Plan for lindrende behandling i Tana Kommune

Plan for lindrende behandling i Tana Kommune 2018-2021 Eit ord Ein stein i ei kald elv Ein stein til. Eg må ha flere steinar Skal eg komme over. Olav Hauge 1

Innhold 1 Definisjon, Tana kommune og lindrende behandling.s.3 1.1 Tana kommune og lindrende behandling...s.3 2 Målgruppe...s.3-4 2.1 Rettigheter...s.4 2.2 Lovverk s.5 3. Ansvarsfordeling for lindrende behandling i Tana kommune s.5 3.1 Fastlege.s.5-6 3.2 Koordinator for lindrende pleie og demens.. s.6 3.3 Ressurssykepleier.. s.7 3.4Hjemmetjenesten s.7-8 3.5 Sykeavdeling.s.8 3.6 Fysioterapi / koordinator for hjelpemidler s.9 3.7 Psykiatritjenesten.. s.9 4. Samhandling mellom fastlegen, koordinator for lindrende behandling og Tana hjemmetjenester...s.10 5. Samisktalende pasienter......s.11 6. Livets siste dager...s.11-12 7. Kommunale kostnader for bruk av Livets siste dager og heftet Når livet går mot slutten...s.13 8.1 Kartleggingsskjema for symptomer...s.13-14 8.1.1 ESAS-r...s.14 8.1.2 Personer med demens...s.14 9. Kontinuerlig Subkutan Medikamenttilførsel (smertepumpe)......s.14 10 Nyttige verktøy....s.14 11. Referanser,,,..s.15 2

1.Definisjon Palliasjon defineres som;» en aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet» (WHO,1990). 1.1Tana Kommune og lindrende behandling I 2009 ble det for første gang etablert en faggruppe som skulle jobbe med lindrende behandling i Tana kommune. Siden da har Tana kommune hatt fokus på dette arbeidet, og ønsker nå å videreutvikle det gjeldene tilbudet til disse pasientene. Hovedmålet er å gi best mulig livskvalitet for den siste tiden i pasientens liv og at pasient og pårørende opplever trygghet, og at deres ønsker og behov blir ivaretatt. Slik kan pasienten leve best mulig og møte livets slutt på sine egne premisser. Et faglig godt tilbud til uhelbredelig syke, døende og deres pårørende er da avgjørende. Planen skal sikre en felles overordnet ramme og struktur, for behandling og omsorg for pasienter som er uhelbredelig syke eller døende. I tillegg skal den sikre en faglig standard i henhold til lover, forskrifter og FNs rettigheter for døende. Planen er utarbeidet av ressursgruppen for lindrende behandling, som består av koordinator for lindrende omsorg Une Mari Astrup, sykepleier Siv Stranden og fastlege Zofia Walentynowicz. 2. Målgruppe Både i primær- og spesialisthelsetjenesten dominerer kreftpasienter gruppen av pasienter som har behov for palliasjon. 95 % av pasienter ved palliative enheter på sykehus er kreftpasienter (Helsedirektoratet 19.02.18) Likevel er fagområdet også gjeldende for andre pasienter med alvorlig, livstruende sykdommer. For eksempel pasienter med kroniske hjerte, lunge og nyresykdom eller pasienter med nevrologiske sykdommer og andre. 3

I noen anbefalinger er den palliative pasientpopulasjonen avgrenset til å omfatte pasienter med antatt forventet levetid mindre enn 9-12 måneder. I realiteten er den palliative fasen en prosess som starter når det erkjennes at sykdommen er uhelbredelig, og avsluttes når pasienten dør (WHO). Palliasjon inkluderer også sorgarbeid og oppfølging av etterlatte. 2.1 Rettigheter FN har utarbeidet en erklæring om den døendes rettigheter ("The Bill of Rights"). Disse rettighetene omhandler mange av de sentrale verdier i livets sluttfase. Erklæringen gjengis i det følgende: Jeg har rett til å bli behandlet som et levende menneske til jeg dør. Jeg har rett til å beholde et håp selv om målet for det endrer seg. Jeg har rett til å bli behandlet av slike som kan opprettholde et håp selv om målet for det endrer seg. Jeg har rett til å gi uttrykk for mine tanker og følelser omkring min forestående død på min egen måte. Jeg har rett til å delta i avgjørelser som gjelder behandling av meg. Jeg har rett til å forvente kontinuerlig medisinsk behandling og omsorg selv om målet endrer seg fra helbredelse til lindring. Jeg har rett til å slippe å dø alene. Jeg har rett til smertelindring. Jeg har rett til å få ærlige svar på mine spørsmål. Jeg har rett til å få hjelp av og for min familie til å akseptere min død. Jeg har rett til å få dø i fred og med verdighet. Jeg har rett til å bevare min individualitet og ikke dømmes for mine valg selv om de går imot andres oppfatninger. Jeg har rett til å drøfte og gi uttrykk for mine religiøse og/eller åndelige (eksistensielle) opplevelser uansett hva de måtte bety for andre. Jeg har rett til å forvente at menneskekroppen blir behandlet med verdighet etter døden. Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død. (NOU 1999:2 kap. 5 verdier og holdninger). 4

