Økonomiplan 2015-2018

1

2

INNHOLD ADMINISTRASJONENS FORSLAG TIL VEDTAK... 5 RÅDMANNENS INNLEDNING... 6 FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLANEN... 7 VISJON OG SATSINGSOMRÅDER... 8 HOVEDMÅL OG STRATEGIER... 8 ØKONOMISK HANDLEFRIHET HØY ØKONOMISK RISIKO... 10 GREP 1 INTENSIVERE OMSTILLING AV TJENESTENE... 11 Helse - fra passiviserende hjelp og omsorg til aktiv omsorg og mestring... 11 Utdanning - fra undervisning til læring... 11 Teknisk drift - fra forfall til sunn verdiforvaltning... 11 Styrke gjennomføringsevnen i hele organisasjonen... 12 GREP 2 ØKE INNTEKTENE... 12 GREP 3 FINANSSTRATEGI... 13 ØKONOMISKE OVERSIKTER - DRIFTSBUDSJETT... 15 BUDSJETTSKJEMA 1A... 16 KOMMENTARER TIL BUDSJETTSKJEMA 1A... 17 SKATT OG RAMMETILSKUDD... 17 SKATT PÅ EIENDOM... 17 ANDRE DIREKTE ELLER INDIREKTE SKATTER (KONSESJONSAVGIFT)... 18 INVESTERINGSKOMPENSASJON REFORM -97... 18 KAPITALTILSKUDD HANDLINGSPLAN ELDREOMSORG OG ØVRIGE RENTEKOMPENSASJONER (SKOLEBYGG OG KIRKE)... 18 INTEGRERINGSTILSKUDD... 18 UTBYTTE FRA AGDER ENERGI... 19 FINANSAVKASTNING OBLIGASJONER OG AKSJER... 19 RENTEINNTEKTER AV BANKINNSKUDD... 19 RENTEINNTEKTER OG KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER VA OMRÅDET... 19 ORDINÆRE AVSKRIVNINGER... 19 RENTEUTGIFTER... 19 AVDRAG PÅ LÅN... 19 TIL UBUNDNE AVSETNINGER... 20 DRIFTSBUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTEOMRÅDENE 1B.... 21 ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET 2014-... 23 ENDRING AV STILLINGSHJEMLER FRA 2014 TIL... 26 ØKONOMIPLAN 2016-2018... 27 INVESTERINGSBUDSJETTET -2018... 29 TJENESTEOMRÅDENE - AVDELINGENE... 35 TJENESTEOMRÅDE TEKNISK... 38 TJENESTEOMRÅDE RESSURSSENTERET... 46 TJENESTEOMRÅDE SKOLE OG BARNEHAGE... 50 TJENESTEOMRÅDE HELSE OG VELFERD... 60 SERVICESENTERET... 66 KIRKEN OG ANDRE TROSSAMFUNN... 71 VEDLEGG:... 72 GENERELLE PLANFORUTSETNINGER... 72 BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN... 72 UTVIKLING I KOSTRA-RAPPORTERINGEN... 75 3

RESSURSBRUKEN I KOMMUNEN... 75 ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV I BIRKENES KOMMUNE... 77 FORSLAG I STATSBUDSJETTET... 80 PRISLISTE... 86 SATSER TILSKUDD PRIVATE BARNEHAGER I BIRKENES... 91 4

ADMINISTRASJONENS FORSLAG TIL VEDTAK 1. Administrasjonens forslag til økonomiplan for - 2018 og årsbudsjett med tilhørende driftsbudsjett og investeringsbudsjett for og forutsetningene i pkt. 2-5 vedtas. 2. Skatt a. Skatteøren settes til 11,25 %. b. Forskudd på skatt for utskrives med de maksimalsatser som Stortinget bestemmer for både formue og inntekt. c. Eiendomsskatt på verker, bruk utskrives med 7 promille. d. Eiendomsskatt på øvrige eiendommer utskrives med 4 promille etter et bunnfradrag på kr. 50.000. Eiendomsskattegrunnlaget for boligeiendommer skal basere seg på formuesgrunnlag og tilhørende sentralt fastsatt reduksjonsfaktor, slik den nye takstfastsettingsmetoden gir adgang til. 3. Barnehage Administrasjonen utarbeider behovsplan med sikte på strategiske valg. Planen behandles i kommunestyret i løpet av andre kvartal. 4. Skole Administrasjonen utreder samlokalisering av Valstrand skole og Birkenes voksenopplæring og mottaksskole med sikte på eventuell virkning fra august 2016. 5. Fra 01.01. endres de kommunale gebyrer, leiepriser m.m. som vist i vedlagte prisliste. 6. I opptas lån for kr 29,3 mill. hvorav kr 5,0 mill. gjelder startlån. 7. Rådmannen, og de som er delegert budsjettmyndighet, påser at de budsjetterte beløp til de forskjellige formål strekker til, jf. Kommuneloven 47. Av likviditetshensyn plikter de budsjettansvarlige å fordele utgiftene så jevnt som mulig utover i året. 5

RÅDMANNENS INNLEDNING SAMMEN OM RESULTATER Birkenes kommune har utfordringer som krever at tjenestene leveres bedre og billigere. Dette betyr at vi må levere tjenestene med riktig kvalitet til riktig tid og til lav kostnad. En slik omfattende omstilling av praksis krever mye av innbyggere og medarbeidere. Vi lykkes med omstillingen, når ALLE bidrar aktivt til å skape de gode løsningene i praksis. Sammen kan vi skape helt unike resultater som ingen trodde var mulig på forhånd. «Resultater skapes av mennesker, for mennesker og mellom mennesker» sitat. Hva er våre utfordringer? Stort areal og spredt tjenestestruktur er både kostnadskrevende og mindre effektivt Lave inntekter fra staten i forhold til kostnadsnivået på tjenestene Høy gjeld og store pensjonsforpliktelser tar store deler av inntektene Vekst og endring i tjenestebehov, spesielt innen komplekse helsetjenester Organisasjonens evne og mulighet til å yte og utvikle tjenester iht. beste praksis Rammebetingelser: systematisk underfinansiering av kommunal sektor og stadig nye oppgaver og rettigheter Hvordan rigger vi oss for å løse utfordringene? 3 hovedgrep 1. Intensivere omstillingen av tjenestene våre a. I omstillingen er spesielt kapasitet, kvalitet, kompetanse, kommunikasjon og kultur viktig å justere og forbedre kontinuerlig, for å sikre beste praksis b. Samordning av tverrfaglige tiltak i en egen enhet «Ressurssenter» og samordning av interne tjenester i «Servicesenter» gir nødvendig endringskraft c. Omfattende utviklings- og kompetanseprogrammer løfter oss sammen samtidig d. Tjenesteutvikling i tett samarbeid med frivillige og spesialisttjenesten, spesielt innenfor helse blir avgjørende 2. Øke kommunens inntekter gjennom innføring av eiendomsskatt i hele kommunen a. Statlige overføringer er for lave og gjelda for høy til å sikre lovlig og forsvarlig drift uten eiendomsskatt b. Det finnes ingen oppsparte midler til uforutsette utgifter eller inntektssvikt, ei heller til å finansiere fremtidige investeringer c. Vedlikeholdsetterslepet på bygg og vei må dekkes inn 3. Finansstrategi sikre god forvaltning av kommunens verdier og håndtering av gjelda a. Beholde aksjene i Agder-Energi gitt fortsatt majoritet til kommunene b. Salg av langsiktige plasseringer gir mulighet til å redusere gjeld og bygge opp fond. Den positive effekten forutsetter et tak for gjeld og nye låneopptak 6

FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLANEN Kommuneloven Gjennom kommunelovens 44 pålegges kommunene å utarbeide og vedta en rullerende økonomiplan. Kommunen kan ikke vedta andre planer som har vesentlig betydning for kommunens handlefrihet uten at de økonomiske konsekvenser er vurdert i forhold til de rammer som er vedtatt i økonomiplanen. Økonomiplan skal være i balanse i 4 årsperioden. ØKONOMIPLANEN- DEN KORTSIKTIGE DELEN I Birkenes er kommuneplanens kortsiktige del og økonomiplanen etter kommuneloven slått sammen til ett dokument og kalles økonomiplan. Den gjelder for fire år av gangen og revideres årlig gjennom budsjettbehandlingen. HANDLINGSPROGRAMMET (BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN) Kommuneplanens langsiktige del er en oversiktsplan som består av langsiktige målsettinger for samfunnsutvikling og kommunen som organisasjon. Målsettingene må følges opp av hver enhet i årsplaner og kommunens økonomiplan (budsjett med handlingsprogram). I handlingsprogrammet skal målsettingene vurderes i forhold til tilgjengelige ressurser med sikte på realistiske løsninger. Handlingsprogrammet må legge inn delmålene som er gjennomførbare i kommende 4-årsperiode. Handlingsprogrammet skal også legge rammer for samfunnsutviklingen med grunnlag i kommuneplanen. Hvordan kommunens tjenesteyting og forvaltning påvirker utviklingen av samfunnet skal være en del av vurderingene i handlingsprogrammet. RESULTATRAPPORTERING De årlige resultatrapportene skal gjøre rede for måloppnåelse, helst gjennom utvalgte indikatorer. Som oppfølging av kommuneplanen skal det velges ut et sett indikatorer som er relevante i forhold til målsettinger i kommuneplanen. Jfr. flytskjema vedr. kommuneplanen side 4. STATLIGE FORUTSETNINGER FOR KOMMUNALFORVALTNINGEN Stortinget fastsetter totalrammen for kommunens inntekter ved behandling av statsbudsjettet. Inntektene kommer i hovedsak fra tre kilder; skatt på inntekt og formue, overføringer fra staten og brukerbetalinger. Kommunen kan selv vedta endringer for egenfinansiering, slik som for eksempel innføring av eiendomsskatt. Gjennom fastsetting av skattøre, størrelsen på rammetilskudd og øremerkede tilskudd har staten kontroll med størsteparten av kommunens inntekter. Det betyr at kommunens handlefrihet i stor grad er avhengig av hva de sentrale myndigheter beslutter om det økonomiske opplegget. 7

VISJON OG SATSINGSOMRÅDER Ny visjon med nye mål og strategier vil fremkomme i som følge av ny samfunnsdel i kommuneplanen. Kommunestyret vedtok 06.09.2011 kommuneplanen for 2010-2021. Planen beskriver bla. Kommunens visjon og strategiske hovedmål som fremkommer nedenfor. HIT VIL VI! Visjonen skal realiseres gjennom utarbeiding av klare mål og strategier. Det går en rød tråd fra visjonen, via mål og strategier, til årlige handlingsprogram og budsjetter. Trygghet og trivsel for alle innbyggerne Langsiktig forvaltning av ressursene Som bygger på Privat og offentlig sikkerhetsnett Respekt for individets menneskeverd og evne til selv å ta ansvar Opplevelse av lokal identitet og stolthet Livsutfoldelse og medvirkning i lokalsamfunnet HOVEDMÅL OG STRATEGIER Målene er formulert som en beskrivelse av den ønskede situasjonen Birkenes kommune skal opprettholde og videreutvikle. Etter hvert hovedmål følger strategier innen utvalgte områder. 1. Birkenes skal være en attraktiv og svært god kommune å bo i 2. Barn og unge er sikret vekst og utvikling både faglig, sosialt og fysisk 3. Hele befolkningen skal ha et tidsmessig og helhetlig helse- og omsorgstilbud sosialt og fysisk 4. Birkenes skal være kjent som kulturkommunen 5. Arbeidsplassene skal være attraktive, gode og framtidsrettede 6. Areal- og naturressursene skal forvaltes og brukes på en bærekraftig måte 7. Birkenes kommune skal være en organisasjon med godt lederskap, stor imøtekommenhet og effektiv gjennomføring 8

9

ØKONOMISK HANDLEFRIHET høy økonomisk risiko For at kommunen skal ha en sunn kommuneøkonomi over tid, er Fylkesmannens anbefaling at netto driftsresultat utgjør 3-5 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Basert på budsjetterte driftsinntekter i utgjør 4 prosent av brutto driftsinntekter kr 13,8 mill. I tillegg bør bufferfond iht. finansreglementet utgjøre minimum 2 ganger årlig avkastning; dvs. kr 7-9 mill. Med dette burde Birkenes kommune ha frie fond på størrelsesorden kr 20 25 mill. ved utgangen av. Dette vil ikke være mulig å oppnå på kort sikt, men det bør være et økonomisk mål for kommunen å bli sunn og bærekraftig på sikt. Birkenes kommune har gjennom en årrekke hatt en meget stram økonomi. Brutto driftsresultat har, med unntak av regnskapsåret 2013, vært negativt mange år tilbake. Det betyr at det ikke har vært balanse mellom rene driftsinntekter og driftsutgifter. Netto driftsresultat har i perioden 2005 2010 vært positive, men med små marginer. I 2011 og 2012 var netto driftsresultat negativt. I 2013 ble netto driftsresultat positivt. Årsprognose for 2014 viser derimot at netto driftsresultat sannsynligvis blir negativt. Budsjettert brutto driftsresultat er negativt i i administrasjonens forslag. I perioden 2006 2013 har kommunen mottatt momskompensasjon på kr. 60 mill. knyttet til investeringer. Av disse er kr. 20 mill. tilbakeført til investeringsprosjekter. I 2008-2010 ble ca. kr 10 mill. avsatt til disposisjonsfond, mens kr 30 mill. er brukt direkte i driften. Fra 2014 skal 100% av momskompensasjonen fra investeringer tilbakeføres til investeringsprosjekter, og ikke lenger finansiere driften. I mange år har kommunen, med denne ordningen, i praksis lånt penger til finansiering av drift. Etter inndekning av underskuddet i 2013 på kr 2,1 mill., har kommunen kun kr 1,1 mill. igjen i frie fond. Med et forventet negativt resultat i 2014, har Birkenes ikke lenger noe form for økonomisk handlingsrom. Det som er avsatt til frie fond i økonomiplanen og 2016 må sannsynlig brukes til inndekning av forventet underskudd i 2014. Utgangspunktet for alt vi gjør er oppdraget med å levere tjenester til kommunens innbyggere basert på regulerte rettigheter og forsvarlighetsprinsippet. Dette krever forutsigbarhet og en viss konsistens i tjenesteleveransene. Og nettopp forutsigbarhet for våre innbyggere er hele årsaken til at kommunens økonomi må være sunn og bærekraftig over tid, hvilket også kommunen er forpliktet til gjennom Kommuneloven. Hva kan så kommunen gjøre for å sikre en bærekraftig økonomi over tid og redusere den økonomiske risikoen? Enkelt sagt må kommunen gjøre tre ting: 1. Intensivere omstilling av tjenestene 2. Øke inntektene 3. Utarbeide finansstrategi 10

GREP 1 Intensivere omstilling av tjenestene RVTS sør og Birkenes kommune med nytt læringskonsept «Trygge voksne» Et kompetanseutviklingsprogram i samarbeid med RVTS sør (Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging) skal bidra til mer samordnet tidlig innsats og økt kvalitet i tjenestene, særlig ovenfor barn og unge. Programmet er en langsiktig satsning og vil gå over 3 år. Vi har valgt å kalle utviklingsprogrammet for «trygge voksne», fordi trygge voksne er en forutsetning for å hjelpe barn og unge i vanskelige livssituasjoner. Samtidig gir trygge ledere et godt grunnlag for fremragende lederskap og helsefremmende arbeidsplasser. Dette er et omfattende pilotprosjekt og består av tre hovedmålgrupper: alle ledere, ressurssenteret og skole/barnehage. Alle øvrige prosjekter innen disse tjenestene vil samkjøres og kobles til aktiviteter i dette læringsløpet. Læringskonseptet er basert på oppdatert forskning og anses som et basisprogram som kan videreutvikles. Helse - fra passiviserende hjelp og omsorg til aktiv omsorg og mestring Innen Helse og velferd forventer man seg flere brukere i årene som kommer. Statistikken viser en utflating/nedgang i eldre over 80 år de nærmeste årene, mens det er en betraktelig vekst i aldersgruppen 67-79 år. I 2014 har det blitt gjennomført et omstillingsarbeid i tråd med strategien for tjenesteområdet. Med dette er det lagt til rette for en «venstreforskyvning» av tjenesteytingen, slik at flere tjenester gis i hjemmet. Tjenesteutvikling i samarbeid med frivillige og spesialisthelsetjenesten vil intensiveres. Utdanning - fra undervisning til læring Skole: Ubekreftede tall viser at det høsten 2014 er 12,0 % av elevene som mottar spesialundervisning. Dette er en reduksjon på 0,6% fra 2013. I 2014 ble det startet et arbeid, kvalitativt og systemrettet, for å få til en dreining fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. I tillegg planlegges å etablere tolærersystem i førsteklasse på Birkeland skole fra skoleåret /2016. Tiltak som er igangsatt, og som er under planlegging, forventes å redusere spesialundervisningen i skolen med 2-4 % i planperioden. Med middels befolkningsvekst(ssb,) forventes det 70-100 flere barn i skolealder i planperioden. Dette vil kommunen håndtere med dagens kapasitet, men i siste halvdel av planperioden må det startes et forprosjekt med tanke på utvidet kapasitet på Birkeland skole. Med tanke på bedre utnyttelse av ressurser og kapasitet er det planlagt en utredning av samlokalisering av Valstrand skole og voksenopplæringen og mottaksskolen. Barnehage: Det tas sikte på å utarbeide en behovsplan for å tilpasse kapasitet i henhold til forventet etterspørsel på kort og lengre sikt. Innrette driften slik at kostnadsnivået er konkurransedyktig med de statlige satsene som gjelder ved beregning av kommunale tilskudd til private barnehager. Teknisk drift - fra forfall til sunn verdiforvaltning Tjenesteområde Teknisk har lenge drevet med «brannslukking». Det bærer både drift og vedlikehold preg av. I 2014 er det utarbeidet en hovedplan for vann og avløp. I første del av planperioden vil det bli utarbeidet en tilstandsanalyse av kommunale veier og bygninger. Analysene vil legge grunnlaget for langtids vedlikeholdsplaner. 11

Budsjettet for er stramt. For å ta igjen etterslep og utøve verdibevarende vedlikehold av kommunale eiendomer og veier, må budsjettrammene forventes å øke i planperioden. Tidligere år har utgifter til vedlikehold i for stor grad blitt klassifisert som investeringer. Dette er en praksis som må endres. Arbeidet med å utrede andre former å drifte tekniske tjenester på er igangsatt. Vask og renhold er kartlagt, og er forutsatt at skal ha positiv effekt i budsjettet fra. Øvrige tjenester vil sees nærmere på tidlig i planperioden. Styrke gjennomføringsevnen i hele organisasjonen I 2014 ble Kristiansandregionens IKT tjeneste (KR IKT) etablert, og Birkenes er en av eierkommunene. I 2014 ble også Struktur1 etablert, et samarbeid mellom Lillesand og Birkenes innen lønn- og regnskapstjenester. Formålet med etableringene er et robuste fagmiljø som kan møte fremtidens utfordringer på både drift og utvikling. Tidlig i planperioden vil kommunen se på muligheter for å utvide samarbeidet, hvor dokumentsenter/arkiv er mest nærliggende I 2014 gjorde vi også organisasjonsmessige grep internt ved samordning av tverrfaglige tiltak i en egen enhet «Ressurssenter» og samordning av interne tjenester i «Servicesenter». Dette for å legge bedre til rette for nødvendig endringskraft. Birkenes kommune har igangsatt nødvendige omstillinger innen alle tjenesteområdene. For å lykkes med omstillingene, må det være kontinuerlig fokus på kapasitet, kvalitet, kompetanse, kommunikasjon og kultur for å etablere beste praksis. Kompetente, endringsvillige, og tydelige ledere er avgjørende i dette arbeidet. Birkenes kommune må fremstå som moderne, og møte innbyggerne i de kanalene som de foretrekker å bruke. I 2014 etablerte kommunen en egen Facebook side. Arbeidet med å videreutvikle nettsiden til Birkenes, med bla. flere publikumstjenester, vil oppleves som økt service og bedre tilgjengelighet for innbyggerne. GREP 2 ØKE INNTEKTENE Analyser og utredninger som ble gjennomført i 2013 viste at det ikke var mulig å få tilstrekkelig balanse i driften med bare å kutte kostnader. Med virkning fra 2014 ble derfor inntektene økt ved å innføre eiendomsskatt i hele kommunen. Statlige overføringer er for lave og langsikt gjeld for høy til å sikre lovlig og forsvarlig drift uten eiendomsskatt. Etter mange år med underskudd, finnes det ikke lenger oppsparte midler (frie fond) til uforutsette utgifter eller inntektssvikt. Dette medfører også at fremtidige investeringer i planperioden hovedsakelig må lånefinansieres opp mot 100%. I tillegg er kommunen avhengig av nødvendige inntekter for å håndtere et betydelig vedlikeholdsetterslep på kommunale eiendommer og veier. For å lykkes med dette, er det helt nødvendig å opprettholde eiendomsskatten på minimum dagens nivå i hele planperioden. 12

GREP 3 FINANSSTRATEGI Flere år med underskudd og økende gjeld har vært belastende for kommunens økonomi. I økonomiplanen for 2014-2017 ble det vedtatt å utarbeide en finansstrategi for å belyse hvordan kommunen best bør innrette seg innen området fremover med tanke på å redusere økonomisk risiko. I 2014 har kommunen, med bistand fra Deloitte, utarbeidet en finansiell risiko og sårbarhetsanalyse. Denne analysen vil danne grunnlaget for utarbeidelse av en finansstrategi for Birkenes kommune. Administrasjonen tar sikte på å utarbeide en finansstrategi i løpet av 1. halvår, og vil således ligge til grunn for utarbeidelse av budsjett og økonomiplan for 2016-2019. Kort oppsummering av funnene i analysen Fra sammendraget i analysen; «Kommunen er således svært sårbar for endringer på inntekts- og kostnadssiden. Vi registrerer også at det utfordrende å innløse gjeld utover normale avdrag uten å selge eiendeler. Den høye gjeldsbelastningen skaper også en ekstra stor usikkerhet da finanskostnadene ikke beveger seg i takt med inntektssiden.» Analysen inneholder ulike sensitiviteter, det vil si ulike risiko i våre omgivelser vi ikke kan påvirke, og scenarioer, det vil si aktive handlinger vi faktisk kan foreta for å endre risikoen. Sensitivitetene og scenarioene måles isolert mot en nåsituasjon fra august i år som bygger på mange forutsetninger. Andre endringer i inntekter eller utgifter ligger dermed i ro. Sensitivitetsanalyser Sensitiviteter som ble valgt til analysen var endringer i rentenivået, befolkningsutvikling og avkastning på kommunens verdipapirer. Analysen viser at kommunen har sikret seg ganske godt mot svingninger i rentenivået ved hjelp av fastrente avtaler, men vil allikevel ikke tåle noen særlig økning i rentenivået. En nedgang i avkastningen på de finasielle verdiene sammen med en 10 % reduksjon i utbytte fra agder energi vil svekke kommunens situasjon betraktelig. Kommunen vil ikke tåle en reduksjon på 10 % avkastning på Agder Energi aksjene. Den tredje sensitiviteten analysen tok for seg er en lavere enn middels tilvekst av befolkningen og en høyere tilvekst av befolkningen. Birkenes kommunene tåler dårlig høy tilvekst av innbyggere. Årsaken er at hovedinntekten i kommunen, rammetilskuddet, i hovedsak baserer seg på befolkningstall fra året før. En lav tilvekst vil kommunen imidlertid komme seg bedre ut av. Sceanarioanalyser Generelt tåler ikke kommunen svingninger i omgivelsene økonomisk sett. Sceanarioanalysene vil vise hva man faktisk kan foreta seg av større handlinger. I denne delen av analysen er tre ulike muligheter sett nærmere på; økning i eiendomsskatten, salg av aksjer i Agder Energi og salg av langsiktige finansielle verdipapirer. Analysene viser at kommunen vil få problemer med en reduksjon av eiendomsskatten og at en økning vil gi kommunen bedre økonomisk handlingsrom. Dette alternativet er et sikkert alternativ for å løse kommunens økonomiske problem. 13

