Hvordan kartlegger vi kreftpasienters rehabiliteringsbehov?

Like dokumenter
Kartlegging av rehabiliteringsbehov & trening hos myelomatosepasienter

Behov for rehabilitering hos kreftpasienter og har det effekt - hva viser forskningen?

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Høstens anbudsrunde Hvordan ser hjerterehabiliteringen ut fra 2015?

Oversikt over hvilke enheter som inngår i datamaterialet somatisk spesialisthelsetjeneste

Seneffekter etter kreft

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger

Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

Utviklingen innenfor kreftrehabilitering

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Helsetjeneste til personar med MS. Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc

Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen

En App for det meste?

Henvisninger private rehabiliteringsinstitusjoner

Leder for fagnettverk innen kreftrehabilitering. Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

KREFTKOORDINATOR TRYGG OG EFFEKTIV KREFTOMSORG I KOMMUNENE LÆRING OG MESTRING SPESIALRÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

Sluttrapport Extrastiftelsen, rehabilitering

Kreftrehabilitering med fokus på livet

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Kan vi få til helhetlige rehabiliteringsforløp for personer med muskel- og skjelettskader, -sykdommer og plager?

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Kreftkoordinator i kommunen

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS

Radiumhospitalet er et sykehus

Kurs i lindrende behandling

Dagtilbud Livsstilsendring for sykelig overvekt Betania Malvik

Den palliative verktøykassamål om god livskvalitet! Kurs i lindrende behandling (c-nivå)

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER MARS 2013.

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Deltakelse i det nasjonale samarbeidsprosjektet BRO-hva gir det oss?

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Regional rehabiliteringskonferanse

Offentlig journal. Journaldato HELSE SØR-ØST. Alle. Journalenhet: Inngående dokumenter: Utgående dokumenter: Antall sider inkl.

Sørlandets rehabiliteringssenter

Strategi > Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder

Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende kirurgisk

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Fysisk aktivitet og kreft

ÅRSRAPPORT Ordningen ble etablert 1. november 2018

Kreftkoordinatortjenesten. Oddfrid Nesse, kreftkoordinator i Bydel Frogner, Oslo kommune

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Rehabilitering i Nord-Norge

Anskaffelse rehabilitering 2015

Lærings- og mestringstilbud KKT

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

ROS-PROSJEKTET Rehabilitering med Oppfølgings-Samtaler

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Helse Sør-Øst RHF - Offentlig journal

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell

Nasjonal konferanse om innvandrerhelse Sagene frisklivssentral: «Helseintro» og informasjonsmøte om brystkreft eksempler på samarbeid.

KREFTKOORDINATOR ASTRI CECILIE S. MOE

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

Nasjonale føringer for kreftrehabilitering

Fritt behandlingsvalg/velg behandlingssted. Habilitering og rehabilitering

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Offentlig journal. Journaldato HELSE SØR-ØST. Journalenhet: Alle. Avdeling: Alle. Inngående dokumenter: Ja. Utgående dokumenter: Ja

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

Universitetssykehus i Agder?

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013.

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Seneffekter og kreftrehabilitering

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/ Reidar Tessem, /2010

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? Monica Eftedal, dr.polit.

Kreft hos eldre. Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ

Prosjektrapport 2018 Psykososial oppfølging satt i system

Kommunal akutt døgnenhet KAD Samhandlingsarena Aker, Aker Sykehus

Kreftkoordinators årsrapport 2016

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2011

Dødsårsaker i Norge SSB

Transkript:

Hvordan kartlegger vi kreftpasienters rehabiliteringsbehov? Et prosjekt ved OUS der man benytter en norsk oversettelse av National Comprehensive Cancer Network Distress Termometer og problem liste for å kartlegge pasienters rehabiliteringsbehov Rehabiliteringskonferansen Lillestrøm 06.06.2018 Forsker Lene Thorsen Avdeling for klinisk servise, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, Avdeling for kreftbehandling, OUS

Bakgrunn I 2016 > 30.000 nye krefttilfeller i Norge 5-års overlevelsen var på > 70 % > 260.000 lever med kreft eller en tidligere kreftdiagnose antallet øker kraftig hvorav flere med kronisk kreft Økt belastning på helsetjenester www.kreftregisteret.no

Bakgrunn Kreft og kreftbehandling kan medføre store akutte bivirkninger under behandling og langtidsvirkninger opptil flere år etter behandling Fysiske: fatigue/utmattelse, smerte, polynevropati, lymfeødem m.fl. Emosjonelle: angst, depresjon m.fl Kognitive: hukommelse, konsentrasjon m.fl. sosial deltagelse arbeidsevne livskvalitet Konsekvenser for den som er behandlet for kreft, deres pårørende og samfunnet Poeng å komme tilbake til hverdagen i den grad det er mulig?

