Studiekvalitetsrapport for studieåret 2012 Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap



Like dokumenter
Kvalitetsrapport 2009

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS Versjon av

Studiekvalitetsrapport for studieåret 2011 Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap

Studiekvalitetsrapport for kalenderåret 2013 Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap

Årets rapport følger mal for dekans årsrapport jf. høgskolens kvalitetssystem.

Dekanens studiekvalitetsrapport for kalenderåret 2014 Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015

Studieprogramundersøkelsen 2014

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg):

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2014

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

11. AUGUST Veiledning til programrapport

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

Evaluering av Aorg210 våren 2010

Emnerapport 2013 vår, KJEM202 Miljøkjemi

PERIODISK EMNEEVALUERING

EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015

Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget

Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

Periodisk emneevaluering av SGO Bacheloroppgave (våren 2016)

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Emneevaluering SOS1000 Høst 2017

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015

Evalueringsrapport Aorg105 våren 2010.

Toårig masterstudium i fysikk

OLE Organisering, læring og. endring. Vår Evalueringsrapport

Årsrapport fra programsensor

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010

2.1 Avtale Det er gjort avtale om at jeg skal ha løpene tilsyn med emnetilbudet på samfunnsgeografi.

EVALUERING KUN2015/KUN4015. VÅR FAGANSVALIG: PER SIGURD T. STYVE

EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015

Instituttrapport for studieåret

Karakterfordeling A B C D E F gjennomsnittskarakter C

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501.

PROSJEKT «HELTIDSSTUDENTEN» - HiB-AL, TILTAK

Kommentarer Studienemnda ønsker å bli holdt informert om den pågående utredningen.

GEO112 Vegetasjon, klima og marin geografi

Vedlegg 3: Navn studieprogram/retning: Engineering Design. Søkertall perioden

Tilsynssensorrapport samfunnsgeografi

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tilsynssensorrapport samfunnsgeografi

Studieplan /1. Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser ( )

Bachelor- og masterprogrammet ved Institutt for Sosialantropologi, Universitetet i Bergen

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram)

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED

Periodisk emneevaluering EST3010 Tverrestetisk prosjektarbeid vår 2018

Forvaltningspolitikk. medvirkning, styring og autonomi. Høst Evalueringsrapport. UiB/LO-Stat Forvaltningspolitikk Høst 2014

Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019

2 Utforming av arbeidet

Høsten SAMPOL 212: Political Mobilization: Social Movements, Organizations, and Political Parties. Evalueringsrapport

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Periodiske emnerapport MEVIT4113 Medier og religion V2014

Emne PROPSY309 - emnerapport 2014 Høst

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501.

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

Running head: PERIODISK EVALUERING MEVIT2600 V15 1. Periodisk evaluering av MEVIT2600, Mediepåvirkning holdninger, atferd og

Programgjennomgang Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Studieplan 2019/2020

Periodisk emnerapport for LATAM2506 og LATAM4506 Våren 2015 Tor Opsvik

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon

Årsrapport for studiekvalitet

Vår SAMPOL 307 Komparative metoder. Evaluering

Årsrapport for studiekvalitet

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

Studieplan - Nettmat 2

GEO111 Landformdannande prosessar

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Pedagogisk innovasjon og entreprenørskap - Yrkesfagløftet

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

KVALITETSRAPPORT FOR TVF 2012 Avdeling for TV-fag

IKT og læring 1 - Digital dannelse

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013

Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning

Studieplan 2018/2019

Mastergradsprogram i sosiologi

Årsrapport for studiekvalitet

Studieplan studieår Årsenhet i Event & Sport Management

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115.

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS)

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Emneevalueringsrapport for MAT1110, vår 2016

Transkript:

Studiekvalitetsrapport for studieåret 2012 Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap Godkjent av Avdelingsstyret ØKORG i møtet 19.mars 2013. Innledning Årets rapport følger mal for dekans årsrapport jf. høgskolens kvalitetssystem. Følgende dokumentasjon foreligger som bakgrunnsmateriale, kildegrunnlag for årets rapport: Evaluering fra studieledere fra alle avdelingens bachelor tilbud vedlagt referater fra studieutvalg. Studieprogramundersøkelse for Master i Public Aministration og Master i Innovasjon og næringsutvikling våren 2013. Nøkkeltall for avdelingens studier, også kommentert av studieleder. Innledende kommentarer Gjennomføring av emneevaluering og oppfølging av evalueringene fungerer etter hensikten. Dette er også situasjonen i inneværende år, studieledere viser gjennom sine rapporter at de har en god dialog med tillitsvalgte studenter og det er en god rolleforståelse jf. de forventninger som er etablert gjennom kvalitetssystemet. Det ser ut til at rapportering fra emneansvarlig til studieledernivå, og fra studieleder til dekan fungerer godt. Dette er også tilfellet i år. Det foreligger gode oversikter på tiltakssiden der det er behov for oppfølging og endring av undervisningspraksis for å få til forbedringer. Det er også synliggjort hvor det er behov for mer langsiktige utviklingstiltak for å få til forbedringer. Dette blir konkret kommentert i rapporten for det enkelte studie det gjelder. Det er gjennomført studieprogramundersøkelse på Masterprogrammene i februar 2013. Som følge av spesielle forhold i et av emnene har Master i Innovasjon og næringsutvikling fått lav score. Kun 33% av studentene ønsker å anbefale studiet. Snittet for de andre studiene ligger på rundt 90%. Tiltak er gjort for å bedre forholdene og det vil være ønskelig om undersøkelsen gjennomføres igjen neste studieår. Avdelingen har ikke mottatt avviksmeldinger i 2012 og det er foreløpig ikke grunn til å gjøre noe med rutiner og opptrukne retningslinjer for avviksrapportering. I årets studielederrapporter fremgår det tydelig hvordan fokus og evaluering fra studenter og fagpersonale på hvorvidt læringsmål blir oppnådd går igjen som en rød tråd. Der det ikke er tilfredsstillende resultater bruker studieleder både nøkkeltall, studenter og fagansattes tilbakemeldinger for å konkretisere tiltak for å forbedre situasjonen for kommende studieår. 1. Kommentarer til og vurderinger av viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens og studienes nøkkeltallsrapporter. Det utarbeides årlig oversikt over søkertall, førsteprioritetssøkere, poenggrenser, gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan, fullførte studieprogram(faktiske tall) samt strykprosent. For avdelingen som helhet er tallene stabile, søkertallene er svakt stigende. 1

Totalt for alle studier ved ASV/ØKORG Inkluderer alle egenfinansierte studier ASV ØKORG 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Søkertall totalt 6234 6143 3523 3746 3999 4117 Søkertall forstepriorterssøkere 1852 1878 998 1005 1043 1056 Gjennomføring i henhold til avtalt untdanningsplan (i %) 79,7 81,5 86,5 85 85 87 Fullførte studieprogram (faktiske tall) 481 487 245 249 255 271 Strykprosent 9,8 8,6 6,8 7,4 8,5 9,7 Registrerte studenter 1293 1454 804 852 911 914 Studievise nøkkeltall: Bachelor i reiselivsledelse 2009 2010 2011 2012 Søkertall totalt 599 519 570 529 Søkertall førsteprioritetssøkere 75 58 60 61 Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan 83,2% 90,5% 96,3/76,6 89,3/87,9 (i %) Fullførte studieprogram 37 49 17 34 Strykprosent 9,9 10,2/0 7,2/11,2 14,4/12,5 Opptatte studenter 44 67 55 57 Registrert studenter 128 70/56 43/81 6/115 Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser 2009 2010 2011 2012 Søkertall totalt 305 468 496 489 Søkertall førsteprioritetssøkere 41 50 70 58 Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt 88,1 85,5/90,9 99,7/86,7 94,6/88 utdanningsplan (i %) Fullførte studieprogram ( 0 15 17 18 Strykprosent 6,6 6,5/10,6 7,6 12,2/15,5 Opptatte studenter 27 50 62 67 Registrert studenter 72 44/50 21/99 4/154 2