Salg av aksjer i Agder Energi, for å nedbetale langsiktig gjeld, er det andre av scenarioene. Resultatene fra analysen viser at kommunen er nødt til å oppnå en pris på minimum kr 150 mill. for at nettoeffekten mellom tapt utbytte og reduserte rentekostnader og avdrag skal være null over en 10 års periode. Den siste scenarioanalysen tar for seg hvordan en eventuell frigjøring av kapital tilknyttet langsiktige finansielle verdipapirer kan benyttes til å nedbetale gjeld. Ved å selge de finansielle plasseringene for å nedbetale gjeld vil totalt besparte renteutgifter (ekskludert avdrag) i analyseperioden utgjøre 11,4 MNOK. Reduksjon i samlet gevinst på finansielle plasseringene vil for samme periode utgjøre 14,0 MNOK. Dette indikerer at dersom man kun vurderer de sparte renteutgiftene opp mot den finansielle avkastningen kommunen får på plasseringene, vil det være økonomisk ugunstig å kvitte seg med plasseringene. Dette skyldes at det er forutsatt høyere avkasting på plasseringene enn rentenivået gjennom perioden. Avkastningen er beregnet i realverdier, det vil si justert for prisvekst. Alternativet kan allikevel være gunstig for kommunen selv om det ikke er det økonomisk sett fordi det er risikoreduserende i forhold til to av sensitivitetene, rentenivå og avkastning finansielle verdipapirer. Et slikt salg er ikke reversibelt og det er derfor viktig at det samtidig følges opp med operasjonelle kostnadsbesparende tiltak slik at reduksjonen i finanskostnadene får varig effekt. Kommunen vil redusere minimumsavdraget på gjeld, og slik sett ha en bedre kontantstrøm ved dette alternativet. Det må derimot ikke forveksles med at det blir «billigere» for kommunen. Det er lett å bli «lurt» i et kommunebudsjett; kapitalkostnadene ved avskrivningene er en nesten skjult kostnad for kommunen som vi per dags dato ikke avsetter midler til. Det påvirker investeringsbehovet ved at vi ikke foretar nok vedlikehold i kommunen. For at en slik strategi skal lykkes må det derfor settes en form for gjeldstak og det må være forståelse for at vedlikeholdskostnadene økes for å bevare eiendelene kommunen har. Det krever en del disiplin av folkevalgte og administrasjonen. Det er mulig og selge verdiene å sette dem på fond for fremtidige investeringer eller det er mulig nedbetale gjeld umiddelbart. Det første alternativet kan muligens stimulere til økte investeringer fordi det eksisterer penger, mens i det andre alternativet vil de bli brukt med en gang og kan dermed ikke brukes igjen. 14

ØKONOMISKE OVERSIKTER - DRIFTSBUDSJETT Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett Tall i tusen Driftsinntekter Brukerbetalinger 13 911 12 951 11 017 Andre salgs- og leieinntekter 20 146 19 495 22 222 Overføringer med krav til motytelse 53 128 21 811 22 845 Rammetilskudd 158 742 166 295 167 642 Andre statlige overføringer 7 282 7 756 8 906 Andre overføringer 1 555 455 255 Skatt på inntekt og formue 87 091 91 718 93 031 Eiendomsskatt 5 482 15 969 17 400 Andre direkte og indirekte skatter 795 800 600 Sum driftsinntekter 348 132 337 251 343 919 Driftsutgifter Lønnsutgifter 179 997 171 395 170 833 Sosiale utgifter 47 942 51 327 50 491 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 36 942 29 789 41 948 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 49 349 59 764 56 965 Overføringer 18 498 12 265 11 941 Avskrivninger 14 659 12 636 14 683 Fordelte utgifter -821-174 -448 Sum driftsutgifter 346 567 337 002 346 413 Brutto driftsresultat 1 565 249-2 494 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 9 691 10 900 10 132 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 5 566 3 100 3 930 Mottatte avdrag på utlån 47 75 75 Sum eksterne finansinntekter 15 304 14 075 14 137 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 12 190 13 400 12 000 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 Avdrag på lån 11 705 11 700 12 400 Utlån 98 100 100 Sum eksterne finansutgifter 23 993 25 200 24 500 Resultat eksterne finanstransaksjoner -8 689-11 125-10 363 Motpost avskrivninger 14 659 12 636 14 683 Netto driftsresultat 7 535 1 760 1 826 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 26 0 0 Bruk av bundne fond 1 528 79 634 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 1 554 79 634 Overført til investeringsregnskapet 4 993 0 0 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 0 1 838 1 995 Avsatt til bundne fond 6 203 0 464 Avsatt til likviditetsreserven 0 0 0 Sum avsetninger 11 197 1 838 2 459 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk -2 107 0 0 15

BUDSJETTSKJEMA 1A NR: BUDSJETTSKJEMA 1 A 2 015 2 016 2 017 2 018 1 Skatt på inntekt og formue -93 031-93 941-94 850-95 760 2 Rammetilskudd -167 642-167 819-169 245-170 949 Effekt forventet realvekst 3 Skatt på eiendom -17 400-17 650-17 650-19 120 4 Andre direkte eller indirekte skatter (konsesjonsavg.) -600-600 -600-600 5 Andre generelle statstilskudd -8 906-9 646-9 879-9 961 Momskomp fra investeringer 5.1.Komp.tilskudd sykehjem/omsorgsboliger -915-900 -885-871 5.2.Rentekomp. Skolebygg -640-640 -619-576 5.3 Rentekomp. Kirkebygg -19-19 -18-17 5.4 Investeringskomp. reform 97-252 -247-143 -143 5.5. Integreringstilskudd -7 079-7 840-8 214-8 354 6 Sum frie disponible inntekter -287 579-289 656-292 225-296 390 7 Renteinntekter og utbytte -12 515-13 237-13 358-13 431 7.1 Renteinntekter kortsiktig likviditet -832-832 -832-832 7.2 Renteinntekter fra startlån -700-700 -700-700 7.3 Renteinntekter fra ansvarlig lån 7.4 Utbytteinntekter fra Agder Energi -8 600-8 600-8 600-8 600 Renteinntekter VAR -983-1 230-1 933-2 002 Kalk. avskrivninger - VAR -1 399-1 875-1 294-1 297 8 Gevinst finansielle instrumenter (aksjer, obligasjoner) -3 930-3 930-3 930-3 930 9 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 12 000 12 500 11 600 11 700 10 Avdrag på lån 12 400 12 200 13 200 13 500 12 Netto finansinntekter/-utgifter 7 955 7 533 7 512 7 839 9 Til ubundne avsetninger 1 995 1 973 1 803 2 791 10 Til dekning av tidligere års merforbruk (underskudd) 11 Til bundne avsetninger 12 Bruk av tidligere års regn.messig minreforbruk 13 Bruk av ubundne avsetninger 14 Bruk av bundne avsetninger 15 Overført til investeringsbudsjettet (moms) Netto avsetninger 1 995 1 973 1 803 2 791 Til fordeling drift "driftskaka" -277 629-280 150-282 910-285 760 Disponert i drift 1B 277 629 280 150 282 910 285 760 Netto 0 0 0 0 16

KOMMENTARER TIL BUDSJETTSKJEMA 1A SKATT OG RAMMETILSKUDD Prognose fra Telemarksforsking, basert på forslaget til statsbudsjett og anslag/forventninger for statens kommuneopplegg utover i planperioden: Prognose 2016 2017 2018 Skatt på inntekt og formue -93 031-93 031-93 031-93 031 Ordinært rammetilskudd -167 642-167 642-167 642-167 642 + effekt av forventet realvekst utover i planperioden (satt til ca 1,0 % årlig i kommuneopplegget for 2016-2017) -1 087-3 423-6 037 Sum -260 673-261 760-264 096-266 710 Forutsetninger for skatt og rammetilskudd i planperioden Administrasjonen har i budsjettpremissene for den delen av rammetilskuddet som kalles inntekts-utjevnende tilskudd, lagt til grunn at den framtidige innbyggertallsutviklingen i Birkenes kommune blir lik resten av landet etter SBBs fremskrivninger tilsvarende middels vekst. For Birkenes tilsvarer dette en vekst på 1,5%. Kommunens skatteinngang i er antatt å bli på rundt 93 mill. kr, og nominelt øke med ca 5,1 % (noe høyere enn den forventede skatteveksten for kommunene samlet) fra 2014. Birkenes kommune har lave skatteinntekter per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. For alle inntektssvake kommuner fungerer inntektsutjevningsordningen slik at kommunens egen (særegne) skatteinntektsutvikling bare har en effekt på 5 %; dvs. hvis Birkenes kommune har eller får en skatteinntektsvikling per innbygger som er høyere/sterkere enn utviklingen på landsbasis, blir 95 % av økningen avkortet mot rammetilskuddet og motsatt blir 95 % kompensert over rammetilskuddet hvis kommunen har eller får en skatteinntektsutvikling per innbygger som er svakere enn utviklingen for kommunene samlet. Hvordan skatteinntektsutviklingen på landsbasis utvikler seg, har derfor vesentlig mer å si for utviklingen i kommunens frie inntekter enn egen skatteinntektsutvikling. Administrasjonen har i sine budsjettforutsetninger lagt inn en realvekst i statens kommuneopplegg også for perioden -18. Det er her lagt til grunn 1 % årlig realvekst. Administrasjonen er for øvrig av den oppfatning at vi burde i alle fall ha reservert deler av den anslåtte realveksten for 2016-17 som en buffer/generell avsetning på utgiftssiden, for å kunne imøtekomme demografikostnader og andre føringer som ofte vil være knyttet til et kommuneopplegg fra staten. Det er det imidlertid ikke funnet salderingsmessig rom for. SKATT PÅ EIENDOM I vedtatt budsjett og økonomiplan (KS070/13) ble det innført eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen for å imøtekomme fremtidig behov med tilhørende utgiftsvekst. I administrasjonens forslag til budsjett foreslås en videreføring av eiendomsskatt vedtatt i 2014. 17

Boliger og fritidseiendommer Boligenes verdi fastsettes på bakgrunn av ligningsverdi for å beregne formuesverdi. Grunnlaget hentes fra skattedirektoratet. Fritidseiendommers verdi fastsettes med utgangspunkt i taksering gjennomført i 2014 ihht. vedtatte retningslinjer. Boliger og fritidseiendommer foreslås beskattet med 4 promille etter et bunnfradrag på kr 50.000 slik som i 2014. I er den obligatoriske reduksjonsfaktoren på 0,8 (0,67 i 2014). Dette betyr en økning i eiendomsskatt fra ca. kr 4900 til ca. kr 5900 for en gjennomsnittsbolig med verdi kr. 2,0 mill. som forutsatt i økonomiplanen for 2014-2107. Totalt sett vil inntekten fra eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer utgjøre kr 10,8 mill. Verker, bruk og næringseiendom Næringseiendommer og verker og bruk vil beskattes på lik linje og det foreslås en opprettholdelse av beskatning som tidligere år med 7 promille. Totalt sett vil eiendomsskatten for verker, bruk og næringseiendom utgjøre kr 6,6 mill. I planperioden er det forutsatt økt eiendomsskatt fra 2016 som følge av planlagt ferdigstillelse av Hanefoss kraftverk etter rehabilitering i. Vegusdal kraftverk planlegges ferdigstilt i 2017. Skatteinntekter er medregnet fra 2018. Det er ikke forutsatt eiendomsskatt i planperioden på eventuell vindmøllepark. ANDRE DIREKTE ELLER INDIREKTE SKATTER (KONSESJONSAVGIFT) Budsjettert inntekt fra konsesjonskraftfondet forutsettes å ligge på samme nivå som i 2014, kr 0,6 mill. i hele planperioden. INVESTERINGSKOMPENSASJON REFORM -97 Overføring til dekning av kapitalutgifter i forbindelse med skolereformen er budsjettert med kr 0,3 mill. i, og forventes å ligge på dette nivået i planperioden. Tilskuddet er avhengig av rentenivået per 1. juli. KAPITALTILSKUDD HANDLINGSPLAN ELDREOMSORG OG ØVRIGE RENTEKOMPENSASJONER (skolebygg og kirke) I forbindelse med investering i sykehjem, mottar vi årlig kapitaltilskudd (rente- og avdragsrefusjon) beregnet av Husbanken. For budsjetteres det med kompensasjoner på vel kr 1,5 mill. Dette inkluderer rentekompensasjon for kirkebygg og skolebygg/-anlegg. INTEGRERINGSTILSKUDD Årstall Integreringstilskudd i hele 1000 7 079 2016 7 840 2017 8 214 2018 8 354 Tabellen over viser integreringstilskudd pr år i planperioden. Beregningene bygger på de nye satsene i forslaget til statsbudsjett for. 18

Integreringstilskuddet er beregnet ut fra gjeldene vedtak som forutsetter at vi i perioden -2018 bosetter ca 12 personer hver år i planperioden. Med bosetting fordelt ut over året og utvidet forståelse for at bosetting er en felles kommunal oppgave, vil det i perioden være mulig med bosetting i tråd med kommunestyrevedtaket fra 2014. UTBYTTE FRA AGDER ENERGI Birkenes kommune har en eierandel på 1,26 % i Agder Energi AS. I budsjettet for har vi forutsatt et årsresultat i 2014 på kr 800 mill. hvorav utbyttegrunnlaget forutsettes å være kr 680 mill. (= 100 % utbytte av første kr 500 mill., deretter 60 % utbytte av overskytende resultat). Med Birkenes kommunes eierandel, blir dette et budsjettert utbytte på kr 8,6 mill. Administrasjonen har for øvrig lagt til grunn det samme utbyttegrunnlaget i resten av planperioden. FINANSAVKASTNING OBLIGASJONER OG AKSJER Birkenes kommune har en portefølje på kr 65 mill. plassert langsiktig. I budsjetteres en nominell avkastning på gjennomsnittlig 6 %. Det utgjør kr 3,9 mill. ekskl. kostnader knyttet til avtalene vedrørende finansrådgivning. Ifølge anbefalinger fra revisjonsfirmaet som kvalitetssikret finansreglementet, ble det anbefalt et bufferfond på 2 ganger årlig avkastningen, dvs. et bufferfond på kr 7-9 mill. RENTEINNTEKTER AV BANKINNSKUDD I er det budsjettert med renteinntekter på kr 0,8 mill. på bankinnskudd og likvide midler. Dette forutsetter at nye låneopptak gjøres i 1. kvartal og plasseres kortsiktig. RENTEINNTEKTER OG KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER VA OMRÅDET VA-området skal være et selvfinansierende område. Rente- og avdragsberegninger på investeringer i VA-området går inn i kommunens totale rente- og avdragsbeløp. Budsjettet må derfor korrigeres med en tilbakeføring (inntekt) i budsjettet. For er dette beregnet å utgjøre kr 2,4 mill. i avskrivninger og renter. ORDINÆRE AVSKRIVNINGER Faste eiendommer og anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler avskrives lineært i henhold til anbefalte avskrivningssatser. For er avskrivninger estimert til kr 13,7 mill. Avskrivningene påvirker brutto driftsresultat, men har mot post(inntekt) under eksterne finanstransaksjoner. Det er avdragsutgiften som påvirker netto driftsresultatet i et kommuneregnskap/-budsjett, ikke avskrivninger. RENTEUTGIFTER Finanskostnadene er budsjettert med kr 12,0 mill. i. Det er beregnet en gjennomsnittlig lånerente på 2,8 % i og 2016, og 2,5 % i 2017 og 2018. Det forutsettes videre at ca. 50 % av gjeldsporteføljen er bundet i fastrente. I budsjettet for er det forutsatt et låneopptak på kr 29,3 mill., hvorav kr 5 mill. gjelder startlån. AVDRAG PÅ LÅN Kommuneloven sier at lånene skal avdras jevnt og planmessig. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. (Kommuneloven 50 nr. 7). Administrasjonen har lagt til grunn minimumsavdrag i hele planperioden. 19

Kommunens utvikling i langsiktig gjeld, renter og avdrag UTVIKLING LANGSIKTIG GJELD OG RENTER -2018 Beløp i 1000 kr B- B-2016 B-2017 B-2018 Langsiktig gjeld investeringer 371 807 383 707 399 707 404 407 Avdrag -12 400-12 200-13 200-13 500 Låneopptak 24 300 28 200 17 900 18 300 Langsiktig gjeld 31.12 investeringer 383 707 399 707 404 407 409 207 Renter 10 600 11 000 10 100 10 200 Renter + avdrag 23 000 23 200 23 300 23 700 Rentekostnad 10 552 10 992 10 110 10 230 Avrundet rentekostnad 10 600 11 000 10 100 10 200 Renter og avdrag på lån til videre utlån skal i hovedsak dekkes av låntakerne. Derfor tas ikke disse med i beregningene. OVERSIKT OVER GARANTIFORPLIKTELSER Birkenes kommune hefter for 32.35%, kr 4 778 670,- av Libir IKS s samlede forpliktelser. TIL UBUNDNE AVSETNINGER Gjenstående disposisjonsfond på kr 3,2 mill. (ved inngangen til 2014) må brukes til å inndekke merforbruk i 2013 på kr 2,1 mill. Årsprognose rapportert per 2. tertial 2014 tilsier at Birkenes kommune vil få et udekket merforbruk i 2014 på kr 3,7 mill. Administrasjonen legger opp til at et slikt eventuelt merforbruk vil måtte dekkes inn i og 2016 med kr 1,9 mill. hvert år. Administrasjonen understreker at kr 1,9 mill. av den budsjetterte avsetningen til disposisjonsfond på rundt kr 1,9 mill. i, kan være «låst» og bundet opp til inndekning av halvparten av det prognostiserte, udekkede merforbruket i 2014. Tilsvarende kan også kr 1,9 mill. av den budsjetterte avsetningen til disposisjonsfond på rundt kr 1,9 mill. i 2016 være bundet opp til inndekning av den resterende halvparten av det anslåtte merforbruket i 2014. Fylkesmannen anbefaler at disposisjonsfond bør utgjøre 5 % av driftsinntektene. Basert på budsjettet for utgjør dette kr 17,2 mill. I planperioden er det, etter å ha dekket inn forventet udekket merforbruk i 2013 og 2014, budsjettert med å bygge opp fondet til kr 4,6 mill. innen utgangen av 2018. Frie fond vil gjøre oss mere robuste til å tåle uforutsette hendelser, det være seg reduserte inntekter eller økte utgifter. Oppbygging av frie fond vil også gjøre at kommunen i fremtiden vil bygge opp egenkapital til å kunne delfinansiere nye investeringsprosjekter. 20

DRIFTSBUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTEOMRÅDENE 1B. TEKNISK 2014 2016 2017 2018 Sum personalkostnader 26 799 25 030 Sum andre kostnader 29 353 37 246 Sum inntekter -22 047-26 614 Netto 34 105 35 662 36 562 38 862 41 512 RESSURSSENTERET Sum personalkostnader 16 039 18 208 Sum andre kostnader 5 167 7 374 Sum inntekter -1 870-2 415 Netto 19 336 23 167 23 517 23 517 23 517 SKOLE OG BARNEHAGE Sum personalkostnader 88 643 88 771 Sum andre kostnader 40 763 41 349 Sum inntekter -17 705-16 710 Netto 111 701 113 410 112 910 112 410 111 910 HELSE OG VELFERD Sum personalkostnader 76 433 73 912 Sum andre kostnader 18 624 15 302 Sum inntekter -14 773-13 237 Netto 80 284 75 978 77 548 78 548 79 548 SERVICESENTERET Sum personalkostnader 12 500 12 985 Sum andre kostnader 10 198 13 265 Sum inntekter -679-858 Netto 22 019 25 392 25 472 25 432 25 132 KIRKEN Sum andre kostnader 3 791 4 021 4 141 4 141 4 141 Sum personalkostnader 220 414 218 906 Sum andre kostnader 107 896 118 557 Sum inntekter -57 074-59 834 Netto 271 236 277 629 280 150 282 910 285 760 21

Driftsbudsjettet %-vis fordelt på tjenesteområde Servicesenteret 9 % Kirken 2 % Teknisk 13 % Helse og velferd 27 % Ressurssenteret 8 % Skole og barnehage 41 % Fordelingen har endret seg noe siden budsjett 2014. Teknisk har hatt en oppgang fra 12 til 13 % mellom opprinnelig budsjett 2014 og budsjett. Det har sammenheng med at det i 2014-budsjettet ble vedtatt kraftige kutt i driftskostnadene i forhold til reelle behov. Ressurssenteret har økt sin andel av budsjettet fra 7 til 8 %, og dette henger sammen med satsing på tidlig innsats og økte behov innen barnevernet. Skole og barnehage har også økt sin andel noe fra 40,2 % til 40,8 %. Det er det store antallet barn som er hovedårsak til dette, samt barn med spesielle undervisningsbehov som utgjør økningen. Helse og velferd har redusert sin andel fra 30 % til 27,4 %. Hovedendringen skyldes at medfinansieringen til spesialisttjenesten har falt bort; både som kostnad og som rammetilskudd. I tillegg har helse omorganisert med en del nedbemanning. Servicesenteret (tidligere kommunale fellesområder) hadde en andel på 9,3 % i 2014. Budsjett gir en andel på 9,1 %. Kirke og andre trossamfunn har en uendret andel på 1,4 %. 22

ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET 2014- Skjema 1 A Budsjett inkl endr.2014 Rammetilskudd -166 295-167 642-1 347 Andre statlige overføringer -7 756-8 906-1 150 Skatt på inntekt og formue -91 718-93 031-1 313 Eiendomsskatt -15 969-17 400-1 431 Konsesjonsavgift -800-600 200 Sum frie disponible inntekter -282 538-287 579-5 041 Budsjett Endring Kommentar: Økningen blir lav som følge av at en del saker ikke mottar tilskudd i. Størst er bortfall av finansiering av spesialisthelsetjenesten. Kommunen har også kraftig reduksjon i sin utgiftsutjevning. Økning i satser integreringstilskudd og økt bosetting i hht. plan. Hovedsakelig økning i obligatorisk reduksjonsfaktor fra 0,67 til 0,8. Finans -1 509 Avsetning disposisjonsfond 157 Til fordeling drift -6 393 Reduserte rentekostnader og renteinntekter, økte avdrag investeringslån, økt gevinst finansielle instrumenter Lønn og sosiale avgifter -1 856 Introduksjonsstødnad 650 Kjøp av kalk 2 327 Innsparinger 4 035 Dette er inklusiv avsatt budsjett til lønnsjusteringer. Av store endringer er IKT og Økonomikontoret. I tillegg er det foretatt nedbemanning i organisasjonen, særlig innen sykehjemmet og renhold.(ref innsparinger) Følge av økt bosetting i hht. plan, ref. andre statlige overføringer Kostnadene i fbm. kalking får vi refundert fra staten. Innsparinger lagt inn i fjor gjaldt årsverk. Store deler av dette er innarbeidet i lønn og sosiale utgifter i. Strøm til oppvarm./belysn. 856 Underbudsjettert i 2014 Diverse forbrukervarer og tjenester 1 406 Kvalifiseringsstønad -300 Vedlikehold Behov for nye lærebøker, andre driftsutgifter, kurs, leie av telelinjer, leie av lokaler(samlokalisering barnevern), bilgodgjørelse og innkjøp mat(inntekt her også) Redusert pga. at Birkenes ikke har så mange brukere til dette tiltaket. 612 Stort behov på kommunale bygninger Brøyting og vintervedlikehold 820 Underbudsjettert i 2014 Serviceavt. og rep. 1 558 Nytt samarbeid med andre kommuner; KR IKT(ref lønnskostnader) Vedlh.avtaler EDB 338 Øker betydelig grunnet nye priskriterier fra samtlige leverandører; dvs. lavere anskaffelseskostnad, men økte vedlikeholdsavgifter. I tillegg kjøpes det inn moduler til eksisterende programmer for å møte nye lovlighetskrav (f.eks. fra arkiv/skole) eller effektiviseringsbehov (f.eks. Helse/velferd) Diverse annet forbruksmatriell 621 Matriell, interkjøp, EDB-utstyr etc. 23

Kjøp fra staten Kjøp fra kommuner Kjøp av tjenester fra andre (private) -4 534 Kjøp fra interkomm. Selskaper/Kjøp fra eget IKS Driftstilskudd private barnehager -1 001 Innlosjering og skyss 1 440 Hovedsakelig barnevern 430 Økt behov i skolen Medfinansiering spes. Helsetj. har gått ut av ramme(ref rammetilskudd) økning i barnevern og plansak. 592 Hovedsaklig kostnader VA(har inntekter) Reduksjon som følge av redusert antall barn i barnehagealder høsten -412 Nedgang i skysskostnader skolen Kjøp fra egne særbedrifter 687 Samarbeid med Lillesand, økonomikontor(ref lønnskostnader) Spesialtiltak -617 Diverse kostnader avsatt i 2014 til innføring av eiendomsskatt o.l. Bidrag sosial SFO, omsorg og husleie Tilskudd til kirkelig fellesråd Diverse overføringsutgifter Husleieinntekter -1 162 VA Brukerbetalinger Diverse gebyr Refusjoner fra staten -1 619 Refusjoner fra andre 806 Økte refusjoner kommuner -666 Diverse refusjoner -138 Økning i kalkulatoriske renter og avskrivninger Netto bruk av bundne driftsfond Overf. fra fylkeskommuner Sum økte driftskostnader 6 397 275 Forventet økning om behov 230 Reparasjon av orgel og naturlig deflatorvekst -212 Diverse mindre endringer Avdeling sykehjem omgjort til omsorgsleiligheter, nye boliger Digerhaug og nye boliger leietakere med spesielle behov -1 269 Økte brukerbetalinger 1 945 Hovedsakelig reduksjon i antall sykehjemsplasser -301 Hovedsakelig økning i behandlingsgebyr 747 VA -91 VA Økte tilskudd kalking, skolen, flyktningemottak, redusert Voksenopplæringen og refusjoner for ressurskrevende brukere. Nedgang i refusjoner fra SANA og i refusjoner på Valstrand skole Økte refusjoner fra andre kommuner på kulturskolen og Birkeland skole, reduserte refusjoner på Valstrand skole 200 Fiskeforvaltning (jf inntekter) Kommentarer knyttet til lønn og sosiale utgifter Forventet lønnsøkning gir isolert sett en kostnadsøkning på kr 3,5 mill. i budsjett inklusiv sosiale avgifter. Innsparingene i budsjettet 2014 må ses i sammenheng med reduksjonene i lønnskostnader. Tjenesteområdet teknisk har i budsjettet for redusert sin bemanning med 2,2 årsverk, disse knytter seg til renhold. Tjenesteområdet fikk i 2014 tilført 1,86 årsverk helse og velferd innen renhold, den reelle nedbemanningen som planlegges i er derfor 4 årsverk. Ressurssenteret har økt bemanningen i budsjettet gjeldende med 2,4 årsverk. Området er tilført lederressurs, styrking av helsestasjonen, flyktningetjenesten og har også en 40 % stilling på SLT finansiert av tilskudd. Tjenesteområdet skole og barnehage har en nettoøkning på ca. 0,8 stillingshjemler innen sitt rammeområde. Fellesområdet og kulturskolen har til sammen hatt en nedgang på 24

0,3, barnehageområdet har hatt en nedgang på 0,15, mens skole og SFO har hatt en oppgang på 1,25 årsverk. Nedgangen innen barnehage har reelt sett vært større, men årets lønnsbudsjett inneholder en del spes.ped tilsatte som tidligere har vært budsjettert på annen budsjettpost og ikke gjengitt i budsjettet i sin helhet. Innen skolen er det Birkeland skole som trekker opp økningen pga tilflyttede elever med refusjoner og økt bemanning pga et stort trinn i 1. klasse. Det knytter seg inntekter til mange av stillingene som er endret innen skole og barnehage som SFO, barnehage, kulturskolen og barn fra andre kommuner. Helse og velferd har redusert i -budsjettet med 2,3 årsverk. Dette gjelder hovedsakelig nedbemanningen på sykehjemmet og hjemmesykepleien som må ses i sammenheng, med en totalreduksjon på 6,3 årsverk. Disse reduksjonene på sykehjemmet henger også sammen med reduserte brukerbetalinger og deler av økte husleieinntekter. Legetjenester er redusert med 0,3 som følge av kjøp av tjenester i stedet. Samtidig er det planlagt en økning innen sosialtjenesten med 1 årsverk som første året blir finansiert via fondsmidler. Digerhaug har også en økning på 2,2 årsverk som følge av opprettelse av nye boliger. Årsverk på personlig assistent er også økt med 1,17 årsverk pga. økning i antall brukere. Resten av endringene innenfor helse og velferd er omdisponeringer av ressurser. Servicesenteret har redusert bemanningen i 2014 som følge av sammenslåing av tjenester innen IT drift/support og lønn/regnskap 2014 med andre kommuner med 5,45 årsverk. Området har også økt i løpet av 2014 med 1,8 årsverk på personal (0,8 årsverk er en prosjektstilling fram til sommeren ) og 0,24 frikjøpt tillitsvalgt. Totalt gir dette en netto reduksjon på 3,5 årsverk i budsjettet for. Andre kommentarer Kostnadene i tilknytning til kalk har økt, dette er kostnader kommunen får refusjoner fra staten på som dermed egentlig blir en 0-sum. Strømkostnader og kostnader til brøyting og vintervedlikehold ble underbudsjettert i 2014, administrasjonen ser ikke at det kan unngås at disse øker. Vedlikeholdskostnadene er også økt, det gjelder i hovedsak vedlikeholdsetterslep på bygningene kommunen eier. Det er en viktig del av kapitalforvaltningen. Kvalifiseringsstønaden er redusert som følge av at Birkenes ikke har så mange brukere til dette tiltaket. Det er imidlertid en økning av mennesker som har behov for en eller annen form for økonomisk støtte og andre kostnader gjeldende ulike bidragsytelser er økt i den forbindelse. Ellers har samhandlingsreformen både gått ut av rammetilskuddet og som kostnad i kjøp av tjenester fra andre innen helse. Det er økt kjøp fra kommuner særlig innen voksenopplæringen, ellers er det behov for nye lærebøker ved noen av skolene. Reduksjon i skysskostnader må ses i sammenheng med lønnskostnader, deler av skyssen løses ved hjelp av egen kommunal transport. Tilskuddet til private barnehager beregnes på grunnlag gjennomsnittskostnadene pr oppholdstime i de kommunale barnehagene basert på deflatorjusterte regnskapstall fra 2013. Sammen med en forventning om redusert barneantall i barnehagene i Birkens høsten er budsjettposten redusert. Introduksjonsstønad er økt som følge av at Birkenes har forpliktet seg til å bosette flere flyktninger, inntekt knyttet til integreringstilskudd har også økt på den andre siden. Samlokalisering av barnevern øker husleiekostnadene, alternativet her hadde vært å ansette flere i barnevernstjenesten i Birkenes. Barnevernet øker også sine kostnader i kjøp fra staten og kjøp av tjenester fra andre. Det har vært en økning i barn med behov for denne tjenesten. Serviceavtaler og reparasjoner har en økning som følge av at IKT-tjenesten inngår i nytt samarbeid (KR IKT) med andre kommuner, det samme gjelder kjøp fra egne særbedrifter som gjelder økonomikontorets samkjøring med Lillesand (Struktur1). 25

ENDRING AV STILLINGSHJEMLER FRA 2014 TIL 2014 Endring Teknisk inkl. kultur 42,5 40,3-2,2 Ressurssenter 17,8 20,2 2,4 Skole og barnehage 141,0 140,8-0,2 Helse og velferd 103,1 100,9-2,3 Servicesenter 18,0 13,7-4,2 Sum 322,3 315,8-6,5 Av stillingsreduksjonene her skyldes ca 5,45 årsverk interkommunalt samarbeid innenfor lønn/regnskap og IKT og 0,3 kjøp av kommunelegetjeneste fra annen kommune. Kostnadene for disse reduksjonene vil dermed befinne seg i driftskostnadene i stedet for lønnskostnadene i budsjett. Det vil si at Birkenes kommune i liten grad har foretatt en reel bemanningsreduksjon totalt sett, men det er foretatt reelle bemanningsendringer for å tilpasse seg dagens tjenestebehov. 26

ØKONOMIPLAN 2016-2018 Teknisk Fellesområde Ressurssente -ret Helse/ velferd Skole/ barnehage Servicesenter Kirken Budsjett -277 629 35 662 23 167 113 410 75 978 25 392 4 021 Tiltak 2016 Helårseffekt av ett nytt årsverk - helsestasjon (6 mnd. 100%) -350 350 Øke ressurs saksbehandling i kommunen som helhet - bla. kommunereform -600 600 Prosjektstilling organisasjonsutvikling 300-300 Øke ressurs til folkehelsekoordinator (10%) -70 70 Renhold 400-400 Drift Digerhaug -500 500 Hverdagsrehabilitering -600 600 Etterslep vedlikehold vei og eiendom -2 000 2 000 Effekt mindre spesiaundervisning, mer tilpasset opplæring 500-500 Ikke valg kommune/fylke 220-220 Tilskudd til kirken (oppbygging fond til driftsutstyr) -120 120 ENØK-tiltak (basertpå foreslått inv.plan) 200-200 Oppmåling 300-300 Kommuneplanlegging 200-200 Ny ressurs NAV -400 400 Netto rammer 2016 (282.123) -280 149 36 562 23 517 112 910 77 548 25 472 4 141 Tiltak 2017 Økt ressurs bosetting flyktninger -300 300 Valg Storting -160 160 Hverdagsrehabilitering -1 000 1 000 ENØK-tiltak (basertpå foreslått inv.plan) 200-200 Effekt mindre spesiaundervisning, mer tilpasset opplæring 500-500 Etterslep vedlikehold vei og eiendom -2 500 2 500 KR IKT; felles teknisk løsning og domene 200-200 Netto rammer 2017 (284.713) -282 909 38 862 23 517 112 410 78 548 25 432 4 141 Tiltak 2018 0 Hverdagsrehabilitering -1 000 1 000 Etterslep vedlikehold vei og eiendom -3 000 3 000 Tilskudd private kultur 0 0 ENØK-tiltak (basertpå foreslått inv.plan) 350-350 Ressurskrevende tjenester 0 27

Teknisk Fellesområde Ressurssente -ret Effekt mindre spesiaundervisning, mer tilpasset opplæring 500-500 Helse/ velferd Skole/ barnehage Servicesenter KR IKT; felles teknisk løsning og domene 300-300 Kirken Netto rammer 2018-285 759 41 513 23 517 111 910 79 548 25 132 4 141 Tabellen tar for seg forventede endringer i driftssituasjonen i kommunen i økonomiplanperioden 2016-2018. Oversikten vil normalt være ufullstendig. Utvikling og vekst må følges tett av alle tjenesteområdene. 28

INVESTERINGSBUDSJETTET -2018 Budsjettskjema 2A - investering Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett Investeringer i anleggsmidler 44 353 27 688 39 908 Utlån og forskutteringer 7 578 6 700 5 730 Avdrag på lån 2 253 5 930 0 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 Avsetninger 1 330 0 0 Årets finansieringsbehov 55 515 40 318 45 638 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 19 951 16 189 29 315 Inntekter fra salg av anleggsmidler 21 188 15 330 4 775 Tilskudd til investeringer 919 636 505 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 8 396 7 563 10 413 Andre inntekter 0 0 0 Sum ekstern finansiering 50 455 39 718 45 008 Overført fra driftsbudsjettet 4 993 0 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 Bruk av avsetninger 67 600 630 Sum finansiering 55 515 40 318 45 638 Udekket/udisponert 0 0 0 Investeringsbudsjetter tar ikke opp i seg alle endringer ifht. økte befolkningsprognoser og investeringer som kan komme. Momskompensasjonen for investering går 100% til reduksjon av investeringskostnader i budsjettet for. Momskompensasjonen føres under «Mottatte avdrag på utlån og refusjoner». 29

Prosj nr. 9233 9510 9510 9512 9337 Fra 2014 til 2016 2017 2018 Investeringer i uteareal og tomtebygging Prosj. ansv. Oppgradering Birkeland Barneskole 5 000 16 000 Vidar Forprosjekt utbygging av skole, boligmasse og bhg. 250 250 Vidar Flytting av brakker fra voksenopplærin gen, bruk av gamle Valstrand og Myrane, helhetlig plassering. 400 3 000 1000 Vidar Videre utbygging boliger Digerhaug 1900 2600 Vidar Tilskudd husbanken Digerhaug (2040) Vidar Husbanktilskud d boliger for leietakere med spesielle behov (3336) Vidar Diverse oppgradering og småprosjekt bygg 1600 1200 1600 1600 Vidar Sprinkling av sykehjemmet og serviceboligertekst i økonomiplan 2 000 2 500 Vidar Kommentarer bud - 2018 Oppgradering/rehab av gammelt skolebygg, må påbegynnes. Utarbeidelse av plan for fremtidig bygningsmasse gjeldende tjenesteområdene Utredning og gjennomføring av flytting av voksenopplæringen opp til Valstrand skole for å kunne ta ut driftsfordeler ved samlokaliserig. Ferdigstillelse av 3 boenheter og en avlastningsbolig i. Påbegynt i 2014. 30 % tilskudd finansiering fra husbanken. 40 % tilskudd finansiering fra husbanken Diverse mindre prosjekt gjeldende bygningsmasse. En del prosjekt haster, prioritering må gjøres innenfor oppgitt ramme. Krav fra KBRl-forprosjekt i 2014. 9467 ENØK-tiltak, fjernvarme og 1000 2000 2000 2000 Vidar Utstyr og vedlikeholdsarb eider kantine og kommunehuset 400 132 Kennet h 9338 Sansehagen 330 Vidar Positiv driftskonsekvens:1/3 stilling, ca 10 % reduksjoner i strømkostnader, tilbakebet.ca 11 år- Behov for oppgradering og økt fleksibilitet i kantine. Beboere service skal begynne og spise der. Oppgradering av Sansehagen, nødvendig for at brukerne skal kunne ha nytte av den. Viktig i forhold til strategi og omstilling på sykehjemmet, mangel på oppgradering vil utløse høyere ressursbruk i drift. 30

Prosj nr. 9460 Fra 2014 til 2016 2017 2018 Lekeapparater (lekeplasser i kommunen) 100 0 100 Prosj. ansv. Bjørn Joar Prosjektramme trafikk 2 000 Halvor Oppfølging av kommunal bygningsstrate gi. 100 Halvor Kirken 725 650 650 550 Tom Kommentarer bud - 2018 Rullerende oppgradering av lekeplasser Det vil sannsynligvis komme kostnader her utover i planperiodenramme. Oppfølging av vedtatte planer og bygningsstrategi Tiltenkt redskapsbu med universelt tilpasset toalett Vegusdal kirke. Audiovisuelt utstyr og digitale løsninger salmebok(3-årsplan), Mini hjullaster med tillhenger (50% egenfinansiering) Kultur 1278 1365 700 700 Wench e Spesifikasjoner i gjeldende kulturplan Tilskudd kultur (505) (725) Wench e Tilskudd midler til kultur investeringer 9111 Investeringer i vei og samferdsel Trafikksikkerhe tstiltak 100 100 100 100 Jacob Diverse pågående prosjekter Vei 1000 750 1000 1000 Halvor Ramme. Behovet er mye større gjeldende oppgradering av vei. Gatelys 200 200 200 200 Ramme 9659 Landbruksplan 100 Steina r Aas Landbruksplaner inneholder statistikk, mål for utvikling, satsingsområder, virkemidler og prioritering-overføres 9108 Vegnavnskilting - Adressering 50 100 Steina r Aas Tildeling av veiadresser for hele kommunen 9645 Skogbruksplan er, eiendomsgrens er 300 300 Steina r Aas Mye feil i kommunens eiendomskart, prosjektet vil føre til retting og medfører effektivisering av saksbehandling, bedre kvalitet på grunnlaget som offentlige tilskudd regnes ut fra. 31

Prosj nr. Fra 2014 til 2016 2017 2018 Prosj. ansv. Kommentarer bud - 2018 9468 Investeringer i maskiner og utstyr Ramme utstyr 350 500 Nye maskiner og utstyr til renhold 100 Vidar Ramme til utvikling 0 2000 2000 IKTinvesteringer 2350 3000 2900 2900 Steina r 9336 Biler 300 300 Gjøran Planmessig utskifting møbler og 9242 inventar 300 300 300 300 Lisa 9110 Natveitåsen 300 200 200 200 Halvor Ramme,kan forventes behov for utstyr utover i planperioden Diverse planarbeid, utvikling av lokaler etc. Prioritering innenfor ramme. Den store investeringer i er i fht KR IKT. Investeringer i nye biler videreføres Skole, sykehjem mm Noen kostnader og rest saldo lån knyttet t il utvikling av boligområdet. 9120 Tveide Næringspark 1000 Jacob Vann og avløp (u/mva) Grøntareal og skilting i. Litt utgifter i 15- inkluderer utredning 9194 9193 9660 9640 9639 Engesland vannverk 1000 Kjell VA-plan Engesland 150 Kjell Flytting av vannledning Strøget 500 Kjell Andel privat (250) Kjell Ramme prosjekt VA 725 950 3600 5900 Kjell Høydebasseng Natveitåsen boligområde 7400 2000 Kjell VA-anlegg i g/s vei FV 402 Speiderfeltet Tveide Næringspark 6500 Kjell Engesland vannverkprosjekt Investeringsbehov på kort sikt i forbindelse med utvikling på Engesland. Inkluderer fle småprosjekt som prioriteres etter behov. Ramme ut fra at det kommer behov i 2017 og 2018 Sørge for tilstrekkelig vannforsyning også på de høyeste delene av ledningsnettet. Basert på kalkulasjon fr Multikonsult. VA-ledninger i fylkeskommunal g/s-vei ut til Tveide næringspark. Prosjektering Ledningsnett inngår i Statens vegvesen sitt konkurransegrunnlag. 32

Prosj nr. Fra 2014 til 2016 2017 2018 Prosj. ansv. Reservevannløsning 0 100 900 Kjell Utskifting av ledningsanlegg 750 750 75 Kjell VA ledninger til Bufjell boligområde 700 700 Kjell Sanering 750 750 Kjell Kommentarer bud - 2018 Vannforsyning mot Bufjell Opptak startlån 9920 Opptak startlån 5000 5 000 5000 5000 9102 Diverse investeringer Geodata/ kartlegging geovekst prosjekt 300 300 300 300 Anne Kathri ne Steina r Aas Behovsprøvd låneordning som tilbys personer som er dårlig utrustet økonomisk. Renter og avdrag skal dekkes av låntakerne Ajourføring og nykartlegging. Tilrettelegging av godata for interne og eksterne brukere. Samarbeid med statens kartverk som dekker halvparten av kostnadene. 5015 5015 9654 Egenkapitalinnskudd KLP 630 640 650 680 Tom Bruk av ubundne investeringsfon d (630) (640) (650) (680) Tom Lån til museumsbygg Grasham 100 100 100 Tom Årlig innskudd i KLP som en del av selskapets eiere som eierkapital Egenkapitalinnskudd dekkes av ubundne investeringsfond Kommuneal støtte til oppføring av nytt bygg. 9656 9655 Kjøp og salg av kommunale eiendommer(u mva) Kjøp av kommunale leiligheter 2000 6500 7000 Vidar Salg av kommunale eneboliger (1700) (2000) (2000) (2000) Vidar 9110 Natveitåsen (2375) (2375) (2375) (2375) Tekn.s jef/to m/ivar Salg av eneboliger for kjøp av leiligheter. Leiemarkedet er godt for tiden og det må eventuelt ses på om kommunen faktisk skal kjøpe boliger. Salg av eneboliger for kjøp av leiligheter. Leiemarkedet er godt for tiden og det må eventuelt ses på om kommunen faktisk skal kjøpe boliger. Estimert til markedspriser 9120 Tveide Næringspark (700) (700) (1500) (2000) Jacob Dette er inntektspotensialet, må vurdere fordeling i påfølgende år. 33

