STUDIEPLAN UTDANNING ANSATTE I POLITIET MED BEGRENSET POLITIMYNDIGHET OG ETTERFORSKNING FOR ANSATTE UTEN POLISIÆR UTDANNING 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 20. april 2015
1. Innledning Et stadig mer komplisert kriminalitetsbilde og grenseoverskridende kriminalitet, krever spisskompetanse fra ulike fagområder. Politiet rekrutterer derfor i økende grad kompetansepersonell fra fagområder utenfor politiet, for å komplementere den politifaglige kompetansen. Fagpersonene gjennomfører etterforskningsoppgaver og deltar i tverrfaglige team innenfor områdene etterforskning og etterretning. Arbeid innenfor politiets kjerneområder, og gjennomføring av inngripende tiltak overfor enkeltindivider, krever at ansatte uten polisiær utdanning får supplert sin faglige grunnkompetanse med oppgaverelevante kunnskaper og ferdigheter. Politihøgskolen vil bidra til dette gjennom utdanning i begrenset politimyndighet, etterforskning og rammene for politiets etterretningsvirksomhet. Studiet har et omfang på 20 studiepoeng og er organisert i to moduler Modul 1: Innføring i begrenset politimyndighet. 5 studiepoeng (felles grunnmodul med arrestforvarere, grensekontrollører, transportledsagere og sivile utenfor politiet med begrenset politimyndighet). Modul 2: Etterforskning for ansatte uten polisiær utdanning. 15 studiepoeng. Fullført utdanning kvalifiserer for opptak til videreutdanninger i etterforskning innen spesifikke områder. 2. Formål Formålet med utdanningen er å bidra til at politimyndighet og sentrale oppgaver innen etterforskning blir utøvet på en effektiv og kvalitativ god måte slik at hensynet til rettssikkerhet og personvern ivaretas. Side 1
3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppen er sivile i politi- og lensmannsetaten med begrenset politimyndighet og tilsatte som har som hovedoppgave å utføre eller bistå i spesielle politioppgaver innen etterforskning og etterretning. Det forutsettes at søkerne er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. 3.2 Opptakskrav Søkere til modul 1 må ha Ansettelse i politiet Utdanning minimum på bachelornivå Søkere til modul 2 må ha bestått modul 1. 4. Modul 1: Innføring i begrenset politimyndighet 5 studiepoeng Studiet omhandler forståelsen av politiet og politimyndighet som en del av den spesielle forvaltningsretten. Grunnleggende kunnskap om den rettslige forankringen for tildeling og utøvelse av begrenset politimyndighet, er en forutsetning for å fastslå rammene for egen politimyndighet og kunne se etterforskningens plassering og betydning for politiets samlede ansvar, mål og oppgaver. Modulen skal gi grunnleggende kunnskap om politiets organisering, rammene for den begrensede politimyndigheten og hvilke rettigheter og plikter som følger av det å ha og utøve politimyndighet. Side 2
4.1 Læringsutbytte 4.1.1 Kunnskap Studentene har etter gjennomført modul grunnleggende kunnskap om Politiets organisering, mål og oppgaver Rettslige rammer for politimyndighet og begrenset politimyndighet Regelsett som styrer politiets virksomhet og utøvelse av politimyndighet Behandling av personopplysninger Rapportskriving (egenrapporter) 4.1.2 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført modul Avgjøre grensene for egen politimyndighet ved de ulike oppgaveløsningene Behandle personopplysninger i tråd med gjeldende regelverk Utarbeide egenrapporter Identifisere tegn på stress 4.1.3 Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført modul Fremstå med innsikt og trygghet i yrkesrollen Utvise selvstendig ansvar ved utøvelsen av begrenset politimyndighet Vise forståelse for betydningen av dokumentert kunnskap og korrekt anvendelse av lovverket ved utøvelsen av politimyndighet Side 3
