Innkalling til AU-møte mandag 29. februar 2016

Transkript

1 Ordfører Johnny Hagen Ordfører Hans Vintervold Ordfører Norvald Illevold Ordfører Hilde Frankmo Tveråen Ordfører Runa Finborud Ordfører Merete Myhre Moen Ordfører Jan Håvard Refsethås Fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen, Hedmark FK Fylkesordfører Tore Sandvik, Sør-Trøndelag FK Leder i Fjellregionen rådmannsforum, Arild Einar Trøen Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg, Hedmark FK Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen, Sør-Trøndelag FK Leder i Ungdomsrådet for Fjellregionen, Erlend Nytrøen Dato: Arkiv: B-2016 Jnr: 9308 Innkalling til AU-møte mandag 29. februar 2016 Det innkalles med dette til møte i arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen mandag 29. februar kl på Kompetansesenteret Aumliveien, Tynset. Det vil bli servert lunsj ca kl 12 til medlemmene og inviterte deltakere. Ev. forfall varsles til mariann.streitlien@hedmark.org eller tlf eller rune.jorgensen@hedmark.org eller tlf Med vennlig hilsen Ragnhild Aashaug regionrådsleder Rune Jørgensen regionrådgiver

2 SAKSLISTE AU-MØTE Dato: Mandag 29. februar 2016 Tid: Kl Sted: Kompetansesenteret Aumliveien, Tynset Sak 13/2016: Godkjenning av protokollen fra møte 3. februar 2016 Sak 14/2016: Samfunnsutviklingen i Fjellregionen innspill fra aktører Sak 15/2016: Regional planstrategi i Hedmark høringsuttalelse Sak 16/2016: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene høringsuttalelse Sak 17/2016: Orienteringer Sak 18/2016: Eventuelt Vedlegg: Protokoll fra AU-møtet 3. februar 2016

3 Sak 13/2016: Godkjenning av protokollen fra møte 3. februar 2016 Utkastet til protokoll fra møtet ble sendt ut til deltakerne på møtet og rådmennene. Bortsett fra at noen mindre skrivefeil er rettet opp, er det ikke foretatt endringer i forslaget som legges fram. Forslag til vedtak: Protokollen fra AU-møtet godkjennes. Sak 14/2016: Samfunnsutviklingen i Fjellregionen innspill fra aktører Det vises til behandlingen av sak om prosess for rullering av Strategisk plan og Strategisk næringsplan på forrige møte, der arbeidsutvalget sluttet seg til administrasjonens forslag. Her heter det blant annet: «Næringsforum i Fjellregionen, næringsorganisasjoner i kommunene, bondeorganisasjoner, Ungdomsrådet og andre inviteres til dialog i forbindelse med arbeidsutvalgets møter i mars/april. Hovedfokus bør være forslag til hvordan det kan skapes flere arbeidsplasser, trygghet og inkludering som grunnlag for befolkningsvekst i Fjellregionen samt andre temaer de inviterte mener er viktige. Det drøftes også om det fortsatt skal lages to planer med handlingsplaner eller om det skal utarbeides en Strategisk plan med handlingsplan.» På denne bakgrunn gjennomføres første runde med innspill og dialog med aktører, og det planlegges innspill fra andre aktører på AU-møtet i april. Alle innlederne har en taletid på 10 minutter og 5 minutter til å svare på spørsmål korte kommentarer. Det er satt opp følgende kjøreplan: Næringsutvikling: Landbruket Hvordan sikre en positiv utvikling i landbruket hva bør vi gjøre i Fjellregionen? Kl Erling Aas-Eng, leder Hedmark Bondelag Kl Per Albert Sødal, styreleder Rørosbygdenes Bondelag Kl Ståle Støen, leder Hedmark Bonde- og Småbrukarlag Kl Benstrekk Andre næringer Viktigste saker det arbeides med hva bør vi gjøre for å sikre en positiv utvikling og skape flere arbeidsplasser i Fjellregionen? Kl Arild Løvik/ Bjørn Frydenborg, regionale næringssjefer Kl Arne Horten, leder i Næringsforum i Fjellregionen Kl Sigrid M. Jansen, leder i Rørosregionen Næringshage Kl Linda M. Ramberg, leder i Destinasjon Røros Kl Lunsj

