Innkalling til AU-møte fredag 10. april 2015

Transkript

1 Ordfører Svein Borkhus Ordfører Hans Vintervold Ordfører Ragnhild Aashaug Ordfører Norvald Illevold Ordfører Egil Eide Ordfører Arnfinn Nergård Ordfører Jan Håvard Refsethås Fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen, Hedmark FK Fylkesordfører Tore Sandvik, Sør-Trøndelag FK Leder i Fjellregionen rådmannsforum, Erling Straalberg Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg, Hedmark FK Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen, Sør-Trøndelag FK Dato: Arkiv: B-2015 Jnr: 9054 Innkalling til AU-møte fredag 10. april 2015 Vi viser til varsel om flytting av møtedato og innkaller med dette til møte i arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen fredag 10.april 2015 kl hos Rørosmat i Havsjøveien Næringspark, Røros. Det blir en orientering om Rørosmat og næringsparken med påfølgende lunsj før saksbehandlingen. Møtet avsluttes senest kl Ev. forfall varsles til mariann.streitlien@hedmark.org eller tlf eller rune.jorgensen@hedmark.org eller tlf Med vennlig hilsen Bersvend Salbu (s) regionrådsleder Rune Jørgensen regionrådgiver

2 SAKSLISTE AU-MØTE Dato: Fredag 10. april 2015 Tid: Kl Sted: Rørosmat, Havsjøveien Næringspark, Røros Sak 19/2015: Godkjenning av protokollen fra møte 4. mars 2015 Sak 20/2015: Regnskap 2014 Sak 21/2015: Årsmelding/årsberetning 2014 Sak 22/2015: Norsk pelsdyrhold bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? Gjennomgang av pelsdyrnæringen» - høringsuttalelse Sak 23/2015: Orienteringer Sak 24 /2015: Eventuelt Vedlegg: Protokoll fra AU-møtet Regnskap Forslag til årsmelding

3 Sak 19/2015: Godkjenning av protokollen fra møte 4. mars 2015 Saksbehandler: Rune Jørgensen Utkastet til protokoll fra møtet ble sendt ut på vanlig måte. Det er ikke framkommet forslag til endringer i utkastet. Protokollen fra AU-møtet godkjennes. Sak 20/2015: Regnskap 2014 Saksbehandler: Rune Jørgensen Regnskapet for Regionrådet for Fjellregionen for 2014 omfatter driften av selve regionrådet og alle prosjektene rådet er økonomisk involvert i, unntatt Utviklingsprogram for småfe mm, som Fylkesmannen i Hedmark fører regnskapet for, og prosjekt Fjellhelse, som Tynset kommune fører regnskapet for. Regnskapet omfatter ikke administrasjonen (regionrådgiver og sekretær) som er finansiert av og inngår i det ordinære regnskapet til Hedmark fylkeskommune. Driften av regionrådets virksomhet er basert på inntektene fra kommunene (kr 35 til prosjekter og tiltak og kr 15 til drift av arbeidsutvalget), som i 2014 utgjorde totalt kroner hvorav gikk til drift av arbeidsutvalget og resten til prosjekter og tiltak. I 2014 bidro kommunene med ytterligere vel 1,3 millioner kroner til finansiering av arbeidet til de regionale næringssjefene, som startet opp i løpet av våren/sommeren. De totale driftsinntektene inkludert tilskudd til prosjektene var kroner, en økning på vel kroner fra året før. De totalene driftsutgiftene var kroner, en økning på vel kroner i forhold til året før. Dette viser at aktiviteten er helt avhengig av bidrag fra fylkeskommunene og staten. I regnskapet er det et avvik på vel 2 millioner kroner mellom budsjett og driftsregnskap for inntekter. Men det ble budsjettert med å bruke kroner fra disposisjonsfondet, slik at den reelle forskjellen er på 1,6 millioner kroner. Årsaken til dette er i hovedsak inntekter til avsluttede prosjekter som burde vært regnskapsført tidligere og større aktivitet enn planlagt i forhold til kompetansearbeidet. På utgiftssiden er det et avvik på i underkant av kroner og dreier seg i hovedsak om periodisering samt aktiviteten i kompetansearbeidet Regnskapet viser et brutto driftsresultat på kroner og et netto driftsresultat på kroner, som er nærmere en halv million kroner høyere enn året før. Det regnskapsmessige mindreforbruket er kroner, siden det i budsjettet ble vedtatt å benytte kroner fra disposisjonsfondet til å finansiere aktiviteter. Resultatregnskapet for virksomheten varierer fra år til år på grunn av at dette i stor grad er avhengig av hvilken fase prosjektene befinner seg i. Egenkapitalen er i balansen økt fra i overkant av 2 millioner kroner til kroner med bakgrunn i resultatet for Den kortsiktige gjeld er økt fra i underkant av 1 million kroner til nesten 2,2 millioner kroner, noe som i hovedsak skyldes at fakturaer for lønnsrefusjon fra kommuner som har ansatte medarbeidere som arbeider i tilknytning til regionrådet (Tynset, Tolga og Røros) forfalt på nyåret. Regionrådet har ikke langsiktig gjeld og har en likviditetsgrad som er høyere enn det som betegnes som god.

