STATSBUDSJETTET SATSREDUKSJON, LETTELSER OG INNSTRAMMINGER. 8. oktober 2018

STATSBUDSJETTET 2019 - SATSREDUKSJON, LETTELSER OG INNSTRAMMINGER 8. oktober 2018

ET INNHOLDSRIKT FORSLAG SOM VIDEREFØRER REGJERINGES DYNAMISKE SKATTEPOLITIKK Statsbudsjettet for 2019 inneholder forslag til en rekke skatte- avgiftsendringer som vil ha stor betydning for næringslivet. Det viktigste, og kanskje mest overraskende forslaget, er reduksjon i skattesatsen for alminnelig inntekt for personer og selskaper fra dagens 23 pst. til 22 pst. Forslaget er blant annet begrunnet i at Norge med 23 pst. sats nå er høyest i Norden, og at i Sverige har Riksdagen besluttet å redusere selskapsskattesatsen til 20,6 pst. i 2021. Satsreduksjonen er i strid med det tverrpolitiske skatteforliket fra 2016, men vi må tro at det har vært avklaringer i kulissene som gjør at forslaget blir vedtatt i Stortinget. Begrunnelsen for satsreduksjonen burde dessuten tilsi at vi kan forvente ytterligere satsreduksjoner i Norge i de nærmeste årene. Finansnæringen kan ikke glede seg over den samme satsreduksjonen, for her opprettholdes dagens skattesats på 25 pst. Det meste av provenytapet ved satsreduksjonen tas imidlertid igjen ved å øke satsen for trinnskatt for personer samt å øke skatt på aksjeutbytte- og gevinster, slik at samlet beskatning av selskapsoverskudd og utbytte blir tilnærmet uendret. I tillegg til satsreduksjon foreslår Regjeringen å øke verdsettelsesrabatten ved formuesskatt for aksjer og driftsmidler fra 20 til 25 pst. Favorisering av aksjer og driftsmidler sammenlignet med bolig, bankinnskudd mv. er ment å gi positive effekter ved økt tilgang av egenkapital til næringslivet. Dette forslaget vil etter Regjeringens oppfatning sammen med satsreduksjonen bidra til å styrke vekstevnen i økonomien, skape nye arbeidsplasser og gjøre det mer lønnsomt for norske eiere å investere i Norge. På denne måten legger Regjeringen opp til at provenytapet ved forslaget vil ha en viss grad av selvfinansiering. Regjeringen ønsker å videreføre dagens skattesystem med bredt skattegrunnlag og lave skattesatser, samt stor grad av nøytralitet mellom ulike selskaps- og investeringsformer. På denne måten vil ressursbruken bli mest mulig effektiv ved at bedriftsøkonomiske beslutninger i liten grad påvirkes av skattereglene. Dette er prinsipper som har vært rådende siden skattereformen i 1992, og det bidrar til stabilitet og forutberegnelighet at Regjeringen gir klare signaler om at disse prinsippene vil videreføres. Regjeringen går i forslaget videre i å følge opp Norges forpliktelser etter OECDs BEPS-initiativ ("Base Erosion and Profit Shifting"), hvor nasjonalstatene har påtatt seg å innrette nasjonale skatteregler slik at en motvirker uheldig internasjonal skatteplanlegging. Et utslag av dette er utvidelse av rentebegrensningsregelen til også å omfatte renter på ordinære lån (banklån mv.) riktignok med flere praktisk viktige unntak. En skal også merke seg at Regjeringen senere i år vil sende på høring et forslag om innføring av kildeskatt på renter og royalties, og at en legger opp til at lovforslag vil fremmes i 2019 (ventelig med virkning fra 2020). Ordningen med aksjesparekonto må sies å ha blitt en suksess. Ordningen lider imidlertid av et par barnesykdommer som Regjeringen foreslår å fjerne. Utbytte skal kunne gå skattefritt inn på aksjesparekontoen og kontoen skal i bestemte tilfeller kunne deles (typisk mellom arvinger) uten at det utløser beskatning. Advokatfirmaet Selmer AS 1/10

