Forslag til endringer i skattereglene for forsikrings- og pensjonsforetak

Transkript

1 Februar 2018 Nyhetsbrev Skatt og avgift Forslag til endringer i skattereglene for forsikrings- og pensjonsforetak 1 Innledning Finansdepartementet har i et høringsnotat av 7. februar 2018 forslått omfattende endringer i skattereglene for forsikrings- og pensjonsforetak. I høringsnotatet legges det opp til et nytt skille mellom skattereglene for henholdsvis skadeforsikringsforetakene på den ene siden, og livsforsikrings- og pensjonsforetakene på den andre siden. 2 Skadeforsikring Generelt Etter dagens regler får skadeforsikringsforetak fradrag for avsetninger basert på regelverket i forsikringsvirksomhetsloven slik dette var regulert før innføringen av Solvens II i Dette medfører at foretakene for inntektsåret 2016, og nå snart 2017, har beregnet skattemessige fradrag for avsetninger som ikke er basert på regulatoriske og regnskapsmessige størrelser. En endring har flere ganger vært varslet, og var derfor ventet. Omfanget av endringene har likevel ikke vært kjent, og departementets forslag medfører i praksis en betydelig innstramming. For skadeforsikringsforetak vil fradrag for avsetninger etter forslaget begrenses til bestemte regnskapsmessige balansestørrelser: Avsetning for ikke opptjent bruttopremie Avsetning for ikke avløpt risiko Brutto erstatningsavsetning Dette medfører bl.a. at det ikke lenger er skattemessig fradrag for tidligere sikkerhetsavsetninger. Effekten av at dagens regler for fradrag for avsetninger til premie- og erstatningsavsetninger endres er liten isolert sett. Effekten av at det ikke lenger vil være fradrag for øvrige avsetninger er imidlertid betydelig, herunder vil midlertidige forskjeller tilknyttet tidligere sikkerhetsavsetninger oppløses. 1 Nyhetsbrev skatt og avgift

2 I tillegg vil avsetninger til naturskadefond, garantiordningen og reservefond i sjøtrygdelag ikke lenger kunne føres til fradrag. Departementet begrunner endringen med at fradrag for avsetninger til kostnader etter dagens regler gis for kostnader som det i noen tilfeller er lav sannsynlighet for at vil påløpe, og legger til grunn at forslaget er en tilnærming til et prinsipp om at det gis fradrag for forsikringsforpliktelser som svarer til forventede fremtidige kostnader. Departementet foreslår en valgfri overgangsordning som skal avdempe inntektsføringen. Det beløp som kommer til beskatning ved overgangen til nye regler skal utgjøre en egen skatteposisjon som inntektsføres lineært med 10 prosent årlig fra og med Naturskadefondet og garantiordningen Departementet foreslår at det ikke lenger skal gis fradrag for naturskadefondet og garantiordningen. Avsetninger til naturskadefondet og garantiordningen klassifiseres som egenkapital. Departementet legger til grunn at endringen vil medføre en forsert tidfesting av tidligere avsetninger til fondene, og foreslår at samlede avsetninger til naturskadefondet og garantiordningen ved utløpet av 2017 kan settes av på en egen konto som kommer til beskatning ved avvikling av skadeforsikringsvirksomheten. Særregelen for utenlandske skadeforsikringsforetak oppheves Skatteloven 8-5 gir, slik den nå lyder, anvisning på en særlig regel for fastsetting av inntekt i filialer av utenlandske forsikringsselskaper. Bestemmelsen medfører i praksis at inntekten kan fastsettes på bakgrunn av en sjablongregel basert på tre prosent av selskapets brutto premieinntekter. Regelen har vært lite brukt, og foreslås opphevet. Dette medfører at utenlandske foretak med filial i Norge skattlegges på samme måte som norske foretak. Særregel for reelt gjensidige sjøforsikringsforetak Departementet foreslår videre at reelt gjensidige sjøforsikringsforetak blir fritatt for skatt på premieinntekter. Som reelt gjensidig sjøforsikringsforetak anses i denne forbindelse sjøforsikringsforetak som praktiserer etterutlikning av premier og som ikke tilbyr forsikringer til fast premie. Det foreslås samtidig at det ikke skal gis fradrag for kostnader knyttet til forsikringsvirksomheten. Departementet legger til grunn at endringen medfører at tidligere avsetninger i alle slike foretak for det vesentlige må inntektsføres og tas til beskatning. Departementet foreslår at tidligere avsetning av premieinntekter, anslått til 75 prosent av samlede sikkerhetsavsetning, overføres skattefritt til egenkapitalen. De resterende 25 prosentene tas til inntekt i tråd med den generelle overgangsregelen for skadeforsikringsforetak. 2 Nyhetsbrev skatt og avgift

