluss høyskolemedarbeider, ansatt i Tynset kommune. Alle aktivitetene i budsjettet tar utgangspunkt i forslaget til «Strategisk plan for Fjellregionen 2017-2021» og Handlingsplanen for Regionrådet for Fjellregionen 2017-2018. Det er foreslått fire hovedinnsatsområder i strategiplanen: Interessepolitikk Næringsutvikling Kompetanseutvikling Kommunikasjon
Kommunenes bidrag til fellesarbeid gjennom regionrådet er i Økonomiplanen for 2015-2018 satt til 50 kroner per innbygger. 15 kroner skal benyttes til drift av regionrådet og 35 kroner til prosjekter og tiltak. Dette utgjør for 2018 om lag 1,1 millioner kroner (i underkant av 800.000 kroner til prosjekter/tiltak og 343.000 kroner til drift av regionrådet) om ikke befolkningstallet endrer seg i vesentlig grad. Det er ikke midler på disposisjonsfond, siden fondet i 2018 er benyttet til kostandene knyttet til de to regionale næringssjefene uten direkte bidrag fra kommunene tilskudd til Femundløpet på TV2 og noen mindre kostnader. Regnskapet for 2017 kan gi noe mer handlingsrom i løpet av året, selv om det fortsatt er en del usikkerhet om hvordan sluttresultatet for noen prosjekter vil bli. Eventuelt overskudd fra regnskapet for 2017 må om ønskelig disponeres gjennom revidert budsjett. Dette betyr at 793.000 kroner skal dekke egenfinansieringen til to prosjekter som avsluttes til sommeren: «Grønne jobber med unge ideer og ny kunnskap» og «Scandinavian Heartland Businesss Improvement» med 100.000 kroner til hver i tråd med tidligere vedtak. Det er budsjettert med 300.000 kroner til høyskoletilbudet (som har endret navn fra VIL-senteret til Høgskoleutdanning i Fjellregionen i oppsettet). Pågående dialoger med Høyskolen Innlandet om samarbeidsavtale og NTNU om arkivutdanningen kan redusere dette behovet noe, men er i skrivende stund usikkert. Det er budsjettert med 100.000 kroner til Skapende Ungdomsmesse, og det er også mulig dette kan reduseres noe etter svar på søknader om tilskudd fra flere mulige samarbeidspartnere som det nå arbeides med. Dette er imidlertid også avhengig av hvilken oppslutning det blir fra næringslivet og det offentlige når SUM arrangeres på Røros 7. februar neste år. Det er budsjettert med 143.000 kroner til interessepolitikk, som må dekke eventuelle reiser også for administrasjonen som kontorbudsjettet ikke gir rom for (er tidligere dekt gjennom andre tiltak), eksterne møter og kjøp av tjenester som det dermed ikke vil være spesielt mye rom for. Det er til slutt budsjettert med 50.000 til kommunikasjon. Disse midlene er nødvendig til enten å oppgradere den utraderte tekniske løsningen for www.fjellregionen.no, dersom regionrådet skal ha en rolle i rekrutteringsarbeidet framover og hjemmesiden beholdes, eller å få flyttet nødvendig informasjon til Hedmark fylkeskommunes hjemmeside, som regionrådet kan benytte til presentasjoner og dokumenter om aktiviteten i rådet. Om denne muligheten vil være tilstede fra 2020, er avhengig av hvordan Hedmark og Oppland etter å ha blitt slått sammen til ett fylke vil forholde seg til dagens regionråd. Dette innebærer at det ikke er rom for midler til rekrutteringsprosjektet som det er levert søknad til Hedmark fylkeskommune om, et eventuelt videre Interreg-samarbeid med våre svenske samarbeidspartnere som skal vurderes i samarbeidet som avsluttes til våren eller eventuelt andre fellestiltak det viser seg å være ønske om i forbindelse med omstillingen som nå pågår. For 2018 legger regionrådgiver med denne bakgrunn fram et budsjettforslag på 6. 458.500 kroner, som framgår av tabellen under. Det reviderte budsjettforslaget for 2017 er på 15.179.937 kroner. Altså er det snakk om en redusert økonomisk aktivitet med om lag 60 prosent.
