Finnvika S. C - undersøkelse NS9410 : og ASC - Undersøkelse. for Finnvika S. Feltarbeid Oppdragsgiver NRS Troms AS

C - undersøkelse NS9410 : 2016 og ASC - Undersøkelse for Finnvika S Feltarbeid 30.01.2018 Oppdragsgiver NRS Troms AS

Sammendrag Denn e rapporten omhandler en C - og ASC - undersøkelse ved lokaliteten Finnvika S i Lenvik, Troms. Inneværende undersøkelse Undersøkelsen viste gode forhold for bunnfauna ved stasjonene i overgangssonen, og i ytterkant av overgangssonen som tyder på tilnærmet naturlige forhold uten vesentlige tegn til påvirkning i resipienten. Det var dominans av Paramphinome jeffreysii ved stasjon FI N - 2, FI N - 3 og FI N - 4, og dominans av Pseudopolydora paucibranchiata ved FI N - 5, men d ette er art er som har blitt observert i relativt høyt antall naturlig tidligere, og dominansen kan dermed være en n aturlig tilstand for området. Bunnfaunaen ved r eferansestasjonen underbygger dette hvor disse to artene var blant de t i hyppigst forekommende artene. Stasjonen i anleggssonen (FI N - 1) viste dominans av den forurensningsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata, men ble klassifisert med miljøtilstand 2 «god». Tidligere undersøkelse Å kerblå kjenner ikke til at det er gjort C - undersøkelser tidligere på denne lokaliteten. ASC resultater Alle stasjoner viste tilstand «Akseptabel» for samtlige kriterier. Neste undersøkelse Med tilstandsklasse II «god» for både overgangssone og ytterkant av denne kreves det ny C - undersøkelse hver tredje produksjon ssyklus (Tabell 1). Tabell 1. Hovedresultat fra C - undersøkelsen. Antallet arter og individer er oppgitt per prøvestasjon og Shannon - wiener indeks (H'), AMBI oppgis spesifikt til ASC vurdering, økologisk kvalitetsratio (neqr), vurdering av Nær stasjonen (Nær; C1 eller andre nærstasjoner ), vurdering av overgangssonen og klassifisering av kobber (Cu) er oppgitt med klassifisering (NS9410(2016), Veileder M608 (2016) og Veileder 02:2013 (2015). Stasjon/ Parameter FIN - 1 FIN - 2 FIN - 3 FIN - 4 FIN - 5 FIN - 6 Antall arter 30 74 86 94 78 68 Antall individ 2189 1199 1464 2675 2075 612 H' 1, 34 6 4,042 3,953 3,227 2,733 4,767 neqr 0,327 0,689 0,691 0,666 0,619 0,777 Nær God Cu God/Moderat (21,0) Bakgrunn (14,0) Bakgrunn (19,0) Bakgrunn (17,0) Bakgrunn ( 8,4 ) Bakgrunn ( 3,9 ) Samlet vurdering God Neste undersøkelse H ver tredje (Snitt neqr) (0,666) (NS9410) produksjonssyklus D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 2 av 59

Rapportnummer C - og ASC - undersøkelse for Finnvika S MCR - M - 18010 Rapportdato / D ato feltarbeid 04.05.2018 / 30.01.2018 Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Signatur - - - Lokalitet Lokalitet Finnvika S / 1800TN Lenvik, Troms Lokalitetsnummer 11433 Oppdragsgiver Selskap NRS Troms AS Kontaktperson Leif - Verner Richardsen Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (- e) Go dkjent av Akkreditering Distribusjon Åkerblå AS, Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda Organisasjonsnummer 916763816 Frode Bjørklund Frode Bjørklund Frode Bjørklund, Erik Lindgaard, Julie Mynors Arild Kjerstad Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja, Åkerblå AS, Test 252 (NS- EN ISO/IEC 17025). Kjemi: Ja, Kystlab Prebio AS, TEST 070 ( N S/EN ISO/IEC 17025) Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Charlotte Hallerud D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 3 av 59

Forord Denne rapporten omhandler en C - og ASC - undersøkelse av lokalitet Finnvika S. Formålet med C - undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann -, sediment -, kjemi - og bunndyrsundersøkelser. ASC - undersøkelsen er gjort i forbindelse med sertifisering etter standarden til Aquaculture Stewardship Council (ASC). Formålet med ASC - undersøkelsen er å dokumentere miljøtilstanden og bunnforholdene med utgangspunkt i ASC Salmon Standard ( 2012 ). For C - undersøkelser er Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter TEST 252 ; SFT - Veileder 97:03 og Norsk Standard NS9410 (2016), samt NI VA - rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS - EN I SO/I EC 17025. Til ASC - undersøkelser utfører Åkerblå AS akkrediterte tjeneste r i henhold til NS - EN I SO 16665 (2014 ). Tromsø/Frøya, 04.05.2018 D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 4 av 59

Innhold INNHOLD... 5 1 INNLEDNING... 7 1.1 C - UNDERSØKELSE............ 7 1.2 ASC - UNDERSØKELSE............ 10 2 MATERIALE OG METOD E... 11 2.1 OMRÅDE OG PRØVESTASJO NER......... 11 2.2 PRØVETAKING OG ANALYS ER......... 14 2.3 PRODUKSJON............ 17 2.4 ASC -UNDERSØKELSE............ 18 3 RESULTATER... 19 3.1 BUNNDYRSANALYSE............ 19 3.1.1 FIN - 1............ 19 3.1.2 FIN - 2............ 20 3.1.3 FIN - 3............ 22 3.1.4 FIN - 4............ 24 3.1.5 FIN - 5............ 26 3.1.6 FIN - 6............ 28 3.1.7 Samlet ne QR resultat......... 29 3.2 HYDROGRAFI............ 30 3.3 SEDIMENTANALYSER............ 31 3.3.1 Sensoriske vurderinger......... 31 3.3.2 Kornfordeling............ 31 3.3.3 Kjemiske parametere......... 32 3.4 ASC -UNDERSØKELSE............ 33 4 DISKUSJON... 34 4.1 C -UNDERSØKELSE............ 34 4.2 ASC -UNDERSØKELSE............ 34 4.2.1 Innenfor AZE............ 34 4.2.2 Utenfor AZE............ 34 5 LITTERATURLISTE... 35 6 VEDLEGG... 37 VEDLEGG1 - FELTLOGG(B -PARAMETERE )......... 37 VEDLEGG2 ANALYSEBEVIS......... 39 VEDLEGG3 - KLASSIFISERING AV FOR URENSNINGSGRAD...... 41 VEDLEGG4 - INDEKSBESKRIVELSER......... 43 VEDLEGG5 INDEKS FORC1......... 46 VEDLEGG6 - REFERANSETILSTANDER......... 47 D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 5 av 59

VEDLEGG7 - ARTSLISTE............ 49 VEDLEGG8 CTDRÅDATA......... 56 VEDLEGG9 BILDER AV SEDIMENT......... 59 D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 6 av 59

1 Innledning 1.1 C - Undersøkelse En C - undersøkels er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS9410 2016). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om m iljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO 16665 2014 ). Miljøforholdene er avgjørende for antallet arter og antallet individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av et moderat antall individer blant disse artene (ISO 16665 2014 ; Veileder 02:20132015). Normalt antall defineres som 25-75 arter per grabb og 50-300 individer per grabb i h enhold til Veileder 02:2013 (2015). Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningsindik erende flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne (Veileder 02:20132015). De fleste former for dyreliv i sjøen er avhengig av tilstrekkelig oksygeninnhold i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytni ng. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S) som er giftig for mang e arter. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgraden (ph) og redokspotensial (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og høyt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Mengden organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og som totalt organisk materiale (TOM; glødetap). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber), fosfor og nitrogen i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er belastet (Veileder 02:20132015). C:N forholdet viser i hvilken grad det organiske materialet gir grunnlag for biologisk aktivitet (NS94102016), hvor en lav ratio antyder en større mengde tilgjengelig nitrogen og dermed muligheten for høyere biologisk aktivitet. D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 7 av 59

Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS9410 (2016). Standarden definerer at stasjonen for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts - og individantall. Stasjoner i overgangssonen (C3, C4.. osv.) og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i Veileder 02:2013 (2015). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon - Wieners diversitetsindeks (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (N SI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet og inngå i en helhetlig vurdering sammen med de andre resultatene. Klima og forurensningsdirektoratet legger imidl ertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbun nfauna (Veileder 02:20132015). Antall stasjoner i en C - undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (M TB), strømforhold og bunntopografi ( batymetri) på lokaliteten (NS9410 2016). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt områd e, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) p lasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Om bunnen i overgangssonen er sterkt skrånende så plasseres det en prøvestasjon ved foten av skråningen. Antall stasjoner avhenger av størrelse på lokaliteten. Tidspunkt for prøvetaking bør være i løpet av de to siste månedene med maksimal belastning og frem til to måneder etter utslakting. C - undersøkelser skal utføres etter første generasjon på en lokalitet, mens minimumskravetil frekvensen for fremtidige undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse ( tabell 1. 1.1). Dersom frekvensene ikke sammenfaller, gjelder den som gir hyppigst frekvens (NS94102016). D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 8 av 59

Tabell 1.1.1 Undersøkelsesfrekvenser for C - undersøkelsen inne i overgangssonen (C3, C4 osv.) og ved ytre grense av overgangssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Fritt etter NS9410 (2016). Neste Hver annen Hver tredje Stasjon Tilstandsklasse produksjonssyklu s produksjonssyklu s produksjonssyklu s Moderat (III) eller X då rligere * C2 Svært god (I) eller god X ( II) Samlet for C3, C4, osv. Dårligere enn Moderat ( III )* Moderat ( III ) Svært god (I) eller god ( II) X * Krever alternativ undersøkelse for å kartlegge utbredelsen av redusert tilstand. Dette avklares med myndighetene. X X Dersom resultatene fra C1 gir tilstand 4, skal det vurderes spesifikke tiltak av myndighetene. I tillegg til krav om C - undersøkelse som stilles i NS9410 (2016) kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C - undersøkelse, som for eksempel i utsl ippstillatelsen. D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 9 av 59

1.2 ASC - Unde r søkelse ASC Salmon Standard angir blant annet krav til undersøkelse av bentisk fauna, reduksjonspotensiale (Eh) og kobbernivå (Cu) i sedimentene ved oppdrettslokaliteter. T illat t sone for påvirkning ( Allowable Zone of effect AZE; tabell 1. 2.1 ) er definert som området som strekker seg 30 meter ut fra merdene, der hvor det ikke er definert en lokalitets - spesifikk AZE gjennom modellering. Innenfor AZE skal det være minst 2 ikke - forurensingsindikatorarte r, som forekommer med over 100 individer per m 2 eller høyere eller likt med referansestasjonen hvis forekomsten der er naturlig lavere enn 100 individer per m 2. Det tolkes i denne rapporten at kravet fra ASC Salmon Standard om «høy forekomst» av 2 arter skal sørge for at AZE, som er under en grad av forurensing, tar hensyn til arter som er naturlig forekommende. U tenfor d en tillat e sone n for påvirkning (U- AZE) s kal redoks - p otensialet (Eh) eller sulfidnivåene være tilfredsstillende ( tabell 1. 2.1 ) og faunaindekser skal indikere god til svært god økologisk kvalitet i forekomstene av sediment. Tabell 1. 2.1 Krav til reduksjonsoksidasjonspotensial (E h), faunaindekser og kobberverdier (Cu) i henhold til ASC Salmon Standard (2012) fritt oversatt. Indikator Krav E h- eller sulfidnivå i sedimentet utenfor AZE; etter E h > 0 millivolt (mv) eller sulfid 1,500 m mol/l metoden i vedlegg I - 1 i standarden. Faunaindeks som indikerer god til høy økologisk AMBI verdi 3.3, eller Shannon - Wiener Indeks verdi > kvalitet i sedimentet på utsiden av AZE; etter metoden 3, eller b entisk kvalitetsindeks (BQI) 15, eller infauna i vedlegg I - 1 i standarden. tropisk indeks (ITI) >25 Ant allet makrofauna taxa i sedimentet innenfor AZE; etter metoden i vedlegg I - 1 i standarden. 2 taxa med høyt antall som ikke er forurensingsindikatorarter. * Bruk av not med kobberinnhold eller behandling < 34 mg Cu/kg sediment eller bevis for at det ligger innenfor referanseverdier gjeldende for dette området *Høyt antall: Mer enn 100 organismer per kvadratmeter (eller like mange som referansestasjonen( - e) om naturlig nivå er lavere enn dette ). D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 10 av 59

2 Materiale og metode 2.1 Område og prøvestasjoner Oppdrettslokaliteten Finnvika S ligger i Stø n nesbotn, Lenvik kommune, Troms. Anlegget ligger nærmere bestemt rett sørøst for tettstedet Botnhamn på nordsiden av øya Senja ( figur 2.1.1). Bunnen under anlegget er svakt skrånen de ut fra land og gjennom anleggsplasseringen, med dyp under anleggets ramme fra ca. 70-100 meter. Strømmålinger for området viser at hovedstrømretningen og massetransport av vann ved 60 meters dyp (spredningsdypet) går mot øst - nordøst (075 grader) med en re turstrøm mot sørvest (196 grader) (Akvaplan 2016; figur 2.1.2). Figur 2.1.1 Geografisk plassering av lokaliteten. Anlegget er merket med rødt flagg mot senter av bildet. Kartet har nordlig orientering og omkringliggende lokaliteter er markert med røde sirkler (Kartdatum WGS84; Fiskeridirektoratet 2018)

Figur 2.1.2 S trømforhold. Fordelingsdiagrammet viser total vanntransport i ulike retningssektorer. Størrelsen på sektorene er 30 grader (Akvaplan 2016). Målingene er utført på 60 meters dyp (spredni ngsdypet). Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av produksjon, bunntopografi, bunnhardhet og strømforhold (NS94102016). Stasjonen FI N - 1 er plassert inn mot anleggets ramme mot dypeste del av anleggsområde i hovedstrømretningen hvor inneværende B - undersøkelser har påvist størst belastning. Stasjonen FI N - 2 er plassert rett utenfor vurdert utstrekning av overgangssonen i hovedstrømretninge n for anlegget. I overgangssonen er det plassert tre stasjoner, FI N - 1, FI N - 4 og FI N - 5. D isse er alle plassert nord for anleggets ramme da det som følge av strømforhold og skrånende bunntopografi forventes størst påvirkning mot de nedre deler av skråningen som strekker seg gjennom anleggsplasseringen. Siste stasjonen FI N - 6 er plassert ca. 1,3 naut iske mil nord - nordøst for anlegget. Stasjonen ble først plassert litt øst for endelig plassering, mot bunnen av skråning (ca. 90 meters dyp), men som følge av mye stein i grabb og mangelfull lukking av grabben måtte endelig plassering av stasjon trekkes no e mer ut på flatere område for tilf redsstillende sediment prøve til fauna og kjemiske/geo logiske analyser ( figur 2.1.3-2.1.4; tabell 2.1.1). D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 12 av 59

Figur 2.1.3 Plassering av lokaliteten med bunntopografi og stasjonsplassering. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Figur 2.1.4 Anleggspla ssering, fortøyningsliner og C - undersøkelsens prøvestasjon er (ut enom referansestasjonen). Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 13 av 59

Tabell 2.1.1 Stasjonsbeskrivelser. Stasjonsplasseringen beskrives i NS9410 (2016) som overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1), ytterkant av overgangssone (C2) og overgangssone (C3, C4 osv.). Undersøkelsen omfatter kvalitative faunaprøver (FAU), ph - og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) og hydrografiske målinger (CTD). Koordinater er oppgitt med datum WGS84 og avstand fra anlegg og dyp (meter) på prøvestasjonen er oppgitt Plas sering Stasjon Koordinater Avstand Dyp Parametere (NS 9410) 069 30.100'N / FIN - 1 25 74 FAU, KJE, GEO, PE C1 017 55.370'Ø FIN - 2 FIN - 3 FIN - 4 FIN - 5 FIN - 6 069 30.326'N / 017 55.646'Ø 069 30.204'N / 017 55.512'Ø 069 30.155'N / 017 55.254'Ø 069 30.163'N / 017 54.875'Ø 069 31.071'N / 017 56.003'Ø 415 89 FAU, KJE, GEO, PE C2 191 79 FAU, KJE, GEO, PE C3 116 93 FAU, KJE, GEO, PE C4 155 106 FAU, KJE, GEO, PE, CTD C5 1811 107 FAU KJE, GEO, PE C6 (REF) 2.2 Prøvetaking og analyser Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og N S - EN ISO 16665 (2014 ). Det ble tatt tre grabb hugg på hver prøvestasjon hvor to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske - og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for s ensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. Kornfordelingen illustrerer mikroklimaet i en mindre prøve, mens de sensoriske dataene for sedimentsammensetningen gj elder hele grabbinnholdet. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks ( tabell 2.2.1; vedlegg 1). For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling ( tabell 2.2.2; vedlegg 2) som alle ble analysert av underle verandør en ( figur 2.2.1). D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 14 av 59