3 3 Livsforsikring og pensjon Generelt For livsforsikrings- og pensjonsforetak har fradrag for avsetninger etter innføringen av Solvens II i praksis fortsatt vært basert på kunderegnskapet. Innføringen av Solvens II gav dermed ikke de samme utfordringene isolert sett for beskatningen av slike foretak. Departementet har imidlertid benyttet anledningen til å justere regelverket med det formål at foretakenes overskudd på forvaltning av kundemidler, samt avkastning av egenkapital, skal skattlegges mer effektivt. For livsforsikrings- og pensjonsforetak har avsetningsfradraget medført at det oppstår utilsiktede gunstige skatteeffekter. Dette skyldes hovedsakelig at overføringene til kundefond har vært fradragsført fullt ut ved skattefastsettingen, selv om avkastningen som ligger til grunn for overføringene har vært tidfestet i tråd med realisasjonsprinsippet. Departementet legger til grunn at effektene særlig gjelder inntekt i form av urealisert verdistigning på datterselskaper og finansielle omløpsmidler. Samlet har dette ført til store fremførbare underskudd og lite innbetalt skatt for foretakene de senere årene. En del foretak har også kunnet benytte konsernbidragsreglene til å utnytte fordelene som oppstår ved forvaltning av kundemidler også på andre virksomhetsområder. Skattepliktens omfang vil etter bestemmelsens ordlyd bero på en tolkning av reglene om innregning og måling av eiendeler i årsregnskapsforskriftene for livsforsikringsforetak og pensjonsforetak. Etter forslag til ny bestemmelse i skatteloven første ledd skal regnskapslovgivningens regler også legges til grunn ved tidfestingen av slike inntekter. Samtidig oppheves regelen i skatteloven 14-4 tredje ledd om tidfesting av gevinst og tap for faste eiendommer etter regnskapslovens regler eiet av livsforsikrings- og pensjonsforetak. Mottatt konsernbidrag fra selskaper forvaltet via kundemidler er ikke lenger skattepliktig Det foreslås at mottatt konsernbidrag i livsforsikrings- og pensjonsforetak ikke skal være skattepliktig inntekt, for så vidt eierandelen i det avgivende selskapet forvaltes i investeringsvalgeller kollektivporteføljen. Sett i sammenheng med bestemmelsen i skatteloven 10-2, jf. 10-4, vil regelen hindre at virksomhetsinntekt i heleide datterselskaper blir beskattet både hos livsforsikringseller pensjonsforetaket og hos datterselskapet. Se for øvrig omtalen av gevinster og tap omfattet av skatteloven 2-38 tredje ledd nedenfor. Slik inntekt vil dermed i praksis inngå som en andel av morselskapets alminnelige inntekt som beskattes med en sats på 25 prosent. Departementet foreslår på denne bakgrunn at inntekter og kostnader i kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljen skal beskattes i samsvar med regnskapet. For eiendeler som dels ligger i kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljen og dels i selskapets midler vil skattemessig verdi opp- eller nedskrives til regnskapsmessig verdi for en forholdsmessig del lik andelen som hører til de aktuelle porteføljene. Kostnadsposter som inngår i teknisk regnskap i form av tilordning av avkastning til kundene, skal fradragsføres som tidligere. Inntekter og kostnader forbundet med selskapets egne forhold, vil fortsatt bli skattlagt etter de ordinære skattereglene. Inntekter og kostnader i kollektiv- og investeringsvalgporteføljen skal beskattes i samsvar med regnskapet Departementet foreslår altså å innføre en bestemmelse i skatteloven 8-5 fjerde ledd om at inntekter og kostnader i kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljen skal beskattes i samsvar med regnskapet. Forholdet til skattelovens regler i kapittel 5 om skattepliktig inntekt er ikke nærmere kommentert, men bestemmelsen må antakelig ses som en presisering av de alminnelige reglene om skatteplikt for virksomhet og kapital. 3 Nyhetsbrev skatt og avgift