2.2 Lovverk Pasienters rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester inkludert lindrende behandling og omsorg - er hovedsakelig regulert gjennom spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. (Lovdata.no) 3. Ansvarsfordeling for lindrende behandling i Tana kommune Lindrende behandling innebærer ofte sammensatte problemstillinger og krever en god organisering og kompetanse. Et godt møte mellom pasient, pårørende og helsetjeneste kan legge et viktig grunnlag for kvaliteten på den lindrende behandlingen. Med dette som bakgrunn blir det viktig å avklare ansvarsoppgavene for de ulike delene av helsetjenesten i kommunen. De ulike ansvarsoppgavene er fordelt mellom; - Fastlegen - Koordinator for lindrende omsorg og demens - Resurssykepleier - Hjemmetjenesten - Sykestuen - Fysioterapi/ koordinator for hjelpemidler - Kommunal psykiatritjenesten, her under spesielt kommunepsykolog og psykiatrisk sykepleier 3.1 Fastlege Det er pasientens fastlege som har det overordnede, koordinerende ansvar for omsorg og behandling Fastlegen skal gi tilbud om hjemmebesøk til egne pasienter som på grunn av sin helsetilstand eller funksjonsevne ikke er i stand til å møte til konsultasjon på legekontoret, eller når dette anses nødvendig for å sikre pasienten forsvarlig helsehjelp. Fastlegen bør ut fra sin rolle ta ledelsen ved aktivt å initiere, prioritere, koordinere og følge opp nødvendig diagnostikk og behandling i samarbeid med 5

spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer også å trekke inn andre faggrupper eller ressurser (som kommunefysioterapeut, prest, psykiatritjeneste, koordinator for lindrende omsorg osv.) når dette er nødvendig for å sikre en helhetlig tilnærming til pasientens problemer og behov. 3.2 Koordinator for lindrende pleie og demens Pasient og pårørende kan ha behov for koordinering av tjenestene, og tilrettelegging slik at hverdagen for den syke og de pårørende blir best mulig. Dette er et lavterskeltilbud som vil si at hvem som helst kan ta kontakt og det er ikke nødvendig med henvisning eller vedtak for å motta tilbudet. Koordinator for lindrende omsorg kan: Gi råd, tips og veiledning i forhold til sykdom, behandling og rehabilitering Være en veileder og samtalepartner Være tilgjengelig både for pasient og pårørende Hjelpe/ veilede barn og unge som er pårørende Samordne tilbud og tjenester rundt pasienter med behov for lindrende behandling både i kommunen og andre ikke kommunale tilbud Koordinator for lindrende omsorgs oppgaver er varierende det vil være rettet mot pasienter og pårørendes behov i hvert enkelt tilfelle. Mye av oppgavene er rettet til direkte pasient og pårørende kontakt. Kan også tilby oppfølging og samtale til etterlatte. Bistå med å holde kontakt med andre instanser som eks; lege, sykehus, hjemmesykepleien, sykehjem eller NAV. Kan bistå pasient og pårørende med ulike søknader ift økonomi, og er også behjelpelig med å søke om ulike opphold som er egnet for pasient og pårørende. Koordinere og etablere individuellplan Bidra til at det opprettes tilbud der pasienter kan støtte hverandre Bidra til systematisk utvikling av kreft- og lindrende omsorg i kommunen gjennom opplæring av helsepersonell og å overføre kunnskap og utvikle rutiner på tvers av sektorer 6

