KONTINUERLIG EVALUERING AV LÆRINGSPROSESSER 2016-2017 Rapport med utgangspunkt i fagseksjonslederes innrapportering System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Tuva Aune Wettland, kvalitetskoordinator Rapport: 7 (2017)
Innhold Sammendrag og vurdering... 3 1. Innledning... 5 2. Rapport om arbeidet med kontinuerlig evaluering av læringsprosesser... 5 A. Alle lærere skal jevnlig gi sine studenter anledning til å evaluere læringsprosessen i emnet.... 5 B. Nye lærere og studenter mottar håndboken «studentevaluering av undervisning».... 6 C. Fagseksjonsledere gjennomfører utviklingssamtaler med sine ansatte der kontinuerlig evaluering av læringsprosessen har en sentral plass.... 6 D/E. Fagseksjonsledere rapporterer om arbeidet med videreutvikling av undervisningskompetanse i seksjonen og gjennomfører et selvvalgt tiltak med fokus på utvikling av undervisningskompetansen hos sine lærere... 7 2
Sammendrag og vurdering Kontinuerlig evaluering av læringsprosessen inngår i System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole, punkt 2.6. Denne evalueringen er ment som et supplement til spørreskjemabasert evaluering av program, emner og undervisning. Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser skal sikre arbeid med utvikling av undervisningskompetanse i seksjonene samt en kontinuerlig dialog om undervisning mellom lærere og studenter. Arbeidet med kontinuerlig evaluering av læringsprosesser kvalitetssikres gjennom 5 tiltak: A. Alle lærere skal jevnlig gi sine studenter anledning til å evaluere læringsprosessen i emnet. B. Nye lærere og studenter mottar håndboken «studentevaluering av undervisning». C. Fagseksjonsledere gjennomfører utviklingssamtaler med sine ansatte der kontinuerlig evaluering av læringsprosessen har en sentral plass. D. Fagseksjonsledere rapporterer om arbeidet med videreutvikling av undervisningskompetanse i seksjonen. E. Fagseksjoner gjennomfører hvert år et selvvalgt tiltak med fokus på utvikling av undervisningskompetansen hos sine lærere. Samtlige fagseksjonsledere rapporterte skriftlig om arbeidet som har blitt gjort i seksjonene, men det er stor variasjon i hvor omfattende rapportene er. Dette har trolig sammenheng med flere ting. Avslutningen av studieåret, når denne rapporteringen skal gjennomføres, en hektisk tid for fagseksjonslederne som skal planlegge neste studieår og lage arbeidsplaner for lærerne i seksjonen. Men det har også trolig sammenheng med at det hersker en viss usikkerhet rundt hva rapporteringen skal omfatte. Det er også store forskjeller mellom de ulike fagseksjonene når det gjelder hvor strukturert og formalisert arbeidet med utvikling av undervisningskompetanse er. I forbindelse med revidering av kvalitetssystemet høsten 2017 bør det sees spesielt på dette punktet, og utvikles en guide eller håndbok for fagseksjonsledere som kan lette arbeidet og være et verktøy for fagseksjonslederne når man skal planlegge året, samt når man skal følge opp planlagte aktiviteter og rapportere om arbeidet. Fagseksjonslederne rapporterer om at de fleste lærerne gir studentene anledning til å evaluere læringsprosessen i emnet, og flere rapporterer om at det er en positiv utvikling blant lærerne når det gjelder å se nytten i, og viktigheten av, slik evaluering. Evaluering av studieprogram våren 2017 viste at studentene i varierende grad opplevde at lærerne ga de mulighet til å evaluere undervisningen, men at de opplevde at studentenes tilbakemeldinger ble tatt på alvor og at tilbakemeldingene førte til endringer. Dette kan tyde på at studenter og lærere tidvis har ulik oppfatning om hva som regnes som evaluering av undervisning, men at de fleste er flinke til å fange opp studentenes tilbakemeldinger og gjennomfører endringer på bakgrunn av de. 3