4 Gevinster og tap omfattet av skatteloven 2-38 tredje ledd Departementet foreslår at regelen i skatteloven 2-38 sjuende ledd slik den nå lyder oppheves. I stedet innføres en regel om at skatteplikt og fradragsrett for inntekter og tap på eierandeler og finansielle instrumenter som nevnt i 2-38 tredje ledd, og som forvaltes i kollektiv- og investeringsvalgporteføljer, kommer i tillegg til skatteplikt etter skatteloven 8-5 første ledd. De aktuelle inntektene beskattes dermed to ganger (hvorav den ene er forutsatt utlignet av avsetningsfradraget). Skattereglene for livsforsikring og pensjon bygger historisk på et skille mellom kunde- og selskapsmidler, hvor inntekter i kundeporteføljene skulle tilordnes kundene og derfor ikke skulle beskattes på selskapets hånd. Fradrag for avsetninger til kundene medfører isolert sett at de aktuelle midlene ikke beskattes hos foretaket. Fritaksmetoden bygger på sin side på at inntekter skal beskattes én gang i selskapssfæren («skatt 1») og én gang til når midlene tas ut til personlig aksjonær («skatt 2»). Reglene om fradrag for avsetninger skiller imidlertid ikke mellom skatt 1 og skatt 2. For de aktuelle investeringene foreligger det kryssende hensyn. Endringen har tilsynelatende til formål å likestille investeringer i aksjer innenfor og utenfor fritaksmetoden, i det den medfører at avkastning etter skatt prinsipielt sett da skulle bli den samme for de to investeringene. I praksis medfører forslaget likevel en innstramming som vil påvirke avkastningen av kundenes midler. I praksis prioriterer man dermed hensynet til fritaksmetoden og teoretisk nøytralitet mellom forskjellige investeringer, over hensynet til å skjerme avkastning på kundemidlene fra beskatning. Unntak fra reglene om deltakerfastsetting Departementet foreslår å unnta livsforsikrings- og pensjonsforetak fra bestemmelsene om deltakerfastsetting i skatteloven flg, jf. forslag til 8-5 fjerde ledd tredje punktum. Inntekten tas i stedet til beskatning via den foreslåtte bestemmelsen i skatteloven 8-5 fjerde ledd. Det oppstilles likevel krav til en minste eierandel for at unntaket fra deltakerfastsetting skal komme til anvendelse. Ut fra sammenhengen fremstår det slik at unntaket primært er utformet med tanke på investeringer i fast eiendom, noe som kan være naturlig når man ser bestemmelsen i sammenheng med regelen om at mottatt konsernbidrag fra selskaper forvaltet via kundemidler ikke lenger er skattepliktig. Sjablonregelen gir opphav til en rekke uavklarte spørsmål av både materiell og formell karakter. F.eks. kan det reises spørsmål om det eksisterer oppgaveplikt etter skatteforvaltningsforskriften dersom samtlige norske deltakere er omfattet av 8-5 fjerde ledd tredje punktum. Forholdet til exitreglene er heller ikke berørt i høringsnotatet. I den grad en andel er omfattet av unntaket, vil det naturlige etter vårt syn være å unnlate å anvende exit-reglene i 9-14 ettersom disse medfører en «fingert» realisasjonsbeskatning av de underliggende verdier som en skattemessig overskudds-/underskuddsandel etter skatteloven Reguleringer i forskrift Departementet foreslår at det gis hjemmel til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i skatteloven 8-5 fjerde ledd. 4 Nyhetsbrev skatt og avgift