3.3 Ressurssykepleie En ressurssykepleier har et definert ansvarsområde og funksjon innenfor et fagområde, her palliasjon. For å ivareta pasientens og pårørendes behov på en faglig forsvarlig måte, kreves det trygge og kvalifiserte fagpersoner. Helsedirektoratet anbefaler å ha en ressurssykepleier på hvert sykehjem. Ressursgruppen for lindrende behandling ser derfor behov for at det utpekes en ressurssykepleier på sykeavdelingen i Tana. Ressurssykepleieren skal samarbeide med koordinator for lindrende omsorg for å sikre kompetanse og utvikling innenfor fagfeltet. Å samordne faglige ressurser er spesielt viktig da Tana kommune ikke har en kreftsykepleier med spesialkompetanse på lindrende behandling. Ressurssykepleier bør ha grunnkompetanse i palliasjon. Koordinator for lindrende omsorg sammen med ressurssykepleieren vil få hovedansvaret for å implementere Livets siste dager i Tana kommune. I tillegg vil dem veilede, oppdatere og lære opp ny ansatte i bruk av Livets siste dager. (Se mer informasjon om Livets siste dager på side. 10.) Ressurssykepleieren og koordinator for lindrende omsorg skal delta i et kompetansenettverk, som ledes av kompetansesenteret for lindrende behandling, Lindring i Nord. Hensikten med kompetansenettverket er å bidra til kompetanseheving gjennom undervisning og erfaringsutveksling, fagutvikling og kvalitetsarbeid, samhandling på tvers av kommunegrenser, samhandling mellom kommuner og lokalsykehus, og gjensidig støtte i de daglige utfordringer innen fagområdet (Lindring i nord 13.12.17). Nettverket består av sykepleiere med definerte ansvarsområder og funksjon innenfor kreft og lindrende behandling i Nord Norge. Nettverkene er knyttet til de ulike helseforetakene med ressurssykepleiere fra avdelinger ved sykehusene og fra tilhørende kommuner. 3.4 Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten skal opprettholde livskvalitet for brukeren ved at brukeren skal få nødvendig helsehjelp, for å kunne bo hjemme så lenge som mulig, eller lindrende omsorg til livets slutt. Hjemmetjenesten kan tilby pleie- og omsorgstjenester døgnet rundt. Det tilbys tjenester etter brukerens individuell behov (her under også lindrende omsorg). Tjenester som kan tilbys kan for eksempel være: Hjelp til å administrere medisiner Sårstell 7

Stell/dusj Tilsyn Trygghetsalarm Praktisk bistand Lindrende behandling til livets slutt/ terminal pleie for de som ønsker å dø hjemme Avlastning på dag/timebasis Omsorgsboliger. Omsorgsboliger er boliger som er tilpasset og tilrettelagt for at syke, funksjonshemmede og andre med helseutfordringer skal være mest mulig selvhjulpne. Omsorgsboligene er døgnbemannet. Det tilbys hjelp etter brukerens behov (her også lindrende omsorg). 3.5 Sykeavdeling Sykeavdelingen legger til rette for å gi god symptomlindring og god terminal pleie og omsorg for alle pasienter og pårørende. I tillegg kommer råd og veiledning i lindrende behandling til befolkningen i kommunen som tar kontakt med sykeavdeling. Tilbud som kan gis ved sykeavdeling: Korttidsplass for justering av symptomlindrende behandling, optimalisering av funksjon og planlegging av videre oppfølging Avlastning, døgnopphold med varighet etter avtale Kort- eller langtidsopphold for symptomlindrende behandling, pleie og omsorg i livets sluttfase Kartlegging, vurdering og innsats i forhold til fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/ eksistensielle symptomer og problemer Avdelingen koordinerer tjenestene i samarbeid med de andre helsetjenestene i kommunen. Har tett samarbeid med kommunens legeberedskap, og har daglige legevisitter for pasientene på avdelingen. Har akutt funksjon med dertil tilgjengelige ressurser, både ifht medikamenter, utstyr og personelle ressurser. I løpet av 2018 tar avdelingen i bruk tiltaksplanen «Livets siste dager», som er en plan for lindring ved livets sluttfase. (Mer informasjon side 10.) 8