1 SATSREDUKSJON PÅ ALMINNELIG INNTEKT FRA 23 TIL 22 PROSENT Skattesatsen for alminnelig inntekt har blitt redusert fra 28 prosent i 2013 til 23 prosent i 2018. Som kanskje den største og mest gledelige overraskelsen i statsbudsjettet foreslår Regjeringen nå at skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres ytterligere til 22 prosent i 2019. Som motsats økes oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte fra 1,33 til 1,44, slik at marginalskatten på aksjeutbytte/aksjegevinster for privatpersoner øker fra 30,59 prosent til 31,68 prosent. Samlet marginalskatt på utbytte opprettholdes dermed omtrent på dagens nivå når selskapsskatt og personlig utbytteskatt sees i sammenheng. 2018 2019 Resultat før skatt 100 100 Selskapsskatt 23 22 Utbytte 77 78 Beregningsgrunnlag for utbytteskatt 102,41 112,32 Skatt av utbytte 23,55 24,71 Effektiv marginalskattesats 46,55 46,71 Redusert skattesats på alminnelig inntekt skal gjøre det mer lønnsomt å investere i Norge og dermed styrke næringslivets konkurransekraft. Samtidig er målet å redusere faren for at selskaper flytter skattbare overskudd ut av Norge. Som følge av satsreduksjonen vil skatt på grunnrenteinntekt og særskatt på petroleumsvirksomhet økes. Dette innebærer at det reelt sett ikke blir skattelette for særskatteregimer som vannkraft og petroleumsvirksomhet. Dette er i tråd med de tidligere satsreduksjonene. Satsreduksjonen gjelder heller ikke for selskaper som er underlagt finansskatt, som fortsatt vil ha en alminnelig skattesats på 25 prosent, i tillegg til en ekstra skatt på lønn med 5 prosent. 2 RENTEBEGRENSNINGSREGLENE UTVIDES TIL OGSÅ Å GJELDE EKSTERNE RENTEUTGIFTER Utgangspunktet er at selskaper har full fradragsrett for rentekostnader. Eksisterende rentebegrensningsregler innebærer at fradragsrett kan være avskåret i det tilfelle interne netto rentekostnader overstiger MNOK 5 og 25 % av selskapets skattemessige EBITDA. Formålet med regelverket er å forhindre overskuddsflytting ved at selskaper i høyskatteland finansieres med gjeld, og at en dermed flytter overskudd til et lavskatteland. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at for selskaper som er del av et konsern, utvides begrensningene til også gjelde renteutgifter fra eksterne parter, inkludert finansinstitusjoner, for å ytterligere motvirke overskuddsflytning. Dersom netto rentekostnader overstiger fradragsrammen på 25 pst. av skattemessig EBITDA, skal fradragsrett for både interne og eksterne renter avskjæres. Advokatfirmaet Selmer AS 2/10

Med dette vil det være to ulike rentebegrensningsregler; ett regelsett for selskaper i konsern og ett for selskaper som ikke er del av et konsern. For selskaper som omfattes av de utvidede rentebegrensningsreglene for konsern, foreslår det en todelt unntaksregel som tar utgangspunkt i egenkapitalandelen etter regnskapsreglene. Dersom egenkapitalandelen ikke er lavere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet kan skattyter kreve fullt fradrag for sine rentekostnader, både interne og eksterne. Alternativt kan skattyter kreve fullt fradrag for rentekostnader dersom egenkapitalandelen for de norske selskapene i konsernet samlet er lavere enn i konsernregnskapet. Regnskapene må være utarbeidet etter de samme prinsipper og verdsettelsesregler. Det nye regelverket blir mer komplisert. For å begrense den administrative byrden for norske selskaper, er det foreslått et terskelbeløp for samlede netto rentekostnader på MNOK 25. Dersom de samlede rentekostnadene er lavere enn MNOK 25, vil det være full fradragsrett for rentekostnader på skattyters hånd, uavhengig av selskapets EBITDA. Terskelbeløpet skal vurderes samlet for alle norske konsernenheter. For selskaper som ikke er del av et konsern, men som betaler renter til nærstående långivere, foreslås det at de gjeldende rentebegrensningsreglene