Sensorikk, Hydrografi, ph/eh, Akkreditering (grabb) Oppdrag (kunde) Planlegging (strøm, batymetri, forundersøkelse og andre hensyn) Feltarbeid (Prøvetaking) Faunaprøver Grovsortering Artsidentifisering Geologiprøver Analyse av kornfordeling Rapport (Kunde) Kjemiprøver Analyse av TOC, TOM, Cu, Zn, P og N Figur 2.2. 1 Arbeidsflyt. Tabell 2.2.1 Prøvetakingsutstyr. Utstyr Sedimentprøvetaker ph - måler Beskrivelse «Van Veen» grabb (KC- denmark) på 0,1 m² YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Eh - måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt GPS og kart Konservering CTD Annet Runde hull, 1 mm diameter (KC- Denmark) Olex, GPS og kart fra statens kartverk, WGS84 Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) SAIV AS Linjal, prøveglass, skje, hevert og hvit plastbalje, kamera Tabell 2.2.2 Oversikt over arbeid utført av Åkerblå AS og underleverandører som er benyttet. AK = Akkreditering, KP - AS = Kystlab Prebio AS, Cu = kobber, Zn = sink og P = fosfor. Leverandør Personell AK Standard Feltarbeid Åkerblå AS Frode Bjørklund NS - EN ISO Erik S. Lindgaard TEST 252 16665:2014 Grovsortering Åkerblå AS NS - EN ISO Jolanta Jagminiene TEST 252: P21 16665:2014 Artsidentifisering Åkerblå AS NS - EN ISO TEST 252: P21 Øystein Stokland 16665:2014 Statistiske NS - EN ISO Åkerblå AS TEST 252: P21 utregninger Julie Mynors 16665:2014 Vurdering og V02:2013 (2015), tolkning av Åkerblå AS SFT 97:03, NS bunnfauna Julie Mynors TEST 252: P32 9410:2016 Cu, Zn og P KP - AS KP - AS TEST 070 NS - EN ISO 17294-2 Total organisk karbon (TOC)* Kornfordeling KP - AS KP - AS * - KP - AS KP ISO 10694 mod./en13137a - AS - DIN 18123 Nitrogen KP - AS KP - AS TEST 070 Intern metode KP - AS * Utført av underleverandør til Kystlab - PreBIO D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 15 av 59

Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD - sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senk ning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon 3.18.7.172 og Microsoft Excel (2007/2010/2013). Faunaprøver er sortert og identifisert (Horton et al. 2016) av per sonell i avdelingen for Marine Bunndyr i Åkerblå AS. Utregningen av artsmangfold (ES100) ble utført med programpakken PRI M ER (versjon 6.1.6/7, Plymouth Laboratories). Sensitivitetsindeksen AM BI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AM BI (versjon 5.0, AZTI - Tecnalia). Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel. Shannon - Wiener diversitetsindeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver (1949) og Veileder 02:2013 (2015). I SI - og NSI - indeksene ble bere gnet i henhold til Rygg & Norling (2013). AM BI - indeks og NQI1 - indeks ble beregnet etter Veileder 02:2013 (Anon 2013). DI - indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (2015), men denne inngår ikke i normalisert samlet verdi (neqr). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Veileder 02:2013 (2015; vedlegg 6). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI - indeksen faller under (vedlegg 3 og 6 ). På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippskilden kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapp orten ble vurdering av stasjonen i overgangen anleggssone/ overgangssone FI N - 1 gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i henhold til NS 9410 (2016), mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en tilstandsverdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener diversitetsindeks (H`), ES100, I SI og NSI ( tabell 2.2.3; vedlegg 4). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (vedlegg 5). Tabell 2.2.3 Indekser og forkortelser. S N NQI1 H H max ES 100 J ISI NSI DI Indeks neqr Tilstandsverdi Beskrivelse Antall arter i prøven Antall individer i prøven Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet Shannon - Wiener artsmangfoldindeks Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2S ) Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) Jevnhetsindeks Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) Norsk sensitivitetsindeks inkludert med individantall Individtetthetsindeks («Density Index») Grabbverdi: Gjennomsnitt for grabb 1 og 2 Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 Normalisert ratio ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr - verdi D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 16 av 59

2.3 Produksjon Fisk på lokalitet ble satt ut i august 2018. Totalt fôrforbruk på lokaliteten siden utsett var ved samme tid omtrent 1 393 tonn ( figur 2. 3.1; pers. med.). Figur 2. 3.1 Fôrforbruk ved Finnvika S for de siste generasjoner og frem til tidspunkt for C - undersøkelsen. Pil angir prøvetidspunkt. D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 17 av 59

2.4 ASC - u ndersøkelse Metode for og gjennomføring av prøvetaking for ASC - undersøkelsen er tilsvarende som for foreliggende C - undersøkelse. Stasjonsvalg for innsamling av prøvemateriale er beskrevet med utgangspunkt i ASC Salmon Standard (2017 ), samt i ASC Audit Manual (2017 ). Stasjonsvalget er gjort på grunnlag av hovedstrømretning og avstand til Allowable Zo ne of Effect (AZE). Grensen for AZE er anslått fra hovedstrømretning og - styrke, dybde, bunntopografi og resultater fra andre lokaliteter med tilsvarende forhold. I etterk ant av utført C - undersøkelse er g rensen for AZE blitt modellert av Åkerblå AS ( Åkerbl å 2018 ). Med utgangspunkt i estimert AZE ble stasjonene plassert i forkant av undersøkelsen, men denne rapporten vil buke den modellerte AZE i vurderingen av stasjonene. Stasjonene er blitt plassert med FI N - 1 som nærstasjon inntil anleggets ramme. Stasjon ene FI N - 3, FI N - 4 og FI N - 5 er også plassert innenfor modellert AZE henholdsvis 191, 116 og 155 meter fra anlegget. I hovedstrømretningen, 415 meter fra anlegget, ble FI N - 2 plassert utenfor AZE. Det samme er referansestasjonen FI N - 6, som ligger 1811 m eter nordøst for anlegget (figur 2.1.3-2.1.4 og tabell 2.4.1 ). Tabell 2. 4.1 Stasjonsbeskrivelser etter ASC Salmon Standard. Stasjon Avstand til anlegg (m) Dyp (m) Plassering (ASC) FIN - 1 25 90 i - AZE FIN - 2 415 87 u - AZE FIN - 3 191 80 u - AZE FIN - 4 116 93 i - AZE FIN - 5 155 106 u - AZE FIN - 6 1811 108 u - AZE,ref D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 18 av 59

3 Resultater 3.1 Bunndyrsanalyse 3.1.1 FIN - 1 Ved FI N - 1 ble det registrert 2189 individer fordelt på 30 arter (tabell 3.1.1.1 og figur 3.1.1.1). Den forurensingsindikerende arten Capitella capitata var dominant, og utgjorde 81% av individantallet. Stasjonen ble etter NS9410 (2016) klassifisert med miljøtilstand 2 ( god ). Tabell 3.1.1.1 De ti hyppigst forekommende artene ved FIN - 1 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Capitella capitata 5 1786 82 Scoloplos armiger 3 87 4,0 Paramphinome jeffreysii 3 82 3,7 Pholoe inornata 3 46 2,1 Pseudopolydora paucibranchiata 4 43 2,0 Glycera lapidum 1 20 0,91 Lagis koreni 4 20 0,91 Pholoe baltica 3 19 0,87 Phyllodoce mucosa 5 14 0,64 Thyasira sarsi 4 14 0,64 Øvrige arter - 58 2,6 Paramphinome jeffreysii 4 % Scoloplos armiger 4 % Øvrige arter 11 % Capitella capitata 81 % Figur 3.1.1.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved FIN - 1. D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 19 av 59

