REDUKSJON I SKATTESATS FOR ALMINNELIG INNTEKT FOR BÅDE PERSONER OG SELSKAPER

Transkript

1 STATSBUDSJETT SKATT PÅ INNTEKT REDUKSJON I SKATTESATS FOR ALMINNELIG INNTEKT FOR BÅDE PERSONER OG SELSKAPER Som følge av reduserte skattesatser for selskaper i våre naboland, er det en fare for at investeringsnivået i Norge blir redusert dersom selskapsskatten i Norge over tid er vesentlig høyere enn våre naboland. For å møte denne utfordringen foreslår Regjeringen å redusere skattesatsen for alminnelig inntekt for både selskaper og personer fra 27 til 25 pst. Anbefalingen fra Scheel-utvalget følges derfor opp av regjeringen. Det er videre uttalt at skattesatsen for selskaper skal videre ned til 22 pst. ØKT SKATT PÅ UTBYTTE Lavere skattesats på alminnelig inntekt vil gjøre det mer lønnsomt for eiere som arbeider i eget selskap å ta ut faktisk arbeidsinntekt som utbytte. For å fjerne motivet for slik inntektsskifting foreslår Regjereringen at samlet skatt på selskap og eiernivå opprettholdes på om lag på 2015-nivå. Dette skal skje ved at utdelt utbytte ut over skjermingsfradrag (inntektsgrunnlaget) oppjusteres med faktoren 1,15 med virkning fra 1. januar Utbytteskatten vil da effektivt være 28,75 pst. og samlet skatt på selskap og aksjonær 46,56 pst. mot dagens 46,7 pst. Illustrasjon 1 Oversikt over marginalskatt på utbytte Overskudd før selskapsskatt 100,00 100,00 Skatt på selskapsoverskudd - 27,00-25,00 Utbetalt utbytte 73,00 75,00 Grunnlag for utbyttebeskatning 73,00 (75 x 1,15) 86,25 Utbytteskatt - 19,71-21,56 Utbytte etter skatt 53,29 53,44 Marginalskatt 46,71 46,56

2 Det er varslet i skattemeldingen at samsvarende med en forventet ytterligere reduksjon av selskapsskattesatsen til 22 pst., er det naturlig å øke utbytteskatten til i praksis om lag 32 pst. (senere år) for å opprettholde en samlet beskatning av selskap og aksjonær om lag som i dag. Det er verdt å merke seg at det ikke foreslås noen overgangsregel for økningen i utbytteskatten, verken den som skjer nå fra 2016 (28,75 pst.) eller den som planlegges for senere år (inntil 32 pst.). Dette innebærer at for aksjonærer som uansett har tenkt å ta ut utbytte i overskuelig fremtid, bør det vurderes å foreta utdelingen i 2015 fremfor i 2016 eller senere. En utdeling i 2015 kan som det fremgår ovenfor gi en reduksjon i utbytteskatten på 15 pst. ved at det betales 27 pst. skatt i stedet for effektivt 28,75 pst. PROGRESSIV BRUTTOSKATT PÅ PERSONINNTEKT Den reduserte skattesatsen på alminnelig inntekt vil også innebære en skattereduksjon for arbeidstakere og næringsdrivende. Regjeringen har derfor foreslått å dekke inn mesteparten av provenytapet ved å innføre en ny progressiv bruttoskatt på personinntekt, som erstatter dagens toppskatt. Trinnskatten består av 4 ulike trinn, og medfører i praksis en helt begrenset reduksjon i marginalskatten på arbeidsinntekt på 0,4 pst. for de fleste skatteytere. Trinnskatten vil også gjelde for beregnet personinntekt fra enkeltpersonforetak. Lovendringen trer i kraft med virkning fra 1. januar Illustrasjon 2 oversikt over trinnskattesatser gjeldende fra 2016 Trinnsats Innslagspunkt 0,80 pst kr 1,60 pst kr 10,60 pst ,60 pst Som tabellen nedenfor viser vil alle med inntekt fra få en skattelette på 0,4 pst. som følge av reduksjonen av skattesatsen på alminnelig inntekt. Advokatfirmaet Selmer DA 2/10

