Status aktuar og kapitalforvaltning

Transkript

1 Status aktuar og kapitalforvaltning

2 Rapportering av stresstester Pålegg om rapporteringen av stresstester kom ved forskriftsendring i desember Pensjonskasser som har over to mrd. kroner i forvaltningskapital skal rapportere første gang pr Første gangs rapportering skal skje innen utgangen av mars 2012, deretter innen 30 dager etter hvert halvårsskifte. Mindre pensjonskasser skal rapportere første gang pr innen utgangen av mars 2013, og deretter innen 45 dager etter hvert halvårsskifte. Stresstesten har input om egenskaper ved plasseringene (aksje-, rente-, kreditt-, eiendoms-, valutaog konsentrasjonsrisiko), om forsikringsmessige forhold (bestand, pensjonsplan, forsikringsfond, gjenforsikring) og om bufferkapitalen (egenkapital, risikoutjevningsfond, kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, resultat). Output viser resultater både ved fortsatt drift ( stresstest I ) og opphør ( stresstest II ). Gabler Wassum anbefaler at pensjonskassen tar i bruk Finanstilsynets nye stresstestparametre i sin løpende risikostyring. Som følge av pålegget vil Gabler Wassum etablere rapporteringsopplegg med input fra plasseringer, forsikringsteknisk og regnskap. Gabler Wassum anbefaler at pensjonskassestyret ber om en gjennomgang av stresstestrapporten i et styremøte ila Dette kan danne utgangspunkt for diskusjon om stresstest II er egnet for løpende månedlig rapportering, samt som underlag for en diskusjon om mulige tilpasninger. Fritaksmodellen Modellen var et ledd i skattereformen av Personlige skatteytere fikk da skatteplikt for aksjeutbytte ( aksjonærmodellen ). Fritaksmodellen innebærer at aksjonærer med selskapsbeskatning som hovedregel fritas fra beskatning av gevinst og utbytte på aksjer, men får heller ikke fradragsrett ved tilsvarende tap. Fritaket gjelder i utgangspunktet for inntekter fra EØS-aksjer (og EØS-registrerte fond). I 2009 ble det besluttet at 3 prosent av de skattefrie inntektene likevel skal beskattes fullt ut. Pensjonskasser har selskapsbeskatning. Fritaksmodellen ble ansett å være fordelaktig for pensjonskasser, i hvert fall for kasser med tilstrekkelig fremførbart underskudd. For nye kasser og kasser med lite fremførbart underskudd medfører modellen risiko for skatt. Avsetninger fra overskudd i pensjonskasser gir skattemessig fradrag. Fritaksmodellen gir således en slags dobbelt skattemessig effekt: avkastning på aksjer er skattefri, og i tillegg gis det fradrag for disponeringen av overskuddet. Finanskonsern der det inngår forsikringsselskap kan inntil nå benytte skattemessig underskudd i forsikringsselskapet mot overskudd i andre konsernselskap. Frittstående forsikringsselskap og pensjonskasser kan ikke på samme måte utnytte denne skattefordelen. Finansdepartementet har foreslått at fra og med 2012 skal pensjonsinnretningenes kollektivportefølje og

3 investeringsvalgportefølje unntas fra fritaksmodellen. Forslaget medfører at dobbelteffekten beskrevet over forsvinner. For kasser med lite fremførbart underskudd medfører endringen redusert risiko for skatt: under fritaksmodellen var det risiko for å komme i skatteposisjon i et år med store tap på aksjer, slik at man både kunne få et svakt renteresultat og i tillegg måtte betale skatt. Fremdeles vil det være slik at avsetninger fra overskudd på rente- og risikoresultatene, samt overføring til kursreguleringsfond, gir skattemessig fradrag. Selskapspremier og avkastning på selskapsporteføljen kan imidlertid føre til netto skattemessig inntekt. Forskrift 20.desember 2011 om årsregnskap for pensjonsforetak Den 20. desember 2011 ble det fastsatt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) 10-1 tredje ledd av Finansdepartementet. Forskriften erstatter tidligere årsregnskapsforskrift for pensjonskasser, og er en mer omfattende og helhetlig forskrift enn den tidligere årsregnskapsforskriften. Kort oppsummert er kravene til regnskapsoppsettet endret og det følger nye notekrav til regnskapet. I tillegg er det verdt å merke seg at da det tidligere ble benyttet samme forskrift for livselskap og pensjonskasser, har pensjonskassene fått egen regnskapsforskrift. Forskriften omfatter også innskuddspensjonsforetak. Regelendringene får virkning fra og med årsregnskapet påbegynt 1. januar 2011 eller senere. For ytterligere detaljer referes det til Finansdepartementets hjemmeside. NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav Banklovkommisjonen (BLK) har levert sin utredning nr. 25, NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav til Finansdepartementet. Utredningen beskriver pensjonsinnretningenes utfordringer med forvaltning av fripoliser, særlig i lys av nye kapitalkrav som er varslet i forbindelse med gjennomføring av det nye forsikringsdirektivet i EU (Solvency II), og inneholder forslag til endringer av enkelte bestemmelser i foretakspensjonsloven. Hovedtyngden av fripoliser utstedes i dag ved arbeidstakers fratreden fra arbeidsforholdet og ved omdanning av ytelses- til innskuddspensjonsordninger. Hensikten med BLKs forslag er å gi et bidrag til å bremse veksten i den tradisjonelle fripolisebestanden. Det foreslås å åpne for at det etter fripoliseinnehaverens ønske kan utstedes fripoliser med investeringsvalg. Kapitalkrav etter Solvency II vil være vesentlig lavere for fripoliser med investeringsvalg enn for de tradisjonelle fripoliser med avkastningsgaranti. Videre foreslås at minstegrensen for når fripoliser skal utstedes heves fra en premiereserve knyttet til alderspensjon på 50 prosent av grunnbeløpet til 150 prosent av G, det vil si fra pt. ca kr til Er premiereserven lavere enn 150 prosent av G, vil midler tilknyttet forsikringsforholdet bli

