MELLOM LINJENE RJUKAN TORG 2013



Like dokumenter

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal og Mosjøen - April AtelierOslo

1/6. Situasjonsplan AREALER: m2 50 m2 80 m2 250 m2

SJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

PRINSIPPLAN FOR STORGATA I BODØ SENTRUM

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget

FRAM AD. introduksjon. Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse.

PROSJEKTKONKURRANSE MYRVANG

UTEANLEGG; KONSEPTVALGALTERNATIVER, REFERANSEPROSJEKTER OG KOSTNADSESTIMATER

TiND NYE. TiND NYE BODØ BODØ RÅDHUS RÅDHUS. Situasjonsplan. Terrengsnitt 1: m. 20 m. 20 m. 20 m. 20 m. 20 m. Skala 1:500.

Dekningsområdet får en sosial funksjon. Vi lar folket strømme til ved å lage en slags «spansketrapp»... Solen må få komme inn i bygget...

TORGET I BERGEN FIRE MARKEDER - ETT STED

Utskrift A3 Arealplankart

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST

UTESERVERING SKIEN SENTRUM. kortversjon

mad.no Mad about Bodøya Presentasjonsdokument,

ARKITEKTUR 6 / Flaket Gruppenummer A8 Kenneth Lønning Jonas Velken Kverneland Christopher Wilkens PROSJEKTBESKRIVELSE /

Nytorget, en kulturell møteplass!

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

RJUKAN RING BYENS SCENE

Kvadratur 1. Forslag til utvikling av Liabøparken. 1. Fra matematikken; Bestemmelsen av flatestykkets flateinnhold.

BYENS FESTPLASS I HVERDAGEN - EN CASESTUDIE AV TORGET I STAVANGER

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

Generelt. Planformål. 2 Reguleringsplanen omfatter følgende reguleringsformål:

Bjøråa rasteplass. Begrenset arkitektkonkurranse for servicebygg/toalettbygg

PRINSIPPER FOR BYGGENE

Stavanger kommune. Madlamark skole & nærmiljøsenter Mulighetsstudie del 2

KUNSTSILO OG DET HORISONTALE MUSEUM

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON

RJUKAN. På solsiden. Arkitektonisk idé

Vedlegg 2: TAKUTFORMING OG SOLSTUDIER 1. TAKORIENTERING. Alternativ 1: Alternativ 2:

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200

BELIGGENHET & FORBINDELSER

ARKITEKTUR 6 / UNDER DUKEN A6 Frøydis Hegnar Kornelie Solenes Halvard Bergan Paus PROSJEKTBESKRIVELSE /

Elvebredd i endring. Mandal Nedre Malmø

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing.

Detaljregulering for B2, Lillebostad på Bolsøya

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Samspill mellom nytt og gammelt Enkel geometri rolig farge- og materialvalg ikke konkurrere med de gamle byggene ta vare på det eksisterende

VEDLEGG 6: VOLUM-FORTETTINGS- OG PROGRAMMERINGSSTUDIE.

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet

HOSPITALSLØKKAN 22. Lars Sebastian Østlie & Anders Gunleiksrud

TUNEVEIEN 87 TUNEVEIEN

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Margrete Vaskinn

En bedre start på et godt liv

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan Skadbergbakken - Sola kommune Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

VENTILASJON Mekanisk ventilasjonssystem.

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

GRUPPE 16 HEIDI HOLOPAINEN, INGVILD HODNEKVAM, HELGA TEIGE. f a r g e r i k t f e l l e s s k a p 16-1

Kontakt Gruppe 5 - Ark

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON

P R O S E S S T O M T

PULS ARKITEKTUR 6 / 2015

Områderegulering for Konnerud sentrum

moss sentrum mulighetsanalyser D a R K + R a m b ø l l

KULÅS TERRASSE PRESENTASJON PLANFORSLAG PLUSARKITEKTUR. Vestlia Properties AS. Vedlegg 6

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET

FRYSELAGERET PÅ BONTELABO Foreløpig mulighetsstudie utarbeidet av 3RW Arkitekter for Rieber Eiendom AS

GARDERMOVEGEN 29b - 33

Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring

Samlokalisering av Stavne

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR

TREKANTTOMTEN. k u n s t r e i s e n

Viser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til

Sol- skygge og utnyttelse

1-251 Stjørdal sentrum

Sentrum som attraksjon og merkevare. Eva Kvelland 18. oktober 2017

NØKTERNT, MEN FORSVARLIGBILLEDLIG? hvordan utforme et asylsenter for ungdom på deres premisser?