3.1.2 FIN - 2 Ved FI N - 2 ble det registrert 1199 individer fordelt på 74 arter (tabell 3.1. 2.1, tabell 3.1. 2.2 og figur 3.1. 2.1). Den forurensingstolerante arten Paramphinome jeffreysii var dominant, med 34% av individantallet. Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i midtre del av intervallet for tilstandsklasse I I ( god ; Tabell 3.1.2.2). Tabell 3.1.2.1 De ti hyppigst forekommende artene ved FIN - 2 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler m erket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii 3 410 34 Rhodine gracilior 1 134 11 Pseudopolydora paucibranchiata 4 69 5,8 Heteromastus filiformis 4 65 5,4 Galathowenia oculata 3 61 5,1 Mediomastus fragilis 4 51 4,3 Thyasira flexuosa 3 42 3,5 Amphiura filiformis 3 42 3,5 Scoloplos armiger 3 29 2,4 Exogone verugera 1 21 1,8 Øvrige arter - 275 23 Øvrige arter 49 % Paramphinome jeffreysii 34 % Rhodine gracilior 11 % Figur 3.1.2.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved FIN - 2. Pseudopolydora paucibranchiata 6 % D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 20 av 59

Tabell 3.1.2.2 Resultater for FIN - 2 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hv er enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svær t god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S 60 52 56,0 74 N 688 511 599,5 1199 NQI1 0,720 0,718 0,719 0,725 0,693 0,700 H' 3,998 3,845 3,922 4,042 0,702 0,716 J 0,677 0,675 0,676 0,651 H'max 5,907 5,700 5,804 6,209 ES100 25,550 26,960 26,255 26,740 0,709 0,715 ISI 8,247 7,465 7,856 8,377 0,634 0,684 NSI 21,522 22,045 21,783 21,745 0,671 0,670 DI 0,788 0,658 0,723 0,723 Tilstandsverdi 0,689 0,682 0,697 D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 21 av 59

3.1.3 FIN - 3 Ved FI N - 3 ble det registrert 1464 individer fordelt på 86 arter (tabell 3.1. 3.1, tabell 3.1. 3.2 og figur 3.1. 3.1). Den forurensingstolerante arten Paramphinome jeffreysii var dominant, med 36% av individantallet. Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i midtre del av intervallet for tilstandsklasse I I (god; Tabell 3.1.3.2). Tabell 3.1.3.1 De ti hyppigst forekommende artene ved FIN - 3 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler m erket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii 3 530 36 Rhodine gracilior 1 179 12 Heteromastus filiformis 4 88 6,0 Scoloplos armiger 3 87 5,9 Thyasira flexuosa 3 66 4,5 Mediomastus fragilis 4 63 4,3 Pseudopolydora paucibranchiata 4 56 3,8 Thyasira sarsi 4 33 2,3 Amphiura filiformis 3 28 1,9 Terebellides cf. stroemii 2 24 1,6 Øvrige arter - 310 21 Øvrige arter 46 % Paramphinome jeffreysii 36 % Heteromastus filiformis 6 % Rhodine gracilior 12 % Figur 3.1.3.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene v ed FIN - 3. D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 22 av 59

Tabell 3.1.3.2 Resultater for FIN - 3 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enk elt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverd i Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S 68 58 63,0 86 N 732 732 732,0 1464 NQI1 0,730 0,721 0,725 0,736 0,700 0,711 H' 4,176 3,493 3,834 3,953 0,693 0,706 J 0,686 0,596 0,641 0,615 H'max 6,087 5,858 5,973 6,426 ES100 27,480 23,690 25,585 26,280 0,701 0,709 ISI 8,476 7,656 8,066 8,623 0,654 0,707 NSI 21,343 21,956 21,650 21,650 0,666 0,666 DI 0,815 0,815 0,815 0,815 Tilstandsverdi 0,691 0,683 0,700 D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 23 av 59

3.1.4 FIN - 4 Ved FI N - 4 ble det registrert 2675 individer fordelt på 94 arter (tabell 3.1.4.1, tabell 3.1.4.2 og figur 3.1.4.1). Den forurensingstolerante arten Paramphinome jeffreysii var dominant, med 53% av individantallet. Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i nedre del av intervallet for tilstandsklasse I I (god; Tabell 3.1.4.2). Tabell 3.1.4.1 De ti hyppigst forekommende artene ved FIN - 4 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii 3 1425 53 Rhodine gracilior 1 218 8,1 Scoloplos armiger 3 142 5,3 Mediomastus fragilis 4 118 4,4 Heteromastus filiformis 4 81 3,0 Thyasira sarsi 4 72 2,7 Thyasira flexuosa 3 52 1,9 Amphiura filiformis 3 49 1,8 Glycera lapidum 1 46 1,7 Exogone verugera 1 35 1,3 Øvrige arter - 437 16 Scoloplos armiger 6 % Rhodine gracilior 8 % Øvrige arter 33 % Paramphinome jeffreysii 53 % Figur 3.1.4.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved FIN - 4. D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 24 av 59

3.1.5 FIN - 5 Ved FI N - 5 ble det registrert 2075 individer fordelt på 78 arter (tabell 3.1.5.1, tabell 3.1.5.2 og figur 3.1.5.1). Den forurensingstolerante og opportunistiske arten Pseudopolydora paucibranchiata dominerte, med 59% av individantallet. Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i nedre del av intervallet for tilstandsklasse I I (god; Tabell 3.1.5.2). Tabell 3.1.5.1 De ti hyppigst forekommende artene ved FIN - 5 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler m erket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Pseudopolydora paucibranchiata 4 1231 59 Paramphinome jeffreysii 3 294 14 Mediomastus fragilis 4 60 2,9 Thyasira flexuosa 3 46 2,2 Exogone verugera 1 32 1,5 Amphictene auricoma 2 31 1,5 Nemertea 3 29 1,4 Thyasira sarsi 4 27 1,3 Heteromastus filiformis 4 24 1,2 Myriochele danielsseni i.a. 23 1,1 Øvrige arter - 278 13 Øvrige arter 24 % Mediomastus fragilis 3 % Paramphinome jeffreysii 14 % Pseudopolydora paucibranchiata 59 % Figur 3.1.5.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved FIN - 5. D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 26 av 59

3.1.6 FIN - 6 Ved FI N - 6 ble det registrert 612 individer fordelt på 68 arter (tabell 3.1.6.1, tabell 3.1.6.2 og figur 3.1.6.1). Blant de ti hyppigst forekommende artene var det hovedsakelig arter med NSI - verdi mellom 1 og 3, som vil si forurensingssensitive til forurensingstolerante arter. Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i øvre del av intervallet for tilstandsklasse I I (god; Tabell 3.1.6.2). Tabell 3.1.6.1 De ti hyppigst forekommende artene ved FIN - 6 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportu nistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii 3 114 19 Nothria conchylega 1 84 14 Galathowenia oculata 3 42 6,9 Jasmineira caudata 2 29 4,7 Glycera lapidum 1 28 4,6 Jasmineira sp. 2 25 4,1 Nemertea 3 22 3,6 Exogone verugera 1 21 3,4 Pseudopolydora paucibranchiata 4 18 2,9 Polycirrus medusa 1 15 2,5 Øvrige arter - 214 35 Paramphinome jeffreysii 18 % Øvrige arter 61 % Nothria conchylega 14 % Galathowenia oculata 7 % Figur 3.1.6.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved FIN - 6. D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 28 av 59

Tabell 3.1.6.2 Resultater for FIN - 6 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien fo r hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S 56 32 44,0 68 N 306 306 306,0 612 NQI1 0,754 0,703 0,729 0,754 0,704 0,731 H' 4,615 4,264 4,440 4,767 0,760 0,796 J 0,795 0,853 0,824 0,783 H'max 5,807 5,000 5,404 6,087 ES100 33,660 26,440 30,050 34,370 0,754 0,805 ISI 9,463 9,711 9,587 9,688 0,799 0,805 NSI 24,620 25,780 25,200 25,205 0,807 0,807 DI 0,436 0,436 0,436 0,436 Tilstandsverdi 0,777 0,765 0,789 3. 1.7 Samlet neqr resultat Undersøkelsesfrekvens for C - undersøkelser er bestemt av tilstandsklassen stasjonsverdiene faller inn under ( tabell 3.1.7.1). Tabell 3.1.7.1 Stasjonsverdier ( ) og tilstandsklasse fra neqr for stasjoner C2 og C3, C4 osv. Stasjonsbeskrivelse Stasjon Stasjonsverdi Tilstandsklasse Ytterkant av overgangsstasjonen (C2) FIN - 2 0,697 II (God) FIN - 3 0,700 FIN - 4 0,673 Overgangssonen FIN - 5 0,625 (C3, C4 osv.) Gjennomsnitt Tilstandsverdi 0,666 II (God) D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 29 av 59