Prosj nr. Fra 2014 til 2016 2017 2018 Prosj. ansv. Kommentarer bud - 2018 Sum inkl. mva 34 102 39 547 25 675 26 200 Mva (4787) (6 399) (2 790) (2 920) Netto finansieringsbehov 29 315 33 148 22 885 23 280 PROSJEKTER Natveitåsen boligområde og Tveide næringspark Dette skal være selvfinansierende prosjekter, dvs. utgiftene legges til prosjektene, og dekkes inn ved salg av tomter. Prosjektene skal ikke innvirke på kommunenes ordinære drift. Det er for tiden lavere aktivitet i salg av tomter i prosjektene, men det forventes en endring utover i planperioden. 34

TJENESTEOMRÅDENE - AVDELINGENE Oppdrag: Bedre og billigere - Mål: Best i lag Som en del av kommentarene til hvert tjenesteområde, er det pekt på et sett av utfordringer, og hvilke tiltak som må iverksettes før å løse utfordringene i planperioden. Nedenfor følger punktvis de største utfordringene og tiltakene som er innarbeidet i planperioden -2018 Utfordringer Ferdigstilling overordnede planer som kommuneplan og organisasjonsstrategi for å angi en god retning for organisasjonen. Å mobilisere endringskapitalen i organisasjonen Fleksibilitet i tjenesteytingen Videreutvikle og gjennomføre strategiene som er påbegynt i 2014 Samhandling, helhet og ressursallokering Sårbarhet i fagmiljøer og behov for kompetanse Felles forståelse av både utfordringene og hvordan vi løser dem Tilpasse driften til økonomiske rammer innenfor norsk lov og forsvarlighetsprinsippet Ta igjen etterslep av oppgaver, forbedre praksis og sørge for en forsvarlig drift samtidig med både vekst i tjenestebehov og varig kutt i utgifter Forfall av kommunens eiendeler og etterslep av vedlikehold samtidig med for høy gjeld. Effektiv problemløsning i fellesskap og på tvers av fag og struktur Tiltak Gjennomføring av strukturomlegging for å sikre at vi gir riktige tjenester Vurdere samlokaliseringer som gir gevinster Utarbeide handlings-/tiltaksplaner for forbedringer, som sikrer prioritering av de riktige tingene og systematisk arbeid Engasjere eksterne parter ved behov Samarbeid, videreutvikling og samordning med andre kommuner Utvikle et systematisk internkontroll-system for betryggende kontroll og kontinuerlig forbedring av praksis ved hjelp av Lean og andre metoder Tidsriktig og systematisk kompetanseutvikling i tråd med strategi Gjennomføre kompetanseutviklingsprogram sammen med RVTS-sør Utvikle en vi-kultur felles verdier og kulturuttrykk i bred prosess og verdigruppe Tydeliggjøre og rendyrke rolle, ansvar og oppgave i nytt delegasjonsreglement Utvikle et opplæringssystem for nye medarbeidere og ledere (to «startpakker») 35

36

Tjenesteområde TEKNISK Fra forfall til sunn verdiforvaltning 37

TJENESTEOMRÅDE TEKNISK Antall årsverk: 42,5 (2014) 40,5 () Budsjettbeløp i hele tusen 2014 Reg 2014 Sum personalkostnader 25 030 25 294 26 799 Sum andre kostnader 37 247 29 353 29 353 Sum inntekter - 26 614-22 047-22 047 Netto 35 663 32 600 34 105 Tjenesteområdet teknisk ivaretar drift og vedlikehold av kommunale bygninger, vann og avløpsnett, kommunale veger, friluftsområder, kommunale eiendommer med mer, inkludert planlegging og gjennomføring av investeringsprosjekter knyttet til vedlikehold, oppgradering og nye tiltak. Videre har tjenesteområdet ansvaret for, byggesak, oppmåling, landbruk, geodata, miljø med mer som er forvaltningsoppgaveretter lovverket. Teknisk har også ansvar for kultur. Antall årsverk i budsjett 2014 var 42,5. Det er i 2014 overført 1,86 årsverk som gjelder renhold på sykehjemmet. Dette gir 44,4 årsverk. Budsjettet for legger til grunn en reduksjon med 4 årsverk innen renhold. Etter reduksjonen har teknisk 40,5 årsverk. Tjenesteområdet har for en økning i nettoramme tilsvarende kr 3,4 mill. Personalkostandene er redusert fra 2014 budsjett med kr 0,24 mill. Reduksjon av 4 årsverk innen renhold tilsvarer 1,8 mill. Andre kostander øker, mye som følge av økte rammer innenfor selvkostområdene som kalking av Tovdalsvassdraget og Vann og avløp. Disse ansvarene vil ha tilsvarende større inntekter slik at de isolert sett går i null. Den reelle økningen i nettoramme for andre kostander er 3,6 mill. Av dette utgjør økte energikostnader ca. 1 mill., som er en tilpasning til reelt forventet kostnadsnivå. Reduksjon av energikostnader er et prioritert område. Det er i 2014 utarbeidet et forprosjekt. Det er lagt inn midler i investeringsbudsjettet for å igangsette anbefalte tiltak, som forventes å gi effekt fra 2016. Vedlikeholdskostnader bygg er økt med 0,7 mill. til 2,26 mill. Dette er langt lavere enn behov i forhold til forfall i bygningsmassen, og budsjettet kan bare i noen grad begrense forfallet. Rammen vil primært benyttes til tiltak for å rette oppståtte skader og utbedringer som kan bidra til å unngå ytterligere store skader på bygninger. Vedlikeholdsetterslepet vil fortsette å øke. Sommervedlikehold av veg har samme driftsbudsjett i som i 2014. Budsjettet for 2014 har gått med til nødvendige oppgaver for å ivareta fremkommelighet, og vintervedlikehold. I perioder har enkelte veger ikke vært kjørbare bla a for renovasjon. Flere entreprenører har også varslet behov dersom vegene skal brøytes. Behov for økt vedlikehold og oppgradering av veger er stort. Det er lagt inn noe midler i investeringsbudsjettet for å kunne gjøre enkelte oppgraderinger. Det gjenstår imidlertid mye arbeid for å ta igjen etterslepet i vedlikeholdet. Det vil i bli utarbeidet hovedplan for veg. Med de prioriteringer kommunen har gjort med tanke på utstyr og stillingsressurser vil det meste av vedlikeholdstjenestene for veg være innkjøpte tjenester. Stillingsressurser må benyttes for å føre oppsyn med veg og følge opp innleide entreprenører, samt noe mindre vedlikeholdsoppgaver. 38

Budsjett for vintervedlikehold er økt med kr 0,75 mill. Dette for å ha en ramme som tilsvarer forventede kostnader for vintre med normale snømengder. Det er også lagt til grunn en økning i kostnader til kommuneplanlegging med kr 0,5 mill. Dette som følge av oppstart av arbeidet med kommuneplanens arealdel hvor det er behov for gjennomføring av en del analyser og kartlegging, samt bistand til arbeid med kart. Det er også noe økning i øvrige driftskostnader og kommunale avgifter med mer. Det er i 2014 utarbeidet hovedplan for Vann og avløp og det er etablert en selvkostmodell som vedlikeholdes årlig. Denne gir også oversikt over avgiftsnivået med de gitte nødvendige tiltakene. Gebyrberegninger for kommende år er som følger: Vann Gebyr normalhusholdning Forbruk (m3) 2013 2014 2016 2017 Årsgebyr eksklusiv mva. 150,00 1 840 1 914 2 068 2 254 2 456 Årsgebyr inklusiv mva. 150,00 2 300 2 393 2 584 2 818 3 070 Endring i gebyr fra året før (%) 4,0 % 8,0 % 9,0 % 9,0 % Avløp Gebyr normalhusholdning Forbruk (m3) 2013 2014 2016 2017 Årsgebyr eksklusiv mva. 150,00 2 668 2 779 3 050 3 109 3 133 Årsgebyr inklusiv mva. 150,00 3 335 3 474 3 812 3 886 3 916 Endring i gebyr fra året før (%) 4,2 % 9,7 % 2,0 % 0,8 % Stillingen som avdelingsleder vann og avløp har vært vakant i store deler av 2014. Denne stillingen vil besettes tidlig i. På kultur er budsjett holdt på nivå med 2014. Dette omfatter en del reduksjoner og omprioriteringer på kultur fra 2012. I tillegg ble kulturtilskudd på kr 355 000 flyttet fra investering til drift fra og med budsjett 2014 pga. regnskapsregler. Kommunen skal i kommende økonomiplanperioden gjennomføre store investeringsprosjekter, spesielt Birkeland skole og nytt høydebasseng i Natveitåsen. For å sikre kapasitet og kompetanse til oppfølging vil det bli engasjert prosjektleder som skal ivareta kommunens byggherre-rolle i en 2 års periode. Det er behov for økte ressurser innenfor enkelte fagområder, spesielt byggesak og kommunale avgifter, inkludert eiendomsskatt. Dette vil bli ivaretatt ved omprioritering av eksisterende stillinger og blir gjennomført når det blir naturlige avganger. Mål: Fra forfall til sunn verdiforvaltning Drift - planmessig tilnærming til prioritering av oppgaver. Forvaltning - lovpålagte oppgaver leveres med rett kvalitet til rett tid, ingen restanser Kultur - opprettholde aktivitet og service innenfor området kultur 39

Utfordring Tiltak Merknad Tidsintervall for gjennomføring Redusere energikostnader Gjennomføre tiltak i tråd med forprosjekt ENØK i regi av knutepunktet Forprosjekt beskriver aktuelle tiltak. Gjennomføring over 4 års periode. Oppstart første halvår Vedlikeholdsetterslep veg Hovedplan veg Vil gi svar på omfang av påkrevd vedlikehold/oppgradering samt prioritering av oppgaver Første halvår Eierskap til veg Vurdering av kriterier for kommunal eierskap til veg Kan medføre at veger overlates til private. Høsten Vedlikeholdsetterslep bygg Gjennomgang av alle bygg ved hjelp av Plania etablere vedlikeholdsplan Vil gi svar på omfang av påkrevd vedlikehold/oppgradering samt prioritering av oppgaver Våren Oppdatere helhetlig arealforvaltning Kommuneplanens arealdel Oppstart 2. halvår Sårbarhet ift kapasitet og små fagmiljøer Vurdere samarbeid med andre kommuner. Primært i Knutepunkt Sørlandet. Pågående prosess mot Lillesand Få til riktig og enkel saksbehandling Digitalisering av tjenester og forenklet saksbehandling. Økt fokus på dialog/avklaring tidlig i saksprosess og økt bruk av hjemmeside. Videreføre pågående arbeid med samhandling med servicetorg. Omdisponering av ressurser bla a fra næring til byggesak og kommunale gebyrer. 2. halvår Gjennomføre adressering og oppdatering av skogbruksgrenser, samt noen eldre saker på oppmåling Innleide ressurser for å styrke ferdigstillelse av adressering, oppdaterte skogbruksgrenser mm Det er avsatt midler til å hente bistand for å få nok kapasitet til å lukke gjenstående restanser. Manglende oppdatering av matrikkel Eget prosjekt for å prioritere oppdatering Bruk av egne ressurser og noe innled bistand i form av engasjement. Manglende kapasitet og kompetanse til oppfølging av investeringsprosjekter Engasjement prosjektleder for 2 års periode Spesielt knyttet til oppgradering av Birkeland skole og store prosjekter på vann og avløp som nytt høydebasseng. - 2016 Bedre førstelinjetjeneste for fagområdene Styrke informasjon og hjelp via hjemmesiden. Styrke samhandling med servicetorget. Videreføring av pågåendearbeid må prioriteres. Ivareta nok arbeidstid til å jobbe med nødvendig saksbehandling for forvaltningsoppgavene Teknisk kontor vil bli stengt for besøk to dager i uka. Vil bidra til økt kapasitet. Styrke koordinering mellom fagene. Oppstart 1.1 40

Kommentarer til de ulike ansvarene Ansvar Årsverk 2014 Årsverk Netto ramme 2014 Netto ramme 1130 Landbruksadministrasjon 1,45 1,45 194 929 Myndighetsutøvelse, behandling etter jordloven, konsesjonssaker, tilskuddsordninger, forvaltningsoppgaver innen jord- og skogbruk. Økningen i ramme skyldes at de i netto ramme 2014 var lagt inn et innsparingskrav på kr 0,6 mill. Dette kan ikke ivaretas på dette ansvaret av hensyn til lovpålagte oppgaver som løses. Innsparing i lønnsutgifter er ivaretatt fordelt på andre ansvar. Det er i tillegg i redusert gebyrinntekter med kr 0,1 mill. for å tilpasse til reell situasjon. 1131 Viltnemnd 0,15 0,15 85 92 Myndighets og forvaltningsoppgaver, bla a jaktkvoter. 1135 Kommunalt viltfond 0 0 0 0 Administrasjon av bundet driftsfond til viltformål etter retningslinjer vedtatt av Kommunestyret. 1138 Festetomter 0 0 0-338 Inntekter fra kommunale festetometer er flyttet til dette ansvaret fra øvrige ansvar. Summen for er økt med kr 0,3 mill. som følge av festeavtale med FUS barnehager på Stoppedalsmyra. 1145 Brannvesen 0 0 3 355 3 473 Kommunens andel av utgifter til interkommunalt selskap, KBR, som har ansvaret for brannslukking, redningsoppdrag, brann- og redningsberedskap, tilsyn og forebygging. Utgifter beregnes årlig i henhold til selskapsavtalen. Kostnader fordeles etter andel av innbyggertall blant medlemskommunene. 1146 Feiervesen 0,05 0,05-54 -84 Inngår i KBR som har drifts- og gjennomføringsansvaret. Kommunen administrerer fakturering av gebyr. 1153 Kommuneplanlegging 0,6 0,6 588 988 Oppfølging av kommunal planstrategi. Sentrale oppgaver i er ferdigstillelse av kommuneplanens samfunnsel, samt oppstart og arbeid med kommuneplanens arealdel. Det er satt av kr 0,5 mill. til bistand med analyser, kartlegginger og kartarbeid i forbindelse med arealdelen. 1158 Kalking stigdalselva 35 1159 Kalking Tovdalselva 0,85 0,85-204 0 Nasjonalt kalkingsprosjektet i Tovdalsvassdraget sammen med 5 andre kommuner, Birkenes har ansvaret for drift. Staten bidrar med prosjektmidler som dekker utgiftene. Ansvaret skal gå i null over året. Det benyttes fond for å balansere differanse i utgift/inntekt. Det er oppnådd tilfredsstillende Ph-verdi i lakseførende del av elva som holder de mål som er satt. 1400 Teknisk kontor 0,6 1,5 388 996 Stilling til teknisk sjef er i sin helhet lagt til ansvaret fra. Denne var tidlgiere fordelt med 55% til VA (1421). Etter innføring av selvkostmodellen Momentum belastes deler av lønn som intern fordeling til selvkostområdet Vann og avløp. Ansvaret for kommunale eiendommer er flyttet til stab teknisk fra ansvar 1600. Dette for å skille rollen som grunneier fra eierrollen for bygg mm. Saksbehandlerstilling (50%) er flyttet fra ansvar 1600. Stillingen ivaretar også oppfølging av prosjekter i Knutepunktet med mer. Endringene medfører økning av lønnskostnadene på 1400, men er kun relatert til flytting mellom ansvar. Det er lagt til grunn i budsjetterte tall at 0,2 mill. av lederlønn kan aktiveres på prosjekt. Videre er kostander til kurs og opplæring for teknisk samlet på dette ansvaret. 1401 Plan- og bygning 1,4 1,4-53 -334 Behandling av plan- og byggesaker i tråd med kommuneplan og overordnede planer som areal- og transportplan for knutepunktkommunene, ATP. Byggesaksgebyrer for enkelte typer tiltak og dispensasjoner er økt. Dette for at gebyret skal gjenspeile den relle ressursbruken i tråd med selvkostprinsippet. Det er lagt inn en økning i gebyrinntekter, spesielt på byggesak for å justere ift nivået i 2014. De aktuelle fagområdene, spesielt byggesak er underbemannet. Det er flere pålagte oppgaver som ikke utføres i tiltrekkelig grad. Det foreslås ikke en netto økning i stillingsressurser, men økt kapasitet på området vil bli ivaretatt ved interne omprioirteringer av eksisterende stillinger, primært i forbindelse med alderspensjonering. 1402 Oppmåling 2,35 2,35 1 390 1 290 Fagområdet har hatt stort etterslep på oppgaver. I 2014 er arbeidet med å avslutte midlertidige kartforretninger gjennomført. Det gjesntår noen andre områder med eldre saker, adressering og oppdatering av matrikkel. Dette arbeidet fortsetter i. Det er lagt inn midler til kjøp av tjenester for å øke kapasitet til å avslutte restanser. 41

Ansvar Årsverk 2014 Årsverk Netto ramme 2014 Netto ramme 1403 Geodata 0,8 0,8 701 711 Oppgaver med geografiske informasjonssystemer og kart- og plandata. Oppgaver som gir inntjening prioriteres så langt mulig. 1406 Parker og friområder 0,2 0 248 84 Ansvaret omfatter Berse, Tobias jorde, Strøget, samt tilsyn med lekeplasser i kommunen. Stillingshjemmelen for ansvaret er flyttet til ansvar 1450. Dette for å kunne oppnå en 100% stilling i nåværende 80% stilling på 1450 (næring) ved alderspensjonering. 1410 Sentrale tilt. vannfors. 1,35 1,35 1 643 1 765 Drift av tre kommunale vannverk i kommunen, ett på Birkeland, ett på Herefoss og ett på Engesland. Alle disse er grunnvannsverk. Boligfelt på Mjølemoen og Grødum får vannforsyning fra Drangsholt vannverk, som ligger i Kristiansand. Kommunen leverer vann av god kvalitet til sine innbyggere. Det er i 2014 etablert hoveplan for vann og avløp som gir føringer for det arbeidet som skal prioriteres i planperioden. 1411 Vannledninger 1,1 1,1-1643 -1765 Kommunale avgifter for vann inntektsføres samlet på vannledningsnett, ansvar 1411. Samlet skal ansvar 1410 og 1411 gå ut i null. Fra 2014 benyttes selvkostprogrammet Momentum for styring av avgiftsnivået i økonomiplanperioden i forhold til aktuelle investeringer og vedlikeholdsarbeider. Fond benyttes for å balansere differanser mellom inntekter og utgifter det enkelte år. Dette for å unngå store svingninger i gebyrene. 1420 Avløpsrenseanlegg 1,53 1,53 2793 2944 Kommunen har tre kommunale renseanlegg, ett på Birkeland, ett på Herefoss og ett på Engesland. I tillegg har man et mindre infiltrasjonsanlegg på Mjølemoen. Renseresultatene er gode ved anleggene. Det er i 2014 etablert hoveplan for vann og avløp som gir føringer for det arbeidet som skal prioriteres i planperioden. 1421 Avløpsledninger 1,75 0,95-2 793-2 944 Kommunale avgifter for avløp inntektsføres samlet på avløpsledningsnett, ansvar 1421. Samlet skal ansvar 1420 og 1421 gå ut i null. 1440 Kommunale veier 1,5 1,5 4 716 5 475 I tillegg til kommunale veier inkluderer dette vedlikehold av øvrige kommunale anlegg som overvann, gang- og sykkelveier og plasser. Vinterdriften er konkurranseutsatt og deler av veivedlikeholdet for øvrig er også konkurranseutsatt. Forfallet på vegnettet er betydelig og har forverret seg gjennom 2014. Tilgjengelige ressurser har vært benyttet så langt mulig for å begrense veksten i forfall. Midler avsatt i budsjett er et minimum for å opprettholde minimumsstandard på veger. Det vil i bli prioritert å utarbeide en hovedplan for veg. Det er også satt av noe midler i investeringsprosjketet for å kunne dekke inn helt påkrevde oppgrederinger og sikkerhetstiltak på enklete strekninger. 1442 Vei- og gatelys 0 0 395 430 Drift og vedlikehold av kommunale vei- og gatelys er konkurranseutsatt. Det er behov for oppgradering og utskifting av store deler av kommunens vei- og gatelys. Det er avsatt midler i investeringsbudsjettet for utskiftning av kvikksølvarmaturer som er forbudt fra 2016 og da ikke mulig å få reservedeler til. 1450 Næringsarbeid 0,8 1,8 711 1 086 Stilling i 80%. Del av stilling fra 1402 kultur og samfunnsutvikling er lagt til dette ansvaret (80%).Totalt 1,6. Det blir gjort inntektsføring som følge av prosjektinntekter til dekning av stilling som overføres fra 1402. Resurs i 80% stilling vil ga av med alderspensjon sommeren 201. Det er overflyttet 20% stilling fra ansvar 1406 for å kunne lyse ut en 100% stilling. Det er forventet at store deler av stillingen ved nyansettelse vil bli omprioritert til andre fagområder med lovpålagte oppgaer som i dag ikke har tilstrekkelig kapasitet. 1500 Miljøadministrasjon 0,5 0,5 258 298 Oppfølging av ENØK. Det er utarbeidet forprosjekt i regi av knutepunktet. Tiltak vil iversettes gjennom ivesteringsbudsjettet i. Ansvaret dekker oppfølging og administrasjon samt planlegging av kommunens ENØK arbeid inkludert mulige støtte og tilskuddsordninger fra eksempelvis ENOVA. Til ansvaret ligger også generelt klimaarbeid samt forvaltningsoppgaver og saksbehandling etter miljølovverket (forurensingsloven, naturmangfoldloven, motorferdselloven mm) Miljøsertifisering tilligger også ansvaret. 1505 Fiskeriforvaltning 0 0 0 2 1600 Administrasjonsbygg 6,55 6,85 4 951 3 570 Det er i 2014 gjort en kartlegging og gjennomgang av renholdstjenesten som forberedelse til konkurranseutsetting. Kartlegging viser at renholdsoppgavene i kommunen kan reduseres med 4 årsverk. Reduksjon i hjemler er lagt inn på de enkelte ansvar. Besparelse denne reduksjonen representerer for personalkostander er tilnærmet 1,7 mill. Besparelse i lønnsutgifter er i sin helhet lagt på ansvaret 1600. 42