for interne rentekostnader videføres. Her vil terskelbeløpet være uendret tilsvarende MNOK 5 og fradragsrammen beregnes ut fra 25 % av skattemessig EBITDA. Videre er det foreslått at regelen også skal gjelde for skattyter i konsern som betaler renter til nærstående långiver utenfor konsernet dersom selskapets egenkapitalandel tilfredsstiller kravet etter unntaksregelen. Renter som avskjæres både etter de nye og de eksisterende rentebegrensningsregler - vil kunne fremføres i 10 år. Dette er i samsvar med gjeldende regelverk for interne gjeldsrenter. Med utvidelsen av rentebegrensningsreglene vil reglene kunne få vesentlig økt betydning for norske selskaper med internasjonal virksomhet (eiendeler). Det foreslås at endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019. 3 ENDRING AV REGLENE OM SELSKAPERS SKATTEMESSIGE BOSTED INNSTRAMMING OG UKLARHET Etter gjeldende rett har et utenlandsk registrert selskap alminnelig norsk skatteplikt som skattemessig hjemmehørende i Norge kun hvis selskapets ledelse på styrenivå skjer i Norge. I praksis betyr dette at dersom selskapet avholder et flertall av styremøtene i utlandet og et flertall av styremedlemmene er utenlandske, vil selskapet ikke anses skattemessig bosatt (hjemmehørende) i Norge. Dette gjelder selv om selskapet har outsourcet viktige managementfunksjoner til Norge, for eksempel ships-management eller kapitalforvaltning. Tilsvarende kan selskaper som er stiftet og registrert i Norge "norske selskaper" bli ansett skattemessig hjemmehørende i et annet land hvis selskapet reelt sett bestyres fra det andre landet. Kriteriene for "bestyrelse" er i praksis som for utenlandske selskaper; Det er reell bestyrelse på styrenivå som er avgjørende. Regjeringen foreslår at det ved vurderingen av hvor et selskap skal anses hjemmehørende skal brukes en bredere tilnærming der kriteriet heretter skal være hvor "reell ledelse" skjer. Dette innebærer at det ikke bare skal ses på hvor styrets funksjoner utøves, men også legges vekt på hvor selskapets daglige ledelse skjer, samt "øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet". Forslaget var på høring våren 2017. Essensen i forslaget er at man får en mer helhetlig vurdering av sentrale selskaps- og styrefunksjoner. Advokatfirmaet Selmer AS 3/10

Formålet med forslaget er å motvirke skattetilpasninger og sikre at selskap med tilstrekkelig tilknytning til Norge skattlegges i Norge. Finansdepartementet mener endringene vil "styrke skattereglene". En mer sammensatt vurdering av flere momenter kan imidlertid også medføre at det i praksis blir vanskeligere å vite hvor et selskap skal anses skattemessig hjemmehørende. Rettstilstanden for utenlandsk registrerte selskaper vil derfor bli mer uklar. Etter forslaget vil selskaper som er stiftet og registrert i Norge i utgangspunktet anses hjemmehørende i riket. Dette medfører blant annet at slike selskap ikke kan unngå å ha skattemessig bosted i Norge etter norsk intern skattelovgivning. Endringen fjerner dermed muligheten for norskstiftede selskap til å bli skattemessig bostedsløse og oppnå fordeler som følge av dette. Denne delen av forslaget vil i praksis innebære en forenkling ved at et norsk selskap ikke vil opphøre med sin norske skatteplikt selv om det har et flertall utenlandske styremedlemmer eller avholder styremøter i utlandet. Utenlandske selskaper vil på den annen side lettere bli fullt ut skattepliktige til Norge. Hva som skal til for å få norsk skattemessig bosted for et utenlandsk selskap blir imidlertid ikke opplagt klart. For et utenlandsk selskap som for eksempel har management- eller rådgivningsavtale med norske kompetansemiljøer, enten det er innen