Miljøvernavdelingen Asker kommune Postboks 353 1372 Asker Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: 2018/589-4 M-FO Saksbehandler: Hedvig Sterri Direktetelefon: 22003566 Dato: 07.05.2018 Vedtak om tillatelse til mudring og utfylling i Kistefossdammen (gbnr. 79/60, 79/59) i Asker kommune Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ferdigbehandlet søknaden fra Asker kommune, der det søkes om tillatelse til mudring og utfylling i Kistefossdammen (gbnr. 79/60, 79/59), Asker kommune. Fylkesmannen gir tillatelse etter forurensningsloven og vannressursloven 11 til omsøkt tiltak på fastsatte vilkår. Da rehabiliteringen er konsesjonsbehandlet av NVE skal tiltaket ikke behandles etter laksog innlandsfiskeloven og forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. Fylkesmannen i Oslo og Akershus viser til søknad datert 4.1.2018 samt supplerende informasjon 11.1.2018 og 29.1.2018 fra Asker kommune der det søkes om tillatelse etter forurensningsloven til mudring og utfylling i Kistefossdammen i forbindelse med rehabilitering av damkonstruksjon i Asker kommune. Fylkesmannen har vurdert tiltaket etter både forurensningslove og etter vannressursloven 11. Da nedtappingen av Kistefossdammen i Asker er konsesjonsbehandlet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) etter vannressursloven 8 i brev av 4.12.2017, skal tiltaket ikke behandles etter lakse- og innlandsfiskeloven og forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. Vedtak etter forurensningsloven Fylkesmannen gir Asker kommune tillatelse til mudring og utfylling i Kistefossdammen (gbnr. 79/60, 79/59) i Asker kommune. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 og i medhold av forurensningsforskriften 22-6. Det er satt vilkår til tillatelsen med hjemmel i 16 i forurensningsloven. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis, og ved fastsetting av vilkårene, lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Tillatelsen med vilkår følger vedlagt dette brevet. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.
Side 2 av 6 At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade og ulempe eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Vedtak etter vannressursloven Fylkesmannen gir Asker kommune tillatelse til å fjerne kantvegetasjon med hjemmel i vannressursloven 11 om kantvegetasjon. Fylkesmannen har ikke satt spesifikke vilkår i henhold til vannressursloven, men Fylkesmannen forutsetter at tiltaket gjøres som beskrevet i søknad samt i samsvar med tillatelse gitt av NVE datert 4.12.2017. Søknad Asker kommune søker om mudring og utfylling i forbindelse med nedtapping av Kistefossdammen for å rehabilitere damkonstruksjonen syd i dammen, da dammen i dag ikke tilfredsstiller damsikkerhetsforskriftens krav. Over tid har sedimenter blitt fraktet med strømmen sydover og hopet seg opp foran nåværende damkonstruksjon. Mudringen er en del av rehabiliteringstiltaket da det må mudres vekk oppsamlede sedimenter slik at det kan støpes ned mot fjell og eksisterende betong for å gjøre konstruksjonen stabil og solid. Det søkes om å mudre opptil 300 m 3 masser innenfor et areal på 200 m 2 i den sydlige delen i Kistefossdammen. Massene skal graves opp med gravemaskin og skyfles omtrent 25 m nord for demningen som en del av en fangdam. Det skal fylles ut med tilførte masser oppstrøms anleggsstedet, hvorav disse deretter flyttes for å gjøre plass til anleggsvirksomheten. Disse tilførte massene skal sammen med de mudrede massene utgjøre den planlagte fangdammen. Utfylling for å etablere fangdammen vil innebære utlegging av opptil 2000 m 3 masser innenfor et areal på omtrent 250 m 2. Det er planlagt at massene i ettertid vil danne et permanent sedimentfang under vannoverflaten. Sedimentundersøkelser av massene i Kistefossdammen er blitt utført, og resultatene viser at ingen målinger overskrider tilstandsklasse III (moderat) i henhold til Miljødirektoratets veileder Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608). Det er en generell påvirkning av PAH- forbindelser i prøvene, men resultatene ligger lavt i tilstandsklasse II (god). I Årosvassdraget nedstrøms Kistefossdammen er det påvist en liten bestand elvemusling, men det er uvisst om det finnes elvemusling i selve Kistefossdammen. Det er også registret ørret, gjedde, sørv, abbor, mort og ål, hvorav sistnevnte er kategorisert som sårbar (VU). For å hindre partikkelspredning ved erosjon samt å gi vannlevende organismer tilpasningstid, skal dammen tappes ned i et svært rolig tempo på 15 cm per døgn. I tillegg skal det etableres en siltgardin nedstrøms Kistefossdammen. Mudring og utfylling er planlagt gjennomført mellom 25.september til 19. oktober (uke 39 42) i 2018. Høring Fylkesmannen har ikke sendt søknaden om tillatelse på høring, da berørte parter allerede har hatt anledning til å uttrykke seg gjennom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandling av saken, jf. forurensningsforskriften 36-9 første ledd bokstav c.
