Innkalling til AU-møte onsdag 4. mars 2015

Transkript

1 Ordfører Svein Borkhus Ordfører Hans Vintervold Ordfører Ragnhild Aashaug Ordfører Norvald Illevold Ordfører Egil Eide Ordfører Arnfinn Nergård Ordfører Jan Håvard Refsethås Fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen, Hedmark FK Fylkesordfører Tore Sandvik, Sør-Trøndelag FK Leder i Fjellregionen rådmannsforum, Erling Straalberg Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg, Hedmark FK Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen, Sør-Trøndelag FK Dato: Arkiv: A Jnr: Innkalling til AU-møte onsdag 4. mars 2015 Vi innkaller med dette til møte i arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen onsdag 4. mars 2015 kl i Kompetansesenteret Aumliveien, Tynset. Det vil bli servert lunsj underveis. Ev. forfall varsles til mariann.streitlien@hedmark.org eller tlf eller rune.jorgensen@hedmark.org eller tlf Med vennlig hilsen Bersvend Salbu (s) regionrådsleder Rune Jørgensen regionrådgiver

2 SAKSLISTE AU-MØTE Dato: Onsdag 04. mars 2015 Tid: Kl Sted: Kompetansesenteret Aumliveien, Tynset Sak 12/2015: Rapport om forenkling av utmarksforvaltningen- høring (behandlet per e-post) Sak 13/2015: Godkjenning av protokollen fra møte 4. februar 2015 Sak 14/2015: Politireformen beredskap, vaktsamarbeid mm orientering og dialog Sak 15/2015: Regional planstrategi i Hedmark og Trøndelag orientering og dialog Sak 16/2015: Søknad om medfinansiering Vilje & Vekst Sak 17/2015: Orienteringer Sak 18/2015: Eventuelt Vedlegg: Protokoll fra AU-møtet Søknad fra Næringsforum i Fjellregionen

3 Sak 12/2015: Rapport om forenkling av utmarksforvaltningen- høring (behandlet per e-post) Saksbehandlere: Rune Jørgensen og Ole Håkon Flatøy (Folldal kommune) Det vises til orientering på siste AU-møte om at høringer i ulike saker skal bli et fast tema på samlingene i rådmannsforum, og påfølgende konklusjon om at høringsuttalelse om rapport om forenkling av utmarksforvaltningen behandles via e-post innen høringsfristen. Rapporten «Forenkling av utmarksforvaltningen» er utarbeidet av en faggruppe med mandat til å foreslå tiltak slik at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling, og at kommunene får større ansvar og myndighet i utmarksforvaltningen. I sammendraget heter det at «faggruppen mener at utmarksforvaltningen er kompleks og til dels utilgjengelig for brukerne. Utmarksforvaltningen fremstår som sektorstyrt, ressurskrevende og lite helhetlig.» Rapporten kan lastes ned på KMDs nettsider: g_2korr.pdf Ett av prinsippene faggruppen har lagt til grunn er at «Kommunene må ha tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom. Sentrale statlige myndigheter må redusere sin detaljstyring av kommunene og samordne sektorpolitikken.» Når det gjelder overføring av oppgaver til kommunene legges følgende til grunn: Kommunenes kompetanse og kapasitet må være tilfredsstillende Kommunene må sørge for at det er tilstrekkelig distanse mellom behandlende instans og brukerne Sårbare ressurser må forvaltes på en tilfredsstillende måte Minoritetshensyn og svakt organiserte interesser må inkluderes Kommunene må ha tilstrekkelig handlingsrom De økonomiske konsekvensene med overføring til dagens kommuner eller et tenkt redusert antall kommuner, er ikke vurdert i rapporten. Det er heller ikke omtalt i invitasjonen til å komme høringsuttalelser. Parallelt med at rapporten om utmarksforvaltningen ble sendt på høring, fikk kommunene tilbud fra Miljødirektoratet om å overta forvaltningen av de verneområdene som i dag er forvaltet av fylkesmannen. Målet er at kommuner som takker ja til tilbudet, overtar forvaltningsmyndigheten i løpet av Tilbudet om å overta forvaltningsmyndighet omfatter i denne omgang verneområder som ligger innenfor én kommune. Verneområder som ligger i tilknytning til områder som i dag forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyre tilbys overført til det respektive styret. Begrunnelsen er at regjeringen vil styrke det lokale selvstyret og skape bedre forankring for vern. Kommunene vil da bedre kunne se forvaltning av nasjonale naturverdier i sammenheng med lokal planlegging og verdiskaping basert på naturverdier. En forutsetning for at kommunene kan overta forvaltningen av verneområdene, er at de har et robust fagmiljø med nødvendig kapasitet og kompetanse. Kommunene må også ha god forvaltningskompetanse slik at oppgaver og henvendelser håndteres riktig. Det følger ikke med midler for å løse oppgavene, så kommunen må selv sørge for å sette av ressurser til administrasjon og saksbehandling. Imidlertid kan det søkes om økonomiske midler til gjennomføring av skjøtsel og tiltak. Dette innebærer at mens faggruppen som har vurdert forenkling av utmarksforvaltningen legger til grunn at kommunene må ha «tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom», overlater Miljødirektoratet de økonomiske konsekvensene til kommunene. Det er derfor etter regionrådgivers vurdering av avgjørende betydning for framdrift i arbeidet at regjeringen og Stortinget klargjør rammebetingelsene. Kommunene må få svar på om nye oppgaver vil utløse ressurser til å løse disse oppgavene uavhengig av eventuell reduksjon i antall kommuner som følge av kommunereformen. Dette er spesielt viktig i områder som Fjellregionen, der kommunene har meget store arealer, ivaretar fellesskapets interesser og har å innbyggere med de økonomiske konsekvenser det medfører.