4 overført til en individuell pensjonsavtale eller en annen foretakspensjonsordning. Medlem som har minst 8 års tjenestetid i pensjonsordningen, kan likevel alltid kreve fripolise utstedt. For opphørende alderspensjonsytelser foreslås at løpetiden for utbetaling av alderspensjon kan reduseres dersom årlig utbetaling viser seg å bli mindre enn 40 prosent av G. En livsvarig alderspensjonsytelse vil etter forslaget kunne endres til opphørende ytelse om årlig utbetaling er lavere enn 30 prosent av G. For begge disse tilfeller er grensen i dag 20 prosent av G. Regjeringen regner med å fremme lovforslag høsten 2012 med virkning fra Høring - Forslag om nye reguleringsbestemmelser for G Til grunn for reguleringen av G skal legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år. Dette siste foreslås nå endret til de siste to år. Bakgrunnen for forslaget er at det har vist seg at anslaget for faktisk lønnsutvikling siste år kan endres etter at trygdeoppgjøret er ferdig og nytt grunnbeløp er fastsatt. Gjeldende regler der man kun ser på eventuelt avvik siste år sikrer etter regjeringens vurdering ikke i tilstrekkelig grad den reguleringen som er forutsatt og vedtatt. Det bør derfor legges opp til å fastsette lønnsveksten basert på en lengre periode enn det foregående året. Det tas sikte på at endringen skal tre i kraft med virkning for reguleringen av G og pensjoner pr. 1. mai Behov for økte avsetninger i kollektiv pensjonforsikring som følge av synkende dødelighet Den 20. februar 2012 ble det sendt ut et brev fra Finanstilsynet til alle pensjonskasser, der den enkelte pensjonskasse oppfordres til så snart som mulig å påbegynne oppreserveringen i kollektiv pensjonforsikring for å styrke avsetningene for langt liv. Nevnte brev følger opp tilsvarende brev fra Finanstilsynet til FNO av 16. desember Finanstilsynet har gitt signaler om at de ønsker at pensjonsinnretningene innen melder nye dødelighetsgrunnlag som minst er på nivå med FNOs nye netto dødelihetsgrunnlag K2013. Foreløpig er ikke K2013 offentlig tilgjengelig. Gabler Wassum la ned mye ressurser på å utvikle et nytt beregningsgrunnlag i 2007 som ble kalt GAP07, og har hittil (inklusive 2011) ikke erfaringer som tilsier at parametrene som er benyttet i GAP07 samlet sett må forkastes. I lys av dette ble det sendt et svarbrev til Finanstilsynet den 28. februar 2012, der det også påpekes at Gabler Wassum allerede har igangsatt nye analyser av resultatene i dødelighetsgrunnlaget GAP07 for å vurdere om dette fortsatt vil gi et godt statistisk

5 uttrykk for dødeligheten i pensjonskasser. For kasser som benytter GAP07 anbefaler Gabler Wassum ikke styrene at det søkes om å få foreta oppreservering, men så mye som mulig av et positivt risikoresultat avsettes til riskoutjevningsfond. For kasser som fortsatt benytter K2005 eller andre beregningsgrunnlag som er svake anbefaler Gabler Wassum overfor styrene at det søkes om å benytte inntil hele overskuddet for 2011 til oppreservering.