BUDSJETT Justert Budsjett 2017 Budsjett 2018 Drift av arbeidsutvalget 343000 343000 VIL-senteret 1970000 0 Forsterket innsats entreprenørskap i skolene 2018 200000 200000 Skapende ungdomsmesse 2018 660000 660000 Næringsutvikling i Fjellregionen 2108023 0 Scandinavian Heartland 2566000 1285000 Vilje til vekst 25000 0 Etablering av datasentere i Innlandet 800000 0 Markedsføringsstrategi 200000 50000 Regionsentere fase 2 1859500 927500 Grønne jobber 1850000 800000 Kompetanseheving og rekruttering i kommunene 775000 300000 Rekruttering av arbeidstakere 200000 0 Unge Ideer for bruk av kollektivtransport 425000 0 Femundløpet på TV2 500000 0 Dekning av merforbruk i 2016 698450 0 Helseutdanning 0 400000 Høgskoleutdanning i Fjellregionen 0 1350000 Interessepolitikk 0 143000 Totale utgifter 15179973 6458500 Overføringer fra staten -2996500-1543500 Refusjon fra fylkeskommuner -3438000-1415000 Refusjoner fra kommuner -1780400-1587000 Refusjoner fra andre -1579600-1074000 Internsalg -5000 0 Egeninnsats prosjekter -2482000-839000 Bruk av disposisjonfond -2898473 0 Total inntekt -15179973-6458500 Med bakgrunn i den omstillingsprosessen som pågår, vil det etter regionrådgivers vurdering være nødvendig med en totalgjennomgang av økonomien til regionrådet fra 2019. Det legges derfor på det nåværende tidspunkt ikke fram noe forslag til Økonomiplan. For arbeidsutvalgets del blir budsjettet for 2018 identisk med budsjettet for 2017, bortsett fra at bortfallet av kontingent til Euromonta på 10 000 kroner er overført til andre utgifter.
BUDSJETT DRIFT AV ARBEIDSUTVALGET 2017 2018 Møter 50000 50000 Reiser 40000 40000 Gaver 5000 5000 Markedsføring 20000 20000 Kurs/seminarer 30000 30000 Kontingenter 115000 105000 Frikjøp 80000 80000 Andre utgifter 3000 13000 Totalt 343 000 343 000 Bidrag prosjekter og tiltak 793 000 793 000 Totale utgifter 1 136 000 1 136 000 Forslag til vedtak: 1. Forslag til årsbudsjett 2018 vedtas og legges fram for regionrådet til behandling (godkjennelse). 2. Kommunene anmodes om å bevilge kr 50 per innbygger til Regionrådet for Fjellregionen i 2018, hvorav kr 15 benyttes til drift av arbeidsutvalget og kr 35 brukes til prosjekter og tiltak. 3. Økonomiplanen rulleres høsten 2018. SAKSUTREDNING AU-MØTE 01.11.2017 Sak 46/2017: Innspill til handlingsplan veger i NTP Saksbehandler: Bjørn Frydenborg Hedmark fylkeskommune har invitert til innspill til handlingsprogrammet til Statens Vegvesen 2018-2023 som oppfølging av Nasjonal Transportplan(NTP). Nasjonal Transportplan er en av de viktigste planene for hele Norge. Årets behandling av Nasjonal Transportplan for 2018-2029 ga ikke de resultater vi håpet og trenger for Fjellregionen når det gjelder elektrifisering av Rørosbanen og utbedring av RV 3. Vi er en stor geografisk distriktsregionen og Østerdalen er en betydelig transportkorridor mellom Sørog Midt-Norge, både når det gjelder gods og personbiltrafikk. Både trafikksikkerhet og miljø er skadelidende med denne trafikken, som også er økende. Stortinget behandlet Innst. 460 S (2016-2017) til Meld. St. 33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018-2029 den 19. juni. Ved behandlingen i Stortinget fikk regjeringen i all hovedsak tilslutning til det som er lagt opp i meldingen. Rv 3 (s 204) Flertallet forventer at Statens vegvesen prioriterer utbedring av Lonåsen innenfor de midlene som er satt av til strekningsvise utbedringer på rv. 3. Komiteens flertall imøteser en rask konklusjon for strekningen, slik at prosjektet er aktuelt for neste rullering av Nasjonal transportplan. I utkast til Statens vegvesens handlingsprogram 2018 2023 står det følgende vedr. RV 3:
I Korridor6 Rv 3 Østerdalen Store deler av strekningen har ikke tilfredsstillende standard. Det er smal veg, og to av fem høyest rangerte bruer til utskifting ligger på denne delen av rv 3, Tingstadbekken og Kiva bru. Strekningen har vesentlig redusert bæreevne som i kombinasjon med deformasjoner, fører til hyppigere behov for reasfaltering. Strekningen har også stikkrenner av stål fra 80- tallet, som er korrodert og delvis kollapset og har ført til setningsskader. Det er satt av 600 mill. kr til utbedring av strekningen, i tillegg til 320 mill. kr over vedlikeholdsposten. Det prioriteres å utbedre strekningen Atna nord-alvdal grense i sin helhet, mens strekningene Rendalen grense-skurlaget Alvdal og Tunna bru-lonåsen og Evenstad-lmsroa startes opp. Tiltakene gjelder forsterking av bæreevnen, etablering av forsterket midtoppmerking, kantforsterking, breddeutvidelse og trafikksikkerhetstilt. Forfallet innhentes og det oppnås normal dekkelevetid. Det bygges ny Tunna bru. Rute 6b Rv 3 Kolomoen - Ulsberg med tilknytning Kort om ruten Rute 6b omfatter rv 3 fra kryss med E6 på Kolomoen i Hedmark til kryss med E6 på Ulsberg i Sør- Trøndelag. Ruten har en tilknytning. Dette er rv 25 fra Hamar sentrum til kryss med rv 3 på Ånestad. Den totale lengden til rute 6b er om lag 310 km. Konseptvalgutredninger med ekstern kvalitetssikring (KVU/KSl) KVU for E6 Oppland grense - Jaktøya/Melhus og rv 3 Hedmark grense - Ulsberg KVU/KSl ble behandlet av regjeringen i 2012. Tofelts veg med vegbredde 8,5 m skal legges til grunn for videre planlegging. Rute 6b Rv 3 Store prosjekter 511 2018-2023 Statlige midler Økonomiske rammer for perioden 2018-2023 (mill. 2018-kroner). - Prioriteringer på ruten Annen finansiering Programområdetiltak 872 - Utbedringstiltak 635 - - Tilrettelegging for gående og syklende 34 - Trafikksikkerhetstiltak 166 - Miljøtiltak 2 - Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 11 - Servicetiltak 24 Fornyelse Planlegging 65 Grunnerverv 8 Post 30 Riksveginvesteringer 1 456 0 Perioden 2018-2023 I første seksårsperiode settes det av statlige midler til gjennomføring av det vedtatte OPSprosjektet rv 3/rv 25 Ommangsvollen - Grundset/Basthjørnet i Hedmark, jf. Prop. 45 S (201 6-2017). Prosjektet omfatter bygging av om lag 27 km ny riksveg, hvorav 16 km som firefelts veg og om lag 11 km som tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Forberedende arbeider, en del tiltak på lokalvegnettet, grunnerverv og Statens vegvesens kostnader til prosjektorganisasjon finansieres over post 30. For øvrig finansieres prosjektet over post 29. Fortsatt vedlikehold og utbygging av RV3 RV 3 er hovedfartsåren for godstransporten mellom Sør- og Midt-Norge. Den er raskeste og med minst høydemeter og som gjør den til den foretrukne traseen. Dessverre gjenspeiler dette seg ikke i opprustning og utbedring av vegen. Heller ikke trafikksikkerheten er godt nok i varetatt på flere steder, med manglende gang og
sykkelveier. Samtidig viser fremskrivende prognoser at godstransport fortsatt vil øke på RV 3. Det er positivt at regjeringen i sitt forslag har lagt inn midler som gjør at utbyggingen av RV3/RV25 mellom Løten og Elverum endelig kommer i gang og gjennomføres i løpet av den første perioden. For Regionrådet for Fjellregionen, som består av åtte kommuner i Hedmark og Sør-Trøndelag med regionsentrene Røros og Tynset, er det imidlertid uklart om regjeringen har satt av nok midler til ytterligere nødvendige tiltak på hovedfartsåren for godstrafikken på vei mellom Oslo og Trondheim. Det