Professor NAVN, tittel Marianne Storm Framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk lidelse
Innhold Alvorlig psykisk lidelse og somatisk helse Koordinering av tjenester Koordinering av psykiske, sosiale og medisinske tjenester for personer med alvorlig psykisk lidelse- en kvalitative studie gjennomført i New Hampshire og Vermont Tiltak for bedre koordinering Systemtiltak Psykososiale tiltak inkl. ehelse
Bakgrunn Personer som har en alvorlig psykisk lidelse som schizofreni, schizoaffektiv- og bipolarlidelse eller alvorlig depresjon har høyere dødelighet og en forventet levealder som er 10-25 år kortere enn befolkningen som helhet Særlig personer i aldersgruppen 54-65 år har fire ganger så stor sannsynlighet for å dø sammenlignet med personer som ikke har alvorlig psykisk lidelse. Hjertekarsykdom er den mest vanlige årsaken til tidlig død (Munk Laursen et al., 2013; Bartels et al. 2017; Olfson et al., 2015).
Forklaringen er flere og sammensatte Personer med alvorlig psykisk lidelse har oftere diabetes type 2, høyt blodtrykk og høyt kolesterol, hjerte- karsykdom, kronisk astma og lungeemfysem De har også fysiske helseutfordringer som kan knyttes til overvekt, lite fysisk aktivitet, usunt kosthold, røyking, bivirkninger av legemiddelbruk og rusmiddelbruk (Behan et al., 2015; Douzenis et al., 2012; Weber, Fisher, Cowan, & Niebuhr, 2011 )
Forskning viser at Personer med alvorlig psykisk sykdom røyker, og de røyker mer enn resten av befolkningen (Øverland, Tjora & Mykletun, 2011) Personer med alvorlig psykisk sykdom har i liten grad har fått opplæring i livsstilsendring, behovet for helsehjelp og hvordan de kan mestre sine psykiske og kroniske medisinske tilstander (Bartel et al. 2018). Manglende fokus på livsstil og somatisk helse er en stor utfordring og det er behov for effektive tiltak som kan bedre helsen.
Koordinering av helsetjenester Helsetjenestene står overfor utfordringer knyttet til å møte sammensatte behandlingsbehov hos personer med alvorlige psykiske lidelser Dette er personer som kan ha problemer med å navigere i helsetjenestene, delta i beslutninger og utilstrekkelig tilgang til informasjon om tilgjengelige tjenester
Koordinering av tjenester Etablere ansvar; Kommunikasjon mellom involverte personell i ulike tjenester og instanser; Utveksling av informasjon og overføring av ansvar; Tilrettelegging av overføringer; Klinisk vurdering av helse- og omsorgsbehov og mål; Monitorering av helsetilstanden; støtte til egenomsorg; Etablere kontakter med tjenestetilbud i kommunen (AHRQ McDonald, 2014)
En kvalitativ studie av koordinering av tjenester til personer med alvorlig psykisk og somatisk sykdom Mål Å undersøke hvordan helsetjenester koordineres for personer med alvorlig psykisk lidelse, med særlig fokus på koordinering av somatiske, psykiske og sosiale tjenester Design Intervju med ansatte i psykiatriske sentre (DPS), sosialtjenesten, og primærhelsetjenesten i New Hampshire og Vermont Storm et al.. (2018)
State of Vermont
Datainnsamling 27 individuelle intervjuer i seks DPS og samarbeidende sosialtjenester, inkludert med administrative ledere, teamledere, klinikere og saksbehandlere Intervjuer i fire DPS i New Hampshire og to i Vermont 3-5 intervjuer i hvert senter Ett intervju i hvert av de tilknyttede sosialtjenestene Intervjuer ble gjennomført i person eller via telefon Gruppeintervjuer med ansatte i primærhelsetjenesten fastleger og sykepleier i helsesenter, helseklinikker og familiepraksis i New Hampshire og Vermont
Resultater: 1) Roller og ansvar Tjenesteutøver er brobygger mellom tjenester og fungerer som en kilde til "naturlig støtte" Interprofessionell kommunikasjon og forhandling tar tid Ulike syn på ansvar for og oppmerksomhet rettet mot medisinsk helse (Storm et al. 2018)
Resultat 2) Personens tro, verdier og kapasitet Nekter eller unngår å søke medisinsk hjelp Begrenset kapasitet til å følge opp behandling og forebyggende tiltak Mangel på støtte og resilliens (for eksempel familie, venner og sosialt nettverk, bolig) (Storm et al. 2018)
