Erfaringer med tiltaksgjennomføring i vassdrag Eksempler på miljøforbedrende tiltak i elver og bekker Stranzl S., Pulg, U., Barlaup B.T., Skoglund H., Velle, G. Gabrielsen S-E., Olsen E. E., Lehmann, G. Wiers, T., Skår, B. Nordmann E. Uni Research Miljø LFI, Bergen, Fjeldstad H-P. SINTEF, Christoph Hauer BOKU Wien IWHW
Health Social science Energy Environment Modelling Climate Aquaculture Marine biology Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen Om lag 500 ansatte Om lag 500 millioner NoKr i omsetning/år
BT bilde LFI, Uni Research Miljø fokus på feltstudier som råmateriale for forskning og tiltak Visjon: Ansvarlig forvaltning av miljø og bærekraftig utnyttelse av naturressurser Foto: Helge Haukeland Foto: Bergens tidende
Ofte flere påvirkninger (multiple stressors) o o o Vassdragsreguleringer Flomsikring/fysiske inngrep Effekter av havbruk (rømt fisk/lakselus) Svært viktig med forskningsbasert tilnærming som grunnlag for tiltak Bilde: devon wildlife trust
Sammendrag Formål: Kunnskapsformidling, veileder Hovedadressat: Vannforvaltningen Tiltakskatalog delt i Restaurering - Fiskepassasjer Habitattiltak God praksis del, med eksempler fra hele landet Blir aldri ferdig. Dere må bidra!
Sammendrag For å nå miljømål i bekker og elver: Hydromorfologiske kvaliteter vesentlig Kartlegging, diagnose og tiltaksanalyse/plan Ta vare på resterende elvestrekninger med gode habitatforhold. Sats på restaurering, inkl. fluviale prosesser Hvis det ikke går, sats på habitattiltak/fiskepassasjer
Bakgrunn Fortsatt mange fysiske inngrep Fysisk vassdragsmiljø reduseres fortløpende Kunnskapsmangel? Tilsynsmangel?
Hydromorfologi og økologisk funksjon
Stort potensial for økt fiskeproduksjon. Habitatkartlegging For å velge de rette tiltakene For å sikre viktige habitater
Fisk lever i vann eller?
Hydromorfologi og økologisk funksjon
Fremgangsmåte 1. KARTLEGGING 2. DIAGNOSE 3. TILTAK
Romlig fordeling, kvalitet og areal Gyteplasser Ungfiskhabitat Overvintringshabitat Fysiske inngrep Vannføring og vanndekt areal Konnektivitet Forutsetning for: Vurdering etter vannforskriften Vilkårsrevisjoner Miljøpålegg Fiskepassasjer Forskning om fiskens økologi Feltarbeid Kart Diagnose og Tiltak Miljø - LFI
Skjematisk lengdeprofil Bilde Beskrivelse Kaskade (fossestryk) Typisk gradient: 0,065-0,3 Dominerende substrat: fjell eller blokk Typisk kulplengde < 1 elvebredde Trinn-kulp type Typisk gradient: 0,03-0,065 Dominerende substrat: blokk og rullestein Typisk kulplengde 1-4 ganger elvebredde Variert stryk Typisk gradient: 0,15-0,03 Dominerende substrat: både grus, rullestein og blokk. ingen typisk kulplengde
Jevnt stryk Typisk gradient: 0,015-0,03 Dominerende substrat: rullestein og grus ingen typisk kulplengde Blandet kulp-stryk type Typisk gradient: 0,005-0,015 Dominerende substrat: grus med innslag av rullestein og blokker Typisk kulplengde 5-7 ganger elvebredde Kulp-stryk type Typisk gradient: 0,003-0,015 Dominerende substrat: grus (6,4-0,4 cm) Typisk kulplengde 5-7 ganger elvebredde Finsediment type Typisk gradient: < 0,003-0,005 Dominerende substrat: fingrus, sand eller finere Typisk kulplengde 5-7 ganger elvebredde
Restaurering versus habitattiltak
Hvordan skapes substratforhold naturlig? Unfer et al 2011: Ekstremflom dårlig for årets egg men bra for året etter Hauer et al 2011: Definition of «effective discharge for spawning habitats»
Problemstilling Dagens flomsikring betyr ofte Ind./100 m 2 50 45 40 35 30 Flom Pågående flomsikringsarbeid aure eldre aure 0+ Kanalisering 25 20 15 10 Laks eldre Laks 0+ Flomtunell Kraftutbygging 5 0 2006 2014 2015 Redusert miljøtilstand Miljømål? Vannforskriften? Data fra Flåmselva Erosjonssikret stekning før miljøtiltak
Flaum og miljø fra det pågående arbeidet Flomsikring Passiv Fordrøyning i elvesletten rom for vannet Energidemping ved morfologisk dynamikk rom for energien Naturlige flomløp Tilpasset arealbruk i faresonen - hold avstand Fint å bo her! Rett ved elva! NEI!