Netto ramme 2014 Netto ramme Ansvar Årsverk 2014 Årsverk Vedlikeholdsbudsjettet for ansvarene 1600 1608 er økt med 0,7 mill fra 2104. Økningen bidrar til å kunne begrense forfall i bygningsmassen i større grad, men den totale vedlikeholdssituasjonen er at etterslepet er betydelig. Det er lagt inn tilnærmet 1 mill i økte utgifter til energi for å ivareta forventet nivå på denne kostnaden sett ift tidligere år. Aktuelle vedlikeholdsoppgaver som vurderes ift total ramme for byggansvarene: 1. Oppussing av fasadene på kommunehuset 2. Oppussing av inngangsparti pluss trapp i kommunehuset 3. Overvåkingskamera på kommunehus og sykehjem årlig leie (øker sikkerheten) 1601 Drift av alle typer boliger 0 0,12-966 -1 148 Aktuelle vedlikeholdsoppgaver som vurderes ift total ramme for byggansvarene: 1. Nytt kjøkken i bolig på Engesland 2. Vasking, skraping og maling av 3 stk boliger 3. Maling og utskifting av noe kleding, smedenskjerr 70 kr 4. Ombygging inne på psykisk avd. smedenskjerr 74 1602 Fjernvarmeanlegget 0 0 92 85 Kostnader til serviceavtaler og nødvendig vedlikehold for å opprettholde drift og leveringssikkerhet. 1603 Birkeneshallen 0 0 281 472 Aktuelle vedlikeholdsoppgaver som vurderes ift total ramme for byggansvarene: 1. Skifting av 25 dører, Disse dørene er slitte og har vært reparert flere ganger 2. Skifting av plater i alle dusjene pga fare for råte og sopp 3. Sluse på innsiden av dørene til garderobene slik at man kan unngå innsyn 4. Montere vegger mellom dusjene slik at det ikke er innsyn mellom store og små 1604 Samfunnshus 0,21 0,05 265 264 Utgifter til strøm, vedlikehold, kommunale utgifter og renhold i fritidsklubb/gamle Valstrand. Aktuelle vedlikeholdsoppgaver som vurderes ift total ramme for byggansvarene: Motere kjøkkenvifte med kanal på kjøkkenet i kulturarenaen pga sot og varmeproblemer 1605 Skolebygg 11,32 8,92 7 494 8 534 Aktuelle vedlikeholdsoppgaver som vurderes ift total ramme for byggansvarene: 1. Ny tilhenger på Engesland skole 2. På Birkeland skole må det monteres noen overvannskummer, det må asfalteres og nedløp må kobles mot uvervannskummene, Dette er viktig da jordmasse og asfalt har blitt skylt bort, det er også farlig å gå /springe der for elever og voksne 3. Blåbygget på Birkeland skole må ha solskjerming (koolshade) 4. Montere 50 meter snøfangere på Herefoss skole, Dette får å sikre mot snøras der elevene og lærere oppholder seg 5. Engesland skole forprosjekt for rehabilitering 6. Engesland skole brannteknisk vurdering og branntegninger 1606 Bygg voksenopplæring 0,64 0,31 355 330 1607 Barnehagebygg 2,2 1,78 1 726 1 899 Vi har redusert posten til vedlikehold på barnehagene til kr 0,6 i som følge av at Birkenesparken barnehage er privatisert. 1608 Sykehjemsbygg 0,5 1,31 1 344 2 528 Det er i 2014 overført 1,86 hjemler inne renhold til dette ansvaret fra sykehjemmet. Endelig tall på 1,31 gjenspeiler endelig stillingsressurs etter kartlegging av renhold. 0,5 stilling er vaktmester. Aktuelle vedlikeholdsoppgaver som vurderes ift total ramme for byggansvarene: 1. Skille kjøkken fra møterom i Varpelia 2. Dusj til TBU (tjeneste for barn og unge) det er 15 damer og ingen dusj, de ønsker å gjøre det ene toalettet om til dusj 4200 Kulturadministrasjonen 1,3 1,3 972 996 Kulturadministrasjonen ble i 2012 redusert/omorganisert. Ble redusert 20 % og overflyttet 30 % til 4201 kultur og samfunnsutvikling. Det ligger nå inne hjemmel til kulturleder 100 %, samt 5 % til kulturskolerektor for adm av den kulturelle skolesekken og 5 % til innleie av hjelp ifht. kulturoppgaver. 4201 Kultur- og samfunnsutvikling 1 0,2 427 113 43

Netto ramme 2014 Netto ramme Ansvar Årsverk 2014 Årsverk Deler av stillingen kultur- og samfunnsutvikler flyttes til ansvar 1450 Næring- steds- og bygdeutvikling da mesteparten av oppgavene til denne stillingen går på næring- og stedsutvikling. 20 % av stiilingen ligger fortsatt på kulturområdet. 4203 Kulturarrangementer 160 165 Birkelandsdager, UKM, allsang på jordet, ung scene, kulturfest, jul, kulturminnedager, teaterforestillinger, konserter m fl. 4205 Tiltaksmidler kultur 60 61 Tiltak i friluftsområder, toppturprosjekt og evt. andre spesialtiltak 4206 Kulturformål - tilskudd 473 477 Gjelder stort sett tilskudd lag og foreninger. Er redusert de siste årene, bl a er 4207 kapitaltilskudd nullet helt ut. Den var før 2014 på 57.000. Iflg revisor kan ikke tilskudd til nybygg av andre idrettsanlegg enn kommunenes egne lenger stå på investering. Summene fra plan for idrett og fysisk aktivitet 2013-2016 er nå derfor lagt inn på 4206. Kommunen får mye igjen for et lite tilskudd til disse anleggene i og med at de fleste får statlige spillemidler og mye arbeid blir utført på dugnad. 4208 1. og 17. mai arrangement 53 54 17.maikomiteene (Vegusdal, Herefoss og Birkeland ) t ildeles hvert år et tilskudd til feiringen av nasjonaldagen. 4209 Valstrand kulturarena 0,1 0,1 13 15 Her ligger 10 % stilling til tekniker ifht. ansvar for drift av teknisk utstyr i blackboks. 4210 Idrettshall -51-39 Gjelder utleie samt at det ligger noe utgifter til utstyr. Er lagt inn en reduksjon i utleie fordi mer og mer av hallens utleie nå skjer til barn og unge under 18 år og som er vedtatt tidligere skal ha gratis halleie. 4211 Andre idrettsanlegg 390 400 Dette er tilskudd til anlegg som de frivillige drifter og eier (bla Birkenesparken) Her ligger også drift lysløyper og turstier/friluftsområder. 4212 Subsidiert leie B.hallen 42 43 Kun en intern overføring for å synliggjøre gratis halleie til barn og unge. 4213 Løypelag 55 55 Dette er tilskudd til frivillige lag som driver løypekjøring vinterstid. (Øynaheia løypelag, Birkenes IL, IL Gry og Herefoss IL) 4220 Bibliotek Birkeland 0,95 0,95 1 012 985 Det er nå kun drift i hovedbiblioteket på Birkeland. Filialene på Engesland og Herefoss ble i 2013 lagt ned. 4230 Fritidsklubben Joker 0,7 0,7 428 429 Klubbleder i 50 % og assistent i 20 % samt driftsutgifter.. 4241 Musèer og museumsdrift 240 246 Klubbleder i 50 % og assistent i 20 % samt driftsutgifter.. 4262 Samfunnshus 30 31 Gjelder tilskudd til private grendehus. Denne posten var før 2014 på 42000 44

Tjenesteområde Ressurssenteret Jorunn Helsesøster, Ragnhild (mamma) og Kristian (gutt). 45

TJENESTEOMRÅDE RESSURSSENTERET Antall årsverk: 17,8 (2014) 20,2 () Budsjettbeløp i hele tusen 2014 Reg 2014 Sum personalkostnader 18208 15 554 16 038 Sum andre kostnader 7374 5 066 5 166 Sum inntekter -2415-1 870-1 870 Netto 23 167 18 750 19 334 Ressurssenteret ble etablert 01.08.14 og skal utvikles i prosess. Primæroppgavene skal ivaretas samtidig som det skal utvikles ny praksis. Formålet med Ressurssenteret er at «Innbyggerne får rett hjelp til rett tid» med mål om mer samordning av tverrfaglige tiltak og tidlig innsats. Resultat i forhold til mål og ressursbruk må dermed ses over tid. Ressurssenteret består av barnevern, helsestasjon, PPT, SLT, flyktningetjenesten og psykisk helse. Leder av Ressurssenteret rapporterer til rådmannen og er ansvarlig for det videre koordinerte arbeidet med tidlig innsats i Birkenes kommune. For ansvarsområdene som nå er samlet i Ressurssenteret, er det en økning i nettoramme. Dette skyldes i hovedsak økning i ressurser til helsestasjonen. Dette er i tråd med forslag til statsbudsjett der rammetilskuddet er økt for å styrke helsestasjonsog skolehelsetjeneste, samt jordmortjenesten. Selv med økningen er helsestasjonen under helsedirektoratets bemanningsnorm. Det er derfor lagt opp til ytterligere økning i økonomiplanperioden. Behovet for lege ved helsestasjon for unge forsøkes løst ved bruk av turnuskandidat. Flyktningetjenesten har en planlagt økning av ressurser for å kunne imøtekomme kommunestyrets vedtak om bosetting i perioden. Det blir i økende grad leid boenheter på det private markedet. Kommunestyret i Birkenes og bystyret i Lillesand har vedtatt at det skal etableres et felles barnevern i kommunene. Lillesand skal være vertskommune, og det er ansatt en felles leder. Det skal opprettholdes et kontor på Birkeland for å ivareta nærhet og fokus på forebygging. Det planlegges ut fra at samarbeidet er etablert og operativt fra 01.01.15, men siden det gjenstår en del konkrete avklaringer, er det mulig det vil trekke noe ut i tid. Selv om det er et felles barnevern for Lillesand og Birkenes, vedtas budsjettet i hver kommune. Det skilles mellom tiltaks- og fellesutgifter. I budsjettet er det i tråd med kommunestyrevedtaket lagt inn engangskostnadene i forhold til flytting, samt utgifter til kontor. I tillegg inneholder budsjettet økte tiltaksutgifter i forhold til institusjonsplasseringer, fosterhjemsgodtgjøring og sakkyndig bistand. Det foregår også en prosess i forhold til et felles barnevern for kommuner i Knutepunkt Sørlandet. Intensjonen er en trinnvis tilnærming til dette. Kompetanseutviklingsprogrammet «Trygge voksne» i regi av RVTS Sør(Regionalt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region sør) er et treårig opplegg som starter høsten 2014. Programmet har som målsetting å bidra til høyere kvalitet i tjenestenes tilbud til barn og familier og kontinuerlig forbedring av tjenestene. Dette gjennom økt kunnskap og handlingskompetanse om komplekse traumer, traumebevisst omsorg, sekundærtraumatisering og utviklingsfremmende samhandling blant kommunenes ledelse og ansatte. 46

Mål: Vi er en ressurs for innbyggere, tjenesteytere og hverandre og bidrar til at «Birkenes kommune fremmer livsglede og mestring gjennom hele livet». Tiltak Det viktigste arbeidet i er å utarbeide en handlingsplan for Ressurssenteret og kommunens satsning på tidlig innsats. Her vil andre tiltak inngå. Handlingsplanen må ses i sammenheng med samfunnsdelen av kommuneplanen og blant annet handlingsplanene for skolene og barnehagene. Utfordring Tiltak Merknader Gjennomføring Konkretisering av kommunens satsing på tidlig innsats Behov for et felles kompetanseløft Utnytte kompetanse, struktur på samhandling Mer robust fagmiljø, rekruttere til og kvalitet på gruppetilbud Oversikt og samordning av ressurser Samhandling og se helhetlig behov Nå unge i videregående opplæring Bosetting av flyktninger i tråd med kommunestyrevedtak Kvalitet på tilpasset opplæring Samhandling og se helhetlig behov Utarbeide handlingsplan for Ressurssenter - fokus på samordning og riktig kapasitet på tjenester. Gjennomføre RVTS programmet Delta aktivt i prosjektet «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse» Vurdere interkommunalt samarbeid for flere tjenester/ulike tilbud Etablere samarbeid med folkehelsekoordinator Ta initiativ til å innføre ressursteam for rus Utvide arbeidet med kjernegrupper Leie boliger på det private marked og øke bemanning Fokus på systemisk arbeid for PPT Bidra til Folkehelseplan Prosess og involvering, kobling til samfunnsdel av kommuneplan. «Trygge voksne» 2014-2017 Bidra i ressursgruppe, konkret arbeid på skolene F. eks. for psykisk helse, PPT, jordmor, Morildgrupper. Arrangere felles fagdager. Vurdere utvidelse av stilling fra 2016 SLT, psykisk helse, NAV, hjemmesykepleie. «Av-og-til kommune» 2014-2016 -2018 100 % SLT stilling 2014-2018 Krever samarbeid med flere ulike kommunale tjenester Samarbeid med skole og barnehage Samarbeid med helse og velferd 2014-2018 2014-2018 47

Ansvar Årsverk 2014 Årsverk Netto ramme 2014 Netto ramme 2400 Tjenester for barn/unge - Fellestiltak 0,6 1,55 345 1 064 Ansvaret omfatter merkantil tjeneste for Ressurssenteret, lokalisert til Helsestasjonen. 75 % av ledelsesressursen er også lagt til dette ansvaret. I tillegg er det en 10 % stilling i EU-prosjektet, «Moving from the Margins of Society». Det er også en 10 % psykomotorisk ressurs. 2410 Helsestasjonen 4,55 5,3 2 745 3 566 Helsestasjonen består av helsestasjonstjeneste, skolehelsetjeneste, jordmor, flyktningesykepleier og psykisk helse for barn og unge. Helsestasjonen ble styrket med 0,4 stilling i 2014. Fra årsskiftet blir det ytterligere økning med 0,75 stilling. Dette er tenkt som 10% økning for jordmor og 15 % for flyktningesykepleier fra årsskiftet. Noe av helsesøsterressursen vil bli brukt til å øke stillingene for personer som er ansatt. Resten tenkes brukt til en 70 % stilling fra 01.07.14. En ytterligere økning vurderes i planperioden. 2420 Barneverntjenesten 4,0 4,0 7 575 9 665 Budsjettet er økt for å være i tråd med forventede utgifter, særlig til institusjonsplasseringer, fosterhjemsgodtgjøring og sakkyndig bistand. Det er lagt inn utgifter i forbindelse med etableringen av «Barnevernet i Lillesand og Birkenes». 2430 PP-kontoret 3,0 3,0 2 222 2 354 PPT ble i januar 2014 styrket med en stilling for å ha raskere saksbehandling, gi mer veiledning og ha fokus på systemisk arbeid. Utgiftene til kjøp av logopedtjenester er økt. 2440 SLT-midler 0,6 1,0 394 409 SLT stillingen er økt med eksterne prosjektmidler. Økningen muliggjør økt satsing på kriminalitets- og rusforebyggende arbeid, også i samarbeid med videregående opplæring. 2530 Flyktningeadministrasjonen 0,7 1,0 3 755 4 549 Budsjettet bygger på at det blir bosatt 12 flyktninger i. Deltakere i introduksjonsprogrammet får stønad tilsvarende 2G. Det blir i økende grad leid boenheter på det private markedet. 2540 Flyktningemottak 0,05 0,05-1 222-1 475 Birkenes får vertskommunekompensasjon ut fra antall beboere på SANA Birkeland statlige mottak for asylsøkere. Midlene skal gå til lovpålagte utgifter til helse-, barnevern- og tolketjenester, samt administrasjon.. 3800 Helse/Rehab - Fellestiltak 1,0 759 Ansvaret opphører. Stilling og kostnader overføres til ansvar 3860. 3860 Psykiatrisk sykepleie 3,3 4,3 2 178 3 036 Psykisk helse har et jevnt antall brukere og aktivitetsnivå. Framover er det utfordringer i forhold til samhandling med 2.linjetjenesten. En pågående prosess skal resultere i samarbeidsavtaler mellom forvaltningsnivåene. Det er vanskelig å se for seg hvordan kommunene skal kunne overta mye av det som frem til i dag har lagt i spesialisthelsetjenesten, uten at det følger med finansiering. 48

Tjenesteområde Skole og barnehage Fra undervisning til læring 49

TJENESTEOMRÅDE SKOLE OG BARNEHAGE Antall årsverk: 141,0 (2014) 140,8 () Budsjettbeløp i hele tusen 2014 Reg 2014 Sum personalkostnader 88 741 86 169 88 644 Sum andre kostnader 41 349 39 643 40 763 Sum inntekter -16 710-17 582-17 705 Netto 113 410 108 230 111 701 Organisering Skole- og barnehage omfatter alle grunnskolene, voksenopplæring, de kommunale barnehagene, barnehagefaglig rådgiver og kulturskolen (sammen med Lillesand kommune). Området har vært uten pedagogisk rådgiver siden 1. mars 2014, og ressursen er lagt inn i en kvalitetsrådgiver for hele kommunen. Lovpålagt saksbehandling må søkes løst innenfor tjenesteområdets ressurser. Enhetene ledes av avdelingsledere med ansvar for fag, personal og økonomi som rapporterer direkte til skole- og barnehagesjef. Tjenestene ppt, slt, barnevern, flyktningeadministrasjon, helsestasjon og spesialpedagogiske tiltak i barnehage ble fra 1. august 2014 overført til det nye Ressurssenteret, for å styrke samordning av tverrfaglige tiltak og tidlig innsats. Spesialpedagogiske tiltak som utføres i barnehagene er tilbakeført til skole- og barnehage i budsjett, for å rendyrke kjernevirksomheten i skole og barnehage i tråd med intensjonen med Ressurssenteret. Generelt om budsjett Området har en nedgang i årsverk fra 151,2 i 2014 til 141,8 i. Nedgangen skyldes hovedsakelig reduksjon på grunn av opprettelsen av Ressurssenteret. Reelt sett står vi med nærmest samme antall årsverk som i 2014. Det har vært reduksjon flere steder, men når det likevel ikke har gått ned totalt sett, ligger årsaken i en økning på Birkeland skole (inkludert gjesteelever), og prosjektstillinger på skoleområdet sentralt. Statsbudsjettet synligjør en reduksjon i antall barn i førskolealder samtidig som uttaket av kontantstøtte har økt og behovet i skolen øker på grunn av et stort årskull som begynner på skolen høsten. Totalt sett gav det nesten 2,7 mill. mindre i rammeoverføring fra staten. Det er ikke foreslått store strukturelle grep i, men en forventet reduksjon i etterspørsel etter barnehageplasser bør møtes gjennom å stenge en avdeling ved Birkeland bhg. Dersom det i løpet av barnehageåret blir nødvendig å flytte barnehagen pga. ombygging av eksisterende bygg, så er det mest fornuftig å ta en eventuell reduksjon i kommunale plasser her. Det er så langt uklart om statlig tilskudd til fire og femåringer i asylmottak blir videreført. Dersom denne inntekten forsvinner må kommunens strategi om å gi et barnehagetilbud til barn i asylmottak opp til ny vurdering. 50

Skolestrukturen ligger fast, men man må forvente at denne løftes fram i forbindelse med kommunestrukturendringene som kommer. I så henseende er det ungdomsskoletrinnet på Engesland skole det bør fokuseres mest på ut fra stadig økende krav til undervisningstilbudet og sårbarheten i et svært lite ungdomsskolemiljø. Det vil også i kommunestruktursammenheng være naturlig å vurdere skolegang for elever fra Birkenes i andre kommuner. Det foreslås å utrede samlokalisere av Valstrand skole med Voksenopplæring/Mottaksskolen med operativ virkning fra august 2016. Begrunnelsen for dette er å samle/styrke fagmiljøene, knytte mottaksskolen tettere opp til grunnskolen og fordi det gjennom styrket fagmiljø vil være mulig å justere grensene for når kommunen benytter seg av spesialskoletilbud som Langemyr skole i Grimstad. Administrasjonen mener også at det vil være et tiltak som bidrar til økt spesialpedagogisk kompetanse i kommunen, og som igjen vil bidra til redusert bruk av spesialpedagogiske/segregerende tiltak. I tillegg så frigjøres en sentrumstomt til andre formål. Tjenesteområdets hovedfokus vil nå være å drive og utvikle barnehage og skole videre med basis i vedtatte handlingsplaner. De økonomiske rammene vil fortsatt være stramme, og området jobber kontinuerlig med å justere driften som følge av endringer i demografi og tjenestebehov. Vi ser konturene av en svak nedgang i antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og denne trenden forventes å fortsette i. Dette er også en forutsetning for å kunne lykkes med svært trange rammer samtidig som utfordringene øker med voksende antall barn og unge. Skole og barnehage har en overordnet strategi på at voksne med trygghet i rolle og fag er hovedpilaren i all kvalitetsutvikling. Begrepet TRYGGE VOKSNE vil derfor gjenfinnes i flere sammenhenger. Det er fortsatt stor grad av usikkerhet knyttet til barnehagebarn og elever i andre kommuner. Denne usikkerheten knytter seg til spesialpedagogiske tiltak både på Langemyr og andre skoler, skyss og betaling for gjesteelever og barnehageplass i private barnehager. Det er ikke budsjettert med økning i antall elever ved Langemyr skole i. Antall lærlinger/lærekandidater er lavt. Dette er et problem både pga. kommunens generelle ansvar for slike plasser, og fordi det reduserer voksentettheten i skole og barnehage. I planperioden må dette vurderes særskilt, for å sikre fremtidig rekruttering og øke voksentettheten, spesielt i barnehagene. Private barnehager: Private barnehager i kommunen består av Hampehaugen barnehage (73 barn), Kulturbarnehaven Grasham (39 barn), FUS Herefoss (20 barn) og FUS Birkeland (67 barn). FUS Birkeland vil flytte inn i nye lokaler på Stoppedalsmyra i slutten av mars. Beregningsgrunnlaget for tilskudd til private barnehager er fortsatt basert på kommunale kostnader, men er fra lagt om slik at det er deflatorjusterte regnskapstall som ligger til grunn. Tilskuddet går totalt sett noe ned pga. et forventet redusert totalbehov i kommunen i. 51

Mål: Barnehagene og skolene i Birkenes fremmer mestring, læring og utvikling for alle Det er nasjonale føringer, vedtatte satsningsområder og mål i vedtatte handlingsplan samt øvrige politiske vedtak som ligger til grunn for drift og utviklingsarbeid. Det betyr at skolen forbereder innføring av femdagers uke for alle elever fra august samtidig som vi ønsker å tilrettelegge for en felles utviklingsøkt i uka gjennom en felles kortdag for alle skolene i kommunen. Dette er en modell som er gjennomført i de andre knutepunktkommunene og i flere andre kommuner. Birkenesbarnehagen (kommunale og private) har følgende grunnleggende områder: - Tidlig innsats - En lærende organisasjon - Læringsmiljø De voksnes rolle - Likestilling Innenfor dette har vi følgende satsningsområder: - Ledelse - Språk og språkutvikling - Uteliv, natur, motorikk - IKT Birkenesskolen har følgende satsningsområder : - Ledelse på alle nivåer - Vurdering for læring - Tidlig innsats Det er avgjørende at utviklingsarbeid og kompetanseøkning prioriteres i samsvar med vedtatt strategi og at dette innebærer deltagelse fra alle i barnehage og skole. Et annet og helt avgjørende moment er å videreutvikle et godt tverrfaglig samarbeid mellom barnehage, skole, kommunens ressurssenter og faginstanser utenfor kommunen. I dette arbeidet vil ressurssenteret spille en avgjørende rolle. Utfordringer: Hele tjenesteområdet har utfordringer av ganske lik karakter knyttet til etterslep gjennom lang tid knyttet opp til alle utfordringer i forbindelse drift og utvikling i en vekstkommune med svært høy prosentandel barn sammenlignet med landet totalt. Utfordringene kan konkretiseres slik: - Behov for å få endelig på plass gode internkontrollsystemer - Omsette planer til praksis slik at stadig økende kvalitet møter morgendagens utfordringer - Yte forsvarlig tjenesteproduksjon mht. kvantitet og kvalitet i en vekstkommune. - Stor sårbarhet knyttet til uforutsette utfordringer og kostnader. - Skape handlingsrom for forsvarlig drift innenfor økonomisk trange rammer - 52