3 Tilpasning. TITTEL/ SQUARE1 GRUPPENUMMER/ B7 STUDENTER / Tarjei Zakarias Ekelund, Tomas Aassved Hjort, Julie Nordhagen TOMT / Torget

SYKLUS ARKITEKTUR 6 / 2013

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

NYE VESTFOLD TINGHUS. Storgata 36 Larvik Nye Vestfold Tinghus

m A R T O d D E N S E N T R U M

ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS

8. Oalsgate 9. Storgata 10. Solaveien 11. Krossens Havremølle 12. Møllermesterboligen 13. Byggetrinn 2/Solaveien Vitenparken byggetrinn 2

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

situasjonplan 1:2000 Plan 2381P Hillevåg Næringspark nord Holdeplass Park FELT 04 FELT 01 Vei 3 Vei 2b FELT 08 FELT 02 Vei 1 FELT 05 FELT 10 Torg

Rotor Sykkel Senter 2011

KONSEPT 7-ETT SAMLENDE BYGULV

Nye Bodø Rådhus Glimt av Bodø

OPPRISS FASADE SØR M=1:200 (A1)/ M=1:400 (A3) NYTT RÅDHUS I SANDNES S A T U R N SITUASJONSLAN M=1:500 (A1)/ M=1:1000 (A3) +14,6 +10,6 + 6,6 + 2,1

SKROGET_ Vitensenter Randaberg

Bo I byen flere boliger og gode uterom? Erik Eidesen Nestleder Byplanenheten Tromsø kommune

N.S.Ø.V N.S.Ø.V. Her skal besøkende kunne få en innsikt i hva havet har betydd og stadig betyr for livet langs norskekysten.

DETALJREGULERING ODDENSENTERET

MULIGHETSSTUDIE ENEBAKKVEIEN 154. Moderne og attraktiv

SKISSEPROSJEKT MAI 2008

eksisterende byrom 1:2500 bygg som rives 1:2500 nye bygg 1:2500

Transkript:

MELLOM LINJENE RJUKAN TORG 2013

STORGATA / SENTRUM SAM EYDES GATE TORGET GRØNTDRAG VIKTIGE FUNKSJONER / OMRÅDER MELLOM LINJENE RJUKAN TORG 2013 Rjukan er en by med svært langstrakt karakter. Prosjektet søker å tydeliggjøre og fortolke dette særpreget gjennom introduksjonen av elementer som formidler kontakt i byens lengderetning, samt mellom dalsidene på tvers. Prosjektets lineære elementer har som oppgave å skape og tydeliggjøre kontakt i øst-vest retning - i Storgata, i Sam Eydes gate, og mellom torget og boligområdene omkring. I nord-syd retning forbinder et kontinuerlig bygulv torget med Storgata/ sentrum i nord, og med et opparbeidet grøntområde i syd. De lineære elementene er artikulert i form av tak som skaper rom for byliv under og omkring seg. De fungerer som koblinger/overganger mellom stedets ulike delområder, og betjener disse med aktivitet. FORBINDELSE I FORM AV GULVFLATE kobling nord/syd koblinger øst/vest FORBINDELSER ØST/VEST I FORM AV TAK AKTIVITETSSKAPERE MOT VIKTIGE OMRÅDER

A Storgata Sam Eydes gate Torget 2 Torget 1 Torget O-typene Måna A SITUASJONSPLAN M = 1:500 SITUASJONSSNITT A-A M = 1:500 C + 295.0 C + 296.0 C + 292.0