4 Under følger en oversikt over regnskapene for de enkelte prosjekter/tiltak med resultat både for 2014 og totalt for de som ble regnskapsmessig avsluttet. Regionrådgiver vil orientere nærmere under behandlingen av saken. REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN Rev Budsjett 2014 Bto Regnskap 2014 Resultat 2014 Avsluttet i 2014 resultat alle år Drift av arbeidsutvalget VIL-senteret Forsterket innsats entreprenørskap i skolene Skapende ungdomsmesse Scandinavian Heartland Kvalifisering og inkludering i Fjellregionen Integrering av tilflytter og markedsføring Tema Fisketurisme Scandinavian Heartland - Next generation Næringsprosjekter Tynset og Røros som motor i regional utvikling Fjellhelse Vilje til vekst Onner Invest Skapende ungdomsmesse Høgskoletilbudet i Fjellregionen Omdømme og markesføring Regionrådets disposisjoner Fordelte utgifter/internsalg Totale utgifter Overføringer fra staten Refusjon fra fylkeskommuner Refusjon fra kommuner Refusjon fra andre Egeninnsats prosjekter Bruk av disposisjonsfond Andre salg og leieinntekter Moms Total inntekt Regionrådgiver understreker at når det foreslås at det regnskapsmessige mindreforbruket på kr kroner foreslås avsatt til disposisjonsfond, som dermed vil øke fra 1,7 millioner kroner til 3,6 millioner kroner, så betyr ikke dette at disse midlene kan benyttes fritt. En stor del av midlene tilhører prosjekter som fortsatt pågår eller ikke er avsluttet regnskapsmessig, og i tillegg er det i budsjettet for 2015 allerede disponert om lag kroner av fondet til planlagt aktivitet. Det vil bli nærmere orientert om dette i egen sak om budsjettjusteringer senere i år. 1. Arbeidsutvalget vedtar årsregnskapet for 2014, som oversendes revisjonen. 2. Styret legger fram følgende forslag til Regionrådets møte i mai under forutsetning av revisors godkjennelse: «Regnskapet for 2014 godkjennes» 3. Det regnskapsmessige mindreforbruket på kr avsettes til disposisjonsfond. Sak 21/2015:Årsmelding/årsberetning 2014 Forslag til årsmelding for 2014 følger vedlagt. Årsmeldingen forteller om en omfattende virksomhet med full drift i alle de store prosjektene regionrådet har iverksatt. Aktiviteten i rådet er meget omfattende på en rekke saksfelter.