Årsstudium i Reiseliv 2009 2010 2011 2012 Søkertall totalt 426 366 351 373 Søkertall førsteprioritetssøkere 29 40 27 47 Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 75,3% 76,5% 80,5 78,4 Fullførte studieprogram (møtt tall) 10 11 13 6 Strykprosent 16,5 11,6/5,3 12,6 12,4 Opptatte studenter 20 19 18 17 Registrerte studenter 20 1/19 19 18 Kommentar til nøkkeltallindiktatorer; En hovedutfordring er å få flere og gode førsteprioritetssøkere. Antall 1. prioritetssøkere på BARLL har vært stabil de tre siste år. BAMLT hadde en betydelig vekst i søkningen fram til 2011 som ser ut til å ha stabilisert seg i 2012. En annen utfordring er å få flest mulig av søkerne til å takke ja til plassen. Tiltak som vi kjørte og lyktes bra med i 2012 vil bli videreført i 2013. Det er redegjort for tiltakene i handlingsplanen for ØKORG for 2012. Studentenes gjennomføring i. h.t. avtalt utdanningsplan ligger på begge BA-løpene på 88-89% mens det på årsstudiet bare er 78% gjennomføring. Det har vært lav gjennomføring på årsstudiet de siste 7 årene. Antall studenter er ikke veldig høyt på årsstudiet og vi har ikke jobbet målrettet med tiltak i forhold til denne gruppa. Strykprosenten på BA - studiene ligger på 12-15% som er høyere enn de siste årene. Vi har også foreslått tiltak for å bedre resultatene. Antall eksaminerte studenter på BARLL er fordoblet fra unntaksåret 2011, men vi er fortsatt ikke fornøyd med 34. På BAOPAU var dette det siste kullet med lave opptakstall. Vi forventer et betydelig flere tall som fullfører opplevelsesstudiet (BAMLT) til neste år. Bachelor i økonomi og administrasjon 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Søkertall totalt 518 564 596 676 802 943 Søkertall førsteprioritetssøkere 95 119 116 103 135 167 Poenggrense Primærkvote 40,9 40,7 37,2 39,8 40 41,5 Poenggrense Ordinærkvote 38,8 38,5 39,9 42,5 43,6 43,7 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 87,9 86 89,3 82,1 83,9 85,3 Fullførte studieprogram (faktiske tall) 52 19 48 43 63 54 Strykprosent 9,4 11,5 7,6 9,9 11,5 10,8 Opptatte studenter 58 94 89 75 79 104 Registrerte studenter 155 207 226 217 195 208 Tallene indikerer ingen umiddelbare kvalitetsproblemer. Søknadstallene og poenggrensene vurderes som tilfredsstillende, og strykprosenten er rimelig stabil. Antall fullførte studieprogram i et år i forhold til antall opptatte studenter tre år tidligere har utviklet seg som følger: 3

2010: 43/58 som svarer til 74 % 2011: 63/94 som svarer til 67 % 2012: 54/89 som svarer til 61 % Ut fra informasjon per dato er det sannsynlig at prosenten vil falle ned på 50-tallet i 2013. Disse tallene kan indikere enten økt frafall, økt omfang av planlagt deltid eller økt omfang av avvik fra ordinær studieprogresjon p.g.a. stryk med resulterende hengefag (etterslep). Når vi ser på tallene for gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan og strykprosent, som begge er rimelig stabile over tid, kan det se ut som hovedårsaken er deltid. Tallene for registrerte studenter i et år i forhold til opptatte studenter i året pluss de to foregående årene (har antatt telling i oktober?), ser slik ut: 2009: 226 / (58 + 94 + 89) som svarer til 94 % 2010: 217 / (94 + 89 + 75) som svarer til 84 % 2011: 195 / (89 + 75 + 79) som svarer til 80 % 2012: 208 / (75 + 79 + 104) som svarer til 81 % Disse tallene kan muligens indikere at studiet har hatt en økning i frafall over tid, hvorav den største endringen gjorde seg gjeldende mellom 2009 og 2010. Fra i (oktober?) 2009 å mangle 6 % av de opptatte studentene i 2007-2008-2009 har situasjonen utviklet seg til at vi i (oktober?) 2012 mangler 19 % av de opptatte studentene i 2010-2011-2012. Oppsummert: BØADM ligger nå ganske stabilt på et nivå hvor ca. 20 % av opptatte studenter forsvinner fra programmet, og de resterende har et økende etterslep (som antas å nå en topp i 2013). Vi mangler data om hvor mange av de opptatte studentene hvert år som har hatt studentnummer på HiL allerede ved opptaket og som har søkt seg inn på programmet for å få tilgang til emner, men uten ambisjon om å fullføre hele studieprogrammet. Om, og eventuelt hvordan, det store antallet studenter på BØADM med toppidrettsstatus påvirker tallene vet vi heller ikke. Et interessant spørsmål er om de er overrepresentert blant studenter på planlagt deltid i henholdt til utdanningsplan eller med ikke-planlagt etterslep p.g.a. stryk. Årsstudium i økonomi og administrasjon 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Søkertall totalt 348 374 321 399 402 421 Søkertall førsteprioritetssøkere 54 72 57 72 83 82 Poenggrense - Primærkvote 44,3 46 34,2 44,5 44,5 43,1 Poenggrense - Ordinærkvote 41,3 45,3 49,6 46,7 52,9 52,2 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i 79,8 75,2 82,6 73,1 81,6 86,7 %) Fullførte studieprogram (faktiske tall) 9 13 6 13 16 Strykprosent 4,3 8,1 4,9 9,6 4,9 8,1 Opptatte studenter 28 23 23 28 24 28 Registrerte studenter 28 23 22 28 30 33 4