Busslomme TORGPLASSEN Kiosk/Kaffebar Biblioteket Vannspeil C + 296.0 Biblioteket kan flytte deler av virksomheten ut på torget i perioder og dermed forholde seg mer direkte mot byens befolkning Inngang, Torget 1 Info Tenkes utført som en svak forsenkning i plassgulvet, som enkelt vil kunne fylles og tømmes ved behov. Skøytebane mulig på vinterstid Vindskjerming mot nord plasseres i dette området Lysflate bygulvet Lyset fra solspeilet treffer sentralt på plassen. Nøyaktig treffpunkt kan justeres etter behov og i overenstemmelse med aktiviteter på plassen Mulig innkjøring bruksgulvet Servicetorget/ Turistkontor/Visit Rjukan Kommunens funksjoner og tilbud kan i større grad eksponeres mot byen ved bruk av stands, etc. Torghandlere Inngang, Torget 2 (samlet) Vil ved behov kunne plasseres ulike steder på torget. Sykkelparkering Sittebenker Sittebenker Torget skal være et svært fleksibelt plassrom. Det skal kunne nyttes til en rekke ulike arrangementer, og kunne ta imot store mengder mennesker. Torgets viktigste flate blir således gulvet - stedet der aktiviteten finner sted. Gulvflaten er underdelt mellom to ulike dekker; bruksgulvet og bygulvet. Bruksgulvet er flatene i plassens ytterkant. Her legges det opp til at ulike funksjoner kan bosette seg for kortere og lengre perioder. Gulvoverflaten er enkel, robust og vil kunne inneholde teknikk og annen form for betjening av funksjoner. Bygulvet befinner seg sentralt på plassen. Flaten har som oppgave å forbinde torget med byen forøvrig, og er forfinet i forhold til bruksgulvet. Her treffer lyset fra solspeilet og her er hjertet for de store arrangementer. I hver ende av torget defineres plassrommet av de lineære takene og deres underliggende funksjoner. Deres åpenhet sørger for forbindelse og visuell kontakt videre. I syd er kontakten med Såheim Kraftstasjon opprettholdt Lager scene? Lager scene? Lager scene? Hovedinnkjøringsvei Plassering storscene HcWC Kafè/Kaffebar WC Snølagring vinter C + 295.0 Plassering liten scene Skate/sykle/trene Lekeplass PLAN, TORGET M = 1:250 temporær fast / temporær SOLSPEIL NÆRING / SERVICE / SERVERING TORGHANDLERE STORE OG SMÅ SCENER / UTEKINO SKULPTUR- /KUNSTPARK servicetorg bibliotek primærområde SMÅ BARN - LEKEPLASS UNGDOM - SKATE, SYKLE, TRENE SNØLAGRING BIBLIOTEK TAR I BRUK TORGET SERVICETORG TAR I BRUK TORGET bil - ved spesielle behov driftsgulv romlige element / funksjoner bil - hoved fotgjenger bruksgulv trær plantes FLYT, FOTGJENGER / BIL DELVIS SONEDELT PLASS STOPPEFFEKT SOL - ÅPNE/LUKKEDE PLASSVEGGER VIND - SKJERMING I NORD OG VEST

KOBLING - SENTRUM Næring / Cafè Sykkelparkering Kontor / Service Plassrom m/ dagens funksjoner Dagens kjørevei erstattes av gågate. Slik oppstår et plassrom som reflekterer Torget på den andre siden av Sam Eydes gate. Innkjøring til Storgata via Delegata. C + 296.0 LILLE TORGET Sam Eydes gate Dekket i veibanen endrer svakt karakter der bygulvet krysser. Det blir tydelig hva som er kjørevei og hva som er bygulv PLAN, STORGATA / SENTRUM M = 1:250 ALTERNATIV UTEN TILBAKETRUKKET HUS M = 1:500 Bygulvet trekkes på tvers av Sam Eydesgate, og skaper forbindelse inn til Storgata og det øvrige sentrum. Visuell kontakt formidles av takelementene. Parkeringsplassene i Storgata er erstattet med funksjoner som henvender ut mot byen og skaper liv i handlegaten. BIDRAG TIL AKTIV HANDLEGATE VISUELL LINK, STORGATA - TORGET På sikt kan man tenke seg en situasjon uten Sam Eydes gate 91 A. Funksjonene herfra vil kunne omdisponeres til de nye arealene i bakkant. Et sydvendt plassrom vil oppstå, og koblingen vil Torget vil forsterkes. cafè kontor kaffebar butikk showroom galleri SAMMENHENGENDE BYGULV MULIGE FUNKSJONER - HENVENDELSE GÅGATE ETABLERES