Alle fagseksjonslederne, med unntak av én, har gjennomført utviklingssamtaler med sine ansatte hvor kontinuerlig evaluering av læringsprosessen har vært tema. Fagseksjonslærer for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi har ikke gjennomført utviklingssamtaler, i påvente av å få avklaring på hvorvidt vedkommende skulle fortsette i lederstillingen. Fagseksjonslederne rapporterer stort sett om åpne fagmiljø i seksjonene, hvor det er enkelt å snakke om utfordringer og erfaringer med undervisning. Arbeidet med videreutvikling av undervisningskompetanse er stort sett godt i varetatt i fagseksjonene. Fagseksjonsleder for strykere og harpe opplever imidlertid litt utfordringer med å få med seg noen av lærerne i dette arbeidet, og det er vanskelig å få på plass konkrete tiltak for videreutvikling av undervisningskompetanse. Noen av lærerne i seksjonen skal studieåret 2017/2018 delta på et prosjekt i regi av seksjon for blåsere og slagverk, og det bør vurderes om denne seksjonen kan inngå samarbeid med flere seksjoner for å få i ga ng et mer strukturert arbeid med videreutvikling av undervisningskompetanse. 4
1. Innledning Kontinuerlig evaluering av læringsprosessen inngår i System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole punkt 2.6. Dette arbeidet skal sikres gjennom følgende 5 tiltak: A. Alle lærere skal jevnlig gi sine studenter anledning til å evaluere læringsprosessen i emnet. B. Nye lærere og studenter mottar håndboken «studentevaluering av undervisning». C. Fagseksjonsledere gjennomfører utviklingssamtaler med sine ansatte der kontinuerlig evaluering av læringsprosessen har en sentral plass. D. Fagseksjonsledere rapporterer om arbeidet med videreutvikling av undervisningskompetanse i seksjonen. E. Fagseksjoner gjennomfører hvert år et selvvalgt tiltak med fokus på utvikling av undervisningskompetansen hos sine lærere. Prosessen med kontinuerlig evaluering kommer i tillegg til andre periodiske evalueringer av studieprogram, emner og undervisning. NMH har også et eget nettbasert avvikssystem som er et supplement til dette arbeidet, kalt «meld fra». Her kan studentene melde inn små eller store saker de ønsker å varsle om. Tanken er at dette skal være et lavterskelalternativ til å ta opp ting muntlig med lærer eller studiekontakt, men hittil har kun saker av praktisk art kommet inn gjennom dette avvikssystemet. Systemet ble opprettet i august 2016, og er ennå relativt nytt. Det er mulig det vil bli brukt i større grad etter hvert som flere studenter blir kjent med systemet. Aktivitet i avvikssystemet rapporteres til styret i kvalitetssystemets årsrapport. I det videre følger rapport om arbeidet med kontinuerlig evaluering av læringsprosesser for studieår 2016/2017 som beskrevet i de overnevnte punktene. 2. Rapport om arbeidet med kontinuerlig evaluering av læringsprosesser A. Alle lærere skal jevnlig gi sine studenter anledning til å evaluere læringsprosessen i emnet. Alle fagseksjonsledere rapporterer at de fleste lærerne er flinke til å gjennomføre evaluer ing av undervisning, og at det varierer om denne evalueringen foregår muntlig eller skriftlig. Fagseksjonsleder for dirigering, sang og kirkemusikk har hatt et særskilt fokus på studentevaluering av den individuelle hovedinstrumentundervisningen de siste fire årene, og rapporterer om en markant forbedring av holdningen til disse evalueringene fra lærerne. Fagseksjonsleder for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi rapporterer også at han har gjennomført gruppesamtaler med studenter i emner som har hatt nye lærere, uten lærer til stede. I seksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk har man i tillegg til de ordinære 5
evalueringene tatt opp læringsmiljøet, og hatt en overordnet diskusjon om studieprogrammene med alle studenter, på et avsluttende allmøte. Fagseksjonsleder for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon rapporterer også om at noen studenter i løpet av året har tatt direkte kontakt med han for å diskutere ulike problemstillinger knyttet til deres respektive lærere. I de fleste tilfeller har dette vært udramatiske samtaler, hvor studenten kun har hatt behov for å lufte sine tanker med en tredjepart, noen ganger med en oppfølgende samtale mellom fagseksjonsleder og den aktuelle læreren. I et par tilfeller har problemene vært såpass store at de har ført til lærerbytte. I slike tilfeller har seksjonsleder alltid en samtale med den berørte læreren, hvor man evaluerer og ser på mulighetene for å unngå at slike situasjoner skal oppstå igjen. Det oppleves som et sunnhetstegn at studentene føler seg såpass trygge at de tør å ta opp ting de er frustrert over eller lurer på. Seksjonsleder for musikkpedagogikk rapporterer at studentene