3.6 Fysioterapi / koordinator for hjelpemidler Palliativ rehabilitering og symptomlindring innebærer også en aktiv tilnærming fra fysioterapeut. Følgende tiltak vil være aktuelle for pasienter i palliativ fase (Helbostad, Paltiel, Frantzen, Kaasa, 2007). Bevegelse og trening på ulike nivå og i ulike utgangsstillinger Funksjonstrening Smertelindrende tiltak Tiltak for å fremme respirasjonen Ødem-/lymfødembehandling Tilpasning av hjelpemidler/tilrettelegging Meningsfulle og positive aktiviteter Råd og veiledning, hjelp til mestring Kommunal fysioterapeut har i tillegg ansvar for koordinering av hjelpemidler. Søknad om hjelpemidler, veiledning, opplæring og tilpasning i hjemmet, eller retur av hjelpemidler inngår i tjenesten. 3.7 Psykiatritjenesten Kreftsykdom eller annen alvorlig sykdom kan utløse livskriser og følelsesmessige problemer. For en del pasienter og pårørende kan det være nyttig å snakke med en psykolog. Kommunal psykiatritjenesten kan tilby hjelp fra kommunepsykologen eller psykiatrisk sykepleier. Det er et lavterskeltilbud som vil si at det ikke er nødvendig med henvisning fra lege for å ta kontakt. 9

4. Samhandling mellom fastlegen, koordinator for lindrende behandling og Tana hjemmetjenester (omsorgsboligene inngår også under «Tana Hjemmetjenester») Ansvaret for hjemmebasert omsorg skal ligger hos hjemmetjenesten og fastlegen. Hjemmetjenesten i Tana er organisert slik at pasient og pårørende kan ha tilgang til kvalifisert hjelp døgnet rundt. Dette innebærer: - Det er tilgjengelig heldøgns tjeneste i hjemmesykepleien. Mobiltelefonnummer til hjemmesykepleien skal alltid være tilgjengelig for pasient og pårørende. Behovet for trygghetsalarm må vurderes fortløpende. - Fastlegen har det koordinerende ansvaret for den medisinske behandlingen av pasienten. - Koordinator for lindrende omsorg skal påse at det er faste avtaler i hjemmet etter pasientens behov. I tillegg til å lage en oversikt i pasientens hjem, hvor all nødvendig informasjon om pasienten/ familien fremkommer (viktige telefonnumre, rutinebeskrivelser, avtale med fastlege om tilgjengelighet, bruk av medikamenter, avtale om åpen retur til sykehus eller sykestue og eventuelt andre avtaler) - Fastlegen bør foreta hjemmebesøk etter avtale med pasient/pårørende og hjemmesykepleien. Legevakt skal kontaktes utenom fastlegens arbeidstid. Fastlegen informerer legevakt om pasienten/familien og de mulige problemer/utfordringer som kan oppstå. Det samme gjelder ved planlagt fravær for fastlegen. - I løpet av 2018 tar hjemmetjenesten i bruk tiltaksplanen «Livets siste dager», som er en plan for lindring ved livets sluttfase. (Mer informasjon s 10.) - Når det er behov for «fastvakt», skal hjemmetjenesten i samråd med de pårørende lage en plan for de nærmeste dagene, slik at det tidligst mulig kan leies inn ekstra vakter. Det skal tilstrebes at det er de samme personene som er hos/ og følger opp pasienten og de pårørende. 10