Tiltak: gjennomføre kompetanseutviklingsprogram med RVTS sør «TRYGGE VOKSNE» og iverksette, rullere og forenkle handlingsplanene innen skole og barnehage. Det er ikke foreslått strukturendringer i, men det foreslås å utrede at Valstrand skole og Voksenopplæring/Mottaksskolen samlokaliseres fra august 2016. I denne sammenheng må det utredes hvordan kommunens spesialpedagogiske kompetanse kan videreutvikles. Tjenesteområdet vil fortsatt være med på å utvikle det interkommunalt samarbeid også der det gir mulighet til samarbeide om å levere tjenester. Det er naturlig å peke spesielt på Lillesand i denne forbindelse. Det foreslås en gjennomgang av organisering av tjenesteområdet sentralt. Det er naturlig å gjøre dette i forbindelse med at ressurssenteret også evalueres. En eventuell endring av den administrative organisering bør gjennomføres fra 1. august. Hver skole må også gjennomgå egen organisering med sikte på optimalisering for å møte fremtidige utfordringer. Avdelingsleder må få nødvendig lederstøtte i form av kompetanse og forenklet byråkrati slik at kommunen styrker utøvelse av ledelse. For barnehagen betyr det at skolens merkantile ressurser også må dekke behovet for dem. Et annet tiltak vil kunne være en hjemmelskontroll som baserer seg mer på ramme enn på detalj. Hver enhet konkretiserer handlingsplan og politiske vedtak gjennom egne virksomhetsplaner. støtte/kompetanse til å gjennomføre satsningsområdene Vurdering for læring og ledelse på alle nivå i handlingsplanen. Et svært viktig område er målretta kompetanseutvikling og spesielt pekes på viktigheten av å prioritere kompetanseøkning innenfor satsningsområdene og at det må gjelde for tilnærmet alle ansatte i skole og barnehage. Det er strategisk nødvendig for at satning skal omsettes i endret praksis. Tre hovedsatsninger i tjenesteområdet: Vurdering for læring er en egen kompetansepakke for skolen fra 2014 2016 der Birkenes kommune deltar i pulje 5 i Udir sin gjennomføring. Tiltaket gir midler til å dekke en 20% stilling i prosjektperioden og vil gi støtte/kompetanse til å gjennomføre satsningsområdene Vurdering for læring og ledelse på alle nivå i handlingsplanen. Skolen som arena for barn og unges psykiske helse er et fireårig forskningsprosjekt der Birkenes, Tvedestrand, Tinn, Vinje og fylkeskommunen i Aust-Agder og Telemark deltar i regi av både udir og helsedirektoratet. Her legges det vekt på tverrfaglig samarbeid, og målsettingen er bedre kvalitet både mht bredt grunnleggende forebyggende virksomhet og i forhold til virkelig krevende utfordringer. Tiltaket gir et årlig tilskudd på kr 0,4 mill. og er primært knytta til satsningsområdet Tidlig innsats. Pilotprosjektet Trygge voksne med RVTS ( Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging ) der de for første gang går inn gjennom et flerårig samarbeid med en kommune med sikte på ledelsesutvikling, organisasjonsutvikling og faglig kompetanseutvikling i barnehage og skole. Dette prosjektet vil dekke både satsningene ledelse og tidlig innsats i skolen, samt ledelse, tidlig innsats, læringsmiljø/voksenrollen og lærende organisasjon i barnehagen. Vi ser også en svært spennende kobling mellom de to siste prosjektene, og 53

forutsetningen for alt annet arbeid i barnehage og skole er trygge kompetente voksne. Dette er også et fokus i det tverrfaglig samarbeidet mellom spesielt barnehage og ressurssenteret for å styrke kompetansen om kognitiv utvikling og relasjonsbyggende kompetanse. Det vil være behov for kompetanseutvikling også på andre områder, men overnevnte er skole og barnehages prioriterte områder i. Dette betyr at vi ikke deltar i løpet med Knutepunktet, og at vi ønsker å vente med deltakelse i den sentrale storsatsinga på ungdomsskolen før i 2016. Kommunen har i skoleåret 2014/ satset på etter og videreutdanning for fire lærere samt fire barnehagestyrer/rektorer i formell lederutdanning. Dette er en prioritering som har vært mulig pga. økt statlig finansiering og som bør videreføres under forutsetning av fortsatt tilstrekkelig statlig innsats. I denne sammenheng må det prioriteres kompetanseøkning mht begynneropplæring, spesialpedagogikk og mentorkompetanse for å styrke innsatsen overfor nyutdannede lærere. Av konkrete tiltak utover dette nevnes: Prioritering av tolærersystem i førsteklasse på Birkeland skole Ytterligere forbedring av samarbeidet mellom skole og ppt der skolene synliggjør en tilpasset opplæring som gir reelt grunnlag for redusert bruk av spesialundervisning Utarbeide egen plan for bedre overganger med spesiell vekt på overgangen barnehage-skole. Kulturskolen: Kulturskolen vil i hovedsak ta sikte på å videreføre sin aktivitet neste skoleår. Det var i 2014 en reduksjon pga bortfall av kulturskoletimen i grunnskolen, men det ingen sentrale føringer pr d.d. som tilsier nye endringer. Det vil i bli et økt press på utgift til datautstyr/ipad pga nytt administrasjons/kommunikasjons system, speedadmin, som forplikter lærerne mer og mer til å oppdatere elevlister/konserter etc selv. Lærerne i kulturskolen har ikke fått tilgang på datautstyr fra arbeidsgiver på samme måte som i grunnskolen. Pr kommune totalt inkl. adm: Birkenes: 184%, Lillesand: 343%. Det er totalt ansatt 23 personer i kulturskolen. Ingen i full stilling. Elevplasser og venteliste Elevtall totalt: 219 elever Birkenes: 77 elever, derav: Instrumental/sang: 45, Dans 14, Krusedull: 13, Blikkbåks: 5 Lillesand: 142 elever, derav: Instrumental/sang: 75, dans 40, Blikkbåks 4, Korps 23 Venteliste totalt: 116 elever, derav Birkenes: 36 elever og Lillesand: 80 elever Ventelistene gjelder mest instrumentalundervisning (piano, gitar m.m.), men det er også venteliste på dans. Ventetiden er fortsatt lengst til instrumentalundervisning i Lillesand. 54

Fra undervisning til læring - strategiske tiltak i økonomiplanperioden Den overordnede utfordringen er å utvikle den ordinære drift ( Tilpassa opplæring ) slik at kvaliteten forbedres, ressursene utnyttes bedre og segregerende tiltak (spesialundervisning) reduseres. Utfordring Tiltak Merknad Gjennomføring Forbedre inkludering og utnytte ressursene i Voksenopplæring/ Mottaksskole Utrede samlokalisering av Valstrand og VO/Mottaksskolen fra 2016 Dette innebefatter flytting av «det gule hus«vurdering av mere areal, bruk av Gamle Valstrand og felles ledelse Utredet med tanke på beslutning i budsjett for 2016 Forbedre begynneropplæringen i skolen. For mange elever er uten grunnleggende ferdigheter Tolærersystem i første klasse v/ Birkeland skole Prøveordning i. Behandles i rullering av handlingsplan våren August Styrke kommunens spesialpedagogiske kompetanse og kapasitet Prioritere begynneropplæring og spes.ped i etter og videreutd. Styrket fagmiljø mht spes.ped. Utredes videre sammen med Valstrand og VO/Mottaksskolen Dette kan også bidra til en justering av grensesnittet mht bruk av spesialskoletilbud og alternative arenaer utenfor barnehage og skole Fortløpende Omfattende planer, prosjekter og satsninger Rullere handlingsplaner med tanke på å ytterligere fokusering og forenkling Vi vil ofte mer enn vi evner Årlig i første halvår Sårbarhet mht overganger Utarbeide samla plan for overganger Bygge på eksisterende planer Første halvår Bhg skole, underveis i grunnskolen og over til vgs Gamle kretsgrenser og elever i andre kommuner Utrede endringer i forbindelse med ny kommunestruktur Jfr politisk vedtak om å utrede nye kretsgrenser ( budsjett 2014 ) Klargjøres opp mot den politiske prosess mht kommunestrukturutredning Behov for å optimalisere kommunal barnehagedrift i sentrum og tilpasse seg til fremskrevet behov Forhandle fram en langsiktig leieavtale med fhs.sørlandet tilpassa kommunes behov Sees i sammenheng med sentrumsplan Fremdrift fram mot en eventuell realisering i 2016/2017 Sårbar kapasitet mht adm oppgaveløsning Gjennomgå organisering i hver Naturlig å vurdere opp mot evaluering Foreslå eventuelle endringer med 55

og ledelse i avdeling og sentralt skole og i området sentralt av ressurssenteret. Det vil være naturlig å tilpasse seg til organisering jfr ny kommunestruktur virkning fra august Bedre kvalitet i skolen Fem dagers skoleuke Vedtatt i budsjettm. Des 2013 August Bedre kvalitet i skolen mht utviklingsarbeid Organisert fellestid for alle lærere i form av fast kort dag hver uke Gjennomført i øvrige kommuner i Knutepunktet m.fl Gjennomføres i forb. Med omlegging til fem dagers skoleuke August Ansvar Netto ramme 2014 Netto ramme Årsverk 2014 Årsverk 2 og 2 lærlinger 2,2 9 065 10 687 2020 Grunnskoletiltak Økning pga elever i andre kommuner, skyss og lisenser/avgifter. Det er lagt inn prosjektstillinger som er eksternt finansiert eller som fører til reduserte kostnader mht skyss. 2030 Ungdom og medbestemmelse 15 20 2170 Kulturskolen ord. undervisning 5,7 5,2 1 156 828 Inkludert Lillesand 2171 Kulturskolen Korps LI 14 2172 Kulturskolen Korps Bi 17 26 2173 Kulturskolen Blikkbox 83 81 2174 Kulturskolen Ballett 33 20 2210 Barnehagefaglige tiltak 1,4 2,6 28 795 27 881 Stilling inkl spes.ped og tilpassa tilskudd til private bhg 2212 Engesland barnehage 6,15 4,4 2 767 2 186 23 barn Nedgang pga antall barn. Det kan bli økning etter opptak 2214 Natveitåsen Barnehage 15,4 15,6 6 481 6 734 74 barn. Øker med 0,2 årverk fra august 2217 Birkeland barnehage 9,8 10,0 4 279 4 410 46 barn Redusert etterspørsel ved opptak kan gi en stengt avd. Uavhengig av opptak i, reduseres årsverk med 0,2 fra august 2510 Birkenes Voksenopplæring 2 279 1 882 Dekker kommunes lovpålagte tjenester ut fra 4A-1, 4A-2 og 4A-8 i opplæringslova 56

Ansvar Årsverk 2014 Årsverk Netto ramme 2014 Netto ramme 2520 Voksenopplæring flyktning 10,2 10,36-583 845 Årsverk for både 2510 og 2520 er samlet her. Ansvarsområdet blir brukt til oppgaver der det er statlige refusjonsordninger eller som gjelder bosatte flyktninger og dekker kommunens lovpålagte tjenester ut fra: -Opplæringsloven: grunnskole for voksne, samt særskilt norskopplæring og annen grunnleggende opplæring i mottaksklassene på ungdomstrinnet. -Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere: opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere og norskopplæring for asylsøkere, samt oppfølging av deltakere i introduksjonsordningen. Personer som ikke er omfattet av retten til gratis opplæring, betaler for kurs. Pr. oktober 2014 er det 10 elever som får grunnskoleopplæring for voksne. Det er 5 elever i innføringsgruppa. Pr. oktober 2014 er det 76 minoritetsspråklige deltakere Området har en reell overtallighet i forbindelse med ulike permisjoner og tidligere midlertide tiltak. Dette må håndteres i. 2600 Birkeland skole - undervisning 41,97 45,45 26 093 28 040 428 elever ( øker med 37 i august ) Årsverk øker fra august pga økt elevtall og tolærer i første klasse. Tydelig prioritering mht Tidlig innsats 71 barn 2610 Birkeland skole - SFO 2,61 1,61 278 269 2700 Valstrand skole - undervisning 25,72 23,72 15 810 16 548 177 elever. Gjennomfører flere oppgaver samtidig som årsverk reduseres 2800 Engesland skole - undervisning 14,55 14,55 8 652 9 496 58 elever. Har fortsatt særlige utfordringer knytta til elever med spesielle behov. Det er lagt inn reduksjon av ett årsverk fra august. 2810 Engesland skole - SFO 0,28 0,28 28 98 5 barn, Usikkert mht våren 2900 Herefoss skole - undervisning 4,68 4,56 2 803 3 293 29 elever. Gjennomført nedbemanning i 2014. Bemannet kun med lærere. 2910 Herefoss skole - SFO 0,5 0,26 164 65 5 barn, Usikkert med våren 57

58

Tjenesteområde Helse og velferd Fra passiviserende hjelp og omsorg til aktiv omsorg og mestring 59

TJENESTEOMRÅDE HELSE OG VELFERD Antall årsverk: 103,1 (2014) 100,9 () Budsjettbeløp i hele tusen 2014 Reg 2014 Sum personalkostnader 73 912 76 851 76 432 Sum andre kostnader 15 303 19 625 18 625 Sum inntekter -13 237-15 643-14 773 Netto 75 978 80 833 80 284 Tjenesteområdet Helse og velferd består av enhetene hjemmetjenester, institusjon (sykehjem), kjøkken/vaskeri, boveiledertjeneste og NAV. Innenfor tjenesteområdet Helse og velferd, er det i 2014 gjennomført et omstillingsarbeid i tråd med strategien for tjenesteområdet. Det er ønskelig med en venstreforskyvning av tjenesteytingen, slik at flere tjenester gis i hjemmet. Det skal være slik at de som får langtidsopphold på sykehjemmet i Birkenes kommune, er de som ikke kan gis forsvarlige tjenester hjemme. Både ved sykehjemmet og i hjemmesykepleien er det gjort et omfattende arbeid slik at kommunen på best mulig måte rigger seg for utfordringer som kommer etter hvert som andelen eldre øker. I løpet av 2014 er 7 sykehjemsplasser gjort om til boliger med heldøgns omsorg og pleie. I tillegg er driften ytterligere redusert med 7 plasser slik at sykehjemmet nå har totalt 32 pasientrom. For Birkenes kommune er tidlig innsats et satsingsområde. Det er ønskelig at denne tilnærmingen skal prege alt arbeid i alle sektorer, og i Helse og velferd handler det om å utsette langvarige og omfattende tjenestebehov, ved at enkeltpersoner bruker egne ressurser i størst mulig grad, lengst mulig. Kommunens innbyggere skal motta tjenester på et nivå i omsorgstrappen som står i forhold til behovet. Det holdes fast på strategien om å gå fra omsorg til mestring. For å tydeliggjøre dette ytterligere, er det ønskelig å bruke formuleringen «Fra passiviserende hjelp og omsorg til aktiv omsorg og mestring». Slik blir det tydeligere hva slags endring av praksis som er ønskelig. Mye vil skje innenfor helseområdet fremover, både nasjonalt og regionalt, og utfordringsbildet er sammensatt. Spesialiserte oppgaver overføres fra sykehus til kommunene, og dette kan føre til at kommunens handlingsrom for helsefremming og forebygging «spises opp». I forhold til dette, blir det viktig å se på nye/flere muligheter for samhandling internt i kommunen, med tjenestemottakere, pårørende, frivillige, andre kommuner og sykehus. MÅL: Helse og velferdstjenesten bidrar til å styrke enkeltmenneskets evne til å mestre eget liv Kommunens helse- og velferdstjeneste gir tjenester på rett sted til rett tid Tjenesteområdet ønsker å bruke hverdagsrehabiliteringstanken ift. å fremme mestring: Fra sen innsats til tidlig intervensjon Fra behandling til tidlig oppsporing Fra pleie til forebygging Fra informasjon til motivasjon og brukerstyring Fra passivisering til aktivisering Fra hjemmehjelp til hjemmetrening 60

Handlingsplan Helse og velferd I handlingsplanen fremkommer forslag til effektiviserings- og omstillingstiltak som vil bidra til å styrke strategien om å fremme mestring, med mål om å sikre et helsetilbud til våre innbyggere som er fremtidsrettet. Utfordring Tiltak Merknad Tidsintervall for gjennomføring Frigjøre tid til pasientrettet virksomhet/styrke bemanning hjemmesykepleien Tidsbruk i forhold til vikarinnkalling Sammensatte behov for tjenester Demensomsorg Bruke rett person på rett sted Tjenester skal ha tilstrekkelig kvalitet Økt behov for frivillige medarbeidere Omsorgstjenesten har få lærlinger Behov for økt ressurs i NAV Ta i bruk multidosesystem i medisinhåndteringen Anskaffelse av Visma ressursstyring Bruk av velferdsteknologi Tilpassede og koordinerte tjenester til demente og deres pårørende Turnusarbeid utføres av ansatte med turnuskompetanse Gode saksbehandlingsrutiner Tett oppfølging av frivilligkontoret Vurdere om ressurser kan omdisponeres til lærlingehjemler Finansieres ved omrokkering av midler innenfor rammen. Bruk av fond i. Dette kan frigjøre ca. 0,5 årsverk sykepleieressurs i hjemmetjenesten Ligger inne i investeringsplan for IKT Være aktive på samarbeidsarenaer på dette feltet for å øke kompetansen i f.t. muligheter 0,2 årsverk til demenskoordinatorstilling. Ressursen finansieres ved omdisponering av årsverk fra serviceboligene Omdisponering av ledig hjemmel For å møte utfordringen økes saksbehandlerressurs med 10 % i hjemmetjenesten Omfanget av dette, og evt. nye tiltak må vurderes underveis Dette er arbeidskraft kommunen vil trenge i fremtiden, og et ansvar kommunen i større grad bør ta. Ny veilederstilling i NAV sosial (vikar gis fast hjemmel) Første halvår Første halvår -2018 Iverksettes i løpet av første kvartal Når det praktisk lar seg gjøre Når det praktisk lar seg gjøre -2018 Første halvår Første kvartal Fleksibilitet i tjenesteytingen Fremme mestring Fremtidsrettet og helhetlig tenkning Holde 4-6 plasser til korttidsopphold på sykehjemmet Hverdagsrehabilitering Fokus på ekstern og intern samhandling Vurdere antall -2018 korttidsplasser opp mot behov. Holde fokus på dette. -2018 Private fysioterapeuter og fastleger inkluderes i planlegging -2018 61

Krav til økt kompetanse på prosedyrer Generelt behov for økt kompetanse Ferieavvikling Organisering av Boveiledertjeneste n Anskaffelse av PPS et kvalitets og prosedyresystem Målrettet kompetanseutvikling Vurdere alternative løsninger for gjennomføring av forsvarlig ferieavvikling. Gjennomgang av enhetens organisering og samlede ressurser Ligger inne i investeringsplan for IKT. Samlet kompetansemidler på fellesområdet Ha oversikt over midler som lyses ut hos fylkesmannen. Starte rekrutteringsarbeidet tidlig. Ved behov for nyansettelser ansette før ferien starter. Lærlinger er en ressurs i denne sammenhengen. Bruker vi ressursene på best tjenlige måte? Første halvår Kompetanseplan for tjenesteområdet revideres årlig i februar. Arbeid pågår Oppstart første halvår Ansvar Årsverk 2014 Årsverk Netto ramme 2014 Netto ramme 3000 Omsorg - Fellestiltak 1,8 1,8 7 207 1 671 Reduksjon på dette ansvaret, skyldes i vesentlighet bortfall av medfinansiering gjeldende spesialisthelsetjenesten fra 01.01.15. I tillegg til lønnskostnader, føres tilskudd til lag og foreninger og tjenesteområdets opplæringsmidler her. 3010 Diagnose/behandling/legevakt 0 0 3 930 3 880 Reduksjon på ansvaret skyldes bortfall av driftstilskudd leger, pga innbyggertall på over 5000. Utgifter til legevaktsamarbeid er usikkert. Gjeldene avtale skal reforhandles, og resultatet av dette er usikkert. 3020 Legetjenester offentlig 1,45 1,15 797 914 Kommuneoverlegehjemmel er tatt ut. Kommuneoverlegefunksjonen føres som kjøp fra andre kommuner. 3200 Hjemmesykepleie 17,77 16,27 14 127 13 028 Hjemmesykepleien har fått overført 2,8 årsverk fra sykehjemmet i forbindelse med omstilling. Samtidig er nattevaktene flyttet til ansvar 3300, sykehjem. Det vil allikevel synliggjøres gjennom KOSTRA koding, at en del av nattevakttjenesten ytes i hjemmetjenesten. Fra, vil 0,2 årsverk omdisponeres fra hjemmehjelp til hjemmesykepleie, og brukes på turnusarbeid. I tillegg vil det som en konsekvens av omstilling, bli opprettet en 0,1 hjemmel til saksbehandling 3220 Trygdeboliger 0 0-2 296-2 900 Utleieinntektene økes som følge av at sykehjemsplasser er omgjort til boliger, Rognlia. 3230 Hjemmehj./omsorgslønn m.m. 3,99 3,79 2 464 1 706 Reduksjon i ramme skyldes at all omsorgslønn er samlet i boveiledertjenesten. 0,2 årsverk er overført hjemmesykepleien. 3240 Personlig assistent 5,01 6,18 2 042 2 777 Pga. nye behov for brukerstyrte tjenester, er ansvaret økt opp med 1,17 årsverk. 3250 Ambulerende vaktmester 1,0 1,0 549 523 Drift videreføres. 3260 Annen hjelp -94-92 Støtte til pensjonisttreff, pensjonistlag m. m, og innkjøp av emballasje til matombringing, og tilhørende salgsinntekter føres her. På sikt kan vi få en reduksjon på utgifter til emballasje, dersom det blir slik at kantina rustes opp, og i økt grad kan brukes til servering av mat til hjemmeboende. 3300 Sykehjem 43,6 38,83 27 127 28 152 62