3. 2 Hydrografi Sal initet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen ved stasjon FI N - 5 ( figur 3. 2.1). Alle målte parametere viser relativt stabile verdier og godt blandete vannmasser ved prøv etidspunktet. Saliniteten ligge r mellom 33,4 og 34 i hele vannsøylen, mens temperaturen stiger svakt fra 4 C i overflaten til i underkant av 5,4 C ved bunnen. Oks ygenmetning og innholdet stiger jevnt fra overflaten med økende dyp ned til rundt 70 meter før verdiene stabiliserer seg noe mer ned mot bunnen. Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet og oksygenmetningen, målt ved FI N - 5 var innenfor den beste tilstandsklassen I; «Svært god». Figur 3. 2.1 Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) f ra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 30 av 59

3. 3 Sediment analyser 3. 3.1 Sensoriske vurderinger S edimentet hadde i hovedsak lys/grå farge, og bestod av sand med noen innslag av skjellsand og grus. K onsistensen var fast ved samtlige stasjoner, og det ble kun ble registrert noe lukt og brun/sort farge ved én stasjon (FI N - 1) ( T abell 3.3.1.1 ). Tabell 3.3.1.1 Sensorisk vurdering av sediment og vurdering av akkrediteringsstatus. Akkrediteringsstatusen angir om det har vært tilstrekkelig mengde sediment for godkjent akkreditert prøve i henhold til type sediment. I tillegg vurderes overflaten om den er forstyrret eller uforstyrret; utvasket, forstyrret eller utvannet i særlig grad. Stasjon Parameter Vurdering Akkrediteringsstatus FIN - 1 FIN - 2 FIN - 3 FIN - 4 FIN - 5 FIN - 6 Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Hovedsakelig sand Brun/Sort Noe Fast Hovedsakelig sand Lys/grå Ingen Fast B landing av sand og skjellsand Lys/grå Ingen Fast Blanding av sand og skjellsand Lys/grå Ingen Fast Blanding av sand og skjellsand Lys/grå Ingen Fast Blanding av sand, skjellsand og grus Lys/grå Ingen Fast Hugg 1 var ikke akkred itert på volum. Resten av huggene var akkreditert. Alle huggene var akkreditert. Alle huggene var akkreditert. Alle huggene var akkreditert. Alle huggene var akkreditert. Alle huggene var akkreditert. 3. 3.2 Kornfordeling Kornfordelingen viser at området i hovedsak bestod av sand, med en liten andel leire og silt. Ved stasjon FI N - 6 var det i tillegg innslag av grus. (Tabell 3.3.2.1). D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 31 av 59

Tabell 3.3.2.1 Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Manglende data er merket med i.a. Stasjon Leire og Silt (%) Sand (%) Grus (%) FIN - 1 11 89 <1 FIN - 2 15 85 <1 FIN - 3 14 85 <1 FIN - 4 20 79 <1 FIN - 5 7 93 <1 FIN - 6 4 89 5 3. 3.3 Kjemiske parametere Verdiene for ph og Eh ble klassifise rt med tilstand 1 ( me get god) ved alle stasjonene ( Tabell 3. 3.3.1). Tabell 3.3.3.1 ph - og E h- verdier fra sedimentoverflaten. Beregnet poengverdi går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS 9410 2016). Manglende data er merket med i.a. Stasjon ph E h ph/e h poeng Tilstand FIN - 1 7,7 130 0 1/ Meget god FIN - 2 7,9 143 0 1/ Meget god FIN - 3 7,9 146 0 1/ Meget god FIN - 4 7,8 143 0 1/ Meget god FIN - 5 7,9 140 0 1/ Meget god FIN - 6 7,9 140 0 1/ Meget god For stasjonen FI N - 1, FI N - 2, FI N - 3, FI N - 5 og FI N - 6 ble innholdet av karbon (ntoc) klassifisert med tilstandsklassen II ( god ). For FI N - 4 ble nivået av TOC klassifisert med tilstandsklassen III ( moderat ). Nivåene av kobber og sink var lavt og ble klassifisert med tilstandsklassen I ( bakgrunn ) på alle stasjoner bortsett fra FI N - 1 som ble klassifisert med tilstandsklassen II/III (god/moderat)( Tabell 3. 3.3.2). Tabell 3.3.3.2 Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter Veileder M608 (2016) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), normalisert TOC (ntoc; mg/g) og totalt organisk materiale (TOM; glødetap i % av TS). Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS) har ikke tilstandsklasser og karbon - nitrogenforholdet (C:N) er oppgitt som ratio mellom de to enhetene. Manglende data er merket med i.a. Stasjon TOM TOC ntoc TK N C:N P Zn TK Cu TK FIN - 1 2,5 11000 22,6 II 874 12,59 1200 40,0 I 21,0 II/III FIN - 2 4,2 7700 26,4 II 1670 4,61 790 30,0 I 14,0 I FIN - 3 2,5 14000 23,1 II 979 14,30 920 37,0 I 19,0 I FIN - 4 4,5 3900 28,3 III 1520 2,57 1100 37,0 I 17,0 I FIN - 5 2,1 4300 20,6 II 413 10,41 630 19,0 I 8,4 I FIN - 6 3,7 14000 21,5 II 990 14,14 470 18,0 I 3,9 I D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 32 av 59

3.4 ASC - u ndersøkelse Resultatene for undersøkte kriterier viste tilstand «Akseptabel» for samtlige stasjoner i henhold til krav fastsatt i ASC - standarden (Tabell 3.4.1). Tabell 3.4.1 Resultat for redokspotensial (Eh), Shannon - Wiener faunaindeks (H`) eller AMBI for fauna utenfor AZE (U- AZE), antall makrofauna taxa over 100 individer per m 2 (i- AZE), Antall ikke - forurensingsindikatorer som er likt eller flere i forhold til referansestasjonen (Ref.* ) og mengde kobber (Cu) på lokaliteten. Tilstandsklassetter krav i ASC - standard; A = Akseptabel, IA = Ikke Akseptabel, i.a = ikke analysert (STF 97:03, veileder 02:2013, ASC Salmon Standard, 2012). E h Fauna U - AZE Fauna i - AZE Cu Stasjon Millivolt TK Verdi TK Antall TK mg/kg TK (mv) FIN - 1 6 A FIN - 2 143 A 4,042 A 14 A FI N - 3 10 A FIN - 4 10 A FIN - 5 10 A FIN - 6 140 A 4,767 A 3,9 A D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 33 av 59

4 Diskusjon 4.1 C - undersøkelse U ndersøkelsen viste gode forhold for bunnfauna ved stasjonene i overgangssonen, og i ytterkant av overgangssonen. Samlede indekser (neqr) tyder på tilnærmet naturlige forhold uten vesentlige tegn til påvirkning i resipienten. Det var dominans av Paramphinome jeffreysii ved stasjon FIN - 2, FIN - 3 og FIN - 4. Dette er en art som har blitt observert i relativt høyt antall naturlig tidligere, og dominansen kan dermed være en naturlig tilstand for området. Ved stasjon FIN - 5 var det dominans av Pseudopolydora paucibranchiata, men dette observeres også ved naturlige tilstander (Åkerblå upubl. data). Bunnfaunaen ved referansestasjonen ( FIN - 6 ) underbygger dette, og tyder på å representere området med både Paramphinome jeffreysii og Pseudopolydora paucibranchiata blant de ti hyppigs t forekommende artene. Disse artene var også blant de ti hyppigste artene ved de fleste stasjonene i overgangssonen. Referansestasjonen ble klassifisert i samme tilstandsklasse II «god» som resten av stasjonene i overgangssonen. S tasjonen i anleggssonen ( FIN - 1) viste dominans av den forurensningsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata. Stasjonen fikk miljøtilstand 2 «god», og regnes ikke som overbelastet siden dominansen ikke oversteg 90%, og siden det var tilstedeværelse av flere andre arter ved s tasjonen. 4. 2 ASC - u ndersøkelse 4.2.1 Innenfor AZE Alle stasjonene innenfor modellert AZE (FIN- 1, FIN - 3, FIN - 4 og FIN - 5 ) viste tilstand «Akseptabel». 4.2.2 Utenfor AZE Stasjonene utenfor modellert AZE (FIN- 2 og FIN - 6) viste tilstand «Akseptabel» for samtlige kriterier. D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 34 av 59