4 Regjeringen må selvsagt selv vurdere hvorvidt den vil legge fram flere forslag til reformer og andre endringer, men det er regionrådgivers klare vurdering at kommunene nå bør få konsentrere seg om arbeidet med kommunereformen som er utfordrende nok. Det er vanskelig å se at det er forhold i samfunnet som tilsier at det er et enormt behov for å ta stilling til en rekke forslag som er «sektorstyrt, ressurskrevende og lite helhetlig», for å låne begreper fra den omtalte faggruppen, før det er avklart hvordan lokalsamfunnene skal drives videre som følge av kommunereformen. I forhold til faggruppens forslag, er det positivt med delegering av ansvar og myndighet til kommunene, blant annet i forhold til styrking av lokaldemokratiet, større nærhet og lokalkunnskap i forvaltningen og faglig interessante oppgaver. Det vil også være positivt for brukerne å få ett kontaktpunkt der en kan få nødvendig veiledning og samlet saksbehandling. I mindre kommuner med begrensa saksbehandlerressurser er det mange oppgaver som skal fordeles på den enkelte. Det betyr mindre muligheter til å kunne spesialisere seg innenfor alle fagområder og opprettholde nødvendig kompetanse. Dette vil gjelde en stor del av kommunene med store utmarksarealer. Samme forhold blir det når det gjelder førstelinjetjenesten; for at denne skal oppleves å fungere godt fra brukernes side er det en forutsetning at tjenesten faktisk innehar ressurser og kompetanse til å ta imot og håndtere de henvendelser som kommer. Som regel skal dette også skje raskt, noe som kan være en utfordring der en har små fagmiljøer. Det er ikke gitt at svaret på disse utfordringene er å slå sammen disse mindre kommunene. Svaret kan også være et utvidet samarbeid. Nærmere om noen øvrige punkter i rapporten: Utmarksstyrer: Dovrefjellrådet er nevnt som eksempel på en modell som bør hentes fram igjen. Folldal kommune var med i dette rådet, og rådmannen i kommunen er enig i at et tilsvarende styre vil være hensiktsmessig for forvaltning av de store utmarksområdene på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Med hensiktsmessig størrelse og representasjon, god forankring hos partene samt gode og klare rutiner og rammer er dette en modell som kan fungere godt og effektivt. Naturoppsyn: Vedr. oppsyn er det ikke foreslått konkrete tiltak men anbefalt noen punkter som bør vurderes nærmere. Det synes riktig at dagens oppsynsregime oppleves noe uoversiktlig og at en gjennomgang som anbefalt er fornuftig. Statsallmenninger: Som for oppsyn er det ikke satt opp konkrete tiltak, men anbefalt div. punkter som bør vurderes. Det er flere statsallmenninger i kommunene i Fjellregionen, og i lys av at flere oppgaver er tenkt overført til kommunene må de opplistede punktene vurderes nærmere. Grundige prosesser må til før en kan ta stilling til de forskjellige punktene. Øvrige tiltak: En samlet IKT-løsning for brukerhenvendelser vil være positivt. Det er i dag en rekke nettsider, kartløsninger m.v. hvor en kan finne diverse informasjon, å få dette samlet på ett sted ville oppleves som en forenkling for publikum og en forenkling i forhold til vedlikehold av informasjonen som legges ut. En tydelig og samordnet politikk vil være positivt, men det forutsetter lokal deltagelse og lokal forankring. I dette ligger også en forventning i at utmarksforvaltning skal prioriteres hos kommunene, noe som igjen avhenger av at kommunene har tilstrekkelig ressurs og kompetanse. Det foreslåtte lovutvalget skal bl.a. foreta en særskilt gjennomgang av forholdet mellom plan- og bygningsloven og de forskjellige sektorlovene i utmarksforvaltningen, med mål å foreslå lovendringer som bidrar til bedre harmonisering og forenkling for både forvaltningen og brukerne. Dette er positivt da det i dag i en del tilfeller er slik at det ene lovverket «slår det andre i hjel». Gjennomgang og harmonisering av lovverket vil være en omfattende oppgave, og vil nok også by på utfordringer i forhold til å ivareta involverte særinteresser.