Antallet fullførte program kan indikere varierende motivasjoner for å søke ÅRØADM, og det er nok klart mindre forpliktende enn å søke BØADM. Generelt viser nøkkeltallene tilfredsstillende nivå. Tilbudet bør videreføres. Bachelor i organisasjon og ledelse 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Søkertall totalt 499 505 526 580 669 660 Søkertall førsteprioritetssøkere 93 92 111 117 137 106 Poenggrense Primærkvote 36 Alle Alle 35,5 38,7 34,2 Poenggrense Ordinærkvote 33,5 Alle Alle 42,3 42,8 40,1 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 87,2 89,3 92,6 90,5 88,1 96,6 Fullførte studieprogram (faktiske tall) 2 39 34 49 54 56 Strykprosent 5,3 5,4 2 3,9 6,8 5,3 Opptatte studenter 74 68 74 69 Regisrerte studenter 166 174 189 189 206 192 Det er god gjennomføring på BOL. Søkertallet var høyt også i 2012, men det var en bemerkelsesverdig nedgang i antall førsteprioritetssøkere. Måltallet for opptak ble i 2012 justert opp fra 60 til 75. Som følge av svikt i førsteprioritetssøkere fikk dette ikke utslag i flere opptatte studenter. Det blir derfor interessant å følge utviklingen videre i disse nøkkeltallene for å vurdere om det er grunnlag for å forvente økt opptak. Poenggrensen for opptak har også gått litt ned. I 2012 gjennomførte 56 studenter BOL. Det er rekordhøyt og en økning på to kandidater fra året før. Gjennomføringsgraden ift. utdanningsplan er også svært høyt i 2012 (96,6%). Tall for både søkning og gjennomføring svinger litt fra år til år, og det er vanskelig å trekke slutninger om søker- og opptakstall. Tall for gjennomføring synes å ha blitt stabilt tilfredsstillende tross mindre svingninger fra år til år. Master i innovasjon og næringsutvikling 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Søkertall totalt 47 64 83 84 88 99 Søkertall førsteprioritetssøkere 44 52 71 71 68 77 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 61,6 61,5 61,9 62,5 75,4 67,7 Fullførte studieprogram (faktiske tall) 5 6 0 10 10 Strykprosent 8 4,3 4,4 3 1,3 3 Opptatte studenter 17 10 18 23 13 22 Registrerte studenter 33 33 34 47 44 47 Master i moderne forvaltning, Bredde 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Søkertall totalt 44 56 82 74 77 62 Søkertall førsteprioritetssøkere 27 43 42 49 53 39 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 61,5 68,1 61,4 82,7 71,9 49,2 Fullførte studieprogram (faktiske tall) 0 1 4 6 3 Strykprosent 0 0 2,8 2,4 4,6 0 Opptatte studenter 8 18 18 9 15 12 Registrerte studenter 9 27 34 30 32 37 5

Master i moderne forvaltning, Dybde 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Søkertall totalt 55 33 79 68 68 80 Søkertall førsteprioritetssøkere 28 15 43 37 30 45 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 118,2* 83,3 76,1 64,8 67,4 72,7 Fullførte studieprogram (faktiske tall) 0 2 3 0 5 Strykprosent 0 0 7 7,8 3,0 0 Opptatte studenter 9 12 10 7 8 12 Registrerte studenter 7 18 23 26 27 33 Nøkkeltallene for masterstudiene kommenteres under ett. Søkertallene har vært relativt stabile i perioden, men det er gledelig å se at de siste tre årene (2010-2012) har både MAINN og MPA dybde hatt en økning i antall søkere totalt. Videre er antall førsteprioritetssøkere også høyere både for MAINN og MPA dybde. I 2012 oppnådde man de beste opptakstallene noen gang både når det gjelder antall søkere totalt og førsteprioritetssøkere for MAINN og MPA bredde. MPA bredde har derimot svakere tall ifht. antall søkere totalt og førsteprioritetssøkere. Spesielt antall førsteprioritetssøkere er lavt. En mulig forklaring på denne nedgangen kan være at markedet for master har endret seg de siste årene til i større grad være orientert mot å ta en master som gir faglig dybde samt muligheter for eventuelle videre studier i etterkant av fullført masterstudie (eks. doktorgradsstudier). Det er fortsatt lav gjennomføringsprosent ifht. utdanningsplan både på MPA og MAINN. En mulig årsak kan være deltids-effekten og utfordringer knyttet til å få tilstrekkelig med tid til å følge opp studiene samtidig som man er i full jobb. Erfaringene viser imidlertid at masteroppgaven for mange studenter er hovedutfordringen ifht. fullføring av masterstudiet. Mulige tiltak for å hjelpe studenter til å håndtere denne utfordringen er: 1) større grad av oppfølging fra veileder og 2) sterkere grad av styring ifht. temavalg/problemstilling og 3) fastsetting av delmål knyttet til selve skriveprosessen frem mot innlevering av masteroppgaven. 2. Vurdering av evalueringspraksis på studiene Samtlige studieledere på bachelornivå har levert rapporter som viser at studiene har opprettholdt sitt arbeid med god og tilfredsstillende evalueringspraksis på studiene. Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser, Bachelor i reiselivsledelse og Årsstudium i reiseliv: Brukte evalueringsmetoder er forskjellig fra emne til emne. Sluttevalueringen er i de fleste emner basert på spørreskjema. Skjemaene blir enten delt ut og samlet inn i slutten av en forelesningstime eller legges ut og besvares på fronter. I noen emner brukes også drøftinger i klassen enten som et alternativ eller som et supplement til spørreskjema. Bachelor i økonomi- og administrasjon og Årsstudium i økonomi - og administrasjon Evalueringspraksis på BØADM består av 6

Standardisert nett-(/fronter-)basert studentevaluering av utvalgte emner i det enkelte semester Emneansvarliges egenevalueringer Diskusjoner i Studieutvalget Utvalg av emner for evaluering vår og høst er gjort av Studieutvalget. Etter et relativt omfattende evalueringsarbeid i 2011 (nettbasert evaluering av 9 emner i løpet av året) besluttet Studieutvalget å begrense antall emner for evaluering i 2012. Bachelor i organisasjon og ledelse Evalueringspraksisen ved BOL kan deles i tre: 1. Emneevaluering i Fronter ved semesterslutt. Gjennomføres for de fleste emnene hvert semester, og i tillegg er det gjort en evaluering av valgemnesemesteret (4. semester). 2. Fortløpende evaluering gjennom de faste SU-møtene. 3. Fortløpende evaluering gjennom kontakt mellom studenttillitsvalgte og den enkelte emneansvarlige, eller studieleder. Denne er mer uformell siden den ikke dokumenteres gjennom referater eller rapporter, men er likevel nyttig. Det opplegget BOL har fungerer godt som grunnlag for informasjon og dialog mellom staben og studentene om studiet og undervisningsopplegget. Vi får fanget opp mange utfordringer og problemer tidlig i semesteret, og sluttevalueringen gir en god oversikt over status for emnet. Master i innovasjon- og næringsutvikling / Master i moderne forvaltning (bredde og dybde). Evalueringer er gjort i forbindelse med samlinger på alle emner og studentenes innspill har vært fulgt opp. Momenter fra som ble evaluert var følgende A) Undervisning, informasjon og frammøte i emnene. B) Arbeidsinnsats og engasjement. C) Realisering av læringsmål. Alle emnene på MPA evalueres. Studentene er generelt svært fornøyd med fagansattes innsats på studiene. Samlet viser denne oversikten at studieledere og fagstab har en god praksis og eierskap til emneevalueringer. Studieprogramevaluering februar 2013 Studium Kan anbefale studiet Kan anbefale HiL MPA bredde 95,5% 100% MPA dybde 85% 90% MAINN 33,3% 84,8% Gjennomsnitt 2012/13 86,3 93,7 Studieundersøkelsen er foretatt i februar da vi hadde problemer med gjennomføringen av et emne på MAINN. Det er gjort tiltak i den forbindelse og hele undersøkelsen må sees i lys av det. Vår 7