5 Litteraturliste Akvaplan - niva (2016) Strømmålinger Finnvika Sør. Vannutskiftnings -, spredning og bunnstrøm. Nord - Senja Laks AS ASC Salmon Standard (2017 ). ASC Salmon Standard version 1. 1. Aquaculture Stewardship Council, hentet 01.08.17 fra https://www.asc - aqua.org/wp - c ontent/uploads/2017/07/asc - Salmon - Standard_v1.1.pdf ASC Salmon Standard Audit Manual (2017 ). ASC Salmon Standard Audit Manual V1. 1, hentet 01.08.17 fra https://www.asc - aqua.org/wp - content/uploads/2017/07/asc - Salmon - Audit - Manual_v1.1-1.pdf Bakke et al. ( 2007 ). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, r evidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sed imenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. ( 2002 ). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA - rapport 4548-2002. Borja, A., Franco, J., Perez, V., ( 2000 ). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft - bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), 1100 1114 Bray JR, Curtis JT. ( 1957 ). An ordination of the upland forest communities o f Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27:325-349. Carpenter EJ and Capone DJ. 1983. Nitrogen in the marine environment. Stony Brook, Marine Science Research Center. 900p Fiskeridirektoratet (2018 ) Fiskeridirektoratets kartløsn ing, hentet 03.04.2018 fra http://kart.fiskeridir.no/default.aspx?gui=1&lang=2# Faganelli J, Malej A, Pezdic J and Malacic V. 1988. C:N:P ratios and stable C isotopic ratios as indicator of sources of organic matter in the Gulf of Trieste (northern Adriatic). Oceanologia Acta 11: 377-382. Gray JS, Mirza FB. ( 1979 ). A possible method for the detection of pollution - induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10:142-146. Horton et al. (2016) World Register of Marine Species. Available from http: World Register of Marine Species. Available from http://www.marinespecies.org at VLIZ. Accessed 2016-10 - 20. doi:10.14284/170 //www.marinespecies.org at VLIZ. Accessed 2016-10 - 20. doi:10.14284/170 Mol vær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT - veiledning nr. 97:03. 36 s. NS 4764 ( 1980 ). Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. NS 9410 ( 2016 ). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 35 av 59

NS - EN ISO 16665 (2014 ). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitiativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Pearson TH, Rosenberg R. ( 1978 ). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16:229-311. Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. ( 1983 ). Objective selection of sensitive species indicative of pollution - induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12:237-255. Pielou EC. ( 1966 ). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13:131-144. Rygg B. & Nordling K. ( 2013 ). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA - rappor t 6475-2013. Rygg B, Thélin, I. ( 1993 ). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT - veiledning nr. 93:0220 pp. Shannon CE, Weaver, W. ( 1949 ). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Torrissen O, Hansen P. K., Aure J., Husa V., Andersen S., Strohmeier T., Olsen R.E. (2016) Næringsutslipp fra havbruk nasjonale og regionale perspektiv. Rappor t fra Havforskningen, Nr.21-2016. Havforsknings instituttet, Bergen. ISSN 1893-4536 Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert 2015. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Veileder M - 608 (2016). Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet. Åkerblå (2018). Modellering av AZE - sonen (Allowable Zone of Effect) ved Finnvika S. D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 36 av 59

6 Vedlegg Vedlegg 1 - Feltlogg (B - parametere) D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 37 av 59

D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 38 av 59

Vedlegg 2 Analysebevis D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 39 av 59

D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 40 av 59

Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)»(Rygg& Norling, 2013) har Åkerblå AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI - verdi istedet for AM BI - verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, - tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrel asjon med norske resipienter enn hva AM BI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AM BI i norske resipienter, er den økologiske grup peinndelingen basert på utgangspunktet for AM BI - indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AM BI - systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskre vet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe 1 Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse- forurensningssensitive). Gr uppe 2 Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke - betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse- forurensingsnøytrale). Gruppe 3 Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inklud erer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe 4 Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit - feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse- Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe 5 Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse- Forurensingsindikerende art). D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 41 av 59

V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re - tolkning av Borja et al. ( 2000 ) velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversikts tabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse 1 Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv 2 Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral 3 Forurensingstolerant Forurensingstolerant 4 Svært forurensingstolerant (opportunistisk) 5 Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingsindikerende art D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 42 av 59

Vedlegg 4 - Indeksbeskrivelser V4.1 Diversitet og jevnhet Shannon - Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen hvor pi= Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversitete n er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S ), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'maxer J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100er beskrevet som hvor ES100= forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i - ende art. D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 43 av 59

V 4.2 Sensitivitet og tetthet Sensitivitet beskrives av indeksene I SI (Indicator Species Index), NSI og AM BI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av I SI er beskrevet av Rygg, 2002 og NI VA - rapport 4548-2002. Formelen for utregning av en prøves I SI - verdi er gitt ved hvor ISIi er verdien for arten i og SISIer antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI- verdi), og en prøves I SI - verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i no rske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI - verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI - verdi er gitt ved hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSIer antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AM BI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG - 1 : sensitive arter, EG - 2 : indifferente arter, EG - 3 : tolerante, EG - 4 : opp ortunistiske, EG - 5 : forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AM BI - verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AM BI - verdi er gitt ved hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe 1-5, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AM BI - verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs [ log 10( N0,1 m 2 ) 2,05] D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 44 av 59

hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AM BI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V 4.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) best emmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AM BI). NQI - indeksen er gitt ved formelen Ž Ž Ž hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V 4.4 Normaliserin g Ved å regne om alle indekser til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse«svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr - verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr - verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God»( Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel Žƒ Žƒ Þ Žƒ Žƒ ƒ D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 45 av 59

Vedlegg 5 indeks for C1 På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrun n i beskrivelse fra N S9410 (2016), men som tilleggsinformasjon er indekser for stasjonen i anleggssonen likevel beregnet (tabell V5.1). Tabell V5.1 Resultater for FIN - 1 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hv er enkelt indeks, samt tilstandsverdi som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært g od», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S 25 24 24,5 30 N 852 1337 1094,5 2189 NQI1 0,448 0,395 0,422 0,422 0,324 0,324 H' 1,886 0,917 1,401 1,346 0,300 0,289 J 0,406 0,200 0,303 0,274 H'max 4,644 4,585 4,614 4,907 ES100 11,940 7,656 9,798 9,886 0,392 0,395 ISI 6,055 6,569 6,312 6,564 0,417 0,456 NSI 10,670 8,371 9,521 9,264 0,190 0,185 DI 0,880 1,076 0,978 0,978 Tilstandsverdi 0,327 0,325 0,330 D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 46 av 59

Vedlegg 6 - Referansetilstander Fargene som er brukt i tabell ene nedenfor (V6.1- V6.3) angir hvilke tilstandsklasser de de ulike parameterne tilhører; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna kla ssifiseres ut i fra N S 9410 (2016; tabell V6.4 ) ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til Veileder 02:2013 (2015) ved stasjoner utenfor anleggssonen. Tabell V6.1 Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Økologiske tilstandsklasser Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,82-0,90 0,63 0,82 0,49 0,63 0,31 0,49 0 0,31 H 4,8 5,7 3,0 4,8 1,9 3,0 0,9 1,9 0 0,9 ES 100 34-50 17 34 10 17 5-10 0-5 ISI 9,6 13 7,5 9,6 6,2 7,5 4,5-6,1 0 4,5 NSI 25 31 20 25 15 20 10-15 0-10 DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V6.2 neqr - basisverdi for hver tilstandsklasse. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Tabell V6.3 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007, Veileder 02:2013 (2015) og veileder M - 608 (2016). Organisk karbon er total organisk karbon (TOC) korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser Dypvann Sediment Parameter Målee nhet I II III IV V Svært Bakgrunn God Moderat Dårlig dårlig O 2 innhold* mg O 2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O 2 metning** % >65 65-50 50-35 35-20 <20 TOC mg TOC/g <20 20-27 27-34 34-41 >41 Kobber mg Cu/kg < 20 20-8 4 20-84 85-147 > 147 Sink mg Zn/ kg 0-90 91-139 140-750 751-6690 > 6690 * Regnet fra ml O 2/L til mg O 2/L hvor omregningsfaktoren til mg O 2 /L er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 47 av 59

