Nordre Follo kommune Forprosjekt nytt sak-/arkivsystem Rapport Del II Ekstern kartlegging

Like dokumenter
Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Analyse av nasjonale prøver i lesing 2011

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

Næringsanalyse Drangedal

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012.

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2011

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

De fleste ulikhetene består

19.IKT i husholdningene. Internasjonale perspektiver

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.

Demografi og bolig. Cathrine Bergjordet, fagleder, analysestaben AFK. Plantreff 2018 AFK, november 2018

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Offentlige elektroniske tjenester og virkninger av IKT-bruk i offentlig sektor

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Demografi og kommuneøkonomi

Næringslivsindeks Hordaland

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Kommunehelsa statistikkbank. Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Brukerundersøkelser ssb.no 2016

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Wilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET. Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016

Fremtidige kompetansebehov med vekt på Agder

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

SAMMENDRAG. Utvikling i bruk av fastlege og legevakt Analysenotat 6/2018 SAMDATA kommune. Nr.6/2018

NÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE

DIFI. Direktoratet for forvaltning og IKT. Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

15,0. Mrd. NOK i faste priser, billion 12,5 10,0. Antall 7,5 5,0 2,5 2,00 1,50 1,00 0,50. Kilde: SSB 3,00. Mrd. NOK i faste priser, billion 2,75 2,50

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Vedlegg 12 a) Kommunenes rapportering på barnevernfeltet for andre halvår 2018

1Voksne i grunnskoleopplæring

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

1. Innledning. 2. Hovedresultater

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

STATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan

EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: e-post:

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde,

Folkehelseprofiler og statistikkbanker: informasjonsredskaper fra FHI. Heidi Lyshol Avdeling for helse og ulikhet 2019

Brukerundersøkelsen ssb.no 2018

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Folketallsutviklingen i Troms i 2016

Næringsanalyse Lørenskog

for HelseSør Øst RHF

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu,

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

RVU-analyse sykling i Bergen

Brukerundersøkelsen ssb.no 2017

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

5 Utdanning i SUF-området

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

6. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

1Voksne i grunnskoleopplæring

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Folkehelseprofiler og statistikkbanker verktøy i folkehelsearbeidet. Nora Heyerdahl Folkehelseinstituttet

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

FOLKEHELSE I BUSKERUD

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

2Voksne i videregående opplæring

EKSPORT FRA AKERSHUS Menon-notat 101-2/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

Rekrutteringsbehov i kommunesektoren Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Thon Hotel Linne

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Alle tabeller fylkesting- og kommunestyrevalget 2011

3 Sysselsetting i STN-området

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE NÆRING

3. Utdanning. Utdanning. Innvandring og innvandrere 2000

1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Innvandrere og integrering i bygd og by

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

Kommunenes skatteinntekter hva består de av?

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks Kjeller Tlf

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

Næringslivsindeks Kvam

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

Fredskorpset Kjennskapsmåling

Tall og analyse av barnehager Innhold STATISTIKK SIST ENDRET: Barn i barnehagen - Flere minoritetsspråklige barn i barnehage

Innspill - Revisjon av bo- og arbeidsmarkedsregioner

Transkript:

Nordre Follo kommune Forprosjekt nytt sak-/arkivsystem Rapport Del II Ekstern kartlegging August 2018 1

Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 2. Definisjoner og data fra Statistisk sentralbyrå vedrørende digital modenhet... 3 3. Registrerte resultater for Oppegård og Ski i statistikk fra Difi og SSB... 4 4. Utvalgte resultater fra SSBs undersøkelse «Bruk av IKT i husholdningene»... 5 4.1 Demografi i Nordre Follo... 5 4.2. Digital modenhet beskrevet ved utvalgte indikatorer... 6 4.2.1. Aldersgruppen 16-24 år... 6 4.2.2. Aldersgruppen 25-34 år... 7 4.2.3. Aldersgruppen 35-44 år... 8 4.2.4. Aldersgruppen 45-54 år... 9 4.2.5. Aldersgruppen 55-64 år... 10 4.2.6. Aldersgruppen 65-74 år... 11 4.2.7. Aldersgruppen 75-79 år... 12 5. Oppsummering... 12 6. Vedlegg... 13 2