anbefaling er at studieprogramundersøkelse gjentas neste år. I studieutvalgsmøte høsten 2012 var det ingen spesielle bemerkninger i forhold til studiets undervisningsopplegg. Vi mener at tallene er så tydelig på dette at vi ikke ønsker å kommentere dette nærmere nå. 3. Vurdering av kvalitetsarbeidet i studieutvalgene Samtlige studier har et godt grep om studieutvalgene. Referater fra alle møter sendes avdelingsledelsen sammen med studieleders rapport. Detaljer i oppfølging for det enkelte program ligger der. Studieleders kvalitetsrapport blir behandlet i de respektive studieutvalgene. Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser, Bachelor i reiselivsledelse og Årsstudium i reiseliv Det er av holdt tre studieutvalgsmøter i 2011, to i vårsemesteret og ett i høstsemesteret. Fast post på møte er å gi status og tilbakemelding fra de ulike kull. Her blir det rapportert om hvordan pågående emner fungerer og hvordan det sosiale miljøet er. Aktuelle problemstillinger kommer fram på møtene. Studieleder skriver referatene. Bachelor i økonomi- og administrasjon og Årsstudium i økonomi - og administrasjon Det var berammet seks studieutvalgsmøter i løpet av året. Utvalget har også dette året vært studentledet, og studentene har skrevet møtereferatene. Samarbeidsklimaet har vært godt. Fra staben har studieleder møtt fast. Det har ikke vært grunner for å kalle inn andre fra fagstaben i noen sammenheng. Løpende oppfølging av kullene samt emneevalueringer har preget arbeidet. Bachelor i organisasjon og ledelse Målsetningen er å ha tre SU-møter hvert semester. I 2012 ble det holdt fem møter, to i vårsemesteret og tre i høstsemesteret. Deltakelsen på møtene har variert noe både fra studentene og ansattes side. Det har spesielt vært godt frammøte fra studentene høsten 2012. Møtene har vart 1-2 timer. Det har vært mye kontakt med studenttillitsvalgte også utenom SU-møtene. Hovedtema på SU-møtene pleier å være status på studiet, gjennomgang av aktuelle saker og problemstillinger som opptar studentene på det enkelte kullet. På mange måter fungerer også dette som løpende evaluering, som erfaringsutveksling mellom staben og studentene, og mellom studentene. Master i innovasjon- og næringsutvikling /Master i moderne forvaltning (bredde og dybde) Det er avholdt et studieutvalgsmøte høsten 2012. I møtet deltok studenttillitsvalgte både fra MAINN og MPA, emneansvarlige og studieleder. Det har vært god kontakt med studieleder og tillitsvalgte studenter også utenom studieutvalgsmøtene. Dette gjelder også i vårsemesteret, men vi har ikke dokumentasjon fra studieutvalgsmøter. Studiet byttet studieleder ved semesterstart i høst. Studieleder i vårsemesteret har permisjon fra HiL og han har ikke vært involvert i kvalitetsrapporteringen for 2012. 4. Vurdering av kvalitetsarbeidet på avdelingsnivå Samtlige studier har innarbeidet gode rutiner for å gjennomføre de aktiviteter som medfører at det hvert år etableres en god dialog med de tillitsvalgte studentene på studiet. Som det fremgår 8

av studielederrapportene er det en god dialog mellom studieleder og dekan for å finne løsninger på kort sikt der behovene oppstår. Forhold som vi ikke er så tilfreds med når det gjelder studiekvaliteten er Streaming av forelesninger i Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse som en følge av SAKsamarbeidet med HiG om BA-studiet i Fornybar energi. Det kommer klart frem i emneansvarliges egenevaluering at dette har rammet kvaliteten på undervisningen for våre egne studenter. Ønsket er derfor å komme ut av avtalen med HiG fra og med studieåret 2013-14 når det gjelder dette emnet. Avdelingen har ikke mottatt meldinger i avvikssystemet i 2012. Ved behandling av avviksmeldinger følger avdelingen Høgskolens opptrukne retningslinjer, men vil samtidig arbeide for at mulige saker behandles i linjen student studenttillitsvalgt- studieutvalg og at saksbehandlingen foregår så langt ut i organisasjonen som mulig og så tidlig som mulig. 5. Redegjørelse for- og vurdering av gjennomførte og planlagte tiltak for å utvikle kvaliteten på studieprogrammene Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser, Bachelor i reiselivsledelse og Årsstudium i reiseliv Hovedutfordringen er å få studentene til å jobbe mer med sine studier og ha en best mulig studiekvalitet. Tiltak: Videreføre praksis med god og regelmessig kontakt mellom emneansvarlig og studentenes tillitsvalgte i alle emner. Emneevalueringer både underveis og en sluttevaluering videreføres. Skal gjennomføres i alle emner. Videreføre systemet med flere arbeidskrav da dette er det enkelttiltaket som i alle studentevalueringer fremstår som det mest innsatsforbedrende. Aktivt arbeid for å motivere studentene til å jobbe flere timer med sine studier. Dette kan skje gjennom en gjennomdrøftet og lik/ felles holdning/strategi fra hele fagstaben overfor studentene. Dette må kommuniseres tidlig i første semesteret og være repeterende gjennom hele semesteret og i tredje semester. De tillitsvalgte vil bli inkludert i dette arbeidet. Gjennomføring av klassens time og nær kontakt med de tilltsvalgte i vårsemesteret første studieår. Å jobbe med bevisstgjøring av studentenes holdninger i forhold til å møte på avtalte ekskursjoner og på forelesninger/gjestegjesteforelesninger. Dette gjelder i størst grad på første og andre kull I arbeidet med å skape bedre holdninger skal vi også bruke uteksaminerte studenter og arbeidsgivere fra reiselivsnæringene. Studieleder og emneansvarlige er ansvarlig. 9

Ha trøkk på timeplanen gjennom forelesninger og arbeidskrav/øvingsoppgaver. Evaluering av hele studieprogrammet for BAMLT og BARLS minimum hvert tredje år. Justering av opplegget i emnet innføring i reiseliv. Seminargrupper på ca. 25 studenter med egen seminarleder hvor det legges inn studentarbeid/-presentasjoner. Flere obligatoriske oppgaver legges inn under arbeidskravet. Dette betyr mer seminar og veiledning og noe mindre undervisning. Alle våre emneansvarlige skal vektlegge akademisk skriving i opplæringen. Det skal være økt fokus på oppbygging av tekst og argumentasjon i skriftlige arbeider, litteratursøk og referanseteknikk. Denne typen kunnskap skal aktiviseres og videreforedles i arbeidskrav i alle emner både første andre år og tredje studieår. Gjennomføre flere seminarer Reiselivsstudiene har hatt stor strykprosent i Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse som er et samordnet emne som blir tilbudt på Bachelor i økonomi og administrasjon. Reiselivsmiljøet mener at samordningen ikke har fungert bra nok og ønsker å ta dette tilbake og tilby det som eget emne som Bachelor i reiselivsledelse. Bachelor i økonomi- og administrasjon og Årsstudium i økonomi - og administrasjon BØADM drives innenfor rammene av en nasjonal plan og et nasjonalt nettverk. De obligatoriske delene av studieplanen er derfor mer og mindre gitt, og vi anser at den har et faglig innhold som sikrer tilfredsstillende læringsutbytte. De kvalitetsmessige utfordringene ligger først og fremst i å sikre en god gjennomføring og en motiverende og interessant arbeidsdag for flest mulig av studentene på campus. Vi vil ikke gjøre noen spesielt nye grep i 2013, men fortsette å ha fokus på God planlegging og tilrettelegging gjennom undervisningsplan. Faglig kvalitet gjennom bruk av kompetente undervisningskrefter, anerkjent litteratur, og formidlings-, arbeids- og vurderingsformer som sikrer oppnåelse av læringsutbytte innenfor tilgjengelige ressursrammer. Pedagogisk kvalitet gjennom en viss variasjon i undervisningsformer og typer arbeidskrav ut fra bl.a. fagenes egenart. En forutsetning er at studiet har en hensiktsmessig sammensatt stab. I praksis er initiativ fra enkeltansatte en viktig drivkraft når det gjelder bruk av (ny) teknologi, organisering av seminarer og studentpresentasjoner, undervisning på engelsk, studentaktivitet i timene, osv., som er noen eksempler på hvordan kvalitet og variasjon kan ivaretas. Følgelig er studieleders prioritet i 2013 å opprettholde og helst øke mangfoldet i staben gjennom å knytte til studiet ytterligere minst en ansatt slik at vi får flere strenger å spille på. Samarbeid med studentene gjennom Studieutvalget. Punktene foran innebærer ingen kursendring fra foregående år. BØADM ser utvikling av studiekvalitet som en kontinuerlig prosess preget av ulike initiativ fortrinnsvis fra den enkelte fagansatte for gradvis utvikling / forbedring. Bachelor i organisasjon og ledelse Det er nevnt enkelte forbedringer og studieplanendringer som er gjennomført i løpet av 2012. Vi ser ikke spesielle behov for studieplanendringer. Det viktigste for studiekvaliteten tror vi er fortløpende tilpasninger av undervisningsopplegget med utgangspunkt i studentenes tilbakemeldinger. Det er 10