gjelder både igangsatt, men ikke fullført breddeutvidelse og nødvendig utbedringen i Lonåsen nord for Tynset. Det også bekymringsfullt at de største utbedringene er satt til siste del av perioden 2018-2023. Det er behov for raskere gjennomføring, spesielt i Lonåsen. Flere av våre fylkesveier som Fv 30 er også viktige veier for gods og persontransport. De er også alternative ruter ved stengt Rv 3 og trenger løpende vedlikehold for ikke få ytterligere forfall. Fv 30 burde også fått ytterligere skredsikringstiltak spesielt i Holtålen kommune. Selv om det nå er fokus på handlingsprogrammet for 2018-2023, er det også viktig å se dette i sammenheng med andre samferdselstiltak. Jernbanedirektoratet har ikke kommet med sitt forslag til handlingsprogram 2018-2023. Samferdselsdepartementet har etter søknad fra Jernbanedirektoratet endret fristene for Jernbanedirektoratets arbeid med handlingsprogram for jernbanesektoren til 6.april 2018 for utsending av handlingsprogram på høring og 1.juli 2018 som frist for fastsettelse av handlingsprogrammet. Regionrådet vil understreke behovet for elektrifisering av hele Rørosbanen. Rørosbanen er i dag en persontogbane og en reservebane for gods, som er dieseldrevet. Det er positivt at det er planlagt elektrifisering av Solørbanen, samt Elverum Hamar. Det løser behovet for skognæringen i Sør-Hedmark og Gudbrandsdalen, som ønsker å frakte tømmer raskere og billigere til Sverige for videreforedling. Samtidig avvikles tømmertog fra Auma i Tynset kommune og tømmeret overføres på bil som kjører til Koppang. Godstrafikken på RV 3 øker og prognosene tilsier ytterligere vekst i årene fremover. Når elektrifiseringen av Rørosbanen ikke ligger inne i NTP, bør det prioriteres å få laget en KVO for elektrifisering av Rørosbanen. I regjeringens forslag er det satt av om lag 18 mrd, hvorav om lag 5,5 mrd kr i første seksårsperiode, til en godspakke for jernbane der elektrifisering av strekningen Hamar-Elverum-Kongsvinger inngår. Videre er det planlagt å bygge/forlenge kryssingsspor på Rørosbanen i planperioden. Det legges opp til at Jernbanedirektoratet sammen med Bane NOR og godsnæringen finner frem til utbyggingsrekkefølgen for tiltakene i godspakken ut fra hensynet til fremdrift, effekter, effektiv ressursutnyttelse og nytte for samfunnet. Gjennom flere utredninger er det tidligere pekt på nødvendigheten av å elektrifisere hele Røros- og Solørbanen, som vil gi en tredobling av godskapasiteten nord-sør. I sin strategiutredning om drift på ikke-elektrifiserte baner, presentert i desember 2015, foreslo Jernbaneverket at det umiddelbart iverksettes arbeid med tanke på elektrifisering av Røros- og Solørbanen. Dette er etter vår vurdering helt nødvendig om man skal få en driftssikker godstransport i en periode da utbyggingen av IC vil føre til ytterligere usikkerhet om framkommeligheten på Dovrebanen. Noen nye momenter som understreker behovet for dette tiltaket for å skape en helhetlig og framtidsrettet løsning er: Godsterminal på Torgård i Trondheim mulighet for minst 1.2 mill tonn gods fra vei til bane bare fra nærområdet Nordland mulighet 0,5 mill tonn gods fra vei til bane Nedleggelse tømmerterminal Auma ved Tynset nye 1000 transporter med tømmerbil årlig Bare gjennom disse rapportene er det dermed dokumentert at godset i nærmere 100.000 transporter med semitrailere kan flyttes fra vei til bane, og vil være viktig for trafikksikkerhet og beredskap Det er etter vår vurdering grundig dokumentert at elektrifisering av hele Røros- og Solørbanen åpner for et stort potensiale og er samfunnsmessig fornuftig.