Tabell V6.4 Vurdering av faunaprøver for prøvestasjon C1 (NS 9410:2016). Miljøtilstand Krav 1 - Meget god 2 - God Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 3 - Dårlig 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. 4 - Meget dårlig Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 48 av 59

Vedlegg 7 - Artsliste Artsliste med N SI - verdier, sortert taksonomisk, for all fauna funnet ved Finnvika S (Tabell V7.1). Tabell V7.1 Artsliste for bunnfauna. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende ( i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS - EN ISO 16665:2013. Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA NSI St1 gr1 St1 gr2 St2 gr1 St2 gr2 St3 gr1 St3 gr2 St4 gr1 St4 gr2 St5 gr1 St5 gr2 St6 gr1 St6 gr2 Ampharete octocirrata 1 3 Ampharete sp. 1 1 Amphictene auricoma 2 1 16 4 7 3 10 10 20 11 3 Anobothrus gracilis 2 6 1 1 6 1 1 2 3 Aonides paucibranchiat a 1 4 Aphelochaeta sp. 2 1 Aphrodita aculeata 1 1 Apistobranchu s tullbergi 2 3 1 1 1 1 2 1 1 Arenicola marina 1 Capitella capitata 5 605 1181 4 1 2 2 1 1 Caulleriella bioculata 1 Chaetopterus variopedatus 1 1 Chaetozone setosa 4 10 3 8 4 12 15 4 11 5 Cirratulidae 4 1 Cirratulus cirratus 4 1 12 1 2 2 2 Cossura longocirrata 4 1 5 2 Diplocirrus glaucus 2 5 5 7 3 6 5 1 Ditrupa arietina 2 2 Eteone longa 4 2 1 1 1 1 2 2 Eumida bahusiensis 1 2 1 6 1 3 4 Eumida sp. 1 4 Eunice pennata 1 5 D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 49 av 59

Eupolymnia nebulosa 2 1 1 Exogone verugera 1 1 14 7 6 9 15 20 17 15 9 12 Galathowenia oculata 3 39 22 4 18 20 1 22 20 Glycera alba 2 1 1 Glycera lapidum 1 14 6 2 3 6 4 20 26 7 3 6 22 Glycinde nordmanni 1 3 1 2 Goniada maculata 2 2 1 4 5 2 3 7 3 5 1 1 Harmothoe sp. 2 2 1 2 Hesionidae 2 1 Heteromastus filiformis 4 7 2 26 39 65 23 46 35 14 10 3 4 Hydroides norvegicus 1 3 6 Jasmineira caudata 2 2 2 1 4 1 9 20 Jasmineira sp. 2 3 1 3 5 25 Lagis koreni 4 10 10 4 4 2 1 2 9 2 Lanassa nordenskioldi 2 1 Lanice conchilega 1 Laphania boecki 2 2 Levinsenia gracilis 2 7 8 8 Lipobranchius jeffreysii 1 Lumbrineridae 2 1 1 Lysilla loveni 1 1 Maldane sarsi 4 4 11 8 2 10 Malmgrenia mcintoshi 1 4 Mediomastus fragilis 4 5 3 42 9 44 19 58 60 21 39 5 4 Melinna albicincta 2 4 Melinna elisabethae 2 5 13 Myriochele danielsseni 17 6 3 Neoamphitrite grayi 3 1 Nephtys assimilis 1 3 1 2 1 3 Nephtys ciliata 3 1 1 Nephtys incisa 1 1 D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 50 av 59

Nephtys paradoxa 2 1 Nephtys sp. 2 5 1 1 2 2 3 Nereimyra punctata 4 3 1 1 1 Nothria conchylega 1 3 4 44 40 Notomastus latericeus 1 1 1 2 2 1 1 1 4 1 8 Ophelina cylindricaudat a 1 1 1 1 Ophelina modesta 3 1 2 6 7 6 4 1 Owenia borealis 2 2 1 1 Oxydromus flexuosus 3 1 3 1 1 1 2 11 Paradoneis lyra 2 3 7 1 2 1 4 Paramphinom e jeffreysii 3 55 27 216 194 205 325 608 817 173 121 54 60 Pholoe baltica 3 14 5 7 5 6 11 17 1 5 1 3 1 Pholoe inornata 3 26 20 Phyllodoce groenlandica 3 1 1 3 3 Phyllodoce mucosa 5 2 12 Phyllodoce rosea 1 5 3 Phyllodoce sp. 3 1 Poecilochaetu s serpens 4 2 1 3 Polycirrus medusa 1 3 1 7 8 Polycirrus norvegicus 4 1 Polycirrus plumosus 2 1 Polydora sp. 4 1 Polynoidae 2 3 3 12 Praxillella praetermissa 2 1 Prionospio cirrifera 3 1 2 Prionospio fallax 2 1 1 5 1 4 6 6 3 3 Proclea graffii 2 1 3 1 Pseudopolydor a paucibranchiat a 4 32 11 57 12 30 26 11 17 737 494 18 D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 51 av 59

Rhodine gracilior 1 1 1 79 55 88 91 87 131 19 1 Samytha sexcirrata 1 3 Scalibregma inflatum 3 1 Scolelepi sp. 1 1 Scoloplos armiger 3 44 43 19 10 50 37 78 64 3 6 1 Siboglinidae 1 1 Sphaerodorum gracilis 2 1 1 4 Spio limicola 2 1 Spiophanes kroyeri 3 1 1 1 2 4 Spirobranchus triqueter 1 Streblosoma bairdi 2 2 1 2 4 1 Streblosoma intestinale 1 1 6 Syllidae 2 1 4 Syllis armillaris 2 Syllis cornuta 3 1 2 3 6 Terebellides cf. stroemii 2 10 7 12 12 9 7 1 6 2 Tharyx killariensis 2 1 1 1 1 1 5 8 Thelepus cincinnatus 1 1 Trichobranchu s roseus 1 1 4 2 1 3 2 4 Abra nitida 3 4 2 4 4 Abra prismatica 1 1 Arctica islandica 3 1 1 Astarte montagui 1 1 Chamelea striatula 1 1 Crenella decussata 1 1 Ennucula tenuis 2 1 2 3 7 2 1 4 14 Fabulina fabula 1 Heteranomia squamula 1 Kurtiella bidentata 4 1 1 1 1 Limatula gwyni 1 4 D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 52 av 59

Lucinoma borealis 1 1 Macoma calcarea 4 1 Modiolula phaseolina 1 1 1 Montacuta substriata 1 1 2 1 Mytilidae 3 1 Nuculana minuta 1 1 1 2 4 4 Nuculana pernula 2 1 Palliolum tigrinum 1 Parvicardium minimum 1 2 1 4 1 Parvicardium pinnulatum 3 1 Tellimya ferruginosa 2 1 Tellimya tenella 2 6 Thyasira flexuosa 3 30 12 33 33 18 34 26 20 Thyasira sarsi 4 11 3 7 6 28 5 23 49 16 11 Timoclea ovata 1 1 1 Yoldiella lucida 2 1 Acteon tornatilis 1 1 Admete viridula 2 Curtitoma trevelliana 1 Cylichna cylindracea 2 1 1 3 3 7 Euspira montagui 2 1 1 6 4 3 2 1 1 2 1 Euspira pallida 2 1 Hermania sp. 2 5 3 Lepeta caeca 1 Nudibranchia 3 1 1 4 Retusa truncatula 1 3 Leptochiton arcticus 7 Leptochiton asellus 1 1 1 4 Antalis entalis 1 1 1 2 3 2 1 5 Antalis occidentalis 1 1 1 D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 53 av 59