amfi scene SCENE / UTEKINO / FESTIVAL MÅNAVEIEN STOPPET - FORBINDELSE TIL ELV ETABLERT I syd foreslås veiforbindelsen brutt for å kunne etablere en grønn park som forbindelse mellom Torget og Måna. Innkjøring til boligområder i øst og vest ivaretas i form av avkjøring fra Sam Eydes gate. Koblingen mellom torget og grøntområdet arter seg som et sydvendt amfi, mens rekreasjons- og lekeområder for barn og unge er lagt i det grønne. Gang-, og sykkelveier forbinder ned mot Månastien. GANGFORBINDELSER TORG - ELV FLEKSIBELT PARKROM HcWC Kafè/Kaffebar WC Snølagring vinter Plassering liten scene C + 295.0 Lekeplass Skate/sykle/trene Skulptur- /Kunstpark Skiftende utstillinger og faste innstallasjoner Universelt utformet gangforbindelse Amfi For rekreasjon og til bruk ved større arrangement/festival/utekino, etc C + 292.0 Bordtennis Månaparken Fleksibelt parkområde for rekreasjon og til bruk ved små og store arrangement Petanque Plassering storscene PLAN, MÅNAPARKEN M = 1:250 KOBLING - MÅNA

ELEMENTER De lineære elementene utgjøres av slanke takkonstruksjoner. Disse er båret av søyler plassert i et ikke regulært mønster. Under dette står funksjonelle volumer fritt og uavhengig plassert. Slankhet og letthet tilstrebes, og det tenkes benyttet glass og metall for visuell åpenhet og robusthet fritt bevegelsesmønster Elementene er bevisst holdt i et klassisk formspråk for å harmonere med bygningene på torget og Såheim Kraftstasjon visuell kontakt fleksibilitet ELEMENTENES OPPGAVER Romdannende Aktive Beskyttende KONSTRUKSJON / STRUKTUR utkragende tak uavhengig konstruktiv enhet innspente søyler Konstruktivt prinsipp PARKERINGSALTERNATIV Som erstatning for dagens parkeringsplasser foreslås muligheten for å etablere et parkeringsanlegg i èn etasje under den øvre delen av parken / torget. Anlegget vil ha innkjøring i vest, og vil via vertikalforbindelse kunne kobles direkte opp på torget. ALTERNATIV 1 ALTERNATIV 2 54 plasser 100 plasser Parkering

REFLEKTERT SOLLYS SNITT, DAGTID VINTER SNITT, KVELDSTID VINTER Sollyset som reflekteres ned på torget vil bli en attraksjon i seg selv. Lyset bør behandles med ærbødighet. Prosjektets oppgave er å legge til rette for lyset, ikke å konkurrere med det. Dette gjøres best ved å sørge for at lysstrålen uavbrutt treffer en reflekterende flate som ikke sluker lyset. Flaten bør være relativt homogen i overflaten slik at en eventuell ellipse-form vil kunne avleses uten forstyrrelse. Når lysstrålen er tilstede behøves ingen ytterligere effekter. Når lyset er borte på ettermiddag og kveld ligger det derimot et potensiale i å formidle lysets historie... Mindre selvlysende (fluorescerende) elementer tenkes nedfelt irregulært i plassgulvet. Disse vil samle lysenergi fra både dagslys og solstråle på dagtid. Energien frigjøres gradvis når lyset forsvinner og dagen nærmer seg slutten. Punktene vil fremstå som dempet, glødende og avtagende. Slik vil lysets levetid kunne forlenges, og den enkelte dags lysforhold vil bli formidlet utover kveld og natt. Torgflaten med fluorescerende elementer