jevnt over uttrykker at de er fornøyde med det faglige innholdet i de enkelte emnene, men at det er noen utfordringer som har blitt avdekket i løpet av året. Flere studenter opplever at det er en del faglig overlapp og faglig gjentagelser i emner hvor flere lærere underviser i det samme emnet og at det mangler en felles forståelse for, og samarbeid rundt, pensumlister og arbeidskrav blant lærerne. Det er også kommet fram at organisering av emner og praksis oppleves som komplisert og vanskelig å få oversikt over, og at oppfølging og informasjon har forbedringspotensial. Studentene mel der også om et ønske om å heve veilederkompetansen i ekstern praksis, og at det tas i bruk flere digitale læringsformer. B. Nye lærere og studenter mottar håndboken «studentevaluering av undervisning». Håndboken «studentevaluering av undervisning» blir rutinemessig inkludert i nytilsattmappen for nyansatte lærere og i velkomstnettet til nye studenter. Dette er gjennomført ved årets studiestart, og ved ansettelser av nye lærere. Noen fagseksjoner tar i bruk håndboken som et verktøy/utgangspunkt for temaet under medarbeidersamtaler, men det jobbes stadig med å få økt bevissthet rundt håndboken. C. Fagseksjonsledere gjennomfører utviklingssamtaler med sine ansatte der kontinuerlig evaluering av læringsprosessen har en sentral plass. Alle fagseksjonsledere har gjennomført utviklingssamtaler med sine ansatte, med unntak av fagseksjonsleder for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi. På grunn av usikkerhet om hvorvidt vedkommende skulle fortsette i lederrollen, ble det ikke gjennomført formelle medarbeidersamtaler, men seksjonslederen har tatt initiativ til mange samtaler med lærere i seksjonen hvor man har tatt opp tema som evaluering av undervisning, arbeidssituasjon, faglig oppdatering og andre elementer som normalt inngår i medarbeider-/utviklingssamtaler. Flere 6
av fagseksjonslederne rapporterer at det er utfordrende å få til medarbeidersamtaler med samtlige lærere, da noen av lærerne har små stillingsprosesser og primært har sitt virke andre steder enn på NMH. Dette fører til at noe av kommunikasjonen rundt evaluering foregår per epost med lærerne med de minste stillingsprosentene. Noen rapporterer også at de har utviklingssamtaler med ansatte som har en stillingsprosent på 50 % eller mer, mens samtalene med lærerne med mindre stillingsprosenter ofte blir mer uformelle og spontane. Kontinuerlig evaluering av læringsprosessen har vært i fokus i alle fagseksjonene de siste årene, og fagseksjonslederne rapporterer om økende forståelse for viktigheten av dette blant lærerstaben, og at holdningene til å gjennomføre studentevalueringene stadig blir bedre. Fagseksjonsleder for strykere og harpe opplever at det å adressere kontinuerlig evaluering i seksjonen både er enkelt og utfordrende. Hun opplever at det er enkelt fordi lærerne er veldig dyktige, men at nettopp dette også gjør at det kan være vanskelig å få aksept for at det finnes forbedringspotensialer hos alle. D/E. Fagseksjonsledere rapporterer om arbeidet med videreutvikling av undervisningskompetanse i seksjonen og gjennomfører et selvvalgt tiltak med fokus på utvikling av undervisningskompetansen hos sine lærere. Samtlige fagseksjonsledere har rapportert skriftlig om arbeidet med videreutvikling av undervisningskompetanse i seksjonen. Alle fagseksjonene har arbeidet, eller arbeider, med ulike tiltak og fokusområder for å videreutvikle undervisningskompetansen i seksjonene. Det er stor variasjon mellom fagseksjonene i hvor strukturert og formalisert dette arbeidet er. I forbindelse med revidering av kvalitetssystemet høsten 2017 bør det utvikles en guide elle r håndbok for fagseksjonsledere som kan lette arbeidet og være et verktøy for fagseksjonslederne når man skal planlegge året, samt når man skal følge opp planlagte aktiviteter. Fagseksjon for strykere og harpe har vurdert hvordan de kan bidra til å videreutvikle undervisningskompetansen i seksjonen. Fagseksjonsleder opplever det som utfordrende å få etablerte lærere, med lang erfaring, til å tenke nytt rundt undervisning, og at det ikke er alle som er like åpne for å gjennomføre formaliserte tiltak. Fagseksjonsleder har løst dette med å gå i dialog og komme med