Flaum og miljø fra det pågående arbeidet Hva betyr dette? På Vestlandet er vassdragtes energi og erosjonsfare minst like viktig som selve oversvømmelse Ikke nok med dagens Østlandssystem for fluviale elver (flomsonekart) Behov for morfologisk aktiv sone i tillegg (faresonekart) hydrologisch - hydraulischer Raumbedarf (HQ100, HQ300) 3-7 b max. FMRB min. FMRB FMRB mi n Freiland Siedlungsgebiet
Flaum og miljø fra det pågående arbeidet Metoder som skal testes i felt eller i scenarioer: Fig. 1 Restaurering av vassdrag og elveslette inkl. våtmark og myr Eksempel Kamp/Østerrike: uregelmessig og ru steinutlegg istedenfor glatt plastring gir bedre miljøforhold i vassdrag. Fig. 2 Settes erosjonsikringen til sidene gjerne også gravd ned i bakken, er det plass til naturtypiske elvebredder og mer flomvann. Hauer, C.; Habersack, H. (2009): EARTH SURF PROCESS LANDF. 34(5): 654-682.
Flaum og miljø fra det pågående arbeidet Metoder som testes i felt eller i scenarioer: Tradisjonell kanalisering Egendynamisk utvikling (Flåm 2014) Tilbakesatt erosjonsikring og mer naturtypiske elvebredder (Flåm, NVE 2016)
Flaum og miljø fra det pågående arbeidet Foreløpige resultater- Flåmselva Miljøtiltak Naturtypisk substrat med steinblokker, rullestein og grus Ind./100 m 2 50 45 40 35 30 Flom Pågående flomsikringsarbeid aure eldre aure 0+ 25 20 15 Laks eldre Laks 0+ 10 5 0 2006 2014 2015 2016 2017
Anbefaling Kartlegging Diagnose Tiltaksanalyse/planlegging 1. Prøv restaurering, inkl. tilhørende fluviale prosesser 2. Hvis 1) ikke lar seg realisere sats på habitattiltak og fiskepassasjer, inkl. drift og vedlikehold.
Vedlikehold av regulerte elver er standard: kantsikring, demninger, flomsikring, turbiner, sluser Hvorfor ikke nøkkelhabitater? 25
Risiko ved miljøtiltak? Kunnskap god praksis Referanse, Leitbild-konsept Kartlegging Diagnose Tiltak Rett skala God praksis Vedlikehold Overvåking
Restaurering versus fisketrapp
Tiltakskatalog 6.1 Restaurering av bekker og elver 6.1.1 Gjenåpning av bekker og elver 6.1.2 Fjerning av terskler og demninger 6.1.3 Reetablering av naturtypisk elvemorfologi 6.1.4 Tilkoble elveslette, flomsone, sideløp og kroksjøer 6.1.5 Bevare og reetablere kantvegetasjon Restaurert sideløp ved Vassbygdelva i Aurland Terskelfjerning Mandalselva, Foto: Agder Energi
Tiltakskatalog 6.3 Habitattiltak 6.3.1 Utlegging av gytegrus 6.3.2 Steinutlegg 6.3.3 Utlegg av trær 6.3.4 Gyteplasser for vegetasjonsgytende fisk 6.3.5 Rensing av substrat - Ripping, harving og spyling 6.3.6 Tilførsel av naturtypiske masser - sedimentforvaltning 6.3.7 Fjerning av uønskede masser 6.3.8 Fjerning av krypsiv behov og effekter 6.3.9 Mer miljøvennlig erosjonssikring 6.3.10 Bunnstabilisering naturtypiske terskler, brekk og buner SVV med fullt passerbare kuverter (Haugland & Hjelle 2015)
Tiltakskatalog To måter å erosjonssikre. Tradisjonell plastring med glatte flater Tilbakesatt erosjonssikring med mer naturtypiske elvebredder og elveseng (Flåmselva 2017)
Tiltakskatalog To måter å stabilisere elvebunnen: Tradisjonell syvdeterskel med låst elvebunn og finsedimentakkumulering Naturtypisk brekk med nedgravde stein og buner bygget opp av enkeltstein. Massetransport mulig. Justerbar oppstuingseffekt.