Vi har også merket oss at regjeringen i forslaget uttaler at «nullutslippsløsninger skal legges til grunn i alle framtidige offentlige materiellanskaffelser på jernbanen i den grad teknologiutviklingen tillater det». Dette kan bety at persontrafikken på Rørosbanen igjen settes i spill, siden NSB i lang tid har påpekt at det ikke er mulig å opprette et bedre tilbud på grunn av mangel på dieselmateriell som allerede nå burde ha vært skiftet ut. Det må etter vår vurdering være riktig å satse på elektrisk drift på Rørosbanen for å oppnå de store effektene av samdrift med Dovrebanen og det meste av det øvrige jernbanenettet, og ikke minst målet om nullutslippsløsninger. Røros lufthavn Lufthavna ligger i Sør-Trøndelag, men er også viktig for befolkning og næringsliv i de nordligste kommunene i Hedmark og for regionens fremtidige utvikling. Tilbudet reduserer avstandsulemper og reisetider, særlig for våre nasjonale og internasjonale bedrifter. Trafikkveksten er fortsatt meget positiv. Å opprettholde lufthavna på dagens nivå må prioriteres. Forslag til vedtak: Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen slutter seg til synspunktene i saksutredningen, og ber spesielt om at plan for utbedring av Rv 3 klargjøres og prioriteres tidligere. Det vises forøvrig til vurderingene i saksutredningen. Uttalelsen sendes Hedmark Fylkeskommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Trøndelag SAKSUTREDNING AU-MØTE 01.11.2017 Sak 47/2017: Skapende Ungdomsmesse framtidig organisering og drift Saksbehandler: Rune Jørgensen Denne saken ble lagt fram på siste møte, der arbeidsutvalget vedtok å utsette behandlingen. I protokollen heter det: «Det ble fremmet forslag om å utsette saken med bakgrunn i et ønske om å vurdere et forslag til vedtak om å se på en bredere vurdering av entreprenørskapsarbeidet i skolene. Vedtak: Saken utsettes.» Saksutredningen til forrige møte gjengis i sin helhet under: «Sak 37 /2017: Skapende Ungdomsmesse framtidig organisering og drift Saksbehandler: Rune Jørgensen Arbeidsutvalget behandlet på sitt møte 7. juni «Sak 29/2017: Prioritering av oppgaver i regionrådet» og gjorde følgende vedtak: 1. Videre diskusjon om interessepolitikk og kommunikasjon gjennomføres på heldagssamling 30. august, som er satt av til AU-møte i Folldal. Regionrådgiver utarbeider til dette møtet et anslag på ressurser som er brukt i forhold til prøveordningen med å delta på høringer i Stortinget. 2. Medlemskapet i Euromontana avvikles fra 2018. 3. I det videre arbeidet med det desentraliserte høyskoletilbudet arbeides det for en helhetlig framtidig organisering og finansiering som gir mer forutsigbare løsninger enn i dag på Tynset og Røros. 4. Administrasjonen utarbeider en sak om framtidig organisering og drift av Skapende Ungdomsmesse. Regionrådet for Fjellregionen har eierskapet til Skapende Ungdomsmesse, som er gjennomført annethvert år på Tynset og Røros. Behandlingen av saken i juni innebærer at SUM gjennomføres i 2018 på Røros og at det blir messe nummer 15.