3 Illustrasjon 3 Endringer i marginalskattesats på arbeidsinntekt 0,00% -0,50% -1,00% -1,50% -2,00% -2,50% SKATTLEGGING AV LÅN FRA AKSJESELSKAP TIL PERSONLIG AKSJONÆR SOM UTBYTTE En klar skatteskjerpelse er Finansdepartementet forslag om at lån fra aksjeselskap til personlig aksjonær skattlegges som utbytte for aksjonæren. Forslaget skal ramme lån som tas opp fra og med 7. oktober Slike lån vil dermed skattlegges med 27 pst. for 2015 og med i praksis 28,75 pst. fra Slike aksjonærlån vil følge skattereglene for utbytte, slik at det bare er lån som sammen med ordinært utbytte overstiger skjermingsgrunnlaget som vil beskattes. Etter gjeldende rett behandles aksjonærlån likt med ordinære lån. Dette innebærer at selskapet er skattepliktig for renter på lånet etter hvert som de påløper, mens aksjonæren (låntakeren) har fradragsrett. Bare hvis det ikke foreligger en reell tilbakebetalingsplikt for låntakeren vil lånet kunne omklassifiseres som utbytte. Forslaget er i samsvar Scheel-utvalgets innstilling. Formålet er å unngå at en aksjonær kan utsette beskatningen ved å ta opp lån i stedet for å utdele utbytte. Realiteten i slike låneforhold er ofte at selskapets kapital er tatt ut av selskapssfæren og overført til aksjonæren til private formål, og som derfor basert på prinsippene bak en uttaksmodell bør skattlegges på aksjonærens hånd som utbytte. Finansdepartementet begrunner også forslaget med at det er vanskelig og ressurskrevende for skattemyndighetene å avgjøre om aksjonærlån er reelle. Hovedpunkter i forslaget er: Forslaget omfatter bare lån til personlige aksjonærer, men skal ramme lån til aksjonærens personlig nærstående. Som nærstående anses ektefelle eller personer som aksjonæren er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje, eller i sidelinje så nær som onkel eller tante. Forslaget rammer lån fra både norske og utenlandske AS og ASA og "likestilt selskap", herunder selveiende finansieringsforetak, samvirkeforetak og andre selskaper med begrenset ansvar. Reglene får imidlertid ikke anvendelse på lån som deltaker tar opp i ansvarlig selskap (herunder selskap med delt ansvar) og kommandittselskap, selv om skattlegging av utdeling fra selskap til deltaker på mange måter tilsvarer utbyttebeskatning ved utdeling fra aksjeselskap til aksjonær. Advokatfirmaet Selmer DA 3/10

4 Videre omfattes lån fra selskap som er i samme konsern som det selskap hvor låntakeren er aksjonær, dvs. der det foreligger bestemmende innflytelse, enten gjennom eierskap eller på annen måte gjennom aksjonæravtale. Visse indirekte lån rammes også, f eks. om aksjonær tar opp lån fra tredjemann mot at selskapet stiller sikkerhet, eller at selskapet gir lån til en tredjepart som yter et tilsvarende lån til aksjonæren ("back to back"-lån). Med dette forslaget vil det normalt ikke lenger være interessant for aksjonærer å ta opp lån fra eget selskap. Det kan imidlertid tenkes at selskapets egenkapitalsituasjon, forholdet til långivere, etc., tilsier at selskapet ikke utdeler utbytte, men i stedet tilfører aksjonærene likviditet i form av lån. Etter forslaget kan oppfølgningen og konsekvensene av utbyttebeskatningen da bli nokså komplisert: Tilbakebetaling av lån som er beskattet som utbytte behandles som innbetaling av kapital i selskapet. Dette innebærer at aksjonæren senere kan motta en skattefri utdeling fra selskapet tilsvarende lånebeløpet. Skattlagt lånebeløp skal legges til aksjonærens kostpris på aksjene. Lånebeløpet vil da redusere skattepliktig gevinst (eventuelt øke tap) ved senere realisasjon av aksjer, og dessuten øke skjermingsgrunnlaget ved senere utbytteutdeling og nye lånopptak fra selskapet. Selskapet kan tilbakebetale lånet til aksjonæren ved å beslutte et tilsvarende utbytte, og så motregne utbyttet mot lånet. Etter forslaget skal ikke et slikt utbytte skattlegges, da det samme beløpet allerede er skattlagt ved lånopptaket. Ettergivelse av lån vil ikke være skattepliktig hvis lånopptaket tidligere er skattlagt som