Resultater 3): System barrierer Vanskeligheter å rekruttere og beholde kvalifisert personale Refusjoner og finansiering Transport Bolig Tilgang til tjenester (Storm et al. 2018)
USA versus Norge USA Tjenestesystemet er komplekst; mangler finansiering og ressurser Tjenester er ikke integrert for personer med alvorlig psykisk lidelse og kroniske medisinske tilstander Målet er uavhengighet og at «personen skal bo hjemme» Norge Sterkt helse og velferdssystem som adresserer flere av koordineringsbarrierene som man står overfor i USA Tjenestene er integrert og blir tilgjengelig når personer med alvorlig psykisk lidelse trenger dem Men personer med alvorlig psykisk og kroniske medisinske tilstander dør tidlig også i Norge
Systemtiltak i Vermont og New Hamsphire System for å fange opp hyppige brukere av akuttmottak og koble dem til tjenester Felles elektronisk behandlings- og tiltaksplan Tverrprofesjonelle team/huddles som inkluderer personell fra psykisk helse og primærhelsetjenesten
Helsepolitikk og systemtiltak i Norge Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløpene skal bidra til økt brukermedvirkning, bedre samhandling, likeverdig behandling og bedre ivaretakelse av somatisk helse og levevaner Primærhelseteam Fokus på pasienter/brukere med kroniske sykdommer, psykiske helseproblemer og rusavhengighet, "skrøpelige eldre", og personer med utviklingshemninger og funksjonsnedsettelser (St. meld. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste, Helsedirektoratet 2017)
Psykososiale tiltak Flere psykososiale program for personer med alvorlig psykisk lidelse og kronisk somatisk sykdom som har vist seg å være effektive i kliniske studier Noen gjennomgående tema er kommunikasjon, psykososial- og kognitiv ferdighetstrening, mestring av fysisk og psykisk sykdom og screening av somatisk helse (Bartels et al. 2018)
Et eksempel «Health and Recovery Peer Program» er et program som er utviklet for å mestre kronisk sykdom og tilpasset eldre med alvorlig psykisk sykdom av Druss mfl.(2010) En randomisert kontrollert studie med 80 voksne (gjennomsnittsalder 48 år) som alle hadde en schizofrenieller bipolar lidelse, og kroniske somatisk sykdom (høyt blodtrykk, arteritt, hjerte-karsykdom) viste at deltakerne rapporterte økt mestring av egen sykdom, bedre medikamentetterlevelse, økt livskvalitet, og mer bruk av primærhelsetjenesten.
Muligheter i teknologi Personer med alvorlig psykisk sykdom bruker sosiale medier til: å dele personlige erfaringer, til å søke etter helseinformasjon og råd for å lære av andre i samme situasjon og for å gi støtte til andre som opplever lignende utfordringer. De er også interessert i å motta tjenester som kan bidra til å redusere somatiske og psykiske problemer via sosiale medier. (Bartels et al. 2018)
E-helse tiltak Psykososiale tiltak som lar seg kombinere med mobilhelseteknologi PeerTech er et tiltak hvor helse og livsstilsrelaterte tema inngår i moduler for bruk på nettbrett. I tillegg overvåkes vitale mål som blodtrykk og blodsukker PeerTech tiltaket er forsterket ved å inkludere støtte fra personer som selv har erfaring med å være alvorlig psykisk syk (Bartels m.fl. 2017; Whiteman m.fl. 2017; Fortuna m.fl. 2018).
Resultater: PeerTech Åtte eldre personer (55< år) og tre likepersoner deltok i utprøving e-helse tiltaket PeerTeck som inkl. 10 sesjoner Fem tema identifisert fra 146 elektroniske notater Oppmuntring til egenomsorg Bio-psykososialt-spirituelt rammeverk Dele egenerfaringer Tekstmeldingsutvekling som støtte til egenomsorg Identifisering av udekkede behov (Whiteman m.fl. 2017; Fortuna m.fl. 2018)
Fremtidens helsetjenester Til personer med alvorlig psykisk lidelser trenger ulike tiltak som fokuserer både somatisk og psykisk helse Tiltakene bør involvere likemannsarbeid og nyttig e- helseteknologi og kunne gjennomføres i kommunen
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!!