forslag til nye ideer som kan prøves ut, og opplever at de fleste har hatt en utvikling når det gjelder egen undervisningskompetanse i løpet av studieåret. Seksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi har hatt tre hovedtiltak når det gjelder utvikling av undervisningskompetansen i seksjonen. Fokus på lærersamarbeid: I flere av emnene seksjonen har ansvar for er det flere lærere som deler på ansvaret for undervisningen, og tilbakemeldinger fra studentene viser at det er en del utfordringer knyttet til at flere lærere har felles ansvar for ett emne. På bakgr unn av dette har seksjonen organisert lærerne i lærerteam som avholder jevnlige møter. I disse møtene har det 7
vært fokus på samarbeid rundt pensumlister, arbeidskrav, oppfølging av enkeltstudenter som har personlige eller faglige utfordringer, fordeling av ulike tema i emnet og informasjonsflyt mellom lærere og studenter. De to fagrådene i seksjonen også diskutert faglig innhold og profil, særlig i forbindelse med ny studieplan for PPU-studiet, innholdet i masterstudiet i musikkpedagogikk og utviklingen av et deltidsstudium i masterstudiet i musikkterapi. I emnet instrumentaldidaktikk er det for studieåret 2017/18 bestemt felles tematikk for alle instrumentvariantene knyttet til praksisen studentene skal ha i videregående- og kulturskole. Emnet er organisert i fire ulike gruppekonstellasjoner og det er 20 lærere involvert. Den nye måten å tenke innhold på vil forhåpentligvis føre til en større sammenheng innad i emnet, at studentene ser en bedre sammenheng mellom undervisningene på NMH og prak sisen eksternt og føre til at lærerne er mer samkjørte. I lærermøter i løpet av studieåret vil lærergruppen på 20 også arbeide for å få en felles forståelse av arbeidskrav og arbeid med studentenes tekster til eksamensmappen. Videreutvikling av praksis: Seksjonen har også et hovedtiltak knyttet til praksis i PPU-studiet, kandidatstudiet i musikkpedagogikk, masterstudiet i musikkterapi og årsstudiet i musikk og helse. Det arbeides med å videreutvikle tilbudet om egenpraksis for masterstudenter i musikkterapi, for å utvikle profesjonskompetansen samt å ha en arena for FoU-arbeid hvor studentene kan innhente empiri til masteroppgaven. Det vil også på PPU studiet fra høsten 2017 bli prøvd ut en slik modell for enkelte studenter som allerede har ansettelse i kulturskoler eller i ensembler. Dette er studenter med lang undervisningserfaring, og som gjennom praksis på egen arbeidsplass anvender metoder for aksjonslæring i tillegg til veiledet praksis. Det er vedtatt ny praksisordning i instrumental- og ensemblepraksis på PPU og KAMP for neste studieår. Det innebærer at all praksis skal være ekstern, i kulturskole og vgs. I den forbindelse må det arbeides tett med å utvikle praksissamarbeid mellom praksissted og lærere på NMH. Dette innebærer at flere aktører samarbeider om studentenes praksis, noe som forhåpentligvis vil føre til at studentene opplever sammenheng mellom undervisning på NMH og praksis eksternt. Fra november 2017 vil NMH tilby veilederutdanning til eksterne praksisveiledere. Dette vil bidra til en kvalitetsheving av praksisopplæringen for studentene, og skape samarbeid mellom praksissteder og NMH. Praksiskoordinatorene vil også gjennomføre et FoU-prosjekt knyttet til ekstern praksis. Tanken er at prosjektet skal bidra til økt kunnskap om praksisutdanninge n, og føre til økt kvalitet i praksis. Økt bruk av digital kommunikasjon, læring og undervisning: Det siste hovedtiltaket er knyttet til bruk av digitale lærings- og kommunikasjonsplattformer. Dette skal bidra til økt samarbeid mellom lærerne, bedre organisering av, og informasjon om, studiene, samt mer fleksibel undervisning og læring for studentene. Det legges opp til at alle lærere skal lære seg å bruke den nye læringsplattformen CANVAS slik at flere forelesninger kan flyttes fra undervisningstimer og over på digitale flater. Dette skapet muligheter for mer læringsaktivitet 8