Tiltakskatalog Elvebunn med sand i hulrommene Flommer kan ikke rense hulrom i stabil «terskelelv». Sandfang Fjerning av terskler Ripping
Tiltakskatalog 6.4 Vannføring 6.5 Temperatur 6.6 Gassovermetning
Vannføring
God praksis del Inspirerende, gjennomført, overvåket, virker. Steinutlegg i Frafjordelva (Espen O. Espedal) Fjerning av terskler i Nidelva (Sven Erik Gabrielsen)
God praksis del Inspirerende, gjennomført, overvåket, virker. Gyteplasser i Bjornesfjorden Fra utsetting til naturlig rekruttering (Bjørn T. Barlaup) Referanse Habitattiltak Steinutlegg Teigdalselva (Sven-Erik Gabrielsen)
God praksis del Inspirerende, gjennomført, overvåket, virker. Bjoreio Økt temperatur og vannføring med endret manøvrering av minstevannføring (Helge Skoglund)
antall fisk per 100 m2 God praksis del Inspirerende, gjennomført, overvåket, virker. Fluktåpninger for nedvandring av laks, ål og ørret (Frode Kroglund, Tormod Haraldstad) Gjenåpning av Ilabekken i Trondheim (Terje Nøst) 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 ørret 1+ - 3+ ørret 0+ 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
God praksis del Inspirerende, gjennomført, overvåket, virker. Elv i elv - Dalåa (Knut Alfredsen) Restaurering av tørrlagt løp i Røssåga (Øyvind Kanstad-Hanssen)
God praksis del Inspirerende, gjennomført, overvåket, virker. Redusering av gassovermetning i Matre- og Modalselva Miljødesign i Aurlandselva Ungfisktetthet ved forsøksgyteplasser 2010-2016 150 aure 0+ aure eldre laks 0+ laks eldre 125 100 Ind./100 m 2 75 50 25 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 vektet skjul aure 0+ aure eldre ungf. 12 2.5 10 8 6 4 2 1.5 1 2 0.5 0 Referanse Rippet 0 Referanse Rippet
life span [years] Foreløpige resultater Effektivitet og kost-nytte av habitattiltak Restaurering varer lengst! 25 Method 20 15 10 5 0 hydr. adjustment gravel cleaning gravel augm. river restoration (Pulg et al. 2013) 41
Restaurering gyteplass Matre (2002) 16 år gammel gyteplass 75 % begroing Fortsatt mye gyting på arealene 42
Restaurering gyteplasser Aurland (1100 m3) Mye gyting på arealene, økning av ungfisk 9 år gammel gyteplass 2018 Ungfisktetthet 2010-2017 150 aure 0+ laks 0+ aure eldre laks eldre 125 100 Ind./100 m 2 75 50 25 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 43
april 10 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Restaurering gyteplasser Aurland 5800 m2 gyteareal skapt 2010-2016 Ca. 100 NOK/m2 Forventet levetid 13-18 år (foreløpige tall). Utvikling gyteareal på 7 forsøksstasjoner: 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Aurlandshallen Jeriko Skresanden Skaim Klekkeri Saurea Oshølen Median 44
Effekt og kost-nytte scenario - grusutlegg 1 vanlig, fungerende gyteplass 100 m 2 10.000 NOK Levetid 15 år Blir gradvis mindre, i snitt 10 gytegroper, 50.000 egg/år 675.000 yngel, ved 90 % eggoverlevelse Pris per vill yngel 0,015 NOK. (i tiltaksår-kroner) 45
Foreløpige resultater fra prosjekt Effektivitet og kost-nytte av habitattiltak Ripping i Aurlandselva 10-50 cm korndiameter dominerende 2014 arealene har fortsatt mye skjul Ca 1 NOK/m2 Avhengig av sedimentregime 12 10 8 6 4 2 vektet skjul 2.5 2 1.5 1 0.5 aure 0+ aure eldre ungf. 0 0 Referanse Rippet Referanse Rippet Fig. 1 Bildet til venstre viser urippet referanseområde, til høyre rippet elvebunn. Figuren til venstre viser at det finnes betydelig mere skjul på rippete områder (basert på 57 punktmålinger på rippet areal og 57 på referanseområde). Figuren til høyre viser antall ungfisk fanget med punkt-el-fiske (n =114). Fangstareal per punkt ligger ved ca. 1-2 m46 2.
Konklusioner Restaurering av naturlige prossesser inkl. sedimentdynamikk vil sikre langvarig habitatkvalitet Habitattiltak som harving, grusutlegg kan øke habitatkvalitet men er trenger vedlikehold ved jevne mellomrom Vedlikehold som etterligner naturlige prossesser er nødvendig ved habitattiltak Habitattiltak som fikspost i driftsbudsjett i regulterte elver anbefales
Vi har de elvene vi fortjener. http://uni.no/nb/uni-miljo/lfi/tiltakshandbokfor-bedre-fysisk-vannmilj/