5. Samisktalende pasienter Tana kommune tilhører Samisk språkforvaltningsområde, som er området der samisk og norsk er likestilte språk, slik at kommunale og statlige organ i kommunene er forpliktet til å legge til rette for bruk av samisk språk. De som bruker samisk språk i kontakt med et offentlig organ i forvaltningsområdet, har i mange tilfeller krav på å få svar på samisk (samelovens språkregler og forvaltningsområdet for samisk språk, se regjeringen. no). Det er et mål at alle pasienter som har behov for det, skal få snakke med samisktalende helsepersonell, eller få tilbud om å bruke tolk. Da ikke alle som jobber i pleie og omsorg i Tana kommune behersker samisk, er det følgelig ikke mulig ved alle anledninger, men det skal prioriteres høyt å imøtekomme dette behovet. Heftet «Omsorg ved Livets slutt åndelig omsorg-, har blant annet som mål å styrke bruken av samisk språk, bygge opp større kulturforståelse om tradisjoner omkring døden, skikker og andre identitetsstøttende tiltak. Helsepersonell som møter samiske pasienter i terminal fasen bør kjenne til heftet. Den skal være lett tilgjengelig på alle avdelingene innenfor pleie og omsorg i Tana kommune. Edmonton Symptom Assement System (ESAS-r) er anbefalt som standard kartleggingsverktøy for pasienter som får lindrende behandling, denne finnes i samisk utgave og skal brukes ved behov. 6 Livets siste dager Livets siste dager (plan for lindring i livets sluttfase) baserer seg på kunnskapsbasert praksis og er utarbeidet for bruk i Norge. Planens innhold er i tråd med nasjonale og internasjonale prinsipper og anbefalinger for omsorg til døende. Bruk av en slik plan kan sikre en felles, overordnet ramme og struktur for behandling, pleie og omsorg i livets sluttfase. Livets siste dager som er en videreutvikling av Liverpool Care Pathway (LCP) og erstatter (LCP). Liverpool Care Pathway, LCP, er en tiltaksplan for å forbedre omsorgen til døende pasienter og deres pårørende. Bruk av Livets siste dager forutsetter at alle faggrupper som gir behandling, pleie og omsorg til døende pasienter og deres pårørende, har kompetanse i grunnleggende palliasjon. Obligatorisk undervisning, opplæring og oppfølging er påkrevd for å sikre den nødvendige forståelsen for bruken av planen og for å fastholde og videreføre 11

implementeringen på en forsvarlig måte på det enkelte brukersted. Det enkelte tjenestested har ansvar for at planen brukes i tråd med hensikten. Livets siste dager kan brukes til døende pasienter både i sykehus, sykehjem og i hjemmet, samt på palliative/ lindrende enheter eller hospice. Planen kan bidra til å innføre en felles kultur og kompetanse i omsorgen for den døende og familien på tvers av nivåene i helsetjenesten, og dermed er den et viktig verktøy for samhandling omkring pasienter i siste livsfase. Livets siste dager kan brukes ved forventede dødsfall hos voksne, uavhengig av pasientens diagnose. Livets siste dager skal kun brukes til døende pasienter, det vil si de aller siste levedager og timer. Alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand skal være vurdert, og behandlingsteamet, minimum lege og sykepleier, skal være enige om at pasienten er døende. Bruken av planen skal vurderes fortløpende og alltid revurderes dersom pasientens tilstand bedres, det utrykkes tvil, bekymring eller uenighet knyttet til bruken av planen eller planen er brukt i inntil tre døgn. Bruk av Livets siste dager forutsetter kommunikasjon med pasienten og de pårørende slik at deres behov og ønsker er kartlagt og de er informert om at pasienten er døende. Dette er en del av en prosess som bør være startet med en forberedende samtale med ansvarlig lege på et tidligere tidspunkt av sykdomsutviklingen. Når planen iverksettes skal heftet Når livet går mot slutten, tilbys de pårørende. Livets siste dager inneholder delmål for å ivareta fysiske, psykiske og åndelige/eksistensielle og sosiale behov hos pasient og pårørende. Del 1: Innledende vurderinger med overordnet plan for behandling, pleie og omsorg. Del 2: Fortløpende vurderinger ut fra personalets observasjoner og kliniske vurderinger i situasjonen; symptomer, behandling, prosedyrer og tiltak. Del 3. Rutiner og prosedyrer ved dødsfall, inkludert ivaretagelse av etterlatte og personale. Når delmålene ikke er oppnådd, synliggjøres tiltak som settes inn, og effekten av disse. Se vedlegg for mer informasjon om implementering av Livets siste dager. 12