4 Kompetanse: Høyskoletilbudet Desentralisert høyskoletilbud status og hvilke grep bør tas for å sikre tilbudet framover? Kl May Tove Dalbakk, leder høyskoletilbudet Videregående skoler Status for de tre videregående skolene, pågående utredninger, behovet for kompetanse, samarbeidet med grunnskolen og de videregående skolene Kl Eivind Aaen, rektor Storsteigen videregående skole Kl Anne Buttingsrud, rektor Nord-Østerdal videregående skole Kl Hilde Knutsen, rektor Røros videregående skole Kl Refleksjoner fra deltakerne Det legges ikke fram forslag til vedtak i saken, fordi alle innspill tas med til videre arbeid med strategiske planer. Sak 15/2016: Regional planstrategi i Hedmark høringsuttalelse Hedmark fylkeskommune har sendt Regional planstrategi for Hedmark på høring med frist 4. april. Høringsdokumentene kan leses på følgende link: Det vises også til presentasjon av fylkesråd Thomas Breen under forrige AU-møte og de utfordringer han pekte på, som er tidligere dokumentert i ulike sammenhenger i Fjellregionen. Presentasjonen til Breen er tilgjengelig hos administrasjonen. I høringsutkastet uttaler fylkeskommunen at man ønsker å utvikle ulike strategier for de tre byregionene og for distriktsregionene nordover. Dette er positivt dersom dette betyr at fylkeskommunen i større grad vil støtte opp om de strategier og tiltak kommunene og det øvrige samfunnslivet i Fjellregionen vil gjennomføre. Men det er etter regionrådgivers vurdering negativt at fylkeskommunen nå ser ut til å ville splitte mellom det de omtaler som Tynset-regionen med kommunene Tynset, Alvdal, Folldal, Tolga og Rendalen samt Røros-regionen med kommunene Os, Røros og Holtålen. Kommunene i Fjellregionen har i en årrekke samarbeidet tett og sett på hele regionen som en bo- og arbeidsregion med to regionsentre. Det er eksempelvis utviklet et samarbeid om næringsutvikling med to regionale næringssjefer og Rørosregionen Næringshage som næringshage for hele regionen, og det har vært og er et sterkt fokus på at tilbudene ved de tre videregående skolene må ses i sammenheng. Med i underkant av innbyggere i alle åtte kommunene er man helt avhengig av å spille på samme lag. Det er derfor viktig at Hedmark fylkeskommune ikke oppretter et kunstig skille som kan bryte ned det som er bygd opp. Hele Fjellregionen trenger fortsatt å stå sammen om viktige utviklingsoppgaver med god drahjelp fra Hedmark fylkeskommune. Samtidig er regionen sterkt opptatt av å forsterke samarbeidet nordover mot Sør-Trøndelag, ikke minst i forhold til de sterke forsknings- og utviklingsmiljøene i Trondheim. For oss i Fjellregionen er det avgjørende at de regionale planstrategier for våre to fylker; Hedmark og Sør-Trøndelag tar opp i seg våre muligheter og utfordringer, slik at vi i samspill med de regionale aktørene kan skape en enda bedre region for våre innbyggere. I høringsutkastet er det satt opp en oversikt over 17 regionale planer og fylkesdelplaner. Regionrådgiver vil anmode om at arbeidet ender opp med færrest mulig regionale planer, fordi det både for kommunene og andre er meget utfordrende å forholde seg til alle de

