Kunnskapsgrunnlaget Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo, 04.06.2018
Hva er folkehelse? o Def.: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen. Fjerne eller redusere faktorer som påvirker helsen negativt. Styrke faktorer som er positive for helsen. o Det som i størst grad påvirker folkehelsen er oppvekst, bomiljø, utdanning, inntekt, arbeid og livsstilsvalg. o Dette krever en bred tilnærming på mange områder. Løsningen ligger i samfunnsplanlegging og er ikke et ansvar for helsevesenet.
90-10 regelen Det er bare 10 prosent av folks helseproblemer helsetjenesten kan gjøre noe med. De resterende 90 prosent må løses ved at folk får bedre livsstil og bedring av de generelle livsvilkårene, som oppvekstmiljø, skole, kosthold, fritidsaktiviteter, trygge arbeidsplasser og gode kulturopplevelser. (Aaron Wildavsky, amerikansk samfunnsmedisiner)
Planlegging som verktøy o Planlegging er kommunens og fylkeskommunens viktigste verktøy i arbeidet med å utvikle samfunnet. o Planer skal i henhold til plan- og bygningsloven 3-1 «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet». o Å ha kunnskap om helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker helsen er dermed et viktig grunnlag i planarbeidet.
Folkehelseloven av 2012 Folkehelseloven angir en arbeidsform for folkehelsearbeidet som er tilpasset plan- og bygningsloven Det grunnleggende prinsippet i den nye folkehelseloven er å tenke helse i alt vi gjør, både for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter 5
Folkehelselovens fem grunnleggende prinsipper 1. Bærekraftig utvikling 2. Health in all policies, helse på alle politikkområder 3. Føre var-prinsippet 4. Utjevning 5. Medvirkning 6
Folkehelseloven Kap. 4: Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer, jf. 21 annet ledd. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger i henhold til 21, jf. 5 første ledd bokstav a. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap. 7
Folkehelseloven 5: Krav om oversiktsdokument hvert 4 år Kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og 10-1. Kilde: Kommunetorget.no 8
Det systematiske folkehelsearbeidet o o o Gi oversikt over helsetilstanden i befolkningen, samt positive og negative faktorer. Det er en nær sammenheng mellom oversiktsarbeidet og arbeidet med planer etter plan- og bygningsloven (jf. folkehelseloven 5 og 6). Bl.a. krav om grunnlag for planstrategi. Fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet og for å kunne prioritere og planlegge innsatsen på folkehelseområdet. 9
Forskrift om oversikt over folkehelsen 3.Krav til oversiktens innhold: Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand
Kunnskapsgrunnlaget kan brukes til å Beskrive status. Forklare hendelser i fortiden. Forutsi hendelser i framtiden. Skape verdier, forbedre livskvaliteten? Skape debatt og et godt grunnlag for utforming av god og "treffsikker" politikk. Gi grunnlag for å iverksette gode tiltak. 12
Leveår Utdanning Utdanning blir ofte brukt som indikator for sosioøkonomisk status. Utdanning henger sammen med helse (helseatferd). Utdanning gir ressurser og påvirker personlige og psykologiske egenskaper. 85 84 83 82 81 80 79 Forventet levealder ved 30 år, etter utdanning, 2009-2015 79 84 Ungdom uten utdanning faller ikke bare ut av arbeidsmarkedet - mange kommer aldri inn. 78 77 76 Grunnskole Videregående eller høyere Hele landet Norgeshelsa.no
Prosent Frafall og foreldres utdanning 60 Frafall i videregående skole og foreldres utdanning, 2014, Østfold 50 50,9 40 30 28,7 20 18,8 10 0 grunnskole videregående skole universitet/ høgskole Østfold Kilde: Norgeshelsa.no
Uføretrygd blant unge (18-24 år), 2015 Vestfold Østfold Aust-Agder Telemark Nordland Nord-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Hedmark Finnmark Møre og Romsdal Hordaland Oppland Hele landet Troms Rogaland Sør-Trøndelag Akershus Sogn og Fjordane Oslo 2,8 3,3 3,5 3,7 3,9 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,1 4,8 4,8 4,7 4,6 4,5 5,2 5,6 5,7 6,3 0 1 2 3 4 5 6 7
Sosial ulikhet i helseopplevelse Kilde: Østfold helseprofil 2011/12
Erfaringer fra oversiktsarbeidet i Østfold o Oversikten setter folkehelse på den politiske agendaen o Mulige utfordringer Statistikken styrende for utfordringsbildet Varierende kompetanse i kommunene Hvordan etablere god systematikk i arbeidet Hvordan få til god tverrsektoriell samhandling om grunnlaget Hvordan påse at det blir brukt? Organisering: Folkehelse og plan o KS-nettverket (KS & UiA) for helseoversikt - indre Østfold Pilotprosjekt, metoder for arbeidet med å prioritere utfordringene.
Viken o Regional planstrategi skal være på plass i 2020 o Utarbeide et godt og relevant kunnskapsgrunnlag for Viken (med utgangspunkt i folkehelseloven og FNs bærekraftmål).
Takk for meg!