4.2 Organisering og arbeidsmåter Studiet er organisert som et nettbasert deltidsstudium og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av tre måneder. Utdanningen er estimert til ca. 140 timer. I dette ligger deltakelse i nettbasert undervisning, individuelt arbeid, gruppearbeid og litteraturstudier. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. En nettbasert læringsplattform vil bli benyttet, og studentene vil få tilbud om nettbaserte samlinger og veiledning gjennom studieperioden. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen: to rapporter som studenten skal skrive på bakgrunn av en egenopplevd situasjon. Valg av situasjon skal godkjennes av fagansvarlig. et individuelt refleksjonsnotat (inntil 800 ord). 4.3 Vurdering Studiet avsluttes med en to timers hjemmeeksamen. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. 4.4 Pensum (380 sider) 1 Fredriksen, S. og Sand, P. H. (2018). Juss for utøvere av begrenset politimyndighet Oslo: Gyldendal akademiske. Pensum, kapittel: 1.4 3.6 (84 s.) 5,1 5,3 (17 s.) 6.1 8.3 (11 s.) 1 Revidert 09.10.2018 Side 4
18.1 18.3 (8 s.) 18.6 (2 s.) 19.1 19.2 (5 s) 19.4 (3 s.) 23 (8 s.) 28 29.4.2.3 (7 s.) 33 36 (36 s.) 41 51 (57 s.) 52 (13 s.) Williksen, E. & Bjerknes, O. T. (2015). Politirapport (4. utg.). Nesbru: Vett & Viten. Pensum: kapittel 2 5, side 44-116 (72 sider) Risan, P. og Skoglund T.H. (2013). Psykologi i operativ tjeneste. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: kapittel 1-5, side 17-74 (57 sider) 5 Modul 2: Etterforskning for ansatte i politiet uten polisiær utdanning 15 studiepoeng Studiet omhandler forståelsen av etterforskning som praksis, dens forankring og etterforskningsmetoder. Grunnleggende kunnskap om dette er en forutsetning for å forstå egen rolle som etterforsker og etterforskningens betydning for rettsprosessen. Politiets etterforskningsmetoder er i hovedsak utviklet på bakgrunn av praktiske erfaringer og kunnskap fra andre fagdisipliner. Modulen skal gi grunnleggende kunnskap i de vanligste ordinære metoder som benyttes i åpen og skjult etterforskning, hvor disse er faglig forankret og det rettslige grunnlaget. 5.1 Læringsutbytte 5.1.2 Kunnskap Studentene har etter gjennomført modul grunnleggende kunnskap om Lovmessig forankring og regulering i fagene strafferett og straffeprosess Kvalitet og effektivitet i etterforskningen Forholdet mellom etterforskning, etterretning, forebyggende politiarbeid og inngrepshjemler i politiloven Side 5
Beslutninger, beslutningsprosesser, påvirkningsfeller og justisfeil Etiske problemstillinger og yrkesetiske dilemma Samarbeidene aktører/myndigheter og sakkyndige i etterforskningen Informasjonsinnhenting, bevisforståelse og hypotesetestende etterforskningsmetode Åpne og skjulte etterforskningsteknikker og metoder Taktiske og tekniske bevis, bevissikring og vurderinger 5.1.3 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført modul Redegjøre for de strafferettslige og straffeprosessuelle formål og rammer for etterforskning Redegjøre for sentrale kvalitetsdimensjoner i etterforskningen Identifisere potensielt straffbare forhold, sporområder og bevis Vurdere, planlegge, anvende og dokumentere enkelte sentrale tekniske og taktiske etterforskningsmetoder Utferdige etterforskningsplan med oppstilling av prioriterte hypoteser og tilhørende etterforskingsskritt Planlegge, gjennomføre og dokumentere avhør Vurdere, begrunne og formidle faglige beslutninger som er truffet under etterforskningen 5.1.4 Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført modul Formidle selvstendig arbeid og beherske faglige uttrykksformer innen etterforskning Gjennomføre relevante etterforskningsmetoder på en slik måte at hensynet til effektivitet og rettssikkerhet følges Reflektere over relevante etiske problemstillinger ved etterforsking Fremstå med økt innsikt og trygghet i yrkesrollen Side 6