5 tunge prosessene som dette krever. Det viktigste er hvilke tiltak som gjennomføres i samspill mellom alle aktørene som i stor grad har sammenfallende mål. Fylkeskommunen lanserer en overordnet ambisjon om «Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien». Videre lanseres det fire hovedsatsingsområder: 1. Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser 2. En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv 3. Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling 4. En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Det er mange som ønsker å ta en ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien. I Fjellregionen har vi nå over tid arbeidet med å finne fram til på hvilke områder vi kan sette inn innsatsen og hvilke tiltak som kan gjennomføres. Det er forventninger om at Hedmark fylkeskommune gjennom sitt arbeid med bioøkonomi-strategi sammen med Oppland vil støtte opp om de tiltak som allerede er iverksatt og planlegges basert på lokale natur- og kulturressurser. De hovedinnsatsområder som det pekes på i høringsutkastet, samsvarer godt med de strategier og handlingsplaner som kommunene i Fjellregionen har samlet seg om gjennom de strategiske planer og handlingsplaner det arbeides med utgangpunkt i. Utfordringen er å ha nok ressurser til å følge opp strategier og målsettinger. Dette blir også et tema når Regionrådet for Fjellregionen skal rullere sine strategiske planer i løpet av året. Selv om det vil bli anledning til å komme tilbake til strategier og tiltak innenfor de ulike hovedsatsingsområdene, vil regionrådgiver allerede nå vise til noen utfordringer som også ble levert som administrativt innspill til planstrategi-arbeidet i Sør-Trøndelag før jul: Infrastruktur Her behøves et enda bedre samspill mellom de ulike regionale nivåer, og sammen med Fjellregionen. Viktige nasjonale veger går gjennom vår region; RV3 og FV30, og det er viktig at disse løftes opp på prioriteringslistene når regionene prioriterer for nasjonale planer (NTP). Videre er Rørosbanen svært viktig for oss, men ikke minst i nasjonal sammenheng. Her vil vi vektlegge vårt felles arbeid for elektrifisering som svært viktig fremover. Dette kan skape det etterlengtede dobbeltsporet til Oslo, slik at gods i langt større grad kan overføres fra veg til bane, og samtidig gi et bedre persontrafikktilbud. Jernbaneverket har i disse dager lagt frem sin utredning, som anbefaler umiddelbar elektrifisering av Røros og Solørbanen. Videre er det nødvendig at kollektivtilbudet samordnes i langt større grad over fylkesgrensene. Flyplassen på Røros må vi også stå sammen om å bevare og utvikle, ikke minst for en stadig viktigere reiselivsnæring. Kompetanse Vi har gode skoler i Fjellregionen, men vi må samordne studietilbudet i enda større grad. Regionalt nivå har her en viktig rolle, hvor våre fylker må samarbeide slik at elevene kan få tilbud i regionen stedet for å måtte reise ut av regionen. Derfor er det også viktig at samarbeidsavtalen mellom Sør- Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner videreføres. Vi vil også understreke hvor viktig det desentrale høyskoletilbudet er for vår region, og at dette er avgjørende for god rekruttering både til offentlig sektor og privat næringsliv. Grunnlaget for vekst i framtida er avhengig av at vi får kompetente folk i alle ledd. Øvrig næringsutvikling/interesseområder Regionen vår er veldig glad for det samarbeidet som går over fylkesgrensene vedrørende Røros Bergstad og Circumferensen. Dette samarbeidet må styrkes og videreutvikles. Vi har også et utstrakt samarbeid innen reiselivet, og regionalt nivå er en viktig bidragsyter for å skape et vellykket reiseliv for regionen. Vi ser også at innen landbruk og foredling er det et gryende samarbeid innen vår region. Dette ønsker vi å utvikle i enda større grad, med ønske om å skape enda flere arbeidsplasser og spennende produkter. Fiske er først og fremst et tema for kysten, men regionale planer bør også ta opp