shipping, offshore, kapitalforvaltning eller andre sektorer, vil forslaget medføre betydelig usikkerhet om det utenlandske selskapet skal anses skattemessig hjemmehørende i Norge hvis visse daglig leder-funksjoner er delegert til norsk management. For mange vil slik usikkerhet medføre at færre funksjoner kan outsources til norsk management, og dermed risikerer vi at management av ulike selskaper og sektorer over tid flyttes ut av landet med reduksjon av norsk kompetanse og arbeidsplasser. Også for konsern med hovedkontor i Norge og utenlandske datterselskaper vil forslaget kunne bli problematisk dersom en alminnelig konsernstyring av det utenlandske datterselskapet plutselig kan medføre at datterselskapet skal anses fullt ut norsk skattepliktig. For å hindre at det blir motstrid mellom strenge norske skatteregler og Norges skatteavtaler foreslås det at et selskap likevel ikke skal anses som hjemmehørende i Norge dersom selskapet er hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale. En slik regel, som legger avgjørende vekt på skatteavtalevurderingen, er anbefalt av OECD, slik at man unngår uheldige utslag av at det ikke er samsvar mellom et selskaps status som hjemmehørende etter norsk rett og bosted etter skatteavtale. Forslaget betyr at et selskap ikke skal kunne opprettholde status som hjemmehørende i Norge etter internretten, hvis skatteavtalen legger selskapets bosted til det andre landet. Slike selskap skal imidlertid ha plikt til å levere norsk skattemelding. Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019. Det blir interessant å se om noen av de tradisjonelt "næringsvennlige" partier vil protestere mot en regelendring som på den ene side nokså opplagt vil skape mer usikkerhet for flere norske kompetansemiljøer (og norske arbeidsplasser) og på den annen side kun forventes å innbringe et skatteproveny på beskjedne om lag kr 50 millioner pr år. 4 ØKT BESKATNING FOR LIVFORSIKRINGS-, PENSJONS- OG SKADEFORSIKRINGSFORETAK Endringer i skattereglene for livsforsikringsforetak- og pensjonskasser Forsikrings- og pensjonsforetak kan etter gjeldende skatteregler kreve fradrag for avsetninger til forsikringsfond eller andre fond som er nødvendig for å dekke eller sikre kontraktsmessig forpliktelser overfor de forsikrede. Regjeringen mener at dagens regelverk har uheldige effekter da avsetningsfradrag i livsforsikrings- og Advokatfirmaet Selmer AS 4/10

pensjonsforetak har gitt fradrag for kostnader som i stor grad ikke realiseres, noe som har ført til store fremførbare underskudd og lite innbetalt skatt fra foretakene. De foreslåtte endringene, som har vært på høring tidligere i år, tilsikter at det i større grad skal skilles mellom kundemidler og foretakets midler også når det gjelder inntekter og tap. I tillegg foreslås en rekke tekniske løsninger for å tette det departementet omtaler som skattehull. For livsforsikrings- og pensjonsforetakene vil forslaget medføre at en asymmetrisk tidfesting av fradrag og inntekter for kundemidlene fjernes. Asymmetrier har ført til at foretakene har opparbeidet store fremførbare underskudd som følge av at økte avsetninger på kundemidler etter verdistigning på aksjer og eiendom har kommet til skattemessig fradrag - uten en samtidig skattlegging av inntekten. Forslaget om at inntekt og kostnad knyttet til eiendeler i kundeporteføljen skal beskattes i samsvar med regnskapet, innebærer en inntektsføring av forskjeller mellom regnskap og skatt allerede fra inntektsåret 2018. Etter departementets vurdering vil de fleste selskapene ha stor nok fremførbare underskudd oppstått som følge av de samme asymmetriene. Samlet for livsforsikrings- og pensjonsforetakene