5 Utvikling av naturbasert reiseliv bør i større grad integreres i forvaltningsplanene hos kommunene og på regionalt nivå. Planene bør fungere avklarende i forhold til hvilke områder man kan benytte til naturbasert reiseliv og hvilke områder som ikke egner seg til dette. Uavklarte områder og soner medfører lange prosesser for næringen og er svært lite fleksibelt for turister og besøkende. Når det gjelder fisk- og viltoppgavene er disse foreslått fjernet fra fylkeskommunen og overført til kommunene. Om oppgavene ikke kan overføres til kommunene på kort sikt, foreslås det de skal overføres til fylkesmannen. Om oppgavene ikke kan overføres til kommunene på kort sikt, bør de beholdes hos fylkeskommunene slik det er i dag. Det er også viktig å påpeke at forvaltning av fisk- og vilt ofte krever en helhetlig og oversiktlig forvaltning på tvers av kommunegrenser. Samarbeid over grensene er helt avgjørende for en god forvaltning av arter som beveger seg over store områder og gjerne flere kommuner. Dette er kompetanse som fylkeskommunene innehar og bør derfor opprettholdes. Kommunene i Fjellregionen og fylkene - har mye både formalkompetanse og realkompetanse på forvaltning av fjellområder. Menneskets møte med naturen har i århundrer vært avhengig av bærekraftig forvaltning og bruk. Dette arbeidet ønsker kommunene å fortsette med og utvikle videre. Oppsummert vil de foreslåtte tiltakene etter regionrådgivers vurdering bidra til en forenkling. Vegen fram er imidlertid fortsatt lang da gjennomføring av tiltakene både vil være ressurskrevende og medføre prosesser som i seg selv må ta en del tid. I mange tilfeller vil det også være motstridende interesser som må avklares. For kommunenes del er det positivt med delegering av myndighet og ansvar, men det er særlig viktig at kommunene samtidig tildeles nødvendige ressurser til å håndtere oppgavene og at det politiske handlingsrommet oppleves som reelt. Forslag til vedtak: Regionrådet for Fjellregionen er positiv til en forenkling av utmarksforvaltningen med delegering av ansvar og myndighet til kommunene, blant annet i forhold til styrking av lokaldemokratiet, større nærhet og lokalkunnskap i forvaltningen og faglig interessante oppgaver. Det forutsettes at statlige myndigheter tilfører kommunene tilstrekkelige ressurser til å ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte. Det vises for øvrig til vurderingene i saksutredningen. Vedtak (behandlet per e-post 19.februar 2015): Regionrådet for Fjellregionen er positiv til en forenkling av utmarksforvaltningen med delegering av ansvar og myndighet til kommunene, blant annet i forhold til styrking av lokaldemokratiet, større nærhet og lokalkunnskap i forvaltningen og faglig interessante oppgaver. Det forutsettes at statlige myndigheter tilfører kommunene tilstrekkelige ressurser til å ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte. Det vises for øvrig til vurderingene i saksutredningen. Sak 13/2015: Godkjenning av protokollen fra møte 4. februar 2015 Utkastet til protokoll fra møtet ble sendt ut på vanlig måte. Det er ikke framkommet forslag til endringer i utkastet. Forslag til vedtak: Protokollen fra AU-møtet godkjennes.