Ekstern kartlegging av digital modenhet Nordre Follo kommune 1. Bakgrunn I forbindelse med anskaffelse av nytt saks-/arkivsystem i Nordre Follo gjennomføres det en kartlegging av arbeidsprosesser og dokumentflyt. I forbindelse med dette ønsker også kommunen en kort vurdering av innbyggernes digitale modenhet. Denne rapporten dekker denne delen av oppdraget. Det finnes noe tilgjengelig statistikk for digital modenhet, men det er ganske begrenset hva som er utarbeidet på kommunenivå. 2. Definisjoner og data fra Statistisk sentralbyrå vedrørende digital modenhet Statistisk Sentralbyrå (SSB) legger følgende fire kriterier til grunn for sin statistikk for digital modenhet: 1. Digital informasjonssøking 2. Kommunikasjon 3. Oppgaveløsning 4. Programvareferdigheter Innbyggernes modenhet beskrives basert på ferdigheter, med følgende gradering: Gode ferdigheter, Grunnleggende ferdigheter, Mangelfulle digitale ferdigheter Ingen digitale ferdigheter. SSB gjennomførte i 2016 en undersøkelse om «Bruk av IKT i husholdningene». med utgangspunkt i et utvalg på 2000 innbyggere og målte innbyggernes ferdigheter på nasjonalt nivå. Undersøkelsen viste at 45 prosent av nordmenn mellom 16 og 74 år hadde gode generelle digitale ferdigheter. Bare 22 prosent hadde mangelfulle digitale ferdigheter, mens 29 prosent hadde grunnleggende ferdigheter. Figuren under viser resultatene fra SSB-undersøkelsen, fordelt på aldersgrupper. 3

Som det fremgår av tabellen har de yngre aldersgruppene en betydelig høyere andel av befolkningen med gode digitale ferdigheter. Andelen er tilnærmet den samme for gruppene 25-34 og 35-44 år, mens den faller noe for gruppen 55-64 år og betydelig for innbyggere over 65 år. Tilsvarende øker andelen med mangelfulle eller ingen digitale ferdigheter, mens det i aldersgruppene mellom 45-54 år og 55-64 år er nesten like mange med grunnleggende ferdigheter som med gode ferdigheter. I gruppen som er 75 år og eldre er det noe over 40% på landsbasis som ikke har ferdigheter og/eller ikke har brukt internett. Disse resultatene gir et generelt bilde av fordeling av digital modenhet etter aldersgruppe for landet totalt. Nedenfor følger en mer detaljert oversikt over digital modenhet, på landsbasis og i Nordre Follo. 3. Registrerte resultater for Oppegård og Ski i statistikk fra Difi og SSB SSB har internettmålinger der de registrerer omfanget av private bredbåndsabonnement i husholdninger på kommunenivå. Difi har en tilsvarende oversikt for andel innbyggere med digital postkasse. Tallene nedenfor viser at Oppegård ligger litt høyere enn Ski for begge disse resultatene, mens begge kommunene ligger høyere enn fylkesgjennomsnittet. Ski Oppegård Akershus Kilde Folketall 30.806 27.223 614.026 SSB Private bredbåndsabonnement 11.567 10.184 221.703 SSB husholdninger Andel innbyggere over 15 år med digital postkasse (prosent) 48,1 50,9 46,6 Difi 4