neppe aktuelt å gjennomføre studieplanendringer, men som nevnt vil vi gjøre justeringer i emnebeskrivelsene slik at målsetninger om læringsutbytte blir klarere, og at forventninger til studentene (jf. obligatorisk deltakelse) blir klarere uttrykt. Følgende endringer kan framheves: 1. Våren 2012 ble det gjort justeringer i opplegget på Bacheloroppgaven (Ola2006). Erfaringene med dette opplegget var gode, og vi mener dette bidro til bedre gjennomføring med bacheloroppgaven. Opplegget videreføres i 2013 med mindre justeringer. 2. Våren 2012 ble Arbeidsrett endret og nedskalert son nevnt. Endringen har fungert godt, og med nedjustering av undervisningstema bør dette kunne fungere godt. 3. Nytt opplegg for 1. semester med nytt emne (Ola1009) har gitt studentene en minimumsinnføring i økonomiforståelse i tillegg til strategi. Entreprenørskap har fått plass i 1. semester, og det er etter ønske fra tidligere evalueringer. 4. I 3. semester ble det gjort justeringer i arbeidskravene i Arbeids- og organisasjonspsykologi (Ola2001). Bruk av muntlig framføring av arbeidskrav har vært etterlyst. Det ble brukt og fungerte svært godt. 5. Emnet Personal- og kompetanseledelse (Ola2002-3. sem.) og Organisasjonsendring (Ola2004 5. sem.) ble det som prøveordning gjennomført delt eksamen med hjemmeoppgave kombinert med skoleeksamen. Det har vært blandede erfaringer med ordningen. Det er åpenbart at dette er mer arbeidskrevende for fagstaben, og skaper utfordringer om forholdet mellom de to prøvene. 6. Det må jobbes mer med valgemnetilbudet, med tanke på å få studenter til å gjøre riktige valg. Det er for mange som begynner på feil emner og som må gjøre bytte etter studiestart. Som nevnt i tidligere rapporter er det nødvendig å styrke fagstaben på BOL-studiet. Det er nødvendig for å ivareta den faglige spennvidden som ligger i et bachelorstudium. Det er svært uvanlig at et bachelorstudium har så liten fagstab med så mange studenter samlet. Masterprogammet ved avdelingen (Omfatter MPA og MAINN) Med utgangspunkt i de evaluerte emnene er studieleders vurdering at studiekvaliteten for (høsten 2012) er generelt god på både MAINN og MPA. I fortsettelsen er det spesielt viktig å: Tilstrebe at flere forelesere er inne i hvert emne. Trekke inn personer fra praksisfeltet i de enkelte emner. Legge til rette for aktive læringsarenaer gjennom samlingene. Tydeliggjøre krav og forventninger til arbeidskravene. Avklare eventuell overlapp mellom emner (eks. gjennomføre møter hvor hver enkelt emneansvarlig legger frem sine planer for pensum). 11

Studieleders kvalitetsrapport for BA i Reiseliv/BA Reiselivsledelse, /BA i Markedsføring og ledelse av turismeopplevelser og årsstudiet i turisme 2012 1. Gjennomføring av studieutvalg Det er gjennomført fire studieutvalgsmøter i 2011, to i vårsemesteret og to i høstsemesteret. De studenttillitsvalgte oppfordres til å melde inn saker før sakslista sendes ut. På møtene deltok de studenttillitsvalgte fra BA i reiselivsledelse (BARLL) og BA i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser (BAMLT) og 3-4 lærere fra fagmiljøet. Vi har på hvert møte en fast post på sakslista; status og tilbakemelding fra de ulike kull. Her rapporterer studentene om hvordan pågående emner fungerer og om det sosiale miljøet i klassen. Noen enkeltsaker som er behandlet er: drøfting av erfaringer gjort med fellesundervisning på første og andre studieår, innføring av karrieredag for reiseliv, flere økonomiemner og ledelsesfag på BARLL og innføring av akademisk skriving og bruk av referanser, Se vedlagte referater for detaljer. 2. Vurdering av evalueringspraksis og resultater Brukte evalueringsmetoder er forskjellig fra emne til emne. Sluttevalueringen er i de fleste emner basert på spørreskjema. Skjemaene blir enten delt ut og samlet inn i slutten av en forelesningstime eller legges ut og besvares på fronter. I noen emner brukes også drøftinger i klassen enten som et alternativ eller som et supplement til spørreskjema. Det er en utstrakt bruk av underveisevaluering med tilbakemeldinger/drøftinger i klassen og/eller samtale mellom tillitsvalgt og emneansvarlig. Emneansvarlige lager sin evaluering som legges ut på fronter. Det er en utstrakt bruk av løpende kontakt mellom tillitsvalgt og de emneansvarlige. Studentene drøfter studiekvalitet i klassens time og fagmiljøet drøfter saker om studiekvalitet på hvert eneste fagmøte. I 2012 er det avholdt evaluering i 9 emner. Evalueringsopplegg i ulike emner er vist tabell 1 nedenfor. Tabell 1 Avholdte emneavalueringer i 2012 Emnenavn Kull Evalueringsform Innføring i reiseliv BARLL 1/BAMLT 1- årsstudiet Emnet har blitt evaluert gjennom et individuelt spørreskjema (tatt i klassen), hvor 72 svarte. Etter at studentene hadde svart på skjemaet var det en åpen diskusjon om forhold ved emnet som de var misfornøyd og fornøyd med. Attraksjons- og opplevlesesutvikling BARLL 1/BAMLT 1, Underveis samtaler med studentene med tilbakemeldinger.avsluttende muntlig evaluering i forbindelse med avviklingen av eksamen. Serviceledelse 2 BAMLT Avsluttende skriftlig kvalitativ evaluering på siste forelesning. Underveis samtaler med studentene med tilbakemeldinger. Kreative prosesser 2 BAMLT Avsluttende skriftlig kvalitativ evaluering på siste forelesning. Underveis samtaler med tilbakemeldinger Snow business Valgemne 4. semester Studentene inndelt i grupper hvor tilbakemelding ble gitt etter drøfting i gruppa. Emneansvarlig utfordret hele klassa med en sel spørsmål etterpå Entrepenørskap - start av egen 3 BAMLT Avsluttende skriftlig sluttevaluering hvor 12