Side 3 av 6 Vurdering etter vannressursloven 11 om kantvegetasjon I henhold til vannressursloven 11 skal det langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller frita for kravet om opprettholdelse av vegetasjonsbeltet. Fylkesmannen gir tillatelse til å fjerne kantvegetasjonen i riggområdet ved damkonstruksjonen i Kistefossdammen med hjemmel i vannressursloven 11, forutsatt at tiltakshaver skal beholde så mange av de store trærne som mulig og at dersom ny jord og lokal vegetasjon skal tilføres i etterkant skal det påses at det ikke medfølger fremmede arter. Konklusjon Fylkesmannen gir tillatelse til å fjerne kantvegetasjonen ved riggområdet så skånsomt som mulig, på gitte vilkår. Fylkesmannens vurdering etter forurensningsloven Forurensningsforskriften 22-3 fastsetter et generelt forbud mot mudring og dumping. Etter søknad kan det imidlertid gis tillatelse til slike aktiviteter i medhold av 22-6. Mudring fra land og utfylling av masser i sjø faller ikke inn under forurensingsforskriften kapittel 22, men kan kreve en tillatelse etter forurensingsloven 11 direkte dersom tiltaket medfører fare for forurensning. Fylkesmannen er av den oppfatning at omsøkt tiltak medfører en fare for forurensing og krever, uavhengig av om tiltaket gjennomføres fra skip eller fra land, tillatelse etter forurensingsloven. Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven 11 5. ledd. Dette innebærer at det må foretas en helhetlig vurdering der både forurensningshensyn, generelle miljøhensyn og alminnelige samfunnsmessige hensyn tas med i betraktningen. Planer for området etter plan- og bygningsloven må også vektlegges i vurderingen om en tillatelse skal gis. I forurensningsloven 11 4. ledd står det følgende: «Hvis virksomheten vil være i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven, skal forurensningsmyndigheten bare gi tillatelse etter forurensningsloven med samtykke fra planmyndigheten». Myndighet for plan- og bygningsloven er kommunen. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold. Dette innebærer at naturmangfoldlovens prinsipper også må legges til grunn når det gjøres en vurdering etter forurensningslovens bestemmelser. Tiltak som medfører fare for forurensing av vann skal også vurderes i henhold til vannforskriften, der formålet er å beskytte og om nødvendig forbedre miljøtilstanden i alle elver, innsjøer, grunnvann og kystnære områder. Vurdering av forurensningens omfang Mudring av masser i sjø kan medføre fare for spredning av partikler og tilstedeværende forurensning. Prøvetaking viser at sedimentene er svakt til moderat forurenset og det er en fare for spredning av forurensede partikler under arbeidet. Fylkesmannen har derfor stilt krav om at metoden for tiltaksgjennomføringen skal spre så lite forurensning som mulig, og at det skal
Side 4 av 6 benyttes siltgardin. Siltgardinen begrenser partikkelspredning og kan dermed også være til fordel for naturmiljøet. Videre er det stilt krav om overvåking av turbiditet under tiltaksgjennomføringen. For å forhindre spredning av partikler og nedslamming nedstrøms Kistefossdammen stiller Fylkesmannen derfor krav om stabilisering av sedimentfang/ fangdam med minimum 0,1 meter rene sandmasser overlagt av grovere fraksjoner, for eksempel maskinkult. Dette vil bidra til en mer stabil terskel, samt gi gode områder for fisk og bunndyr. Alle utlagte masser skal være rene i henhold til Miljødirektorates veileder M-608, og det tillates ikke synlige plastrester i massene. Vurdering etter naturmangfoldloven Naturmangfoldloven 8 stiller krav om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kistefossdammen er registret i Naturbase som naturtype roligflytende elveløp med verdi Viktig (B-verdi). Området har flere truede og sårbare arter som blir berørt av at vannstanden skal senkes. Vannet i Kistefossdammen kommer hovedsakelig fra Gjellumvannet som er en kalksjø nederst i Verkenselva, samt fra elva Skitthegga. Vannet fra de to elvene renner sammen til et felles innløp i nordenden av Kistefossdammen. Nedstrøms demningen i sør heter elven Grodalselva og går videre over til Åroselva. Elvemusling er registrert som sårbar (VU) på Norsk Rødliste for arter. Det er registrert elvemusling i Skitthegga oppstrøms Kistefossdammen, samt i vassdraget nedstrøms dammen. Det er ikke funnet elvemusling i Kistefossdammen, men andemusling finnes her. Som beskrevet i søknaden, kan tiltaket føre til økt nedslamming som kan medføre store negative konsekvenser for arter nedstrøms. Det er i Kistefossdammen observert edelkreps (sterkt truet, EN), andemusling, ørret og gjedde, sørv, abbort, mort og ål (sårbar, VU). Det er også dronningstarr i Kistefossdammen. Denne bestanden ble flyttet sørover i dammen som følge av tidligere utført tiltak. Fylkesmannen ser det som viktig at den gjenværende bestanden bevares og følges opp. For å ivareta naturmiljøet etter forurensningsloven setter Fylkesmannen krav at det blir utført utfiske av edelkreps over minimum to døgn før mudring og utfylling. Antall oppfisket edekreps med opplysninger om lengde og kjønn samt antall teiner (fangst per teine, CPUE) skal registreres og oversendes Fylkesmannen etter endt fiske. Edelkrepsen flyttes til egnet sted i Gjellumvannet oppstrøms. Opplysninger om sted og antall skal sendes Fylkesmannen. For å kunne gjennomføre utfiske må det fra utfører søkes om en tillatelse fra Fylkesmannen dersom det skal fiskes i den fredede perioden. Edelkreps er fredet i perioden fra og med 15. september tom 6. august kl. 18, jf. 1 i Forskrift om ferskvannskreps. Videre er det i 2 satt krav til minstemål. Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra nevnte regler etter 3 ved vitenskapelige undersøkelser. Dersom det derimot fiskes ut i den perioden hvor edelkreps ikke er fredet, i perioden 6. august til 14. september, må grunneiers tillatelses innhentes. Videre skal dronningstarren følges opp gjennom hele tiltaksperioden, dette for å hindre uttørking. Fylkesmannen anser at fastsatte vilkår vil sikre at naturmangfoldet ikke vil forringes.