Chaetoderma nitidulum 2 2 1 5 3 1 5 5 1 Amphipoda 2 1 1 Ampelisca eschrichtii 1 Ampelisca macrocephala 1 1 Dulichia sp. 1 Westwoodilla caecula 1 1 1 3 Diastylis rathkei 4 1 Vargula norvegica 1 1 2 1 3 1 12 Pycnogonida 1 1 Asteroidea 3 1 Amphiura chiajei 2 2 1 Amphiura filiformis 3 17 25 9 19 25 24 1 2 Ophiura carnea 2 Ophiura robusta 2 2 Ophiura sarsii 2 1 1 Ophiura sp. 2 1 3 Brisaster fragilis 3 2 Echinocardium cordatum 2 2 3 5 11 Echinocardium sp. 3 1 Echinocyamus pusillus 1 1 Spatangu sp. 1 Labidoplax buskii 2 2 4 4 6 4 Panningia hyndmani 1 Thyone fusus 1 Ascidiacea 1 1 1 Pelonaia corrugata 1 Actiniaria 1 1 1 1 Cerianthus lloydii 3 1 Edwardsiidae 2 1 1 3 1 1 Nemertea 3 10 12 7 10 7 14 17 19 10 10 12 Phoronis muelleri 2 1 2 1 Turbellaria 1 1 D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 54 av 59

Priapulus caudatus 3 1 3 1 Golfingia sp. 2 2 Nephasoma minutum 2 3 3 3 1 12 Phascolion strombus strombus 2 1 3 1 Phascolion tuberculosum 1 4 Pagurus pubescens 1 Odontosyllis sp. 4 Buccinum sp. 1 1 Acaulis primarius 1 1 Hyas coarctatus 1 Spirorbis tridentataus 1 Asclerocheilus sp 3 Nereimyra woodsholea 1 Roxania utriculus 1 Raphitoma sp. 1 Tmetonyx sp. 1 Verruca stroemia 12 Bryozoa 1 1 4 Foraminifera 1 1 1 4 Nematoda ca. 2500 ca. 1500 15 1 5 21 2 9 2 3 22 40 Egg/Eggmasse 7 4 Saccopsis terebellidids 2 6 1 2 Porifera 1 1 4 Euphausiacea 1 D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 55 av 59

Vedlegg 8 CTD rådata Rådata fra CTD - undersøkelsen ved er presentert fra overflaten til like over bunnen ved prøvestasjonen (Tabell V8.1). Tabell V8.1 CTD data fra Stasjon FIN - 5 ved lokaliteten Finnvika S. Salinitet (ppt) Temperatur ( C) O2 (%) O2 (mg/l) Dybde (m) Tid 34 4,1 97,4 9,66 0,7 13:37:01 34 4,1 91,2 9,05 1,6 13:37:03 34 4,1 93,3 9,27 2,2 13:37:05 34 4,0 94,5 9,39 3,4 13:37:07 34 4,0 95,8 9,52 3,9 13:37:09 34 4,1 94,9 9,39 5,1 13:37:11 34 4,2 95,2 9,41 6,6 13:37:13 34 4,2 95,8 9,48 7,3 13:37:15 34 4,2 95,8 9,48 8,3 13:37:17 34 4,2 95,9 9,49 9,8 13:37:19 34 4,2 96,1 9,52 11,4 13:37:21 34 4,2 96,4 9,55 13,3 13:37:23 34 4,2 96,9 9,60 14,8 13:37:25 34 4,1 97,3 9,65 16,1 13:37:27 34 4,2 97,9 9,70 16,8 13:37:29 34 4,2 98,0 9,70 17,4 13:37:31 34 4,2 98,3 9,75 18,7 13:37:33 34 4,2 98,5 9,76 19,3 13:37:35 34 4,2 98,8 9,79 20,8 13:37:37 34 4,2 99,2 9,81 22,1 13:37:39 34 4,2 99,5 9,84 23,2 13:37:41 34 4,2 99,6 9,86 24,4 13:37:43 34 4,3 99,6 9,84 25,7 13:37:45 34 4,3 99,6 9,84 26,9 13:37:47 34 4,3 100,0 9,87 27,7 13:37:49 34 4,3 99,8 9,86 29,1 13:37:51 34 4,3 100,2 9,89 30,2 13:37:53 34 4,3 100,5 9,93 31,0 13:37:55 34 4,4 100,7 9,93 32,4 13:37:57 34 4,4 100,9 9,94 33,5 13:37:59 34 4,3 101,6 10,03 34,9 13:38:01 34 4,3 101,8 10,05 36,2 13:38:03 34 4,3 102,2 10,08 37,8 13:38:05 34 4,3 102,4 10,11 39,2 13:38:07 34 4,3 102,7 10,15 40,4 13:38:09 34 4,3 102,8 10,16 41,4 13:38:11 34 4,3 103,1 10,18 42,5 13:38:13 34 4,4 103,3 10,17 43,4 13:38:15 34 4,5 103,4 10,17 44,3 13:38:17 34 4,5 104,2 10,24 45,4 13:38:19 D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 56 av 59

34 4,5 104,5 10,26 46,6 13:38:21 34 4,5 104,7 10,27 47,6 13:38:23 34 4,5 104,9 10,30 48,5 13:38:25 34 4,5 105,0 10,31 50,0 13:38:27 34 4,5 105,2 10,32 51,5 13:38:29 34 4,5 105,4 10,34 53,1 13:38:31 34 4,5 105,5 10,34 54,4 13:38:33 34 4,5 105,7 10,37 55,8 13:38:35 34 4,5 105,8 10,38 56,8 13:38:37 34 4,6 105,9 10,39 57,8 13:38:39 34 4,5 106,0 10,39 58,7 13:38:41 34 4,5 106,1 10,40 59,5 13:38:43 34 4,5 106,1 10,41 60,2 13:38:45 34 4,5 106,2 10,41 61,3 13:38:47 34 4,5 106,3 10,43 62,1 13:38:49 34 4,5 106,3 10,43 63,0 13:38:51 34 4,5 106,4 10,44 63,8 13:38:53 34 4,5 106,4 10,44 64,8 13:38:55 34 4,5 106,4 10,45 65,9 13:38:57 34 4,4 106,3 10,47 66,9 13:38:59 34 4,3 106,2 10,47 67,9 13:39:01 34 4,2 106,0 10,47 68,9 13:39:03 34 4,2 105,8 10,47 70,0 13:39:05 34 4,2 105,7 10,47 71,0 13:39:07 34 4,2 105,6 10,46 71,8 13:39:09 34 4,2 105,6 10,46 72,6 13:39:11 34 4,4 105,8 10,41 73,6 13:39:13 34 4,6 106,2 10,39 74,7 13:39:15 34 4,6 106,2 10,40 75,6 13:39:17 34 4,5 106,1 10,44 76,7 13:39:19 34 4,5 106,1 10,44 77,9 13:39:21 34 4,5 106,2 10,44 79,1 13:39:23 34 4,7 106,4 10,41 80,3 13:39:25 34 4,8 106,8 10,40 81,4 13:39:27 34 4,8 106,9 10,41 82,6 13:39:29 34 4,8 107,1 10,43 83,7 13:39:31 34 4,8 107,2 10,44 84,8 13:39:33 34 4,8 107,2 10,44 85,5 13:39:35 34 4,8 107,2 10,45 86,7 13:39:37 34 4,8 107,3 10,45 87,7 13:39:39 34 4,8 107,3 10,45 88,6 13:39:41 34 4,8 107,4 10,46 89,6 13:39:43 34 4,8 107,4 10,47 90,7 13:39:45 34 4,8 107,4 10,47 91,6 13:39:47 34 4,8 107,4 10,47 92,7 13:39:49 34 4,8 107,4 10,47 93,4 13:39:51 D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 57 av 59

34 4,8 107,4 10,47 94,9 13:39:53 34 4,8 107,5 10,47 96,1 13:39:55 34 4,8 107,6 10,47 97,4 13:39:57 34 4,9 107,7 10,48 98,3 13:39:59 34 4,9 107,7 10,47 99,1 13:40:01 34 5,0 107,9 10,47 99,9 13:40:03 34 5,0 108,0 10,47 100,9 13:40:05 34 5,0 108,1 10,47 102,0 13:40:07 34 5,0 108,2 10,47 102,9 13:40:09 34 5,1 108,4 10,50 103,5 13:40:11 34 5,2 108,4 10,46 104,2 13:40:13 34 5,3 108,4 10,44 105,2 13:40:15 34 5,4 108,7 10,44 106,0 13:40:17 D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 58 av 59

Vedlegg 9 Bilder av sediment Det ble tatt bilder av sedimentet fra ett hugg per stasjon etter at grabben ble tømt i plastbalj en, men før vask ( Figur V 9.1 V 9.3 ). Figur V9.1 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V 9.2 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V 9.3 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. D okumentid. B.5.5.23 - ASC v4.01 Side 59 av 59