utbytte. Renter på aksjonærlån behandles på vanlig måte for aksjonæren og selskapet, uavhengig av om selve lånopptaket er skattlagt som utbytte. Normalt stilles krav til at renten er markedsmessig fastsatt. Etter departementets forslag skal ikke dette gjelde for lån som er skattlagt som utbytte, slik at partene i forhold til skattereglene står fritt til å avtale en rente på lånet som ligger under markedsrente. Etter aksjeloven vil imidlertid lånet anses som et regulært aksjonærlån, og en for lav rente kan være ulovlig verdioverføring fra selskapet til aksjonæren men altså uten at en slik ulovlig utdeling har skattemessige konsekvenser! departementet foreslår at reglene om beskatning av lån fra selskap til aksjonær skal få virkning for lån som ble tatt opp fra og med 7. oktober 2015, altså på dagen for fremleggelse av proposisjonen. Her ønsket man tydeligvis ikke at det skulle kunne etableres skattefri låneforhold etter at forslaget er blitt kjent: Reglene får altså anvendelse på alle nye lån som etableres fra 7. oktober Det avgjørende er antakelig om det er inngått bindende låneavtale før 7. oktober 2015 og om aksjelovens formelle krav til låneforholdet er fulgt, og altså neppe om lånebeløpet er utbetalt til aksjonæren. Hvor det er et svært nært forhold mellom selskap og aksjonær, f.eks. hvor aksjonæren eier alle aksjene og er enestyre i selskapet, kan det imidlertid tenkes at skattemyndighetene vil reise spørsmål om låneavtalen er reell med mindre det kan dokumenteres at den er inngått før 7. oktober. Også økning av saldo på eksisterende lån etter 7. oktober 2015 rammes. Og forlengelse av lån som forfaller 7. oktober 2015 eller senere anses lån tatt opp etter de nye reglene. Etter vår vurdering kan imidlertid ikke dette gjelde hvis lånet forfaller 7. oktober 2015 eller senere men forlengelsen er avtalt før denne datoen: I slike tilfeller må (det forlengede) lånet etter vår mening anses opptatt før ikrafttredelsen og skal dermed ikke rammes av de nye reglene. Advokatfirmaet Selmer DA 4/10

5 Det er problematisk om de nye reglene gis virkning fra 7. oktober 2015 uten at det er kjent hvilke unntak som vil gjelde. Det er temmelig sikkert at banklån hvor bankkunden eier en (liten) aksjepost i banken ikke vil rammes. Det samme bør etter vår mening gjelde andre låneforhold hvor låntakeren har en svært liten eierandel i långiverselskapet og hvor det derfor ikke er noen sammenheng mellom eierposisjon og lånopptak. Før innholdet i forskriftene er kjent vil det imidlertid være usikkert hvilke låneforhold som unntas, og en bør utvise stor varsomhet med å ta opp, forlenge eller øke lån i selskaper hvor en er aksjonær selv om eierandelen er liten. I utgangspunktet vil det ikke være mulig å unngå utbyttebeskatning selv om en tilbakebetaler lånet så snart innholdet av unntakene er kjent: Utbyttet vil antakelig være skattemodent når låneavtalen er inngått, og en vil normalt ikke unngå skatteplikt ved senere kansellering av låneavtale eller tilbakebetaling av lånet. Det er imidlertid å håpe at departementet vil komme med mer smidige overgangsregler i forskrift uten at en kan stole på dette. INNSTRAMMING I REGLENE OM EKSTRABESKATNING AV RENTER Renter på lån fra personlig aksjonær til selskap er i utgangspunktet fradragsberettiget for selskapet og skattepliktig for aksjonæren, slik at skatteeffekten av slike lån blir nøytral. Aksjonærer som kapitaliserer selskapet med lån kan dermed i realiteten ta ut overskudd fra selskapet skattefritt gjennom rente, i stedet for å utdele utbytte på aksjene. For å motvirke slik tilpasning er det innført en ekstraskatt på aksjonærens renteinntekter som innebærer at slik renteinntekt