virksomhet Destinasjonsledelse 3 BARLL Muntlig evaluering Pakking, distribusjon og salg av reiselivs- og opplevelsesproddukter studentene svarte på hva som var bra(+) og hva som ikke var bra (-). 3 BARLL Avsluttende skriftlig sluttevaluering på skjema utdelt. Kontinuerlig samtaler med de tillitsvalgte og klassen Event mangement 3 BAMLT Avsluttende skriftlig sluttevaluering hvor studentene svarte på hva som var bra(+) og hva som ikke var bra (-). Emnene internasjonal turisme og naturbasert reiseliv gikk for siste gang høsten 2012. Det ble derfor ikke foretatt noen egen sluttevaluering på emnenivå. Evalueringspraksisen fungerer i all hovedsak greit, og vil bli videreført i 2013. 3. Evalueringer 3. 1 Sentrale momenter fra studentevalueringene og SU-møter: Studentene er gjennomgående fornøyd med med undervisningen, foreleserne og utbyttet av å følge forelesningen. De tillitsvalgte har uttrykt det samme i studieutvalgsmøter. Det er ingen forhold som peker seg negativt ut. Stor tilfredshet med at lærerne er tilgjengelig og tar seg tid til å svare på spørsmål. Punktet som hyppigst trekkes fram som mest positivt er arbeidskravene. Mange studenter mener obligatoriske arbeidskrav har hjulpet dem med å jobbe jevnt gjennom hele semesteret og gitt god læring. I noen emner ønskes det flere arbeidskrav og i andre mer fokus på de arbeidskravene som er. I emnet destinasjonsledelse mener enkelte at det er for mange arbeidskrav så bildet er ikke entydig. I to emner oppgir studentene at informasjon om arbeidskrav ikke har vært god nok. Det går på innhold, antall oppgaver og tidspunkt for når de kommer. Flere studenter på første kull synes det er betryggende at vi har brukt tid på den akademiske skriveformen. Mange på første kull framhever seminarene i innføring i reiseliv som positive, da studentene syntes er lettere å si noe der enn i auditoriene. Studenter i flere emner opplever deler av den engelske pensumlitteratur som vanskelig. Det gjelder i emnene opplvelses - og attraksjonsutvikling, innføring i reiseliv, serviceledelse og i naturbasert reiseliv og internasjonal turisme på 2 BARLL. Varierende og generelt lavt frammøte på forelesninger i emnene serviceledelse og kreative prosesser på 2 BAMLT. Dette er både tillitsvalgte og emneansvarlige enige om. De tiilitsvalgte tror at det er de seine forelesningene som er årsak til mye av fraværet. Seminarer/workshop/timer med gjesteforelesere fra praksisfeltet framheves som svært nyttig pga. den praktiske tilnærming til teorien. Emnet bedriftsøkonomisk analyse er et fellesfag mellom 2 BAMLT og BØADM. Studentene på BAMLT som har liten eller ingen bakgrunn i faget føler at foreleser la opp undervisningen i forhold til økonomistudentene som hadde hatt økonomifag tidligere. Det er ønske om flere regneverksteder. Se punkt 6 angående tiltak. 3.2 Emneansvarliges evalueringer: 13

Dett er bra samsvar mellom studentenes tilbakemeldinger og emneansvarliges vurderinger. De emneansvarlige på første kull i høstsemesteret har inntrykk av at studentene har jobbet jevnt og bra selv om det er noe variasjon. Seminarene i emnet innføring i reiseliv har fungert litt forskjellig. Det har fungert best de gangene det har blitt gitt tilbakemeldinger på arbeidskravene. Det tar tid å trene studentene til å tørre og snakke i seminarene, så opplegget krever at det er konkrete ting som skal legges fram. På førstekull er det en utfordring i å få studentene til å følge beskjeder/meldinger som legges ut i fronter. Vi bør til neste år drøfte om vi skal lage en eller annen oppgave knyttet til aktivt bruk av fronter. De emneansvarlige for 3 BAMLT og 3 BARLL i høst er svært fornøyd med engasjementet og innsatsen de fleste studentene legger ned i timer, oppgaver og hjemmeeksamen. Frammøtet på forelesninger har vært bra. For mye samordning i vårsemesteret første studieår gjør at studentene mister muligheten til å bygge studieidentitet. Det bidrar også liten kontakt mellom studenter og fagmiljøet. Se tiltak iverksatt under punkt 6. 4. Vurdering av studiekvaliteten på studiet Noen sentrale momenter fra evalueringene gjort i 2012 som kommenteres mer nedenfor: Studentenes arbeidsinnstas Undervisningsopplegg Sosialt miljø og sosiale tiltak Realisering av læringsmål, jfr studieplanen Vurderingene bygger på emneevalueringer fra studenter og emneansvarlige og studieutvalgsmøter 4.1 Studentenes arbeidsinnstas Et av tiltakspunktene fra 2011 er aktivt å motivere studentene til å jobbe flere timer med sine studier. Det er dokumentert gjennom noen emneevalueringer i 2012 at studentene bruker flere timer på arbeidet med sitt studium sammenliknet med 2011. Samtidig har vi ikke tall for dette i de fleste emner. Følgende data om studentenes arbeid med studiene sine har vi fra 2012: Studentene på emnet innføring i reiseliv arbeider i gjennomsnitt 9 timer med studiet i uka utover deltakelse på forelesninger og seminarer. Tilsvarende tall for i fjor var 2 timer per uke med en variasjon fra to til 20 timer. På 3 BARLL i emnet pakking, distribusjon og salg av reiselivs- og opplevelsesprodukter jobbet studentene gjennomsnittlig 8 timer per uke utover seminarer og forelesninger i emnet. De bruker gjennomsnittlig 15 minutter i forberedelse. 17 av 25 studenter ligger bak tallene. Frammøtet i forelesninger og seminarer har vært svært bra og gjennomgående ligget på mellom 80 og 90 %. Med inntil 6 timer forelesning/seminar per uke jobber betyr det at gjennomsnittsstudenten jobber ca. 13 timer per uke. Emnet utgjør halvparten av antall studiepoeng i dette semesteret. Et utvalg på 15 studenter på daværende 2 BARLL oppga høsten 2011 at de jobbet gjenomsnittlig 20,5 timer per uke med studiene sinei Emneansvarlig i emnene kreative prosesser og serviceledelse sliter med å få studentene til å jobbe aktivt med faget. Frammøtet på forelesningene er heller ikke bra nok. 14