Organiseringen av SUM har gjennom årene variert noe, med tidvis prosjektorganisering og som en del av administrasjonens virksomhet. Hele tiden har arbeidsgrupper med varierende sammensetning og engasjement deltatt i arbeidet. Hedmark fylkeskommune har i mange år vært en meget viktig samarbeidspartner og har støttet opp om messa økonomisk, mens Sør-Trøndelag fylkeskommune ikke har engasjert seg de siste årene. HFK ønsket ikke å inngå en samarbeidsavtale for messa i 2017, men deltok indirekte gjennom et mindre tilskudd til prosjektet «Grønne jobber med unge ideer og ny kunnskap». Aktiviteter under messa i forbindelse med prosjektet «Unge ideer for å øke bruken av kollektivtilbud» gjorde at noen kostnader også kunne belastes dette regnskapet. Totalt kostet årets messe om lag 650.000 kroner inkludert nyskapningen utdanningsmesse i samarbeid med de tre videregående skolene. Den endelige fordelingen av kostandene er i skrivende stund ikke avsluttet, men totalt sett vil dette trolig balansere blant annet takket være et større bidrag fra næringslivet enn tidligere i tillegg til prosjektfinansieringen. UE Hedmark har siden 2008 hatt det operative ansvaret for å planlegge og gjennomføre arrangementene gjennom en avtale med regionrådet, kombinert med avtalen om forsterket innsats med entreprenørskapsarbeid i skolene på vegne av kommunene. Samlet har dette de siste årene kostet om lag 400.000 kroner per år med halvparten direkte fra kommunene og halvparten gjennom regionrådets drift. Samarbeidet med UE Hedmark har gjort det mulig for denne stiftelsen å ha en fast medarbeider på Tynset, som både har hatt ansvaret for SUM og ekstrainnsatsen i skolene. For tiden har UE to medarbeidere samlokalisert med regionkoordinator og høyskolemedarbeider ved NØVGS, siden den ene har ansvaret for ledelsen av «Grønne jobber med unge ideer og ny kunnskap». Regionrådgiver oppfatter at vedtaket i juni gir uttrykk for et ønske om at SUM skal fortsette, og det er etter regionrådgivers vurdering meget viktig at samarbeidet med UE opprettholdes. I saksutredningen til møtet i juni skrev regionrådgiver følgende: «Avvikles dette samarbeidet er det ingen grunn til å tro at UE vil bli representert i Fjellregionen, og det må i tilfelle eventuelt finnes andre måter å videreføre dette arbeidet på. Dersom innsatsen ikke opprettholdes, vil konsekvensen bli at entreprenørskapsarbeidet i skolene reduseres og samarbeidet med næringslivet svekkes. På lengre sikt kan dette slå negativt ut for næringsutviklingen i regionen, siden forskningen viser at dette entreprenørskapsarbeidet har stor betydning for ungdommenes satsinger senere.» Regionrådgiver ser tre alternativer til dagens organisering med Regionrådet for Fjellregionen som eier av Skapende Ungdomsmesse: Ungt Entreprenørskap tilbys eierskapet og tar dermed det økonomiske ansvaret med muligheter for underskudd som må dekkes eller overskudd som kan bidra til økt virksomhet En eller flere kommuner overtar eierskapet og ansvaret Det etableres en organisasjon bestående av offentlige og private aktører som sammen overtar eierskapet og ansvaret Den første muligheten ble for noen år siden drøftet med Ungt Entreprenørskap Hedmark. Konklusjonen den gang var at det lokale eierskapet bør bestå for å sikre det lokale engasjementet for dette unike arrangementet som møteplass for elevbedrifter, ungdomsbedrifter, næringsliv, utdanningsinstitusjoner og offentlig virksomhet. En slik organisering vil ikke redusere behovet for økonomisk bidrag fra det offentlige og privat næringsliv for gjennomføringen. Den andre muligheten er foreløpig ikke diskutert med noen av kommunene, og ordførerne utfordres til å gi uttrykk for om dette er interessant. I denne modellen kan samarbeidet med UE Hedmark eventuelt videreføres. Den tredje muligheten vil kreve en utredning for blant annet å kartlegge hvem som vil være med, hvilken organisasjon som kan etableres og langsiktige avtaler om økonomisk bidrag som kan sikre driften. Også denne modellen gjør det mulig å fortsette samarbeidet med UE Hedmark. En nærmere utredning av denne modellen og arbeidet med gjennomføring må selvsagt finansieres.