utgjør beløpet som skal inntektsføres i 2018 og samlede fremførbare underskudd om lag 142 mrd. Kroner. Det er altså betydelige beløp som skal inntektsføres og fremførbare underskudd som vil forsvinne. Departementet antar at inntektsføringen pga. antatte underskudd ikke vil medføre et skatteproveny av betydning for innføringsåret (2019). Derimot antas at de fleste selskap etter overgangen til nye regler vil komme i skatteposisjon fra 2020 og årene fremover. Det anslås at endringene for livselskapene og pensjonskassene vil gi et økt proveny på om lag 3 mrd. kroner årlig fra og med året etter innføringsåret, dvs. fra 2020. Endringer i skattereglene for skadeforsikringsforetak For skadeforsikringsforetak innebærer gjeldende regler at selskapene gis fradrag for kostnader som det i noen tilfeller er lav sannsynlighet for at vil påløpe. På samme måte som for livsforsikrings- og pensjonsforetak, foreslår Regjeringen betydelige innstramninger i fradragsretten, noe som vil innebære en reduksjon i avsetningene for skadeforsikringsforetakene. Størrelsen på reduksjonen vil variere mellom selskapene og vil medføre en inntektsføring av differansen mellom fradragsberettigede avsetninger etter nye og gamle regler i innføringsåret (2018). Denne differansen skal etter forslaget til overgangsregler inntektsføres over 10 år fra og med 2019. Fremover vil selskapene måtte foreta avsetninger i samsvar med regnskapet. Det foreslås for øvrig at endringene trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2018. 5 ØVRIG NÆRINGSBESKATNING Nye rapporteringsregler for tips (økte kostnader til arbeidsgiveravgift og feriepenger) Tips er etter gjeldende regler skattepliktig inntekt, men er i stor grad unntatt fra de alminnelige arbeidsgiverpliktene. Den ansatte skal selv innrapportere tips på skattemeldingen, men praksis viser at dette skjer i liten grad. Konsekvensen er at lønn i form av tips i svært begrenset grad skattlegges med dagens regler. Regjeringens forslag vil innebære at arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift og feriepenger på den tipsen som anses som lønn. Advokatfirmaet Selmer AS 5/10

Regjeringen foreslår derfor å oppheve særreglene for tips, slik at arbeidsgiver får plikt til å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift også for lønn i form av tips. Forslaget kan innebære en fordel for de ansatte, som da i større grad vil opptjene rettigheter til trygdeytelser mv. Regjeringen har allerede vedtatt endringer i bokføringsforskriften som innebærer at arbeidsgiver fra 1. januar 2019 må holde oversikt over all tips som mottas fra kundene. Endringene som nå foreslås, innebærer at arbeidsgiver i tillegg må sørge for å ha oversikt over hvordan lønn i form av tips fordeles mellom de ansatte og rapportere dette til skattemyndighetene samt betale arbeidsgiveravgift. Dette vil enten innebære en ekstra kostnad for arbeidsgiverne eller at arbeidsgiverne må trekke fra sine kostnader til arbeidsgiveravgift og feriepenger før tips utbetales til den ansatte. Det vil her ha betydning hvordan avtalegrunnlaget mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er utformet, og om arbeidsgiver har mulighet til å justere utbetalingen når det innføres nye kostnader i forbindelse med betalingen. Tips som ytes direkte til den som utfører tjenesten, inngår som utgangspunktet ikke i vederlaget for tjenesten og er derfor ikke merverdiavgiftspliktig omsetning for arbeidsgiveren. Ytes tips ved elektronisk betaling (betalingskort mv.) i form av at det betales et høyere beløp enn det tjenesten koster, må det fremgå av dokumentasjonen hvilket beløp som knytter seg til tjenesten, og hvilket beløp som er tips. Er