5 Regionrådsleder Bersvend Salbu og regionrådgiver Rune Jørgensen vil kommentere og svare på spørsmål under gjennomgangen av årsmeldingen. 1. Arbeidsutvalget vedtar årsmeldingen for 2014, som også er årsberetning for Styret legger fram følgende forslag til Regionrådets møte i mai under forutsetning av revisors godkjennelse av regnskapet: «Årsmelding 2014 godkjennes som årsberetning for 2014». Sak 22/2015: Norsk pelsdyrhold bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? Gjennomgang av pelsdyrnæringen» - høringsuttalelse Saksbehandler: Rune Jørgensen Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? Gjennomgang av pelsdyrnæringen. Utredningen er avgitt til Landbruksog matdepartementet og Klima- og miljødepartementet av et utvalg som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 4. oktober Utvalget ble ledet av fylkesmann Anne Karin Hamre. Utredningen kan leses her: Utvalget har ikke klart å samle seg om en anbefaling. Et flertall bestående av fem medlemmer går inn for bærekraftig utvikling av næringen, mens et mindretall på tre medlemmer går inn for styrt avvikling. Ett medlem ønsker ikke å gi en anbefaling om alternativene for pelsdyrnæringen. Det framgår av utredningen at det er om lag 280 bruk med pelsdyr i Norge. I Hedmark er det 9 minkfarmer og 10 revefarmer, mens det er 3 minkfarmer og 67 revefarmer i Sør-Trøndelag, i følge en rapport fra Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) i fjor. 14 av disse ligger i Fjellregionen og driver i hovedsak oppdrett av rev. I følge en oversikt over omsetningen av pelsdyrskinn via Oslo Skinnauksjoner SL hadde de i sesongen 2013/2014 en omsetning på vel 8 millioner der. Samlet sysselsetting i primærproduksjon, fôrproduksjon, organisasjoner og tilgrensende næringer i 2014, er av NILF anslått til 450 årsverk. I 2012 var omsetningsverdien av norske skinn på vel 400 millioner kroner. Den norske pelsdyrnæringen er under gjeldende rammevilkår en livskraftig, lønnsom og internasjonalt konkurransedyktig distriktsnæring, heter det. Dyrevelferdsmeldingen av 2003 pekte på en rekke utfordringer ved pelsdyrholdet og foreslo en gjennomgang av det gjeldende regelverket for å sikre en bedre dyrevelferd for pelsdyr. Utvalget kommenterer oppfølgingen av dette med bakgrunn bl.a. i den nye pelsdyrforskriften som trådte i kraft i mai 2011 og Mattilsynets vurderinger av regelverksetterlevelsen. Utvalget konstaterer at det nye regelverket danner grunnlag for bedre velferd, men at det fortsatt er velferdsutfordringer i dagens pelsdyrhold. Disse er for både rev og mink spesielt knyttet til dyrenes muligheter til utforskning og variert aktivitet. Utvalget peker på at det fortsatt er utfordringer knyttet til pelsdyrenes tillitsfullhet overfor mennesker. Utvalget ser med bekymring på problemet med store og overvektige blårev og på problemer med hold av minkvalper i større grupper. Når det gjelder styrking av næringens legitimitet peker utvalget på flere forhold som kan styrke dyrevelferden. Utvikling av driftsformer som erstatter eller supplerer dagens nettingbur, og som kan påvises bedre å ivareta dyrenes behov, vil kunne øke velferden og dermed styrke næringens legitimitet. Det pekes videre på tiltak som avl for tillitsfullhet, styrking og systematisering av avlsarbeidet, å ta i bruk velferdsvurderinger som dokumenterer dyrevelferden og innføring av elektronisk journalsystem med mulighet for sentral rapportering. Dette vil gi bedre oversikt over en rekke faktorer i dyreholdet som kan brukes til å styrke dyrevelferden. Utvalget mener det er behov for mer forskning som vil bidra til økt dyrevelferd og dermed styrket legitimitet, og mener det bør bevilges mer penger fra det offentlige til dette.