utenfor campus, og større grad av samarbeid, både mellom lærere og studenter, studenter seg imellom og mellom lærerne. På den måten kan også diskusjoner, refleksjoner og fremlegg på e n større plass. Seksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon vedtok i 2016 å innføre en ordning med mulighet til å høre på kollegers undervisning og bruke dette som et tiltak for å utvikle undervisningskompetansen i seksjonen. Til tross for bred enighet om tiltaket ble dette i liten grad gjennomført denne studieåret. Flere i seksjonen har hatt positiv erfaring med kollegaveiledning på pedagogisk basiskurs og det er en sakte framgang, men seksjonen rapporterer om at det fortsatt gjenstår en stor jobb for å få denne ordningen skikkelig innarbeidet som en naturlig del av kollegial samhandling. Pedagogiske diskusjoner pågår imidlertid kontinuerlig i seksjonen, både muntlig og over epost, og tilbakemeldingene fra studentene er jevnt over gode. Generelle kompetansehevende tiltak som lærerutveksling, og kurs- og konferansedeltakelse er gjennomført av store deler av seksjonen, og seksjonen har jevnlige gjestelærere på besøk til mesterklasser og foredrag. I tillegg gjennomfører seksjonen faglige aktiviteter som klaverdager, gitarkonferanse og akkordeontreff som har som formål å være kompetansehevende for faglig tilsatte. Seksjon for dirigering, sang og kirkemusikk har de siste fire årene hatt et spesielt fokus på studentevaluering av den individuelle hovedinstrumentundervisningen. Dette har ført til at man har gått fra en viss usikkerhet blant lærerne når det gjelder nytteverdien av individuell evaluering av undervisning, til at dette sees på, av de fleste lærerne, som et nyttig tiltak og et verktøy for å forbedre undervisningen. Dette oppleves av fagseksjonsleder som en markant forbedring. Seksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi har hatt to hovedtiltak; kollegaveiledningskurs og et pedagogisk tilbud til komposisjonslærene med fokus på individuell veiledningspedagogikk. Begge tiltakene ble imidlertid utsatt til kommende studieår på grunn av vanskeligheter med organisering og å finne et tidspunkt hvor flest mulig kunne delta. Seksjonen har flere prosjekter gående innenfor digitalisering av undervisning som blant annet har fokus på utvikling av undervisningskompetanse. Flere av disse prosjektene har gått midler fra CEMPE, NMHs senter for fremragende undervisning. I tillegg har lærerne i seksjonen deltatt på kurs med Liz Lerman. Seksjon for blåsere og slagverk har studieåret initiert og deltatt i flere tiltak med fokus på utvikling av undervisningskompetansen i lærerkollegiet. De tre største tiltakene har tematikk som omhandler «kropp og sjel». Dette er et område hvor seksjonsleder mener at hovedinstrumentlærere kan få verdifull kompetanse som gjør de bedre i stand til å ivareta studentene både fysisk og psykisk. I prosjektet Integrated practice har tre lærere samarbeidet lærer i Aleksanderteknikk i hovedinstrumentundervisningen. Formålet med prosjektet er å sette fokus på tilnærmingen til spesielle områder i undervisningen som pust, tunge og generell 9
muskelbruk, samt mental tilnærming til øvings- og formidlingssituasjonen. Prosjektet har fått stor interesse fra andre lærere, og i løpet av studieåret 2017/2018 vil prosjektet utvides til å omfatte 11 lærere, og inkludere lærere fra strykeseksjonen. Planen er å innlemme elementer av prosjektet som permanent kompetansehevingstiltak i hovedinstrumentundervisningen. En gruppe lærere har deltatt i et coachingprosjekt som har hatt fokus på økt bevissthet i den verbale tilnærmingen til undervisningssituasjonen, slik at studentene får større eierskap til sine utfordringer. Kollegaveiledning har vært sentralt i prosjektet. 5 av seksjonens lærere har deltatt i et timani-prosjekt, som har til hensikt å lære riktig muskelbruk når man spiller. Seksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk har ikke hatt noen særskilte tiltak for utvikling av undervisningskompetansen i regi av seksjonen i år, men flere av seksjonens lærere er involverte i flere ulike CEMPE-prosjekter som har som formål å få økt forståelse og ulike undervisningssituasjoner, samt å utvikle undervisningskompetansen. Tema som inngår i disse prosjektene er blant annet øving på tvers av sjangere, coaching og scenisk framtreden. Flere lærere i seksjonen har deltatt på videreutdanningskurset i høyskolepedagogikk, og to lærere har vært på utveksling gjennom Erasmus. Seksjonen har også vært representert på nettverkssamlinger i regi av RUM. 10