beløpene ikke adskilt, vil hele det mottatte beløp være avgiftspliktig. Regelendringen foreslås med virkning fra 2019. Økt fradrag for skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende, deltakere i selskap med deltakerfastsetting og ansatt eier i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap kan få inntektsfradrag for innskudd i pensjonsordning som tilfredsstiller vilkår fastsatt i lov om innskuddspensjon. Fradraget kan maksimalt utgjøre 6 % av beregnet personinntekt fra næring mellom 1 G og 12 G. Regjeringen foreslår at det maksimale fradraget økes fra 6 % til 7 % av beregnet personinntekt fra næring mellom 1 G og 12 G. Endringen er foreslått med virkning fra inntekståret 2019. Nye rapporteringsregler for formidlere av utleie av fast eiendom Regjeringen foreslår ikke endringer i skattereglene for utleie av fast eiendom og kapitalobjekter, men foreslår å innføre en generell bestemmelse om opplysningsplikt til skattemyndighetene for den som gjennom digital formidlingstjeneste formidler tjenester eller utleie av kapitalobjekter. Forslaget begrenses til de tilfeller der betalingen for formidlingen er knyttet til gjennomførte transaksjoner, og regelverket rammer dermed ikke typiske tilbydere av annonseplasser og rubrikk-annonser. For fast eiendom skal opplysningsplikten også gjelde for formidlinger som ikke skjer gjennom en digital formidlingstjeneste, regelverket vil dermed omfatte tradisjonelle utleiemeglere. Regjeringen foreslår at rapporteringsplikten i første omgang begrenses til den som formidler utleie av fast eiendom, avgrensningen skjer i forskrift og Skattedirektoratet er gitt forskriftsmyndighet. Dette innebærer at rapporteringsplikten enkelt kan utvides, og det påpekes at persontransport kan være et område som er egnet til å omfattes av regelverket. Skattemessige konsekvenser for banker og finansforetak av ny regnskapsstandard Regjeringen har foreslått en ny bestemmelse i skatteloven som skal regulere den skattemessige behandlingen av engangseffekten som oppstår for finansforetak som følge av overgang til regnskapsstandarden IFRS 9 fra Advokatfirmaet Selmer AS 6/10

01.01.2018. Skattelovens tidfestingsregel for fradragsføring av tap på utlån innebærer at finansforetak kan fradragsføre tap på utlån som er kostnadsført i årsregnskapet i samsvar med regnskapslovgivningens regler. Ved overgangen til IFRS 9 vil det oppstå en implementeringseffekt (engangseffekt) som skal føres direkte mot egenkapital i balansen. Det har blitt foreslått at engangseffekten kan fradragsføres i sin helhet skattemessig i 2018. Endringen foreslås å tre i kraft umiddelbart med virkning fra og med inntektsåret 2018. 6 PERSONBESKATNING Endring av skattesatser Som følge av at skattesatsen for alminnelig inntekt reduseres fra 23 prosent til 22 prosent, foreslår regjeringen å øke satsene i trinnskatten, hvor de laveste trinnsatsene øker minst. Samlet marginalskattesats på lønnsinntekt forslås redusert ved at satsene i trinnskatten økes mindre enn reduksjonen i satsen på alminnelig inntekt. Marginalskatten på lønnsinntekter vil med dette reduseres med 0,2 prosent til 46,4 prosent fra 2019. Samtidig innebærer reduksjon i sats for alminnelig inntekt at verdien av rentefradraget på husholdningens gjeld blir lavere. I nedenstående tabell og graf har vi tatt utgangspunkt i tre ulike scenarioer og sett hvordan den effektive skattesatsen er endret i perioden 2016 2018. De med lav inntekt har en prosentvis størst reduksjon i skattesatsen. Eksempel Forutsetninger Lav Middels Høy Inntekt 300 000 600 000 1 500 000 Lån 1 200 000 2 400 000 6 000 000 Rentekostnader 36 000 72 000 180 000 Advokatfirmaet Selmer AS 7/10

