HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Like dokumenter
Palliativ Plan - å være to skritt foran..

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

Palliativ plan Praktisk bruk

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet

Palliasjon for mennesker med demens / Palliativ plan

«Hva er viktig for deg nå?» Samtaler når livet går mot slutten

Kick off for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal.

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,


Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal. Handlingsplan

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»

Innføring av Palliativ Plan i Møre og Romsdal. Handlingsplan

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal. Handlingsplan

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Kurs i Lindrende Behandling

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

PROSJEKTRAPPORT. Forbredende samtale

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Plan for Lindring Advance care plan

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER MARS 2013.

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Borte bra, men hjemme best?

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Erfaringer fra prosjektet Aart Huurnink

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Avansert hjemmesykehus

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Nasjonale faglige råd for lindrende behandling utgitt av Helsedirektoratet sept. 2018

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Definisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde

NOU 2017:16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

Forhåndsamtaler. Pål Friis

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Ofte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Transkript:

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE PÅ PALLIATIVT TEAM KREFTAVDELING HMR / PROSJEKTMEDARBEIDER

SENTRALE MÅLSETNINGER FOR PALLIASJON 1. Tidlig integrasjon av palliasjon i de pasienttilpassede forløpene 2. Pasienttilpassede forløp utvikles mellom helsetjenesten og pasienten 3. Palliasjon til alle relevante pasientgrupper 4. Mye hjemmetid hjemmedød til de som ønsker det 5. Et tilbud basert på tverrfaglig kompetanse 6. Forskning, utvikling (FOU) og kompetanse

NOU; PÅ LIV OG DØD Konklusjon / anbefaling; Pasienter skal delta i utarbeidelsen av pasienttilpassede forløp, blant annet gjennom bruk av forhåndssamtaler Nasjonal metodikk for forhåndssamtaler Forhåndssamtalene skal være en obligatorisk del av de pasienttilpassede forløpene Hver pasient får sin Palliativ Plan Pasienttilpassede forløp er dynamiske

OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE Det er behov for å være i forkant og forberedt, for å kunne samhandle om å gi palliative pasienter en god omsorg. Det er ganske tydelig at ikke bare kreftpasienter har behov for og god nytte av palliative tilbud. Pasienter lever lengre med uhelbredelige diagnoser - behov for langvarig palliativ omsorg/koordinering. Spesialisthelsetjenesten må bidra med gode informasjoner og føringer rundt forventet sykdomsforløp. Informasjonen må komme fram; Til alle som gi videre behandling / omsorg Elektronisk Strukturert

SUKSESSFAKTORER Tydelig behov for forbedret samarbeid rundt palliative pasienter Motiverte partnere Behov for trygghet i vanskelige situasjoner Palliativt team på sykehus Bindeledd mellom spesialist og primærhelsetjenesten Ambulant virksomhet Aktiv kompetanseoverføring Konkrete tiltak for pasienter Undervisninger i kommunen og på sykehus Tilgjengelig også etter vanlig kontortid Forskning / FOU Ressursnettverket for sykepleier Jevnlig samarbeid og fysisk møte med fastleger og tilsynsleger Palliativ Plan

PALLIATIV PLAN Er et overordnet planverktøy = Advance care planning i praksis = forenklet individuell plan Kan pasient/bruker ha over mange år, oppdateres ved større endringer Gir økt trygghet for både pasient, pårørende og helsepersonell Samler viktige føringer og mindrer risiko for misforståelser og unødvendige tiltak Bidrar til levetid og få frem det som pasienten synes er viktig for seg Har tradisjonelt vært for pasienter med kreft, men heretter skal det være for alle som har diagnoser som til slutt vil føre til døden Innføring av palliativ plan utgjør innsatsområde 2.5 i samhandlingsstrategi 2016-2018

MÅL Best mulig livskvalitet for pasienter og pårørende SKAPE VERKTØY SOM SIKRER SAMHANDLING, TRYGGHET OG FORUTSIGBARHET FOR PALLIATIVE PASIENTER, PÅRØRENDE OG HELSEPERSONELL