7. Kommunale kostnader for bruk av Livets siste dager og heftet Når livet går mot slutten Registreringen bruken av Livets siste dager, koster ingenting for kommunen. Det er tiden og ressursene som kommunen må bruke på å opplæring av personal, som eventuelt kommunen selv må betale for. Alt undervisningsmateriale er gratis og vil bli tilsendt. Forutsetningen for å holde undervisning/opplæring i Livets siste dager er at man har tatt et 2-3 dagers grunnleggende kurs i lindrende behandling. Det er for øvrig 6 ansatte innen helse og omsorg i Tana kommune som har gjennomført kurs og som dermed kan bidra til opplæringen og undervisningen. Det er et forutsetning at undervisningen kommer raskt i gang, slik at Livets siste dager kan benyttes. Etter oppstart vil det være behov for tid til evaluering, faglig «oppfriskning» for ansatte og ikke minst tid til å videreføre kunnskap/ gi opplæring til nye ansatte. Heftet Når livet går mot slutten, som er utviklet av Kirkens Bymisjon, er et kortfattet, men innholdsrikt hefte som beskriver vanlige kjennetegn og gir svar på en del av de spørsmålene som ofte stilles når livet går mot slutten. Det kan være til hjelp og støtte for pårørende og ansatte. Heftet koster 55 kr pr stk. Det er søkt om støtte til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt (se helsedirektoratet) for 2018. 8. Kartleggingsskjema for symptomer 8.1.1 ESAS-r Edmonton Symptom Assement System (ESAS-r) er anbefalt som standard kartleggingsverktøy for pasienter som får lindrende behandling. Skjemaet brukes i kommunehelsetjenesten og på sykehus. ESAS-r inneholder de vanligste symptomene og plagene kreftpasienter ofte opplever. Pasientens egen vurdering av plagene er viktig for å kunne gi best mulig behandling og pleie. ESAS-r på forskjellige språk https://www.cancercare.on 13

Sekundær observasjonsskjema Dersom pasienten ikke kan fylle ut skjema eller medvirke til intervju kan sekundær observasjonsskjema benyttes. 8.1.2 Personer med demens Det er utviklet eget kartleggingsverktøy MOBID-2 for smertekartlegging av personer med demens 9. Kontinuerlig Subkutan Medikamenttilførsel (smertepumpe) Medikamentene må kunne administreres subcutant, dvs. ikke gi lokal irritasjon, og medikamentene må ikke forårsake utfellinger. CADD- Legacy. Produsent av CADD pumper har egen opplæringsvideo på nett. Den viser teknisk bruk og fylling av kassett. http://www.smiths-medical.com/education-resources/videos/index.html http://www.smiths-medical.com/brands/cadd/ 10. Nyttige verktøy Standard for palliasjon, NFPM 2004 Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen, 2015 Nasjonalfaglig retningslinje for palliasjon til barn og unge uavhengig av diagnose 2017 Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling 07/2013 Pårørendeveileder 2018 Håndbok i lindrende behandling 2012 Håndbok i Palliasjon for sykehjem i Tromsø kommune 2015 14

9 Referanser Helbostad JL, Paltiel H, Frantzen TL. Fysioterapi. I: Kaasa S. red. Palliasjon. Nordisklærebok. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2007: 631-49 Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling 07/2013 (Helsedirektoratet, 2013): Hentet 07.02.18 fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/beslutningsprosesser-ved-begrensning-avlivsforlengende-behandling Håndbok i lindrende behandling (UNN, 2018): Hentet 07.02.18 fra https://unn.no/fag-ogforskning/regional-kompetansetjeneste-for-lindrende-behandling-lindring-i-nord Håndbok i Palliasjon for sykehjem i Tromsø kommune 2015 Hentet 07.02.18 fra https://www.tromso.kommune.no/getfile.php/3097909.1308.pcufedetrb/h%c3%a5ndbok+i+ palliasjon+for+sykehjem+i+troms%c3%b8+kommune+-+versjon+2+-+17.03.15.pdf Grønmo, Kristine Gaup og Leif Petter Grønmo (2011). Omsorg ved livets slutt- åndelig omsorg- Nasjonalt utviklingssenter for sykehjemstjenester i den samiske befolkningen. Karasjok https://lovdata.no/ Norsk forening for palliativ medisin (2004). Standard for palliasjon. Den norske lægeforeningen. http://tidsskriftet.no/article/1329492 Hentet 07.02.18 Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen, 2015 (Helsedirektoratet, 2015): Hentet 07.02.18 fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonalt-handlingsprogrammed-retningslinjer-for-palliasjon-i-kreftomsorgen Nasjonalfaglig retningslinje for palliasjon til barn og unge uavhengig av diagnose 2017 (Helsedirektoratet, 2017): Hentet 07.02.18 fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge NOU (1999:2). Livshjelp. Behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon statens trykning. Hentet 07.02.18 fra http://www.regjeringen.no/rpub/nou/19991999/002/pdfa/nou199919990002000dddp DFA.pdf Pårørendeveileder 2018 (Helsedirektoratet 2018): Hentet 07.02.18 fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder WHO: Hentet 19.02.18 fra http://www.who.int/cancer/palliative/definition/en/ 15