4. Utvalgte resultater fra SSBs undersøkelse «Bruk av IKT i husholdningene» For å gi en bedre beskrivelse av den digitale modenheten må vi bruke nasjonale tall. Det er videre sannsynlig å anta at digital modenhet er tett relatert til den enkelte persons alder. Likedan vil deler av den kommunale tjenesteytingen være rettet mot spesielle aldersgrupper, noe som tilsier at det kan være relevant å ha kjennskap til digital modenhet for de ulike aldersgruppene. Vi har derfor valgt å bruke statistikk fordelt på aldersgrupper. Dersom vi skal bruke nasjonale tall for å beskrive digital modenhet i Nordre Follo og basere oss på statistikk etter aldergrupper, er det viktig å ha full oversikt over hvilke ulikheter det er i befolkningsstrukturen på landsbasis sammenliknet med Nordre Follo. 4.1 Demografi i Nordre Follo I figuren under vises Nordre Follos innbyggere mellom 16-79 år, fordelt på samme aldersgrupper som i SSBs undersøkelse «IKT-bruk i husholdningene», og tilsvarende for landet som helhet og Akershus fylke. Figuren viser at aldersfordelingen i Nordre Follos befolkning er ganske lik fordelingen for fylket og nasjonalt, med enkelte unntak. I aldergruppen 25-34 år har Nordre Follo 4 prosentpoeng færre innbyggere enn på nasjonalt nivå, og i aldersgruppene 35-44 år og 45-54 år har Nordre Follo flere innbyggere enn på nasjonalt nivå (henholdsvis 1 og 2 prosentpoeng). Forskjellene er ikke store, men verdt å merke seg ettersom resultatene fra disse aldersgruppene har en noe ulik profil i SSBs undersøkelse. For vurdering av statistikken vedrørende digital modenhet vil det derfor være noen flere med profilen til aldersgruppene 35-44 og 45-54 år enn i landsgjennomsnittet, og tilsvarende noen færre i aldersgruppen 25-34 år. For detaljert oversikt over innbyggertallene vises det til vedlegget. 5

4.2. Digital modenhet beskrevet ved utvalgte indikatorer I denne delen har vi valgt ut noen indikatorer for digital modenhet fra den nasjonale undersøkelsen: 1. Daglig/regelmessig bruk av internett 2. Bruk av internett til e-post 3. Bruk av internett til å lese/laste ned aviser/magasiner 4. Bruk av internett til banktjenester Vi har brukt årene 2010/2011*, 2013, 2015 og 2017 i disse oversiktene og viser prosentandel etter aldersgruppe. I tabellene nedenfor vises disse fire indikatorene for alle aldersgruppene i undersøkelsen. (*For bruk av internett til e-post finnes det kun data for 2010, ikke 2011. Det er derfor disse tallene som er brukt for denne indikatoren). 4.2.1. Aldersgruppen 16-24 år 16-24 år 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2010/11 93% 95% 82% 89% 2013 96% 93% 82% 94% 2015 98% 94% 84% 94% 2017 98% 96% 88% 92% Denne aldersgruppen har et omfattende databruk i alle fire kategorier. Økningen i perioden 2010/2011 til 2017 er størst for banktjenester. Den har også øke en del for generelt internettbruk. Dette er uansett en gruppe som har tatt data i bruk i omfattende grad, og der det kan forventes en god digital modenhet. 6

4.2.2. Aldersgruppen 25-34 år 25-34 år 98% 96% 94% 92% 88% 86% 84% 2010/11 98% 97% 97% 2013 95% 99% 96% 94% 2015 96% 98% 98% 95% 2017 98% 98% 98% 94% Også denne gruppen har et omfattende internettbruk som er høyt, og som har vært høyt i hele perioden. Det er indikatoren aviser/magasiner som skiller seg litt ut. Her steg bruken tidlig i perioden, dvs. fra 2011 til 2013. 7

4.2.3. Aldersgruppen 35-44 år 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 35-44 år 2010/11 86% 92% 82% 2013 93% 95% 95% 91% 2015 95% 99% 97% 96% 2017 95% 97% 97% 93% Denne aldersgruppen har i løpet av perioden hatt en positiv utvikling innenfor alle 4 kategorier. Økningen er størst i kategorien nedlasting av aviser/magasiner med 11 prosentpoeng, deretter følger generelt internettbruk som økte med 9 prosentpoeng i samme periode. 2017-nivået er på linje med de yngre aldersgruppene. 8