TILTAK 1. Felles mal for palliativ plan Elektronisk samhandling 2. Informasjon, markedsføring Brosjyre, veileder for helsepersonell, media, folkemøte m.m. 3. Kompetansehevende tiltak Undervising ved legekontor/ressursnettverk m.m. Samarbeid med Helseinnovasjonssenter: Opplæringsapp /elæringsmoduler 4. Kartlegging og evaluering

ANSVAR FOR PALLIATIV PLAN Det er fastlege eller tilsynslege i samarbeid med sykepleier som utarbeider planen i lag med pasient og evt. pårørende. Planen er et tilbud til den som har en uhelbredelig sykdom, parallelt med annen behandling. Planen utarbeides med dialog og forhåndssamtaler.

FORHÅNDSSAMTALER Spør om tillatelse Spør om hvem som skal være med Sjekk hva pasienten vet om sykdommen hvor hun/han står i prosessen Kom med utdypende informasjoner ved behov Hva er viktig for deg nå?

FORHÅNDSSAMTALER Utforsk verdier, tro, håp og bekymringer Diskuter etiske utfordringer / dilemmaer Spør om egen mening rundt framtidige føringer Nevn en tillitsperson til pasienten som hovedkontakt Dokumenter og oppdater Hva er viktig for deg nå?

PRAKTISK Identifisere pasienten som har behov for en Palliativ Plan Samtale med pasienten / bruker og gjerne også pårørende Informeres om hva en Palliativ Plan er og hva den brukes til Muntlig og skriftlig Innhente medisinske føringer fra spesialisthelsetjeneste Første planlagte møte Primær / ressurssykepleier skriver Palliativ Plan i kladd i systemet til kommunehelsetjenesten

PRAKTISK Fastlege / tilsynslege får forslag til plan (gjerne per e- link) Fastlege / tilsynslege kommer med innspill Planen godkjennes Pasient (og pårørende) godkjenner planen Gjennomgått sammen med primær / ressurssykepleier (og evtl. lege) Planen låses og merkes med versjon 1 Planen legges ved innleggelsesrapport når det er sykehusinnleggelser Ved større endringer i pasientens situasjon må planen oppdateres (versjon 2 osv.)

PALLIATIV PLAN MAL: Bruk veileder for å se hva som menes med hvert punkt Kontaktinformasjon Relevante diagnoser Allmenntilstand / funksjon Aktuelt Hva er viktig for deg nå? Ressurser / livshistorie Etiske føringer / forberedende samtaler Samtykkekompetanse Medisinske føringer / Palliative tiltak Palliativt skrin Plan for symptomlindring med medikamenter (denne har Molde kommune etter erfaring valgt å ta med, men er ikke i den offisielle malen)

LIVETS SISTE DAGER PLAN FOR LINDRING I LIVETS SLUTTFASE www.helse-bergen.no/palliasjon

HVA ER VIKTIG NÅR LIVET GÅR MOT SLUTTEN? Smerte- og symptomlindring Verdighet og livskvalitet Samspill og kontinuitet Forberedelser Støtte til pårørende Kommunikasjon og informasjon Trygghet

LINDRENDE SKRIN ( JUST IN CASE ) januar 18

SUBCUTAN NÅL

Min mor ble etter hvert sykere men vi kjente oss så trygge. Tenk, personalet hadde en plan på hva de skulle gjøre om utfordringer dukket opp. Dette var godt for oss og for vår mor. At planen ble utarbeidet tidlig gjorde at mor kunne få si hva som var viktig for henne

GJØR DET KJENT Fokus på fastleger og tilsynsleger info og diskusjon om Palliativ Plan Besøk av legekontor i hele fylke Fagdag sykehjemsleger Klinisk emnekurs for leger Fokus på sykepleier Kikk-off 11. jan 18 i Ålesund Kikk-off 15. jan 18 på Frei Fagdager på kommunenivå (28.11.18 i Molde..) Fokus på befolkningen Info i media Brosjyre Siste hjelps kurs

SPØRSMÅL/DIALOG? TAKK FOR MEG