5 Overgangsregler Departementet foreslår en egen overgangsregel vedrørende inntektsføring og fradragsføring av verdiendringer fra eiendeler og forpliktelser som forvaltes i investeringsvalg- og kollektivporteføljen. For inntektsåret 2018 skal skattemessige verdier og forpliktelser per 31. desember 2018 for eiendeler som forvaltes i investeringsvalg- og kollektivporteføljen fastsettes i tråd med regnskapsreglene. Endringen i løpet av året vil være skattepliktig eller fradragsberettiget for inntektsåret For å avdempe effekten av inntektsføringen foreslår departementet at netto skattepliktig inntekt knyttet til gevinst og tap på urealiserte eiendeler i 2018 som overstiger selskapets fremførbare underskudd fra tidligere skattleggingsperiode kan føres på selskapets gevinst- og tapskonto. Fradrag for avsetninger Departementet foreslår at det skal gis fradrag for avsetning til forsikringsfond eller annet fond som tilsvarer midler i investeringsvalg- og kollektivportefølje i livsforsikringsforetak og pensjonsforetak. Slik er de nye reglene ment å følge skillet mellom selskapets og kundenes midler. Avsetninger til kursreguleringsfond vil fortsatt være omfattet. Det samme vil gjelde avsetninger omfattet av Finansdepartementets uttalelse fra 28. juni 2003 vedrørende fondsforsikringsselskaper med investeringsvalg. Eventuelle balanseførte avsetninger pr. 31. desember 2018 tilknyttet avsetninger som det ikke tidligere er krevet fradrag for, kan dermed kreves fradragsført i sin helhet ved overgangen til nytt regelverk ved skattefastsettingen for inntektsåret 2018 i henhold til overgangsregelen. Risikoutjevningsfondet Departementet foreslår at det ikke lenger skal gis fradrag ved avsetninger til risikoutjevningsfondet. Fondet er å anse som egenkapital etter regnskapsreglene og ikke er en del av kundemidlene. Også her foreslås det en overgangsordning. Samlede avsetninger til risikoutjevningsfond per 31. desember 2017 kan settes av på en egen konto som kommer til beskatning senest ved avvikling av livsforsikringseller pensjonsvirksomheten. Avsetninger knyttet til risikoprodukter Avsetninger knyttet til risikoprodukter skal etter forslaget behandles på tilsvarende måte som avsetninger i skadeforsikringsforetak, og må dermed inntektsføres. Ved overgangen vil disse avsetningene følge de samme overgangs- og ikrafttredelsesbestemmelsene som skadeforsikringsforetakenes sikkerhetsavsetninger. 5 Nyhetsbrev skatt og avgift

6 Redaksjonen i EY BILDE Arild Vestengen Selskapsbeskatning Arild.Vestengen@no.ey.com BILDE Henrik Bolton Seielstad Selskapsbeskatning Henrik.B.Seielstad@no.ey.com BILDE Lars Vegard Jahnsen Selskapsbeskatning Lars.Vegard.Jahnsen@no.ey.com Ansvarlig utgiver: Arild Vestengen Redaktør: Henrik Bolton Seielstad EY Assurance Tax Transactions Advisory Om EY EY er en ledende global aktør innen revisjon, skatt, avgift, forretningsjus, transaksjoner og rådgivning. Våre tjenester og vår kunnskap bidrar til å bygge tillit og skape bærekraftig vekst i finansmarkedene og i økonomier rundt om i verden. For å holde løftene overfor interessentene våre, utvikler vi ledere og medarbeidere som arbeider i team på tvers av landegrenser. Vi vil at alt vi gjør skal bidra til at både næringslivet og arbeidslivet fungerer bedre for våre medarbeidere, våre kunder og samfunnet vi opererer i. For mer informasjon, se Ernst & Young AS All rights reserved.