6 i seg at det arbeides med spennende prosjekter innen innlandsoppdrett, og ikke minst tilrettelegging for opplevelsesbasert fiske i stor skala i vår region. Befolkningsutvikling og demografisk sammensetning av befolkningen er et svært viktig tema for Fjellregionen og andre distriktsregioner. Hvordan vi skal snu flyttetrender og bosettingsmønstre er svært viktige tema, og alt vårt arbeid prøver å ta opp i seg disse utfordringene. Flyktninger og innvandrere er viktige for distriktsregionene av spesielt to årsaker. For det første gir det økt tilflytting og stimulering av arbeidsliv og økonomi. For det andre gir det nødvendige impulser og mangfold, slik at det kan skapes nye veier for lokalsamfunn å utvikle seg på. Samordning Generelt er det viktig at de regionale planstrategier tar opp i seg at det er sammensatte områder planene skal dekke. Samarbeid og samspill mellom sentrum og periferi er selvsagt viktig i så henseende, men ikke minst de ulike regionenes muligheter til å utvikle seg i tråd med sine egne ønsker og planer. Derfor er det viktig at regionalt nivå støtter opp under Fjellregionens prioriteringer i tiden fremover. Samtidig kan vi i en grenseregion ikke få understreket nok behovet for samordning på alle regionale nivå, til felles beste for regionen vår. Det være seg innen skole/utdanning, reiseliv, landbruk, helsevesenet, domstoler/politi, arealplanlegging, samferdsel/kollektiv. Forslag til vedtak: Arbeidsutvalget viser til vurderingen i saksutredningen, som sendes Hedmark fylkeskommune som høringsuttalelse til arbeidet med Regional planstrategi i Hedmark. Sak 16/2016: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene høringsuttalelse Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt på høring et forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Høringsfristen er satt til , og departementet ber om innspill på enkeltpunkt, i tillegg til eventuelle generelle uttalelser. Endelig innretning for inntektssystemet skal presenteres i kommuneproposisjonen for 2017 som legges fram i mai. Endringene vil trå i kraft fra 1. januar Det legges ikke skjul på at forslaget til endringer også må ses i sammenheng med kommunereformen. Slik sett gjenspeiler høringsforslaget regjeringas ønske om å stimulere til kommunesammenslåinger. Dokumentene fra regjeringen kan i sin helhet leses her: En omlegging av et komplisert og svært sammensatt inntektssystem så tett opp til kommunereformen kan ses på som et utilbørlig pressmiddel mot kommunene med tanke på å tvinge fram kommunesammenslåinger. I sin egen presentasjon skriver regjeringen blant annet: «Departementet tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon, og der kun ufrivillige smådriftsulemper kompenseres fullt ut. I høringsnotatet presenteres innretningen på en slik modell. Denne endringen vil gjøre inntektssystemet mer nøytralt i forhold til kommunesammenslutninger.» Det er vanskelig å se at det legges fram en faglig god begrunnelse for hvordan det skal skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, slik regjeringen hevder. Konsekvensene av forslaget synes ikke å være godt nok utredet når det gjelder både enkeltelementer (i særlig grad strukturkriteriet) og de samlede virkningene for enkeltkommunene. Det bør derfor gjennomføres en langt mer omfattende prosess med nødvendige utredninger før inntektssystemet for kommunene eventuelt endres. Et endelig forslag må bidra til at distriktene styrkes og ikke svekkes. Små og næringssvake kommuner har tidligere nytt godt av innretningen på basistilskudd og småkommunetilskudd. Byene og store næringssterke kommuner har hatt fordeler gjennom høyere skatteinntekter. Regjeringens forslag reduserer kompensasjonen for smådriftsulemper som små og næringssvake kommuner har hatt. Pengene flyttes i stor grad til de

7 store kommunene samtidig som disse får beholde og sågar styrket de fordelene de har hatt gjennom høyere skatteinntekter. Med andre ord de store og næringssterke får i både pose og sekk. Følgen av dette blir et økt klasseskille mellom sentrale kommuner og distriktskommuner og det er ikke vanskelig å tenke seg konsekvensene på lengre sikt. Det er etter regionrådgivers vurdering en forutsetning for å lykkes med en storstilt endring av inntektssystemet at alle elementene, også inntektsutjevninga, må ses på i en større sammenheng. Det anbefales derfor at både utgiftsutjevning og inntektsutjevning eventuelt innrettes slik at de blir mest mulig objektive i forhold til muligheter for å tilby et likeverdig tilbud til innbyggerne. Det finnes ingen dokumentasjon på at det å beholde større andel av egne skatteinntekter i seg selv gir økte incentiv for å prioritere tilrettelegging for næringslivet utover de incentivene som naturlig nok allerede ligger der. Storbytilskudd, veksttilskudd og diverse småkommune- og regiontilskudd bør fortsatt være virkemidler for å bøte på særskilte utfordringer for enkeltkommuner. Gevinsten er et system som blir mer oversiktlig og bedre egnet enn dagens for politisk debatt og prioritering. Forslag til vedtak: Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen anbefaler ikke at inntektssystemet for kommunene endres slik det skisseres i høringsforslaget fra regjeringen, og mener flere av forslagene må utredes nærmere og ses i en totalsammenheng. Det vises for øvrig til vurderingene i saksutredningen. Sak 17/2016: Orienteringer Det vil bli orientert om siste nytt fra arbeidet med næringsutvikling, søknader som er levert Fylkesmannen i Hedmark om skjønnsmidler med utgangspunkt i fellestiltak på helseområdet og andre aktuelle saker. Sak 18/2016: Eventuelt