Kreftrehabiliteringstilbud i Norge Opptreningssenteret i Finnmark (Alta) LHL-klinikkene Skibotn Valsnesfjord Helsesportsenter Nordtun Helserehab Helgeland rehabilitering Rehabiliteringssenteret Nord Norges kurbad (Tromsø) LHL-klinikkene Trondheim Betania Malvik Selli rehabiliteringssenter AS Muritunet Hauglandssenteret Åstveit helsesenter Ravneberghaugen LHL-klinikkene Nærland LHL-klinikkene Røros Ringen Rehabiliteringssenter Stiftelsen Montebellosenteret Landaasen rehabiliteringssenter Steffensrud rehabiliteringssenter LHL- klinikken Glittre i Hakadal Catosenteret i Son Jeløy kurbad i Moss Sørlandets rehabiliterinssenter Eiken BA

Kreftrehabiliteringstilbud i Norge Opptreningssenteret i Finnmark (Alta) LHL-klinikkene Skibotn Valsnesfjord Helsesportsenter Nordtun Helserehab Helgeland rehabilitering På sykehusene: Lærings og mestring Vardesenter Raskere tilbake Pusterom Psykososiale Rehabiliteringssenteret Nord Norges kurbad (Tromsø) LHL-klinikkene Trondheim Betania Malvik Selli rehabiliteringssenter AS Muritunet Hauglandssenteret Åstveit helsesenter Ravneberghaugen LHL-klinikkene Nærland I kommunene: Kreftkoordinatorer Frisklivssentraler AktivInstruktører Andre tilbud i kommunene Montebello-senteret LHL-klinikkene Røros Ringen Rehabiliteringssenter Stiftelsen Montebellosenteret Landaasen rehabiliteringssenter Steffensrud rehabiliteringssenter LHL- klinikken Glittre i Hakadal Catosenteret i Son Jeløy kurbad i Moss Sørlandets rehabiliterinssenter Eiken BA

Bakgrunn Helsepersonell (sykehusleger, sykepleiere, fastleger); ikke alltid klar over tilbudene ikke tid til å informere Tilfeldig hvem som får informasjon og henvises Ikke alle har behov for helsehjelp/rehabilitering Men, hvordan kan vi sikre at de som har behov får informasjon om de tilbudene som eksisterer og blir henvist? Hvordan kan leger og sykepleiere på sykehusene bidra til at pasienter med udekkede behov blir identifisert? Hvilke verktøy egner seg for å identifisere og vurdere behov?

Kvalitetssikringsstudie Kreftrehabiliteringsnettverket i HSØ tok initiativ (2016) og satt sammen en arbeidsgruppe for å se nærmere på hvordan vi kan: unngå tilfeldigheter m.h.t. hvem som blir henvist til rehabilitering ivareta en god overgang mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale helsetilbud / private rehabiliteringssentre blant pasienter med gynekologisk- og hematologisk kreft

Kartleggingsverktøy National Comprehensive Cancer Network (NCCN) er et nettverk av 27 ledende kreftsentre i USA Utarbeider prosedyrer og retningslinjer for å bedre kvalitet gjennom hele pasientforløpet Anbefaler NCCN distress termometer og problem liste som beslutningsstøtte for helsepersonell som skal vurdere behov for rehabilitering Oversatt og validert til mer enn 20 språk Oversatt til Norsk og verifisert av NCCN for bruk i denne studien (men foreløpig ikke validert)

Norsk oversettelse av NCCN skjema

Hensikt med kvalitetssikringsstudien Teste om NCCN skjema egnet seg til: å identifisere pasienter som har behov for rehabilitering Henvise pasienter ved behov Undersøke: Hvor stor grad av påkjenning pasienter opplever etter behandling for gynekologisk- og hematologisk kreft om sub-grupper opplever større grad av påkjenning Hvilken type problemer som er mest vanlige Hvor mange som har behov for helsehjelp/rehabilitering etter behandling, hvor mange er henvist og hvor mange har udekkede behov

Noen preliminære resultater fra gyn GYNPOL, Radiumhospitalet Oktober/november 2017 92 av 120 inviterte deltok Inklusjonskriterier: - Diagnoser: Eggstokkreft/eggleder, livmorhals, livmor og vulva Stadium I-IV + / - residiv Sluttsamtaler og 3 måneder kontroller (3-24 mnd. etter behandling)

Design/Metode Uke - 3 Uke - 2 Uke - 1 Uke 0 Uke 0-2 Identifisere pasienter Skriftlig info og spørreskjema Ringer pasienten Legekonsultasjon Samtale Oppfølging / henvisning Trinn I Fylle ut NCCN-skjema hjemme før kontroll + skjema for å registrere egenopplevd behov for helsehjelp/rehabilitering Trinn II Samtale med prosjektmedarbeider etter kontroll Gjennomgang NCCN skjemaet + skjema for egenopplevd behov Sammen vurdere om det er behov for henvisning Informere om eksisterende tilbud Trinn III - Henvisning etter samtale Lege på avdelingen henviser

Oppsummering Grad av påkjenning kommer klart frem Pasientens problemer kommer frem Lettere å dreie samtalen til det som er relevant Ingen negative tilbakemeldinger på skjema fra deltagerne En master oppgave levert og en starter høsten 2018 To planlagte publikasjoner Implementeres på GynPol på Radiumhospitalet

Prosjektgruppe Katrine Skrede, masterstudent, folkehelsevitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Tone Skaali, psykiater og leder av Raskere tilbake, AKS, Kreftklinikken, OUS Rune Blomhoff, forskningsleder ved AKS og prof. Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO Kjersti Bruheim, onkolog, Avdeling for kreftbehandling, OUS Kristina Lindemann, gynekolog, Avdeling for gynekologisk kreft, OUS Torbjørn Paulsen, gynekolog, Avdeling for gynekologisk kreft, OUS Geir Tjønnfjord, hematolog, Avdeling for blodsykdommer, OUS Grethe Solvang, avdelingssykepleier, Avdeling for blodsykdommer, OUS Torbjørn Wisløff, statistiker Torhild Birkeland, leder AKS Elisabeth Nybø, sykepleier, Cato-senteret Brukere: Tone Hansen (leder blodkreftforeningen) og Erna Hogrenning (brukerrepresentant i Helse Sør-Øst)