6 Sak 14/2015: Politireformen beredskap, vaktsamarbeid mm orientering og dialog Regjeringspartiene og Venstre inngikk for noen dager siden en «avtale om grunnlaget for et fremtidsrettet, robust nærpoliti». Avtalen kan leses her: df På Justis- og beredskapsdepartementets hjemmeside heter det blant annet følgende: «Politianalysen (NOU 2013:9) og 22. juli-kommisjonens rapport påviste behov for grunnleggende endringer i politiet. Reformen tar for seg politi- og lensmannsetatens struktur, oppgaveportefølje og ansvarsdeling og er samtidig en gjennomgang av ledelse og kultur i politiet. Vi har kommet frem til en løsning som sikrer et mer effektivt og tilgjengelig politi. Reformen vil også styrke arbeidet med forebygging, etterforskning og beredskap i politiet, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen. Det å sikre et lokalt forankret politi og et godt samarbeid med kommunene om det fremtidige polititilbudet er viktig for å lykkes med reformen. En rekke av tiltakene i avtalen skal sikre dette, sier justis- og beredskapsminister Anundsen.» Driftsenhetsleder i Nord-Østerdal og lensmann i Tynset, Bjørn Tore Grutle, vil orientere om status og mulige konsekvenser med spesiell vekt på beredskap og vaktsamarbeid i Fjellregionen. Lensmann Ulf Vintervold i Røros og Holtålen er også invitert til å delta. Det legges ikke fram forslag til vedtak i saken. Sak 15/2015: Regional planstrategi i Hedmark og Trøndelag orientering og dialog Hedmark fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune (i samarbeid med Nord-Trøndelag ) skal revidere de regionale planstrategiene, som skal gjelde for perioden Begge fylkeskommunene ønsker innspill fra regionrådene så tidlig som mulig i prosessen, og vil derfor orientere om arbeidet og invitere til dialog om strategier og tiltak i årene som kommer. Fylkesdirektør for Regional utvikling i Sør-Trøndelag, Karen Espelund, og prosjektkoordinator Tove Krattebøl/ strategisk rådgiver Siri H.B. Lonkemoen og rådgiver Lisa Moan fra Hedmark fylkeskommune holder orienteringene og innleder til dialog. Det legges ikke fram forslag til vedtak i saken. Sak 16/2015: Søknad om medfinansiering Vilje & Vekst Næringsforum i Fjellregionen har søkt Regionrådet for Fjellregionen om medfinansiering på kroner til gjennomføring av arbeidslivskonferansen Vilje & Vekst, som arrangeres igjen på Røros 23.april Søknaden følger vedlagt. Regionrådet har tidligere år gitt et tilskudd til konferansen på kroner, og dette er det også budsjettert med for 2015.

7 Fjellregionen Arrangement ved Roar Aksdal har overtatt som teknisk arrangør av konferansen. Det er satt sammen et spennende program som «skal gi inspirasjon for videre arbeid, og å øke troen på at vi både kan og vil skape interessante arbeidsplasser også i vår region.» Det er regionrådgivers vurdering at det er viktig å støtte opp om denne konferansen, også som en viktig møteplass for næringslivet og politikerne i Fjellregionen. Arrangørene har tatt flere grep for at oppslutningen skal bli størst mulig, slik at konferansen i enda større grad kan bidra til å styrke det nødvendige samarbeidet mellom private og offentlige aktører i regionen for vekst i næringslivet og en positiv utvikling. På denne bakgrunn foreslås det at regionrådet bidrar med et tilskudd i tråd med budsjettet på kroner. Forslag til vedtak: Regionrådet for Fjellregionen bevilger et tilskudd på kroner til Næringsforum i Fjellregionen til gjennomføring av arbeidslivskonferansen Vilje & Vekst. Midlene er budsjettert i Sak 17/2015: Orienteringer Det vil bli orientert om næringsarbeidet, regnskapet for 2014, leverte søknader om regionale utviklingsmidler, arbeidet med kommunereformen og andre aktuelle saker. Sak 18/2015: Eventuelt