skattlegges likt som utbytte. Regelen gjelder tilsvarende for lån til deltakerlignet selskap. Det er gjort unntak for renter på lån knyttet til såkalte mengdegjeldsbrev. Ved innføring av regelen antok departementet at begrepet "mengdegjeldsbrev" omfattet låneinstrumenter som omsettes i organiserte markeder. I REC-dommen (Rt s. 1620) kom imidlertid Høyesterett til at det ikke er nødvendig at obligasjoner er egnet for omsetning i organiserte markeder for å kunne anses som mengdegjeldsbrev. Den samme forståelsen må legges til grunn etter skatteloven 5-22, slik a unntaket har fått et videre anvendelsesområde enn Finansdepartementene tenkte. I samsvar med Scheel-utvalget foreslår departementet at unntaket for mengdegjeldsbrev innsnevres, slik at renteinntekter fra selskapet bare skal unntas fra ekstrabeskatningen dersom lånet er knyttet til et mengdegjeldsbrev som er gjenstand for omsetning i organiserte marked innen seks måneder etter utstedelse. Forslaget skal hindre tilpasninger ved at selskaper utsteder mange likelydende obligasjoner som ikke er ment for omsetning, i den hensikt å utdele overskudd skattefritt til aksjonærene gjennom betaling av renter. Etter vår erfaring er denne tilpasningsmuligheten lite praktisk, da det normalt vil være andre og viktigere hensyn som ligger til grunn for valget mellom gjelds- og egenkapitalinstrumenter. Forslaget har derfor neppe store konsekvenser. Regelendringen er foreslått å tre i kraft med virkning fra INNSTRAMMING I RENTEBEGRENSNINGSREGELEN For å motvirke at overskudd gjennom skatteplanlegging og konserninterne lån flyttes fra norske selskaper til utlandet, ble det med virkning fra 2014 bestemt at fradrag for rentekostnad til nærstående (interne renter) begrenses til 30 prosent av skattemessig resultat før skatt, renter og avskrivninger ("EBITDA"). Det ble gjort unntak der netto renteutgifter er mindre enn kr 5 millioner da gjelder ingen begrensningsregel. Scheel-utvalget foreslo tiltak for å ytterligere begrense overskuddsflytting til utlandet, blant annet ytterligere innstramming i fradragsregelen og innføring av kildeskatt på utbytte. Regler om begrensning av rentefradrag er Advokatfirmaet Selmer DA 5/10

6 en del av en internasjonal trend og også OECD har nå i oktober 2015 fremlagt forslag til nasjonale rentebegrensningsregler. Men selv om Regjeringen generelt uttaler at ytterligere begrensninger bør utredes, har den latt seg påvirke. Det foreslås at fradrag for renter mellom nærstående selskap skal reduseres ytterligere fra 30 prosent til 25 prosent av beregningsgrunnlaget. Ny fradragsramme skal gjelde for renter som periodiseres til inntektsåret Det er skuffende at Regjeringen på tross av mange innspill fra høringsinstanser ikke har gjort noen nærmere analyse eller vurdering av behovet for eller konsekvensene av sjablonregelen. Det er vel kjent at regelen er streng og lite treffsikker og rammer en rekke norske selskaper hardt, særlig selskaper i en utviklings- og vekstfase. I stortingsmeldingen (Meld. St. 4) om ny skattereform er det også foreslått ytterligere framtidige endringer i begrensningsregelen. I korte trekk foreslås at også eksterne (bank)renter skal omfattes. Regjeringen ser at dette vil ramme regulære lån og skriver derfor at man må også finne en løsning for å unngå at regelen skal ramme ordinære låneforhold. Det uttales derfor at departementet vil "arbeide videre" med temaet. Vi er som vanlig spent på hva det kan føre til, men frykter at ytterligere innstramminger på den ene siden og på den andre siden forsøk på å nøytralisere skadevirkningene av innstrammingene, iallfall vil medføre ytterligere kompleksitet. Om innføring av kildeskatt på