For mange studenter dropper fortsatt forelesninger og seminarer. Det er stor variasjon mellom kull og emner. Studieleders vurdering er at studentene fortsatt jobber for lite med sine studier selv om ting tyder på at det er bedring fra i fjor. 4.2 Undervsningsopplegg I all hovudsak positive tilbakemedlinger om undervisningsopplegget frå studentevalueringer og på SU-møter. De emneansvarlige har samme inntrykket. Mange studenter trekker frem at foreleserne er dyktige, motiverende og godt forberedt. 4.3 Sosialt miljø og sosiale tiltak De tillitsvalgte i alle klasser utrykker i SU-møter at klassemiljøet er svært bra. Kullene på andre og tredje år arrangerte julebord i desember. Innføring av seminargruppene på første kull har gjort at studentene kommer tettere på hverandre og blir bedre kjent med sine medstudenter. Vi arrangerte selv for første gang kick off for første års- studentene. Opplegget var tredelt hvor en del foregikk på HIL, et opplegg i sentrum og en vandring med quiz/oppgaver i Mesnaelva. Det hele ble avsluttet med pizza og brus ute ved Håkons Hall og en studentpresentasjon. Det var gode tilbakemeldinger fra studentene. Lærerne som planla og gjennomførte opplegget evaluerte dagen som meget vellykket. Formålet var at studentene skulle bedre kjent gjennom leker og konkurranser. Min vurdering er at det er et svært godt sosialt miljø på alle våre kull. 4.4 Realisering av læringsmål Flere emneansvarlige har kommenteret dette punktet lite og sier at læringsmålene er oppfylt uten noen drøfting eller refleksjon. En av de emneansvarlige for 3 BARLL sier Hovedinntrykket er at studentene har hatt et godt læringsutbytte. I det minste gjelder det studentene som har møtt jevnlig til forelesninger. Et jevnt godt frammøte skulle tilsi at læringsutbyttet på første kull, 2 BARLL og tredje kull har vært bra, men ikke er så bra på 2 BAMLT. I emnet grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse hvor det var fellesundervisning mellom på 2 BAMLT og BØADM var oppmøtet på forelesninger ifølge emneansvarlig meget moderat. Av de 50 BAMLT-kandidatene som var oppmeldt i var det kun 21 eller 42 % som endte opp med ståkarakter. Forelesningene ble i sin helhet kringkastet. I de andre emnene på 2 BAMLT kreative prosesser og serviceledelse var det henholdsvis 7 og 12 studenter som fikk karakteren F. Det er historisk høye stryktall for disse emnene. Eksamensresultatene dokumenter derfor at mange på 2 BAMLT ikke har nådd læringsmålene for emnene som de har hatt. Det samme gjelder i emnet samfunnsvitensskapelig metode på våren 2012 hvor 35 studenter på første kull fikk karakteren F. I emnet markedsføring på førstekull fikk 25 studenter karakteren F. Eksamensresultatene er utover dette generelt er bra og i noen emner svært bra. Studieleder har med bakgrunn i foreliggende evalueringsdata og eksamensresultater all grunn til å tro at det store flertall av studentene når læringsmålene med unntak av emnene nevnt ovenfor. Vi ønsker å sette inn tiltak for å gjøre noe med disse forholdene. Se punkt 6 for tiltak. 15

Oppsummering: Med utgangspunkt i studentevalueringer, emneansvarliges evalueringer studieutvalgsmøter og fagmøter er min vurdering at studiekvaliteten på våre studier generelt er god. Dette er også bekreftet i samtaler med tillitsvalgte og andre studenter. Samtidig er det forhold som har kommet fram i evalueringene og ikke minst gjennom noen dårlige eksamensresultater som ikke er bra. Vi har drøftet dette i SU og fagmøter og må sette inn tiltak for å bedre dette selv om alt ikke er innenfor våre beslutningsmyndighet. 5. Er det behov for å justere / endre studieprogram og måldefinisjoner? I 2012 har en viktig oppgave vært å følge opp arbeidet med implementering av tredje studieår i de nye studieplanene fra 2009. Høsten 2011 ble det gjort en justering av studieplane på reiselivsstudiet gjeldende fra høsten 2012. Emnene internasjonal turisme og naturbasert turisme på andre studieår blir da erstattet disse med : Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse (7,5 stp), Serviceledelse (7,5 stp) Innovasjon og entrepenørskap og i reiselivet (15 stp). Vi har ikke planer om å endre studieplanen på kort sikt. Det som prioriteres nå er å kvalitetssikre de studieplanene som vi har. Konkret betyr det å vurdere og drøfte innhold, progresjon og sammenheng mellom de ulike emner. Studentene signaliserte i SUmøtet 16/10 2012 ønske om mer bedriftsøkonomi og mer ledelsesfag i BA reiselivsledelse. Studentene presiserte at revideringen av studieplanen høsten 2011 ikke er tilstrekkelig og er et absolutt minimum, men en bedring i forhold til den forrige studieplanen. 6. Hvilke tiltak foreslår studieutvalget / studieleder for eventuelt å bedre studiekvaliteten og læringsmiljø neste år? Tiltak: Opplegget i innføring i reiseliv med å dele studentene inn i mindre grupper med en fast seminarleder hvor det kjøres mange oppgaver rundt et arbeidskrav og avholdes hyppige seminarer videreføres. Alle våre emneansvarlige skal vektlegge akademisk skriving i opplæringen i 2013. Det skal være økt fokus på oppbygging av tekst og argumentasjon i skriftlige arbeider, litteratursøk og referanseteknikk. Denne typen kunnskap skal aktiviseres og videreforedles i arbeidskrav i alle emner både første andre år og tredje studieår framover. Vi ønsker ikke å fortsette fellesundervisningen i grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse sammen med BØADM-studenter. Vi ønsker å kjøre emnet med egne krefter for 2 BAMLT og 2 BARLL fra høsten 2013 gjennom et modifisert faglig opplegg for ikke-økonomer. Endringene består av å bruke en pensumbok for ikke-økonomer, større andel regneverksteder, flere obligatoriske oppgaver og færre forelesninger. Vi er overbevist om at dette vil føre til større læringsutbytte og bedre faglige resultater med lavere strykprosent. Se mer under punkt 4.4. Saken med argumenter sendes dekan. 16

Vi ønsker framover å kjøre sammfunnsvitenskapelig metode for første kull med egne lærerkrefter slik som våren 2013. I vår alternative pedagogiske modell er studentene inndelt i 4 seminargrupper og det avholdes 6 seminarer. Studentene jobber med en datainnsamling og påfølgende analyse gjennom et samarbeidsprosjekt med Lillehammer Turist. Emnet er ikke ferdig og evaluert, men vi er overbevist at et slikt opplegg gir bedre læring enn kun storklasseundervisning. Det har også vært mye stryk i emnet de to årene fellesundervisningen har pågått. Se punkt 4.4. Studentene har ønsket en slik løsning og endringen ble godt mottatt i SU-møtet 16/10. Det er også viktig for vårt fagmiljø å ha mer kontakt og kontroll med studentene i andre semester som er et viktig semester med tanke på å skape identitet og fortsette på annet studieår. Videreføre praksis med god og regelmessig kontakt mellom emneansvarlig og studentenes tillitsvalgte i alle emner. Emneevalueringer både underveis og en sluttevaluering videreføres. Skal gjennomføres i alle emner. Videreføre systemet med flere arbeidskrav da dette er det enkelttiltaket som i alle studentevalueringer fremstår som det mest innsatsforbedrende. Aktivt arbeid for å motivere studentene til å jobbe flere timer med sine studier. Dette skal skje gjennom en gjennomdrøftet og felles holdning fra hele fagstaben overfor studentene. Dette må kommuniseres tidlig i første semester og være repeterende gjennom hele semesteret og videre i studiet. De tillitsvalgte vil bli inkludert i dette arbeidet. Gjennomføring av klassens time i vårsemesteret første studieår for å holde kontakt med studentene som i stor grad har fellesundervisning. Ha jevnt trøkk på timeplanen gjennom tilstrekkelig med forelesninger, seminarer og arbeidskrav/øvingsoppgaver. Planarbeidet med koordinering av semestrene er viktig. 7. Nøkkeltall Tabell 3.1 BA i Reiselivsledelse (1. og 2. år) og BA Reiseliv (3.år) 2010 2011 2012 Søkertall totalt 519 570 529 Søkertall førsteprioritetssøkere 58 60 61 Poenggrense -Primær og ord. kvote Alle Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 90,5% 96,3/76,6 89,3/87,9 Fullførte studieprogram 49 17 34 Strykprosent 10,2/0 7,2/11,2 14,4/12,5 Opptatte studenter 67 55 57 Tabell 3.2 BA Markedsføring og ledelse av turismeopplevelser (BAMLT) (1.og 2.år), BAOPAU (3. år) 2010 2011 2012 Søkertall totalt 468 496 489 Søkertall førsteprioritetssøkere 50 70 58 Poenggrense -Primær og ord. kvote Alle Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt 85,5/90,9 99,7/86,7 94,6/88 17