Aksjesparekonto Ordningen med aksjesparekonto ble innført i 2017. Ordningen innebærer at personlige skattytere kan opprette en aksjesparekonto som kan benyttes til investeringer i aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond (verdipapirfond med over 80 % aksjeandel), når disse er børsnotert og hjemmehørende innenfor EØS. Aksjesparekonto er en gunstig ordning ved at aksjer på kontoen kan realiseres uten å utløse skatt. Det er først ved uttak fra kontoen skatt beregnes, og før skatt påløper kan man ta ut det opprinnelige innskuddet på kontoen skattefritt. Aksjesparekonto innebærer derfor en form for forenklet fritaksmetode for personer ved at beskatning ikke skjer ved salg av aksjer, men først når likvider tas ut av aksjesparekontoen. Nå tilpasses reglene slik at de blir enda mer lik fritaksmetoden som gjelder for aksjeselskaper. Behovet for private holdingselskaper vil dermed bli redusert for dem som kun investerer i børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond. Frem til i dag har ordningen ikke inkludert utbytte på aksjene som står på aksjesparekontoen. Utbytte har dermed blitt beskattet løpende selv om det har gått inn på aksjesparekontoen. Regjeringen foreslår nå at også utbytte som går inn på aksjesparekontoen skal gis utsatt beskatning. Regjeringen foreslår videre å endre regelverket slik at midler på aksjesparekontoer kan overføres mellom forskjellige aksjesparekontoer og mellom forskjellige tilbydere. Dette innebærer at man ikke lenger vil "låses inne" med ulike aksjer og aksjefond hos en tilbyder, men kan flytte midler mellom forskjellige tilbydere som tilbyr forskjellige investeringsprodukter. Endringen er i samsvar med intensjonen bak aksjesparekontoen og vil kunne føre til større konkurranse mellom tilbyderne. Regjeringen foreslår også en viktig praktisk endring ved at kontoen nå kan overføres mellom ektefeller ved en skilsmisse, og at arvinger kan overta kontoen, uten beskatning. Ved slik overføring vil mottakeren overta/arve de skattemessige posisjonene tilhørende kontoen. Det er foreslått at de ulike endringene trer i kraft fra 2019. Vi benytter samtidig anledningen til å minne om at den gunstige overgangsregelen for aksjesparekontoer, som innebærer at man kan overføre personlig eide aksjer mv. til en aksjesparekonto utløper 31.12.2018. Etter dette vil man ikke kunne overføre aksjer til aksjesparekontoen uten realisasjonsbeskatning. 7 FORMUESSKATT Økt aksjerabatt i formuesskatten I 2017 ble det innført en verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld. Rabatten omfatter aksjer, egenkapitalbevis, aksjeandelen i andeler i verdipapirfond, andeler i selskap med deltakerfastsettelse samt driftsmidler, herunder næringseiendom. Verdsettelsesrabatten omfatter kun eiendeler som eies direkte av den formuesskattepliktige, slik at det ikke er mulig å oppnå kjederabatt. For 2018 er rabatten er 20 %. Regjeringen foreslår at rabatten økes til 25 % med virkning fra 2019. Regjeringen foreslår samtidig å øke bunnfradraget i formuesskatten fra kr 1 480 000 til 1 500 000. For ektefeller blir det samlede bunnfradraget kr 3 000 000. Advokatfirmaet Selmer AS 8/10