6 Når det gjelder tiltak for å redusere risikoen for uheldige virkninger av pelsdyrnæringen på naturmangfoldet, peker utvalget på bedre etterlevelse av innesluttingskravet for å hindre rømming og behov for å oppdatere næringens retningslinjer for yttergjerdet. Det anbefales videre at næringen i sitt sertifiseringssystem Farm Sert i større grad implementerer krav som vil ivareta hensynet til naturmangfoldet, blant annet automatisk lukkeanordning på dører og porter. Videre foreslår utvalget at det i forskrift om fremmede organismer fastsettes varslings- og tiltaksplikt ved rømming av pelsdyr. Utvalget vurderer om et forbud mot pelsdyrhold kan medføre erstatningsplikt for staten etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Det er ikke klart at et forbud uten noen sluttpakke eller kompensasjon for investeringer som ikke lenger kan benyttes, vil stå seg i forhold til EMK tilleggsprotokoll 1 artikkel 1 om vern om eiendom, selv om det gis en overgangstid på over ti år. Utvalget anser likevel at det i utgangspunktet er vid adgang til å gripe inn også uten å betale erstatning, men at dette vil avhenge av gjennomføringstidspunktet for forbudet. Utvalget anbefaler at et forbud kombineres med en form for kompensasjon. Utvalget mener det er betenkeligheter ved å sette en for lang utfasingstid. Utredningen om pelsdyrnæringen er etter regionrådgivers vurdering viktig, fordi den berører den etiske plattformen for å ha produksjonsdyr. I den offentlige debatten og mediainteressen rundt næringen gjennom år, er det framsatt en rekke påstander uten at det er vist til kvalitetssikret dokumentasjon. Det synes ikke å være uenighet om at næringen har utfordringer den selv må håndtere om den skal være bærekraftig. Det er viktig med en høy etisk standard i alt dyrehold, produksjonsdyr inkludert. Pelsdyrholdet har i minst like stor grad som storfe, sau, svin og fjørfe fått skjerpet sine holdforskrifter de senere år. En oppfølging og kontinuerlig forbedring av norsk husdyrproduksjon er selvsagt. Det er det ikke dokumentert at pelsdyrnæringen har en dårligere dyreetisk standard enn andre produksjoner. I utredningen som er lagt fram heter det at «Den norske pelsdyrnæringen er under gjeldende rammevilkår en livskraftig, lønnsom og internasjonalt konkurransedyktig distriktsnæring.» Som i alt husdyrhold, og for den del øvrig hold av kjæledyr, sportsdyr m.m., skjer det uheldige episoder også i pelsdyrnæringen. Dette vil det neppe være mulig å unngå uansett hvordan denne eller andre næringer reguleres. Det er videre regionrådgivers vurdering at dersom man skal forby pelsdyrproduksjon i Norge, mens det fortsatt vil være lovlig å kjøpe produktene smaker det av dobbeltmoral. Det er vanskelig å se fornuften i at produksjonen flyttes til andre land uten de strenge etiske reglene og kontrollmulighetene vi har her i Norge, samtidig som produktene fortsatt er fullt lovlig tilgjengelig. Dersom kampanjene for å forby pelsdyrnæringen lykkes, kan det også gi en åpning for at tilsvarende vurderinger gjøres også for annet husdyrhold. Det kan gi svært uheldige utslag både for landbruksproduksjonen, matsikkerheten og distrikter som Fjellregionen der landbruket er av avgjørende betydning for samfunnet. På denne bakgrunn støttes flertallets konklusjon i utredningen om at Norge fortsatt skal ha en pelsdyrnæring, og det arbeides for en bærekraftig utvikling på samme måte som for annet husdyrhold. Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen mener at det bør arbeides for en bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringen med god oppfølging på samme måte som for annet husdyrhold i Norge. Det vises for øvrig til vurderingene i saksutredningen.

7 Sak 23/2015: Orienteringer Det vil bli orientert om næringsarbeidet, arbeidet med kommunereformen, behandling av sak om fast sekretariat i Fjellnettverket og andre aktuelle saker. Sak 24/2015: Eventuelt