Side 5 av 6 Søknaden er basert på eksisterende kunnskap om det biologiske mangfoldet samt gjennomførte kartlegginger av naturverdiene innenfor områdene som vil bli berørt av tiltaket. Fylkesmannen anser at utredningene som er gjennomført er tilstrekkelig til at kravet i naturmangfoldloven 8 om at beslutningene skal hvile på et best mulig kunnskapsgrunnlag, er oppfylt. Hensynet til førevar prinsippet i 9 i naturmangfoldloven vektlegges derfor i mindre grad, men det settes vilkår som et føre-var tiltak. Det er også gjort en vurdering ut fra den samlete belastningen som økosystemet vil bli utsatt for etter 10, Fylkesmannen anser at fastsatte vilkår vil sikre at naturmangfoldet eller økologien i tilknytning til tiltaksområdet ikke vesentlig vil forringes, og Fylkesmannen anser dermed 11 og 12 som oppfylt. Fylkesmannen mener derfor at prinsippene for offentlig beslutningstaking i naturmangfoldlovens 8 til 12 er oppfylt. Vurdering etter vannforskriften Tiltaksområdet inngår i vannområde Indre Oslofjord Vest. Fylkesmannen anser det som viktig at virksomheten sørger for overvåking av effekter av utslippene til vann og sedimenter i henhold til overvåkingsprogram. Overvåkingsprogrammet for utslipp til vann skal tilfredsstille vannforskriftens krav til slik overvåking. Kravene fremgår av vedlegg 5 til forskriften. Data som fremskaffes ved overvåking i vann skal registreres i databasen Vannmiljø. Der det pågår eller skal igangsettes overvåking i regi av Fylkesmannen eller vannregionmyndighet skal virksomheten bidra i felles overvåkingsprogram med data for de kvalitetselementer i vannforekomsten som kan være direkte eller indirekte påvirket av virksomhetens utslipp. Vurdering av alminnelige samfunnsmessige hensyn Området er regulert til friområde i sjø og vassdrag jf. reguleringsplan for Heggedal sentrum datert 18.12.2009. Fylkesmannen forutsetter at tiltaket gjennomføres i henhold til planens bestemmelser. Konklusjon Fylkesmannen tillater mudring og utfylling som omsøkt på fastsatte vilkår etter forurensningsloven. Vilkårene som er satt i tillatelsen vil bidra til at mudringen og utfyllingen ikke vil medføre uakseptabel forurensning eller redusere den biologiske og økologiske funksjonen i sjøområdet. Fylkesmannen gir tillatelse etter vannressursloven 11 for fjerning av kantvegetasjon i riggområdet. Gebyr Asker kommune skal betale et gebyr på kr. 12 800,- for Fylkesmannen i Oslo og Akershus sin behandling av søknad etter forurensningsloven, jf. forskrift om begrensning av forurensning av 1.6.2004 kapittel 39 om gebyrer til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Saksbehandlingen knyttet til behandling av søknaden er plassert i gebyrsats 7, jf. forurensningsforskriften 39-4. Ressursbruk knyttet til saksbehandlingen er lagt til grunn ved fastsettelse av gebyrsats. Herunder hører gjennomgang av søknaden, møter og korrespondanse med søker, høring av saken samt endelig ferdigstillelse av tillatelsen. Innsats fra andre fagpersoner hos Fylkesmannen inngår også.
Side 6 av 6 Faktura med innbetalingsblankett ettersendes fra Miljødirektoratet. Klageadgang Vedtaket om tillatelsen etter forurensningsloven, herunder plassering i gebyrsats 7, kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra avgjørelsen er mottatt. Eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen skal begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes via Fylkesmannen. Vedtaket etter vannressursloven 11 kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken, jf. forvaltningsloven 28 første ledd. Skriftlig klage sendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus, klageinstans er NVE. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part, jf. forvaltningsloven 29 første ledd. Med hilsen Kari Skogen seksjonssjef Hedvig Sterri saksbehandler Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Asker Elveforum Biterudveien 23A 1383 ASKER Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 Drammen