Netto ramme 2014 Netto ramme Årsverk Årsverk Ansvar 2014 I løpet av 2014 har det blitt gjennomført omstillinger ved sykehjemmet. Allerede tidlig på året ble 1,9 årsverk overført til teknisk ved at renhold ble flyttet. Pga reduksjon av sykehjemsplasser er turnusbemanningen redusert med 6,5 årsverk. Samtidig er årsverk natt i hjemmesykepleien, 3,6 årsverk, overført sykehjemmet. Inntekt gjeldende oppholdsbetaling er redusert med kr 2,1 mill. Deler av dette kommer som økning på husleieinntekter. 3610 Kantinedrift -57-70 Det ligger inne forslag på investeringsbudsjett, om oppjustering/ombygging av kantina. Målet er at kantinen blir kommunens «allrom», og at det skal føre til økt bruk for både fra beboere, ansatte og innbyggere. Inntjeningen er justert ned i henhold til regnskapstall. Ved ombygging antas det at økt bruk vil føre til økte inntekter. 3616 Kjøkken 2,75 2,75 1 998 2 177 Kjøkkendriften videreføres i. I tillegg til 2,8 årsverk, har kjøkkenet en lærlingehjemmel. Fra 01.01.15, organiseres kjøkken inn i institusjonstjenester. 3617 Vaskeri 1,0 1,0 54 47 Driften av vaskeriet videreføres. Fra 01.01.15, organiseres vaskeri inn i institusjonstjenester. 3700 Boveiledertjenesten - Fellesområde 1,2 1,2 835 842 Aktiviteten på ansvaret videreføres i. 3710 Birke Dagsenter 1,84 1,67 955 927 Dagsenteret gir tilbud til voksne med utviklingshemming. Driften videreføres med noe reduksjon i stillingshjemmel, som følge av naturlig avgang. 3720 Boveiledning - Smedens Kjerr 12 5,6 5,77 4 415 4 403 Boveiledningen i Smedens Kjerr har 4 boenheter. En står midlertidig ledig. Turnusen for avdelingen er redusert i forhold til dette. Når totale hjemler er noe høyere for, handler det om omrokkeringer, og tilsvarende reduksjoner på ansvar 3740. 3730 Serviceleiligheter for psyk. utv.h. 2,32 2,32 1 293 1 746 Serviceleiligheter for utviklingshemmede har en boenhet. Statlig tilskudd gjeldende ressurskrevende tjenester faller helt bort i, pga alder. 3740 Digerhaug 4,93 7,08 4 696 5 054 Digerhaug har 4 boenheter og 1 avlastningsenhet. Byggetrinn 2 skal stå ferdig sommeren, og økning i nettoramme skyldes justering av lønnskostnader i forhold til regnskap, og økning av drift. 3750 Støttekontakt/avlastning 0,5 0,5 2 370 2 553 I forhold til ramme 2014, er all omsorgslønn overført til dette ansvaret i løpet av året. Videre har man gjort justeringer i tråd med faktisk bruk på de ulike arter. Det er stor pågang av søknader på støttekontakt, og det er enklere å rekruttere støttekontakter nå enn tidligere. 3830 Fysio- og ergoterapi 2,7 2,9 2 502 2 614 I tråd med forrige års budsjettvedtak, ble kommunal fysioterapistilling økt med 30 % og effektuert fra mai 2014. 0,1 årsverk er overflyttet ressurssenteret. 3840 Aktivitetssenteret 1,4 1,4 944 957 Driften av Aktivitetssenteret videreføres. Målgruppen for aktivitetssenteret er hjemmeboende eldre, og beboere i sykehjem og kommunens utleieboliger. Det å kunne komme til aktivitetssenteret bidrar i stor grad til å forebygge ensomhet, hindre redusert aktivitetsnivå, og dermed forebygge nedsatt funksjonsevne, og utsette langtidsopphold i institusjon. 5500 Sosialkontor - Fellestiltak 3,75 4,75 2 553 3 033 NAV sosial opplever for tiden betydelig press; brukerantallet er stort og til dels økende både innen økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad, økonomisk rådgivning og edruskapsvern. Det opprettes ny veilederstilling i NAV sosial (vikar gis fast hjemmel). Dette kommer som et resultat av betydelig press på tjenesten og økning i antall brukere med sammensatte behov for oppfølging. Endringen dekkes inn ved omrokkeringer innenfor NAVs totale ramme. 5510 Økonomisk sosialhjelp 0,5 0,5 1 782 1 414 Utgiftene til økonomisk sosialhjelp er økende i større grad enn det vi er vant med. Dette skyldes et økt antall brukere med sammensatte behov for oppfølging (flere langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp) samt redusert statlig støtte til kurs og tiltak for ungdom. Det gjøres interne omrokkeringer på ansvaret for å synliggjøre hvor utfordringene trolig vil komme. 5520 Edruskapsvern 0 0 135 135 Utgifter til edruskapsvern er alltid vanskelig å budsjettere. Utgangspunktet er at kommunen benytter det behandlingstilbudet som finnes innenfor helseforetakene så langt dette er mulig. De kommunale utgiftene blir 63

Netto ramme 2014 Netto ramme Ansvar Årsverk 2014 Årsverk da de pliktmessige utgiftene som kommer i tillegg til de statlige tiltakene. I er det ikke budsjettert med noen økning her. Dette bærer preg av noe risiko, da budsjettet kun gir rom for 3 måneders institusjonsbehandling. 5540 Andre sosiale formål 0 0 510 490 Den største utgiften er betaling til arbeidsmarkedsbedriftene BiVa AS og Avigo AS. I tillegg kommer utgifter til spesialtransport (Birkeland Busser AS). Birkenes har de senere år hatt et stabilt antall brukere som trenger disse tilbudene. Kommunen ønsker å legge til rette for at funksjonshemmede brukere skal ha gode dagtilbud gjennom opplegget med varig tilrettelagt arbeid. 64

Servicesenteret Styrket gjennomføringsevne i hele organisasjonen Tilgjengelig fra dag til døgn 65

SERVICESENTERET Antall årsverk: 17,9 (2014) 13,7 () Budsjettbeløp i hele tusen 2014 Reg 2014 Sum personalkostnader 12 985 16 455 12 501 Sum andre kostnader 13 265 9 302 10 197 Sum inntekter -858-726 -679 Netto 25 392 25 031 22 020 Med virkning fra 1. august 2014 ble kommunens stab og støttefunksjoner samlet under felles ledelse. Hensikten med dette grepet er å legge bedre til rette for koordinering og videreutvikling av organisasjonen. Servicesenteret ivaretar publikumstjenesten, politisk sekretariatsfunksjon, virksomhetsstyring og støtte til tjenesteområdene. Dette omfatter følgende: Organisasjon/personal Servicetorvet/arkiv IKT (informasjons og kommunikasjonsteknologi) Økonomi Servicesenteret ivaretar både stab og støttefunksjoner (direkte eller indirekte). Stab har ansvar for: Aktiviteter som legger føringer for oppgaveløsningen i linjen (avdelingene) Målfastsetting, planlegging, budsjettering, koordinering, oppfølging, kurskorrigering mv. Assistere toppledelsen Støttefunksjonene har ansvar for: Arkiv/dokumentsenter Lønn, regnskap (tjenestene leveres av Struktur1) IT-drift (tjenestene leveres av Kristiansandregionens kommunale IKT tjeneste) Servicetorvet Post Avdelingene (linjen) er interne brukere som etterspør råd og tjenester og tar imot bistand, eventuelt avlastes for sekundæroppgaver. Servicesenteret har bestått av flere små og sårbare fagområder. Samarbeidet mellom Birkenes og Lillesand kommune om lønn- og regnskapstjenester ved etableringen av Struktur1, og samarbeidet mellom Songdalen, Iveland, Kristiansand, Lillesand og Birkenes ved etablering av felles IT-driftstjenester (KR IKT), er eksempler på strategiske grep som er gjort i 2014. Kartlegging viser manglende generell administrativ kompetanse på flere nivåer i organisasjonen. Det er også behov for tydeligere avklaring rundt rolle, ansvar og oppgaver. Innen organisasjon/personal har vi frem til august inngått et 66

engasjement som skal jobbe spesifikt med delegasjonsreglement og systematisere opplæring for både ledere og medarbeidere. Det er utarbeidet en overordnet strategi for Birkenes kommune som organisasjon og som tjenesteyter. Strategien «Sammen kan vi mer». Vi følger KS sin anbefaling om å vedta delegasjonsreglementet sammen med en overordnet arbeidsgiverstrategi (vi har kalt den Organisasjonsstrategi). Kommunestyret er holdt løpende orientert om arbeidet med organisasjonsstrategien i påvente av nytt delegasjonsreglement. Det er lagt opp til at nytt delegasjonsreglement behandles i desember 2014 sammen med organisasjonsstrategien slik den foreligger. Administrativt har påbegynt arbeidet med å planlegge hvordan vi skal jobbe videre med strategien «Sammen kan vi mer». Mål: Servicesenteret er en dyktig premissgiver og tilrettelegger for riktig kvalitet og effektiv drift. Handlingsplan Servicesenter For å sikre at Servicesenteret utvikler seg mot felles mål, er det i tabellen nedenfor kort beskrevet hvilke utfordringer som er gjeldene pr. i dag. Videre er det stikkordsmessig beskrevet hvilke tiltak som planlegges gjennomført for å videreutvikle organisasjonen. Utfordring Tiltak Merknader Gjennomføring Org./pers: Tydeliggjøre roller og ansvar Felles verdier som skaper beste praksis og vi-kultur Mangler et helthetlig system for dokumentasjon og internkontroll Systematisk kompetanseutvikling Samordning av støttetjenester i kommunen Servicetorv/arkiv: Delegasjonsreglement Lage handlingsplan Handlingsplan for forankring av valgte verdier Dokumentere prosedyrer og rutiner i et helhetlig kvalitetssystem, og følge opp at praksis samsvarer. Utvikle generelt opplæringsprogram («startpakke») og «startpakke» for ledere Videreutvikle rollen og ansvaret til forbedringsteamet og merkantilt forum Forankring i alle deler av organisasjonen er nødvendig Verdiord er valgt; Sprek, ekte, dyktig. Verdigruppe nedsatt for å utdype og forankre verdiene Prosjekt er igangsatt, men mye arbeid gjenstår Opplæringskonsept skal ferdigstilles og igangsettes Servicesenteret må være pådriver stille med ressurser for å lykkes med arbeidet - 2016 2017-2016 67

Vanskelig å navigere på hjemmesiden Moderne og fremtidsrettede tjenester Endre intranett fra å være et «oppslagsverk» til å bli en nyhetskanal Gjeldene arkivplan er ufullstendig, samt mangler forankring administrativ og politisk Risiko for at dokumenthåndtering ikke blir ivaretatt med god nok kvalitet Fagmiljøet er lite og sårbart IKT og beredskap: Utvikling av Kristiansandregionen IKT-tjeneste. Samarbeidet er etablert, men synergier er ikke tatt ut. Manuelle rutiner/ arbeidsoppgaver Fasttelefon er lite fleksibelt i bruk Tilsyn i 2014 medførte mange avvik Økonomi: Harmonisere praksis og hente ut gevinster Innkjøpsstrategi er ikke forankret Videreutvikle nettsiden til Birkenes kommune Digitalisering av kommunale tjenester Videreutvikle intranett til å bli den foretrukne informasjonskanalen for ansatte Revidere/utarbeide ny Arkivplan Utrede og etablere felles postmottak Utrede og etablere felles dokumenthåndtering/ arkiv i Struktur1 Etablere felles datarom og domene. Samordning av samtlige applikasjoner Gjennomføre prosjekter i handlingsplan i henhold til IT-strategien Utrede utfasing av fasttelefon Kvalitetssikre og videreutvikle beredskap Utarbeide utviklingsprogram med plan for gevinstrealisering Utarbeide innkjøpsstrategi, og innføre Se på muligheter for å forenkle. Redusere antall ikoner på hver side Videreføre arbeidet som er igangsatt. Tiltaket er i en viss grad avhengig av etableringen av Arbeidet er igangsatt. Ferdigstilles i Utrede første halvår, og eventuelt iverksette fra 2. halvår Planlegges utredet i, og eventuelt etablert fra 2016 Eierkommunene med representanter i arbeidsutvalg og styret i samarbeid med administrasjon i KR IKT er ansvarlig Erstatte manuelle rutiner med bruk av informasjonsteknologi når det er lønnsomt Det finnes flere alternative løsninger i markedet - 2018-2016 - 2018-2016 - 2018-2018 - 2016 Påbegynt i 2014-2018 Eierkommunene v/styret ansvarlig i samarbeid med administrasjon Øvrige KnpS kommuner -2018 2016-2017 68

administrativt og politisk. Gjeldene innkjøpsprosedyre har mange mangler Operere i henhold til gjeldene eierskapsmelding elektronisk handelsløsning gjennomfører prosjektet innen utgangen av 2014 Revidere eierskapsmelding Forankre politisk og administrativ -2016 Mangler måleparametre som er vedtatt politisk Utarbeide finansstrategi Risiko og sårbarhetsanalyse er utarbeidet i 2014 Mangler systematisk oppfølging på ikke økonomiske måleparametere Videreutvikle drifts- og økonomirapportering Må utvikles i samarbeid mellom Servicesenteret og tjenesteområdene - 2016 Ansvar Årsverk 2014 Årsverk Netto ramme 2014 Netto ramme 1140 Beredskap 0,1-105 100 Fra 2014 er hovedansvar for beredskap overført fra Teknisk til Servicesenteret. Vi har nytt lovverk med klare føringer som tydeliggjør kommunens ansvar (Sivilbeskyttelsesloven). I 2014 har vi hatt et godt samarbeid med Fylkesmannens beredskapsavdeling for å dyktiggjøre kommunen ift kravene loven stiller. Vi har et etterslep som må hentes inn, samt planer for kontinuerlig forbedring i årene som kommer. 4300 Kommunestyre, utvalg m.m. 1,0 1,0 2 028 1 959 Forutsatt samme aktivitetsnivå som i 2014. 4301 Valg - - - 215 Kostnader knyttet til gjennomføring av kommunevalg høsten 4304 Kontrollutvalget - - 129 172 I henhold til budsjettforslag mottatt fra Telemark kontrollutvalgssekreteriat IKS 4310 Servicetorv 3,15 3,55 2 011 2 543 Samme aktivitetsnivå som i 2014. 0,5 årsverk overført til 4310 Servicetorv 4312 Sentralbord 0,5 474 Avvikles som eget ansvar fra. Personalkostnader er overført til ansvar 4310 Servicetorv, mens kostnader til drift av telefoni er overført til ansvar 4314 IT-virksomhet 4314 IT-virksomhet 3,0 1,0 4 113 5 178 Andel kostnader knyttet til etablering Kristiansandregionen IKT (KR IKT) er forutsatt dekket av budsjettert kostnadsramme på dette ansvarsområde. To årsverk + en lærling ble overført til KR IKT 1. mai 2014). Ettårsverk er igjen i Birkenes kommune for å ivareta bestiller- og prosjektleder/ rådgiverrollen. Budsjettet for har som følge av overflytting av IT-drift til KR IKT gjennomgått en stor indre rokkering: Personalkostnader reduseres betydelig med helårsvirkning i Kommunikasjonsutgifter må påregnes økt kraftig fordi vi ved flytting av serverrommet må ha en reserveoppkobling hvis det ene nettet går ned. Dette er nok en kostnad vi måtte ha tatt etter uansett som flere tjenester primært leveres som såkalte skytjenester. Vedlikeholdsavtaler EDB vil, som varslet i 2013, øke kraftig grunnet nye priskriterier fra samtlige leverandører. Her legger man seg lavere på kostandene ved selve anskaffelsen, mens vedlikeholdsavgiftene og lisensene øker. I tillegg kjøpes det inn moduler til eksisterende programmer for å møte nye lovlighetskrav (f.eks. fra arkiv/skole) eller effektiviseringsbehov (f.eks. Helse/velferd). Det er dessverre ikke mulig å redusere denne posten nå, men ila 2016 skal vi gå inn i et år hvor alle dataprogrammene i de fem eierkommunene i KR-IKT skal gjennomgås og samordnes. I denne prosessen vil et nødvendig krav til gevinst være tydelig. De to viktigste momenter som var utgangspunktet for etableringen av KR-IKT var jo: Større robusthet og bedret 69

forhandlingsposisjon mot leverandørene. Tilskudd til KR IKT er det usikkerhet rundt, men forutsatt i størrelsesorden det samme som vi reduserer personalkostnadene med. 4317 Arkiv 1,3 1,6 1 286 1 430 Arkivfunksjonen er styrket med 0,3 årsverk i 2014 for å ha nødvendig kapasitet til å håndtere oppgavene i henhold til lover og forskrifter. Dette er løst ved å redusere med tilsvarende kapasitet/ressurser i Servicetorvet. 4520 Distriktsrevisjonen - - 384 Avvikles som eget ansvar. Budsjettpost for overført til ansvar 6200 Fellestiltak 6100 Stab 4,0 3,0 3 895 3 112 Staben består av rådmann, økonomisjef og controller. Ett årsverk, personalsjef, er overført til ansvar 6210 Personaltiltak 6200 Fellestiltak - - 5 927 6 772 Det er budsjettert med kr 3,5 mill. for å dekke neste års lønnsoppgjør. Dette er en fellespott som fordeles til tjenesteområdene i løpet av året når resultat av lønnsforhandlinger er kjent. Det er budsjettert med et premieavvik med positiv resultateffekt på kr 2,2 mill. basert på budsjettforslag fra KLP og SPK. Dette er en reduksjon på kr. 2,0 mill. i forhold til budsjettet for 2014. Det er budsjettert med kr 0,4 mill. til revisjon i henhold til mottatt forslag fra Agder revisjonsdistrikt IKS. Videre er det budsjettert med kr 2,4 mill. i tilskudd til Struktur1 (lønn og regnskapstjenester). Kommunen tilbyr avtalegiro og e-faktura. Det budsjetteres med inntekt på kr. 0,3 mill. i fakturagebyr på papirfakturaer. Det budsjetteres med kr 1,0 mill. til spesialtiltak for å dekke utviklingskostnader til kvalitetssystem, utredning felles postmottak, utredning felles arkiv med en eller flere kommuner i KnpS, samt behov for midlertidige merkantile ressurser. 6210 Personaltiltak 0,0 2,0 421 2 348 På dette ansvaret er det budsjettert med 2 faste årsverk (personalsjef og kvalitetsrådgiver). Kvalitetsrådgivers oppgaver er fordelt 50 % HMS (budsjett 2014), 10 % beredskap (flyttet fra teknisk) og 40 % tjenestene (flyttet fra skole). I praksis tilpasses oppgavene etter behov spesielt ift. omstillingen, jfr. Nedbemanning, avvik og tilsyn. I tillegg er det budsjettert med et engasjement på 0,8 årsverk som løper frem til 01.08.. Engasjementet jobber med oppgaver knyttet til organisasjonsutvikling (Bla. delegasjonsreglement og opplæringsprogram). Her budsjetteres bedriftshelsetjeneste og en mindre sum til juridisk bistand på samme nivå som i 2014. 6211 Hovedtillitsvalgt 1,1 1,34 663 835 Midler til frikjøp av hovedtillitsvalgte fra Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleieforbund. Hovedavtalens regler ligger til grunn. 6212 Hovedverneombud 0,2 0,2 105 106 Frikjøp av hovedverneombud i 20% stilling. Dette er et minimumsnivå. 6230 Omstilling og opplæring - - 472 603 Det er budsjettert med kr. 0,3 mill. til kompetanseutvikling. Midlene blir prioritert av rådmann i henhold til behov som fremkommer i organisasjonen for at vi skal kunne møte fremtidige krav til tjenesteleveranser. Videre er det budsjettert med kr 0,3 mill. til omstilling. 6500 Økonomikontoret 3,65-3 018 - Ansvarsområdet avvikles som følge av etableringen av Struktur1. (felles løsning med Lillesand kommune for leveranse av lønn- og regnskapstjenester) 70

KIRKEN OG ANDRE TROSSAMFUNN Budsjettbeløp i hele tusen 2014 Reg 2014 Sum andre kostnader 4 021 3 791 3 791 Netto 4 021 3 791 3 791 Kirken utarbeider detaljert driftsbudsjett og investeringsbudsjett som behandles i kirkelig fellesråd før oversendelse som forslag til administrasjonen i kommunen. Nødvendige avklaringer og korrigeringer gjøres før administrasjonen innarbeider størrelsen på tilskuddet som en del av totalbudsjettet til Birkenes kommune. Sammenlignet med tilskuddsrammen for 2014, er det en økning på ca. kr 0,2 mill. Av dette utgjør nødvendig reparasjon av orgelet i Herefoss kirke kr 0,1 mill. For øvrig er det budsjettert med en videreføring av dagens drift, men hvor lønnsoppgjør og kjente utgifter er økt basert på faktiske behov i driften. Fra 2016 er det planlagt å utgiftsføre kr 120 000 hvert år for å bygge opp et fond til kjøp av nødvendig utstyr til løpende drifts- og vedlikeholdsutstyr. Budsjettert tilskudd i er fordelt på følgende måte: Budsjett Tilskudd til drift kirke 3 730 Tilskudd til andre trossamfunn 291 71

VEDLEGG: GENERELLE PLANFORUTSETNINGER BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN I 1665 bodde det 440 000 personer i Norge. I 1822 passerte folketallet én million, i 1890 ble den andre millionen nådd, i 1942 den tredje og i 1975 den fjerde. Den femte i 2012. Med middels vekst vil folketallet passere 6 mill. rundt 2031. Det ble født 58 995 levende barn i Norge i 2013 som er noe færre enn i 2012. Tallet på fødsler tilsvarer at hver kvinne i gjennomsnitt føder 1,8 barn i løpet av livet. På midten av 1980-tallet varierte tallet mellom 1,66 og 1,75. Det økte til 1.95 i 2010 før det i 2011 gikk noe ned. For årene 2001-2005 var snittet på 1,8. Norske kvinners fruktbarhet er blant de aller høyeste i Europa. Levealderen har økt nesten uavbrutt i omtrent 200 år. Økningen er særlig sterk de siste 20 årene, spesielt for menn. I 2014 kan nyfødte jenter forvente å leve i vel 83,6 år og nyfødte gutter i 79,7 år. I 1996 var de tilsvarende tallene 79,5 og 73 år. Omtrent 24,6 prosent av befolkningen i landet er under 20 år. Vel 61,7 prosent av de bosette her i landet ved siste årsskiftet var i alderen 20-66 år, omtrent 9,4 prosent var 67-79 år. De på 80 år og over utgjorde 4,3 prosent av folkemengden. Tallet på utenlandske statsborgere vokser i 2013 med 32 400 personer, til nærmere 483 200. Det er flest polske statsborgere i Norge etterfulgt av svenske og litauske statsborgere. I alt var det 50,2 prosent menn og 49,8 prosent kvinner i Norge pr 1. januar 2014. De eldste befolkningstallene fordelt på kjønn er fra folketellingen i 1769. Pr 1. januar 2011 var det for første gang registrert flere bosatte menn enn kvinner i Norge, i 2013 var overskuddet i alt 20 500. Overgangen fra et kvinneoverskudd til et mannsoverskudd er et resultat av ulike samvirkende demografiske forhold de siste hundre årene. Det blir hvert år født 4-6 prosent flere gutter enn jenter og dette bidrar jevnt til å redusere kvinneoverskuddet. Videre har vi helt siden 1997 hatt den spesielle situasjonen at det har dødd flere kvinner enn menn, noe som henger sammen med at det nå er flere kvinner enn menn i de aldersgruppene det dør flest. Dette kommer av de sterkt fallende fødselstallene de første 15 årene etter 1920, og at disse kvinnene lever omtrent 6-7 år lenger enn mennene. Det klart viktigste forholdet bak denne overgangen til et mannsoverskudd er likevel flyttingene fra og til utlandet, som etter 2005 har bidratt med omtrent 30 000 til mannsoverskuddet i folkemengden. Sammen med statlige føringer i kommuneproposisjonen og statsbudsjettet er befolkningsutviklingen i Birkenes kommune viktige forutsetninger for økonomiplanen -2018. Med befolkningsutvikling menes endringer både i totalt innbyggertall og fordelingen på aldersgrupper. 72