Regjeringen foreslår ellers at formuesskattesatsen holdes uendret på 0,85 %. 8 EIENDOMSSKATT Redusert maksimal eiendomsskattesats Regjeringen foreslår at maksimal skattesats for bolig- og fritidseiendom reduseres fra syv til fem promille fra inntektsåret 2020. Videre foreslår regjeringen å redusere eiendomsskattegrunnlaget gjennom en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 pst. for all bolig- og fritidseiendom fra inntektsåret 2020. Reduksjonsfaktoren på 30 pst. er et absolutt minimum, og kommunene står derfor fritt til å velge en høyere reduksjonsfaktor. Merk at forslaget gjelder kun bolig- og fritidseiendommer, og at næringseiendom ikke er omfattet. I tillegg foreslår regjeringen at bruk av formuesgrunnlag gjøres obligatorisk ved verdsettelse av boligeiendom for eiendomsskatteformål fra inntektsåret 2020, slik eiendomsskatten og eventuell formuesskatt vil bygge på samme anslåtte markedsverdi. I den forbindelse foreslås det en overgangsregel hvor kommuner som har foretatt alminnelig taksering i 2013 eller senere, kan benytte taksten (og ikke formuesgrunnlaget) som skattegrunnlag til og med inntektsåret 2023. Også i tilfeller hvor overgangsregelen påberopes skal reduksjonsfaktoren på 30 pst. benyttes. Merk at forslaget om bruk av formuesgrunnlag fremfor takst ikke gjelder for fritidseiendom og næringseiendommer. 9 OMTALESAKER OG VARSLEDE FREMTIDIGE ENDRINGER Finansskatt Finansskatten, som ble innført fra 2017, er en skatt på finansiell aktivitet og består av to elementer. Det ene er en ekstra skatt på lønn fastsatt til 5 pst. av grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Det andre elementet er videreføring av skattesats på selskapsoverskudd på 2016-nivå for finanssektoren på 25 pst. Regjeringen har blitt bedt om å vurdere om utvidet grunnlag for merverdiavgift på finansielle tjenester og avgift på margininntekter er en modell det fortsatt bør jobbes med å innføre som et alternativ til dagens modell. Utvidet grunnlag for merverdiavgift på finansielle tjenester og avgift på margininntekter er imidlertid etter regjeringens vurdering ikke en ordning man bør fortsette å jobbe med. Regjeringen mener imidlertid at et alternativ til dagens finansskatt vil være en endring av skatten slik at den i større grad beregnes med utgangspunkt i overskuddselementet. Regjeringen varsler i den forbindelse at den skal fremme forslag til ny innretning av finansskatten innen 2020. Beskatning av multinasjonale selskap mv. kildeskatt på royalty og renter Regjeringen går videre i å følge opp Norges forpliktelser etter OECDs BEPS-initiativ ("Base Erosion and Profit Shifting"), hvor nasjonalstatene har påtatt seg å innrette nasjonale skatteregler slik at en motvirker uheldig internasjonal skatteplanlegging. Et utslag av dette er utvidelse av rentebegrensningsregelen omtalt ovenfor. Et annet utslag er at Regjeringen senere i år vil sende på høring et forslag om innføring av kildeskatt på renter og royalties, og at en legger opp til at lovforslag vil fremmes i 2019, ventelig med virkning fra 2020. Advokatfirmaet Selmer AS 9/10

Avgiftsfritak for varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner Regjeringen vil ikke fremme forslag om å avvikle avgiftsfritaket for netthandel. Dette skyldes den handelsbarriere som avvikling av avgiftsfritaket kan medføre for varer av lav verdi ved at tolldeklarering mv blir uforholdsmessig dyrt. Regjeringen vil også avvente en vurdering av EUs løsning, og delta aktivt i arbeidet på dette området i OECD. Merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrift og bøker Departementet arbeider med forslag til regelendringer som vil ta noe tid, og fritakene kan tidligst innføres fra 1. juli 2019. Merverdiavgiftsfritak vil medføre et provenytap som forventes å øke over tid i takt med veksten av tjenestene. Regjeringen vil komme tilbake med endelig forslag og provenyanslag i Revidert nasjonalbudsjett 2019. Dette nyhetsbrevet er skrevet av (trykk på navnet for å se omtale av forfatterne): Einar Bakko, Sverre Hveding, Are Fagerhaug, Mikael Minge, Harald Blair Berg, Elisabeth Hansen, Alexander Vas og Emilie Fjukstad Hansen. Les mer om Selmers skatteteam her. Advokatfirmaet Selmer AS 10/10