utdanningsplan (i %) Fullførte studieprogram ( 15 17 18 Strykprosent 6,5/10,6 7,6 12,2/15,5 Opptatte studenter 50 62 67 Tabell 3.3 Årsstudiet turisme 2010 2011 2012 Søkertall totalt 366 351 373 Søkertall førsteprioritetssøkere 40 27 47 Poenggrense -Primær og ord. kvote Alle Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 76,5% 80,5 78,4% Fullførte studieprogram (møtt tall) 11 13 6 Strykprosent 11,6/5,3 12,6 12,4 Opptatte studenter 19 18 18 Kommentar til nøkkeltallindiktatorer; En hovedutfordring er å få flere og gode førsteprioritetssøkere. Antall 1. prioritetssøkere på BARLL har vært stabil de tre siste år. BAMLT hadde en betydelig vekst i søkningen fram til 2011 som ser ut til å ha stabilisert seg i 2012. En annen utfordring er å få flest mulig av søkerne til å takke ja til plassen. Tiltak som vi kjørte og lyktes bra med i 2012 vil bli videreført i 2013. Det er redegjort for tiltakene i handlingsplanen for ØKORG for 2012. Studentenes gjennomføring i. h.t. avtalt utdanningsplan ligger på begge BA-løpene på 88-89% mens det på årsstudiet bare er 78% gjennomføring. Det har vært lav gjennomføring på årsstudiet de siste 7 årene. Antall studenter er ikke veldig høyt på årsstudiet og vi har ikke jobbet målrettet med tiltak i forhold til denne gruppa. Strykprosenten på BA - studiene ligger på 12-15% som er høyere enn de siste årene. Årsakene til dette skyldes høy strykprosent i to emner som det er redegjort for foran. Vi har også foreslått tiltak for å bedre resultatene. Antall eksaminerte studenter på BARLL er fordoblet fra unntaksåret 2011, men vi er fortsatt ikke fornøyd med 34. På BAOPAU var dette det siste kullet med lave opptakstall. Vi forventer et betydelig flere tall som fullfører opplevelsesstudiet (BAMLT) til neste år. Terje Onshus Studieleder BARLS, BAOPUA og BAMLT 18

Erik Vea 12.03.2013 Kvalitetsrapport for 2012 fra studieleder BØADM til dekan ØKORG (organisert i tråd med Mal for studieledernes rapport til dekan V.3.1 2.3.2010) 1. Gjennomføring av studieutvalg Det var berammet seks studieutvalgsmøter i løpet av året. De ble gjennomført som følger: Studieår Møte nr i studieåret Dato Deltakere, studenter Deltakere, fagstaben 2011 2012 4 14.02.12 7 1 5 13.03.12 5 1 6 24.04.12 5 1 2012-2013 1 18.09.12 5 1 2 09.10.12 4 1 3 06.11.12 6 1 Referater fra møtene følger rapporten som vedlegg. Utvalget har også dette året vært studentledet, og studentene har skrevet møtereferatene. Samarbeidsklimaet har vært godt. Fra staben har studieleder møtt fast. Det har ikke vært grunner for å kalle inn andre fra fagstaben i noen sammenheng. Løpende oppfølging av kullene samt emneevalueringer har preget arbeidet. 2. Vurdering av evalueringspraksis og resultater Evalueringspraksis Evalueringspraksis på BØADM har i 2012, som tidligere år, bestått av Standardisert nett-(/fronter-)basert studentevaluering av utvalgte emner i det enkelte semester Emneansvarliges egenevalueringer Diskusjoner i Studieutvalget Utvalg av emner for evaluering vår og høst er gjort av Studieutvalget. Etter et relativt omfattende evalueringsarbeid i 2011 (nettbasert evaluering av 9 emner i løpet av året) besluttet Studieutvalget å begrense antall emner for evaluering i 2012. Følgende 6 emner har vært gjenstand for standardisert nettbasert evaluering: VÅR HØST ØKA1011 Statistikk (1BØADM) ØKA1013 Markedsføring (1BØADM + samordnet) ØKA1023 Samfunnsvitenskapelig metode (2BØADM + samordnet) ØKA1017 Organisasjonsfag (1BØADM) ØKA1020 Mikroøkonomi (2BØADM) ØKA2011 Beslutningsmodeller (3BØADM) 19

Emneansvarliges egenevaluering foreligger for samtlige emner som er avviklet i 2012 inklusive bacheloroppgaven. Vurdering av evalueringspraksis Svarprosentene i de Fronter-baserte studentevalueringene varierte og var lave i enkelte av emnene. Dette kan selvsagt ha med evalueringspraksis å gjøre. Studieleder gjorde på eget initiativ (utenom evalueringene bestemt av Studieutvalget) et forsøk med skjemabasert evaluering mot slutten av en av de siste forelesningene i ØKA2002. Dette ga nok noe høyere deltakelse enn Fronter-basert evaluering, men som en siste aktivitet i en forelesning ble den ikke høyt prioritert. Studentene foretrakk rask avkryssing, ga seg lite tid til å skrive kommentarer, og forlot lokalet så raskt de kunne. En fordel med standardiserte studentevalueringer og lik evalueringspraksis over tid er at det gir et sammenhengende datamateriale med sammenliknbare målinger fra år til år. Resultatene av studentevalueringene er presentert for Studieutvalget i en samlet rapport (se neste side) i tillegg til at de underliggende detaljene og skriftlige kommentarer er lagt frem i møte. Frekvensverdiene i tabellen på neste side er gjennomsnittsfrekvenser beregnet ut fra svarene på 10 spørsmål hvor studentene vurderer sider ved læringsmiljøet, fagansattes og egen innsats på en skala fra 1 (dårligst) til 5 (best). Vurdering av evalueringsresultater Sammendrag av resultatene fra studentenes evalueringer i 2012 og forutgående år er gjengitt i tabell 1 på neste side. Resultatene viser over tid rimelig stabilitet på aggregert nivå (ingen spesielle utslag på helt kort sikt). I sum kan det se ut som tidligere års svake tendens i retning av noe synkende studenttilfredshet over tid er reversert fra 2011. Evalueringsresultatene både for 2011 og nå -12 viser høyere frekvenser for de verdiene på skalaen som indikerer høy til moderat tilfredshet, og tilsvarende lavere for de som indikerer lav til manglende tilfredshet, enn den tilsvarende langtids frekvensfordelingen. Dette kan delvis ha med utvalg av emner å gjøre. Vikarbruk, sykdomssituasjon i staben og andre forhold kan også ha bidratt til den tidligere nevnte langtidstrenden. Gitt slike forbehold kan vi likevel glede oss over evalueringsresultater i 2011 og 2012 som ikke indikerer store kvalitetsproblemer. Spesielt gledelig er det at førstegangsgjennomføringen av det nye emnet Beslutningsmodeller oppnår gode vurderinger. Resultatene fra emneansvarliges egenevalueringer kan ikke på tilsvarende måte som studentevalueringene sammenfattes i form av statistikk. Fordelene med å gjennomføre dem ligger derfor mer i at de gir den enkelte ansvarlige en anledning til å reflektere over egen undervisningspraksis. Varierende oppmøte og passivitet / begrenset studentengasjement i forelesningene er kommentarer som i en viss grad går igjen i 2012 som i årene før. 20

Tabell 1: Studenttilfredshet med evaluerte emner i perioden 2008 2012. 3. Kommentarer til utviklingstrekk og trender i studiets nøkkeltallsrapport 21