5.2 Organisering og arbeidsmåter Modulen er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 6 måneder. Utdanningen er estimert til ca. 420 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvelser, trening, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. En del av undervisningen baseres på praktiske eksempler fra studentenes arbeidshverdag. Samlingene utgjør inntil 140 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen: en individuell oppgave hvor studenten skal reflektere over egen praksis som etterforsker sett opp imot teori (inntil 2500 ord). planlegge og gjennomføre et avhør med lyd og bilde i en prioritert sak ved eget tjenestested. Dersom dette er praktisk vanskelig å gjennomføre, kan studentene etter avtale med fagansvarlig følge planleggingen og gjennomføringen av et avhør med en kollega. Studenten skal evaluere eget avhør etter gjeldende retningslinjer, samt skrive et refleksjonsnotat (1200 ord). Side 7
5.3 Vurdering Studiet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen på 6 timer. Det benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Side 8
5.4 Litteratur 5.4.1 Obligatorisk litteratur (i alt 975 sider) 2 Andenæs, J. (2004). Alminnelig strafferett (5. utg. ved M. Matningsdal & G. F. Rieber-Mohn). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: s. 512-520, 522-532 (kap. 47, Inndragning). (18 s.) Ask, K. (2013). Fejl og faldgruber i efterforskning. I C. Hald & K. V. Rønn (Red.), Om at opdage: Metodiske refleksjoner over politiets undersøkelsespraksis (s. 149-169). Copenhagen: Samfundslitteratur. (20 s.) Bjerknes, O. T. & Johansen, A. K. (2009). Etterforskingsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: kap.1 (s. 40-51), 2 (s. 52-59 og s. 71-81), 3 (s.102-103), 4 (s. 118-127), 6 (s. 149-156), 7 (s. 166-169, s. 182-191 og s. 237-245), 8 (s. 259-275), 13 (s. 395-430), 14 (s. 450-454 og s. 477-482) og 17 (s. 532-544). (I alt 145 s.) Bjerknes, O. T. & Williksen, E. (2015). Politirapport (4. utg.). Nesbru: Vett & Viten. Pensum: kap. 7 og 8. (87 s.) Bruce, I. & Haugland, G. S. (2014). Skjulte tvangsmidler. Pensum: kap. 2. (44 s.) Fredriksen, S. (2013). Innføring i straffeprosess (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: Kap. 1-2 og kap. 4-10. (I alt 250 s.) Hamremoen, E. (Red.). (2013). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet. Oslo: Gyldendal juridisk. Pensum: Kap. 1 (s. 21-41), 2 (s. 43-63), 4 (s. 79-109), 5 (s. 111-132), 6 (s. 141-151), 7 (s. 153-165), 10 (s. 199-214), 11 (s. 225-229 og 362-375), 13 (s. 237-255), 14 (s. 271-277) og 15 (s. 299-317). (I alt 180 s.) Magnussen, S. & Overskeid, G. (2003). Noen sentrale temaer i vitnepsykologisk forskning: Anno 2003. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 40(3), 188-203. (16 s.) * 2 Pensum ferdigstilt 15. oktober 2015 Side 9
Rachlew, A., & Fahsing, I. A. (2015). Politiavhør. I R. Aarli, M.-A. Hedlund, & S. E. Jebens (Red.), Bevis i straffesaker: Utvalgte emner (s. 225-254). Oslo: Gyldendal Akademisk. (29 s.) Wegner, R. B. (2015). Strafferett: Spesiell del (2 utg.). Drammen: Vett & Viten. (186 s.) Side 10