4.2.4. Aldersgruppen 45-54 år 45-54 år 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2010/11 84% 85% 89% 82% 2013 88% 91% 92% 91% 2015 93% 94% 91% 2017 96% 95% 96% 94% I denne aldersgruppen har det vært en betydelig økning i alle fire kategoriene i perioden. Den er størst for nedlasting av aviser/magasiner og generelt internettbruk. Bruk av e-post har også økt med 10 prosentpoeng. I denne gruppen var bruk av banktjenester relativt høyt allerede i 2010/2011, og det har nå økt til 96% av befolkningen. Både i 2010/2011 og i 2017 er det en større andel av denne gruppen enn av gruppen 16-24 år som bruker banktjenester. Det kan sannsynligvis forklares ved at aldersgruppen 45-54 år generelt benytter banktjenester mer enn aldersgruppen 16-24 år. 9

4.2.5. Aldersgruppen 55-64 år 55-64 år 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2010/11 71% 74% 80% 69% 2013 79% 82% 86% 83% 2015 84% 87% 89% 86% 2017 88% 91% 91% Det er fra denne aldersgruppen og oppover at en virkelig ser hvordan den digitale modenheten har blitt forbedret i befolkningen i perioden 2010-2017. Aller størst er økningen for lesing og nedlasting av aviser og magasiner der andelen har økt med 21 prosentpoeng i perioden. E-post og internettbruk følger tett etter med 17 prosentpoeng. Bruk av banktjenester har økt noe mindre, men dette lå også vesentlig høyere enn tallene for de øvrige kategoriene i 2011. 10

4.2.6. Aldersgruppen 65-74 år 65-74 år 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2010/11 49% 58% 57% 52% 2013 46% 58% 59% 59% 2015 61% 71% 75% 75% 2017 69% 77% 79% 76% Her har vi kommet til en aldersgruppe som helt tydeligere har en lavere digital modenhet. Det er likevel positivt å se at også denne aldersgruppen har hatt en tydelig positiv utvikling i perioden. Også her er økningen størst for lesing/nedlasting av aviser og magasiner med en økning på hele 24 prosentpoeng. Internettbruk og bruk av banktjenester har økt med 20 prosentpoeng, mens bruk av e-post har økt med 19. 11

4.2.7. Aldersgruppen 75-79 år 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 75-79 år 2010/11 13% 30% 19% 14% 2013 45% 55% 49% 55% 2015 42% 44% 44% 52% 2017 43% 48% 52% 41% Ikke uventet er dette gruppen med lavest digital aktivitet og modenhet. Også i denne siste gruppen er det en betydelig økning av digital aktivitet fra 2010/11 til 2017. For denne aldersgruppen er det bruk av banktjenester som har økt aller mest, med hele 33 prosentpoeng. Som det fremgår av tallene hadde de et meget lavt bruk av digitale banktjenester i 2011. Det er samtidig verdt å merke seg at i 2017 var det fortsatt ca. halvparten av befolkningen i denne aldersgruppen som ikke brukte nettbank. Internettbruk økte med 33 prosentpoeng, lesing og nedlasting av aviser og magasiner med 27 prosentpoeng og bruk av e-post økte med 18. I motsetning til aldersgruppen 55-64 år hadde imidlertid denne gruppen en høyere andel for bruk av e-post enn for banktjenester i utgangspunktet. 5. Oppsummering Denne digitale modenheten i befolkningen målt ved bruk av ulike digitale tjenester, er i hovedsak høy. Det er forskjeller mellom aldersgrupper, både når det gjelder omfang og når det gjelder bruken av de ulike tjenestene. Oversiktene over gir tall etter aldersgrupper, noe som gjør det enklere å relatere digital modenhet til bruk av ulike kommunale tjenester. I tilfeller der man skal ha fokus på alle innbyggerne, er det viktig å huske på at aldersfordelingen er noe annerledes i Nordre Follo enn det den er på landsbasis, ved at Nordre Follo har en høyere andel i aldersgruppene 35-44 år samt 45-54 år, og en noe lavere andel i aldersgruppen 25-34 år. 12

6. Vedlegg Figuren nedenfor viser fordelingen mellom innbyggere fra Ski og Oppegård kommune i nye Nordre Follo kommune, fordelt på alder. Tall pr.1.1.2018. 13