Våre erfaringer forteller at det er stor interesse fra næringslivet til å delta på SUM, men det er vanskeligere å få større økonomiske bidrag og langsiktige avtaler. Et omfattende arbeid med dette fram mot årets messe gjennom «Grønne jobber med unge ideer og ny kunnskap» resulterte kun i en to-årig avtale med Gjermundshaug-gruppen og flere ettårige avtaler. Det er godt mulig at en organisering der næringslivet blir med på eiersiden, kan gi bedre økonomiske betingelser enn i dag men vil trolig være krevende. Det er regionrådgivers vurdering at Regionrådet for Fjellregionen fortsatt bør ha eierskapet, og at samarbeidet med UE Hedmark fortsetter. Dette innebærer dermed også at UE Hedmark fortsatt vil ha det operative ansvaret for driften. SUM har siden starten vært i kontinuerlig utvikling, men grunnkonseptet om å være en møteplass for elevbedrifter, ungdomsbedrifter, næringsliv, utdanningsinstitusjoner og offentlig virksomhet, har stått fast. Det er godt mulig å se for seg en modell der arrangementet reduseres i omfang, til for eksempel kun å omfatte elevbedrifter og/eller ungdomsbedrifter, ungdomsbedrifter og næringsliv eller andre alternativer. Dersom målet er å redusere kostandene, vil det likevel neppe være realistisk å tro at dette kan skje i stor grad med en justert modell. Det må fortsatt være noen som planlegger og gjennomfører arrangementet, som i dag skjer med en stor grad av dugnad også fra UE Hedmark. Utgiftene til lokaler og utstyr som lyd og lys vil fortsatt også være nødvendige. Planleggingen av SUM 2018 er i gang for fullt, og rektorene ved de videregående skolene har besluttet at de ønsker at arrangementet også skal inneholde utdanningsmesse, som ble arrangert for første gang i 2017. Administrasjonen er nå i gang med arbeidet for å finne svaret på om dette kan la seg gjennomføre økonomisk, og det vil fortsatt være nødvendig med bidrag både fra offentlig og privat virksomhet. Dersom arbeidsutvalget mener at SUM skal bestå, er det regionrådgivers klare anbefaling at regionrådet bør beholde eierskapet, at samarbeidet med UE Hedmark fortsetter og at det arbeides videre med sikte på å øke de økonomiske bidragene fra næringslivet til en fortsatt unik messe. Forslag til vedtak: Regionrådet for Fjellregionen beholder eierskapet til Skapende Ungdomsmesse og fortsetter samarbeidet med UE. Administrasjonen arbeider videre med å skape et bedre økonomiske fundament med flere samarbeidspartnere for kommende messer.» Sak 48/2017: Orienteringer Det vil bli orientert om utviklingen i arbeidet med høyskoletilbudet, høstmøte i Ungdomsrådet for Fjellregionen og andre aktuelle saker. Sak 49/2017: Eventuelt Plan for gjennomføring av møte i regionrådet 22. november må diskuteres og fastsettes.