Fra 01.07.13 til 01.07.14 økte befolkningen med 1,2% fra 4 964til 5024, altså med 60 personer. Birkenes har en høy andel barn og unge under 22 år, 33,00 % mot et landsgjennomsnitt på 28,38 % pr 01.07.2014. Det har imidlertid ikke vært noen særlig vekst i denne gruppen siden 2013 og blant de små barna har det vært en nedgang. Veksten er i aldersgruppen 67-79 år. Befolkningsframskrivinger i Birkenes kommune: Midd els nasj onal veks t (Alte rnati v MMM M) 2016 2017 2018 2020 Midd Midd Midd Midd Lav Høy els Lav Høy els Lav Høy els Lav Høy els Lav nasj nasj nasj nasj nasj nasj nasj nasj nasj nasj nasj nasj nasj onal onal onal onal onal onal onal onal onal onal onal onal onal veks veks veks veks veks veks veks veks veks veks veks veks veks t t t t t t t t t t t t t (Alte (Alte (Alte (Alte (Alte (Alte (Alte (Alte (Alte (Alte (Alte (Alte (Alte rnati rnati rnati rnati rnati rnati rnati rnati rnati rnati rnati rnati rnati v v v v v v v v v v v v v LLML HHM MMM LLML HHM MMM LLML HHM MMM LLML HHM MMM LLML ) H) M) ) H) M) ) H) M) ) H) M) ) 0 år 68 66 70 69 66 73 71 65 78 74 64 82 78 68 88 1-5 år 391 391 392 385 382 389 391 384 399 390 378 405 415 379 450 Høy nasj onal veks t (Alte rnati v HHM H) 6-12 år 509 509 509 546 545 548 566 563 570 593 592 597 606 605 614 13-15 år 207 206 207 195 194 196 200 200 201 194 192 194 229 227 230 16-19 år 293 292 293 294 291 294 272 271 274 268 268 269 260 255 261 20-66 år 2939 2935 2941 2979 2973 2990 3036 3025 3054 3105 3087 3121 3186 3152 3230 67-79 år 501 500 503 518 516 522 540 534 542 549 545 552 602 594 610 80-89 år 129 129 133 128 126 129 122 119 124 125 121 129 133 129 140 90 år eller eldre 32 30 33 34 32 37 33 32 36 34 31 39 32 28 38 5069 5058 5081 5148 5125 5178 5231 5193 5278 5332 5278 5388 5541 5437 5661 Kilde: SSB, med utgangspunkt i basisår 2014 Befolkningsframskrivingen utarbeidet av SSB viser en vekst i kommunen fram til 2020, det er særlig blant barn og aldersgruppen 64-79 år veksten forventes. 73

BIRKENES kommune Økonomiplan -2018 Beregning av utgiftsbehov - tillegg/trekk i kroner for år (utgiftsutjevnede tilskudd) prisnivå år HELE LANDET Vekt Antall Antall BIRKENES Bruk av folketall 1.7.14 Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-1 år 0,0056 120 495 132 1,1203 0,07 % 31 157 2-5 år 0,1255 254 555 306 1,2293 2,88 % 1 338 6 722 6-15 år 0,2904 619 466 721 1,1902 5,52 % 2 569 12 905 16-22 år 0,0213 463 638 501 1,1050 0,22 % 104 523 23-66 år 0,0955 2 966 625 2 709 0,9338-0,63 % -294-1 476 67-79 år 0,0452 491 976 486 1,0102 0,05 % 21 108 80-89 år 0,0688 177 811 137 0,7879-1,46 % -678-3 408 over 90 år 0,0460 43 097 32 0,7593-1,11 % -515-2 586 Basistillegg 0,0230 428 1 2,3893 3,20 % 1 486 7 464 Sone 0,0132 20 265 784 36 873 1,8607 1,14 % 528 2 654 Nabo 0,0132 9 148 170 18 313 2,0471 1,38 % 643 3 229 Landbrukskriterium 0,0030 1 0 1,9080 0,27 % 127 636 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0084 41 266 52 1,2886 0,24 % 113 566 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0,0009 40 491 25 0,6314-0,03 % -15-77 Flytninger uten integreringstilskudd 0,0046 131 103 98 0,7644-0,11 % -50-253 Dødlighet 0,0456 31 644 30 0,9695-0,14 % -65-325 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0116 132 386 108 0,8343-0,19 % -89-449 Lavinntekt 0,0062 218 530 160 0,7487-0,16 % -72-364 Uføre 18-49 år 0,0045 80 109 146 1,8637 0,39 % 181 908 Opphopningsindeks 0,0135 182 0 0,5157-0,65 % -304-1 527 Urbanitetskriterium 0,0173 43 958 002 27 418 0,6378-0,63 % -291-1 464 PU over 16 år 0,0457 18 080 18 1,0181 0,08 % 38 193 Ikke-gifte 67 år og over 0,0433 320 937 248 0,7902-0,91 % -422-2 122 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0292 40 295 29 0,7360-0,77 % -358-1 801 Innbyggere med høyere utdanning0,0185 1 200 576 815 0,6942-0,57 % -263-1 321 1 Kostnadsindeks 1,0000 1,08087 8,08677 % 3 760 18 890 (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr 18 890 3 Nto.virkn. statl/priv. skoler 1 510 4 Sum utgiftsutj. mm (2+3) 20 400 Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: 46 494 74

Kolonnen utgiftsbehovet Birkenes viser faktisk utgiftsbehov for kommunen innen de ulike grupperingene. Indeksen for landet totalt er tilsvarende 1,0. Birkenes reduserer utgiftsutjevningen fra 2014 til noe, men framstår fortsatt som en relativt sett vesentlig tyngre kommune å drive 2,1 %-poeng ned, fra en samlet utgiftsbehovsindeks på 1,10231 til 1,08087 for. Redusert utgiftsutjevnende tilskudd på rundt 4,7 mill. kr fra 2014 til. Se beregning av utgiftsbehov for 2014 ovenfor. Det er kriteriet for barn under 1 år uten kontantstøtte som utgjør den største nedgangen. UTVIKLING I KOSTRA-RAPPORTERINGEN RESSURSBRUKEN I KOMMUNEN KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Basert på antall innbyggere, bundne kostnader og frie inntekter kan en sammenligne med andre kommuner i samme økonomiske situasjon. Birkenes kommune er også i år plassert i kommunegruppe 02. Det er 62 kommuner på ca. lik størrelse som sammenlignes. De som ligger nærmest oss er Froland, Gjerstad og Lindesnes. Tall publisert i KOSTRA pr. 13.08.2014 viser et netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter for kommunesektoren samlet på 2,3 prosent. En økonomisk balanse på driftssiden går ved ca. 3 prosent. Dersom netto driftsresultat ligger under 3 prosent betyr dette at verdiene i sektoren forringes. Årsakene til dette er at avdragene på lån ligger inne i kommuneregnskapene, og ikke avskrivningene som i private regnskaper. Dette innebærer at et 3 prosent netto driftsresultat tilsvarer et nullresultat i privat virksomhet. Birkenes kommune har budsjettert med et netto driftsresultat på kr 1,9 mill. Det utgjør 0,5% av brutto driftsinntekter. Mao. langt lavere enn det burde være. 75

Finansielle nøkkeltall etter KOSTRA-oppstillingen (basert på offisielt regnskap 2013) Reviderte tall pr 13.08.2014 0928 Birkenes 0928 Birkenes Aust- Agder Kostra - gruppe 02 Landet 2012 2013 2013 2013 2013 Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -2,4 0,4 0,2 1,8 1,5 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -0,3 2,2 2,1 2,3 2,3 Frie inntekter i kroner per innbygger 46047 49395 47201 53471 48205 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 233,6 229,7 222,9 205,6 196,6 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 20,8 26,4 10,9 15,2 12,7 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 75661 74794 47645 54156 38562 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 106083 109096 120437 116611 120137 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 106076 109562 103053 114244 100469 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 2179 2660 2088 2915 2134 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 13510 13508 15591 18417 15296 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 2193 2166 3827 1975 3320 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 5185 5124 6986 7454 7298 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 4551 5380 4445 6043 3792 Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 86,1 85,2 90,3 90 90 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 11,5 12,5 9 10,1 8,3 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,4 11,2 11,6 12,8 10,2 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,3 9,2 8,3 9,8 8,9 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år.......... Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100 100 99,8 95,9 93,9 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 19,3 16,5 13,9 14,8 13,8 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 2 1,9 : : 3,9 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 5,4 4,8 5,6 5,4 4,8 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. : 64 39 171 56 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 5 14 20 22 21 Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere 0,67 0,68 0,76.. 0,74 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 128036 216121 169074 160494 163708 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 98205 101024 97237 115013 99108 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 12,8 12,8 15,2 12,8 14,4 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 166226 183819 194974 209131 220685 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 862630 896304 917129 904805 976835 Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 2688 2642 2964 3610 3206 Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 4075 4002 4804 3784 3559 Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 2980 3052 2752 2514 2594 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) 76 4...... Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, opprettelse av 150 150...... 76

grunneiendom(kalenderdager) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 59862 52074 129122 77104 135603 Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. 100 100 98 96 96 Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget.... 85 87 83 ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV I BIRKENES KOMMUNE Industri- transport- og håndverksnæringen. 3B Fibreglass Norway as er kommunens hjørnesteinsbedrift med ca. 170 ansatte. Det er også flere andre industribedrifter som er lokalisert til Birkelandsområdet. Det er Uldal as, Scanflex as, Foss Fabrikker as, Tratec Koab as, Birkeland Trykkeri as, Aanesland Fabrikker as og Biva as. Birkeland Trykkeri as fusjonerte i 2013 med trykkeribedriften Bjorvand og Skarpodde i Kristiansand og samlokaliserte virksomheten i sine lokaler på Birkeland. Med sitt nye navn Synkron Media as avd. Birkeland Trykkeri har de styrket sin posisjon i et presset trykkerimarked. Sysselsettingen i industrien i Birkelandsområdet er fortsatt på ca. 400 personer. Antall sysselsatte i industrien har vært svært stabil de siste årene. Som ellers i landet har også arbeidsledigheten i vår kommune vært lav, gjennomsnittlig 2,5 2,8% av arbeidsstyrken. Den økonomiske usikkerheten i vårt land og i Europa gjør imidlertid situasjonen usikker i tida som kommer også for industrien i vår kommune. Vår industri er svært avhengig av et sterkt innenlandsmarked hvor vår treindustri har sitt marked. Det er en betydelig transportnæring i kommunen både relatert til bygge- og anleggssektoren, til flis- og tømmertransport og til ordinær busstransport. Bygge - og håndverkervirksomheten har også et betydelig omfang, og sysselsettingen innenfor denne bransjen har vært stabil og noe økende de siste årene. Handels og Servicenæringen. Det er fire dagligvarebutikker i kommunen, flere håndverksbedrifter, kiosker, noen spesialforretninger, bilverksteder, bank - og regnskapsvirksomhet, overnattingsbedrifter, frisør og hudpleie, treningssenter, gavebutikk, gartneri og blomsterbutikk, apotek, restaurant, hotell m.fl. Det er en prioritert oppgave å styrke Birkeland sentrum som handels og kommunesenter for på den måten å demme opp for handelslekkasjen til Sørlandsparken og bysentrene i Grimstad, Lillesand og Kristiansand. Ny E 18 har medført økt konkurranse i forhold til de store handelssentrene. Det er kort vei både i tid og avstand til handelsentrene i Grimstad, Lillesand og i Kristiansandsområdet. Denne konkurransesituasjonen er en stor utfordring for de som driver butikk i Birkeland sentrum. Ny sentrumsplan kan være det verktøyet som kan bidra til at flere av våre innbyggere handler på Birkeland. Turisme og Reiselivsnæringen. Det er de siste årene etablert tilbud innen reiselivet i kommunen. Disse har også i 2014 hatt en relativ positiv utvikling. Det er også et par reiselivsdestinasjoner i nær tilknytning til Tovdalselva. Det er behov for å øke denne virksomheten. I 2014 ble det fisket 1.227 kg laks fordelt på 334 fisk og 148 kg sjøørret fordelt på 182 fisk. Til sammenligning ble det i 2006 fisket ca. 1,5 tonn laks, 1,1 tonn i 2007, 1,5 tonn i 2008, 1,6 tonn i 2009, 1,23 tonn i 2010, 2,9 tonn i 2011, 1,9 tonn laks i 2012 og 1,5 tonn laks i 2013. Kultiveringstiltakene de siste årene har gitt resultater for laksefisket. Aktiviteten knyttet 77

til elva er svært gunstig for økt næringsutvikling i kommunen. Elva har et potensiale til utvikling av næringsrelatert virksomhet. Det er et satsingsområde for kommunen. Primærnæringene. Det tradisjonelle landbruket er under press med fallende økonomi. Antall produsenter som søker produksjonstillegg har de siste 5 årene likevel vært stabilt på rundt 67. Jordbruksarealet har faktisk økt ca 10 % fra 2007 til 10.905 daa. Mesteparten av denne økningen er gammel kulturmark som på ny er ryddet og tatt i bruk som innmarksbeite. Areal pr bruk har økt med 33 % til 160 daa i siste 10-års periode. Melkeproduksjon er ryggraden i grovforbasert husdyrhold. Vi har 12 produsenter med en gjennomsnittlig årskvote på 85.765 liter pr bruk. Vi produserer 61 tonn storfekjøtt og 7 tonn sauekjøtt i alt 3 % av kjøttproduksjonen i Aust-Agder. Nedgangen i sauetall og sauebruk ser også ut til å ha stoppet. Det er siste årene også kommet noen mindre nyetableringer. det er fortsatt flere som driver med melk og/eller kjøttproduksjon. Enkelte har også investert mye i moderne fjøs og flere er i planleggingsfasen. Aktiviteten i skogbruket har det siste året vært god. Birkenes Næringsforum et samarbeidsforum med kommunens næringsliv. Birkenes Næringsforum som ble etablert i 1992 har bidratt til god kontakt og et godt samarbeid mellom vårt lokale næringsliv og den politiske og administrative ledelsen i kommunen. Formålet med næringsforumet har vært å bidra til økt kontakt mellom kommunen, enkeltbedrifter, håndverkerforeningen, sentrumsforeningen og primærnæringene. Forumet kan også ha kontakt med tilsvarende bedrifter og organisasjoner i andre kommuner. I forbindelse med budsjett 2014 var det et ønske om å utrede behovet for et utviklingsselskap (næring, turisme m.m.) og vurdere om det skal etableres et slikt selskap i vår kommune. Det ble bevilget kr. 50.000,- til dette arbeidet og Birkenes Næringsforum bevilget tilsvarende sum. Samtidig ble aktiviteten i næringsforumet stilt i bero. Aktiviteten i næringsforumet ble tatt opp igjen i 2014 samtidig som vår kommune ble med i et regionalt samarbeid for å utvikle en strategisk næringsplan for regionen. Som en del av dette arbeidet pågår nå et arbeid med å utarbeide næringsrettede handlingsplaner for vår kommune. De ventes ferdige i. Kommunens næringslivspris 2014 ble tildelt Aanesland Fabrikker as for sin evne til nyskapning, omstilling og evne til å nå nye markeder både i vårt land og på eksportmarkedet. Birkenes Turistkontor. Visit Sørlandets turistkontor var i perioden 01.06 15.09.14 lokalisert til Storkiosken Birkeland med vel 1000 besøkende turister. De fleste av disse turistene er tysktalende. Men det er selvsagt også mange dansker, nederlendere m.fl. som er innom turistkontoret. Det er en prioritert oppgave å få disse til å være lengst mulig i kommunen blant annet ved å tilby dem overnatting, turforslag, bespisning og ulike opplevelser. Resten av året er turistkontoret lokalisert til kommunens Servicetorv. Felles bo og arbeidsmarked. Mange personer bosatt i Birkenes pendler til arbeidsplasser i våre nabokommuner. De har sitt arbeid innenfor forskning og undervisning, IT - industrien, energibransjen, konsulent og rådgivningstjenestene, bygg- og anleggbransjen, oljeindustrien, varehandelen osv. Dette er en etablert situasjon som vil fortsette idet Knutepunkt Sørlandet er et felles bo- og arbeidsmarked. Avstandene i regionen er jo heller ikke 78

store. Birkenes har imidlertid også en relativ omfattende innpendling både til industrien vår og til offentlig virksomhet m.m. Den samlede offentlige sektor har selvsagt stor betydning for den generelle virksomhet og verdiskapning og dermed for den totale sysselsettingen i kommunen. Vi gleder oss over at tettstedene Herefoss og Engesland har en positiv utvikling og at folketallet på disse stedene er stabilt. Herefoss Utvikling og Vegsudal Ve og Vel (VVV) arbeider aktivt for å skape ny virksomhet i disse bygdesentraene. Det foreligger planer om et eget sentrumsbygg på Engesland. Knutepunkt Sørlandet. Birkenes kommune har et utstrakt samarbeid med de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet. (Songdalen, Søgne, Vennesla, Lillesand, Kristiansand, Iveland og Birkenes). Dette samarbeidet er særlig de siste årene utvidet til flere tjenesteområder. Arbeidet i Næringsutvalget som består av de næringsansvarlige i kommunene er p.t. stilt i bero idet arbeidet nå pågår med ny strategisk næringplan for regionen. Etablerersenteret Vest Agder - EVA senteret - tilbyr nyetablerere gratis innføringskurs og flere aktuelle oppfølgingskurs hvor egenandelen er svært beskjeden. Dette er et konkret tiltak innenfor næringsarbeidet som nyetablerere fra vår kommune i flere år har hatt god nytte av. Det er en prioritert oppgave å videreføre dette tilbudet. I 2013 har 16 personer fra Birkenes deltatt i disse innføringskursene. For Lillesands del var tallet 15. Næringsarealer, Regionalt Næringsfond og Usikre konjunkturer. Tveide næringspark ble etablert i 2013 med salgstart i mai og ferdigstillelse av arealene i oktober. I byggetrinn 1 er det tilrettelagt ca. 60 da opparbeide arealer og det er i 2013 soglt arealer til 10 firmaer. Flere av disse har ført opp sine bygg på området. I 2014 er markedet «helt tørrt». Vi har i oktober 2014 inngått kjøpekontrakt med en nyetablerer som ønsker seg 1,5 da. Prosjektering av byggetrinn 2 som består av del c og del d på til sammen ca. 54 da. er foreløpig stillt i bero. Kommunen deltar aktivt i Regionalt Næringsfond for kommunene Iveland, Lillesand og Birkenes hvor Fylkeskommunen deltar med ca 40 % av midlene i fondet. Resten fordeles påde tre kommunene. Hovedsaken for fondet er å gi tilskudd til etablering av nye arbeidsplasser, fokus på kvinnearbeidsplasser og å videreutvikle eksisterende arbeidsplasser. I en krevende tid er dette viktig næringsutvikling. De siste tilskuddene er for vår kommune gitt til Tom Løland, Knut Retterholt og Linn Grødum Homme for økte melkekvoter, etablering av økologisk ysteri hos Ruth og Jørn Martinsen, tilskudd til markedsføring av Hagestad Gard Hyttegrend ved Eva og Stein Svendsen m. fl. Vår kommune har et arbeids- og næringsliv som drives godt. Og det er vårt inntrykk at næringslivet er godt rustet til å møte økt konkurranse og krav til ny teknologi. Hovedutfordringen er imidlertid fortsatt lønnsomme bedrifter som kan beholde den høye sysselsettingen og dermed en fortsatt lav arbeidsledighet i en tid med urolige internasjonale konjunkturer. Hovedmålet for kommunens næringsarbeid er fortsatt å bidra til trygghet for arbeid og inntekt for alle kommunens innbyggere. 79

FORSLAG I STATSBUDSJETTET Teksten er fra Telemarksforskning: Statsbudsjettet for fra KMDs budsjettproposisjon til Prop. 1 S (2014-) for budsjettåret og Beregningsteknisk dokumentasjon ( Grønt hefte ) for Oppdaterte anslag for 2014 Fra RNB 14: Redusert skatteanslag: -1,2 mrd. kr; herav ca. 1 mrd. (= 974 mill.) på kommunene) Deflator nedjustert fra 3,1 pst til 3,0 pst. hvorav anslaget for årslønnsveksten nedjustert fra 3,5 til 3,3 pst. TBUs nye beregninger av demografikostnadene for 2014 lla til grunn en nedjustering av veksten med ½ mrd. I sum innebar dette en minimal endring i kommunenes samlede handlingsrom sammenlignet med anslagene i saldert budsjett for 2014. Fra statsbudsjett 15: Skatteanslaget nedjusteres med 0,9 mrd. kr (hvorav 0,75 på kommunene) siden RNB 2014, mens det varslede inntektsnivået for påvirkes ikke Anslag for årslønnsvekst og deflator som i RNB 14 (hhv. 3,3 og 3,0 %) 80

Hva er realveksten i frie inntekter ment å dekke? Demografi Demografikostnadene er nå nedjustert til 2,5 mrd., hvorav 2,1 mrd. antas å måtte dekkes av frie inntekter. I RNB og kommunepropen var tilsvarende anslag hhv. 3,1 og 2,7 mrd. kr. Pensjon Departementet har anslått økte pensjonskostnader til opp mot 0,5 mrd. kr i Helsestasjons- og skolehelsetjeneste, rus og psykisk helse + fleksibelt barnehageopptak 200 mill. kr er begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kr av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. 100 mill. kr av veksten er begrunnet ut fra satsing på mer fleksibelt barnehageopptak. Fylkesveier 200 mill. kr av veksten for fylkeskommunene er begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene. 150 mill. signalisert i kommunepropen. Styrking av tjenestetilbudet 81

82

83