renter skriver Regjeringen at den vil utrede forslaget og tar sikte på å utarbeide et høringsnotat. Kildeskatt på renter kan vi derfor anta er aktuelt tidligst i INNSTRAMMING I FRITAKSMETODEN HYBRIDE LÅNEARRANGEMENT Regjeringen følger opp forslaget fra Scheel-utvalget og foreslår at fritaksmetoden ikke skal få anvendelse på hybride låneavtaler/instrumenter som leder til dobbelt ikke-beskatning. Forslaget gjennomføres ved å fastslå at fritaksmetoden ikke får anvendelse på utbytte fra selskap som får fradrag for det utdelte utbytte. Konsekvensen er at slike utdelinger skattlegges etter de alminnelige regler. Forslaget følger opp utviklingen i EU og OECD som allerede har iverksatt slike tiltak. Hensikten med regelendringen er å ramme instrumenter som gir asymmetrisk skattemessig behandling. Det typiske tilfellet er at hjemstaten for utdelende selskap anser utdelingen som fradragsberettiget rente, og hjemstaten til mottakende selskap anser utbetalingen som skattefritt utbytte. Den asymmetriske skattemessige behandlingen strider mot fritaksmetodens bakgrunn, som forutsetter at utdelingen allerede er skattlagt hos det utdelende selskapet. Endringen trer i kraft fra og med inntektsåret ENDRING OG INNSTRAMMING FOR VERDIPAPIRFOND ROMSLIG OVERGANGSREGEL Skattereglene for verdipapirfond skiller i dag mellom aksjefond og obligasjonsfond. Aksjefond og utdelinger fra aksjefond beskattes som aksjeselskap og aksjeinntekt, mens obligasjonsfond og utdelinger fra obligasjonsfond skattlegges som renter. Fond med én aksje eller mer regnes i dag som aksjefond. Dette har gitt muligheter for selskaper til å investere i fond som skattemessig er klassifisert som aksjefond, men som i hovedsak har investert i rentepapirer. Regjeringen foreslår å endre reglene slik at de tar hensyn til den konkrete sammensetningen av verdipapirer. Med dette opphører det skatterettslige begrepet aksjefond. Endringene gjelder både beskatningen av verdipapirfond og andelseierne. For andelshaverne skal følgende gjelde: Advokatfirmaet Selmer DA 6/10

7 Utdeling fra fond med mer enn 80 pst. aksjeandel skattlegges i sin helhet som aksjeutbytte Utdeling fra fond med mindre enn 20 pst. aksjeandel skattlegges i sin helhet som renteinntekt Utdeling fra fond med mellom 20 pst. og 80 pst. aksjeandel splittes i en del som skattlegges som utbytte og en del som skattlegges som rente, beregnet forholdsmessig ut i fra andel aksjer og andel andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse Ved gevinst gjelder fritaksmetoden delvis på den delen av gevinsten som tilsvarer andel aksjer i fondet Skattlegging av utdeling fra fondet samt realisasjon av andeler skal gjelde også når andelseieren er et verdipapirfond ("fond i fond") For verdipapirfond skal følgende gjelde: Alle verdipapirfond blir subjekt i fritaksmetoden - skillet mellom aksjefond og obligasjonsfond oppheves Det innføres symmetri mellom utdeling og fradrag for fondet ved at fondet ved utdeling kun skal ha fradrag for den delen som svarer til den andel som beskattes som renteinntekt hos andelseier Underskudd i et fond skal fremføres til fradrag mot fremtidig overskudd, etter de ordinære reglene om underskuddsfremføring Det skal ikke svares kildeskatt for rentedelen av en utdeling fra verdipapirfond Forslagene skaper en større grad av nøytralitet mellom forskjellige investeringer og det blir ikke mulig lenger å investere skattefritt under fritaksmetoden i fond som i hovedsak hadde rentepapirer, men som sørget for å eie noen få aksjer. Men endringene medfører større kompleksitet. Nå må utdelinger splittes i en aksjedel og en rentedel og det gis f eks skjermingsfradrag bare for utdelingens "aksjedel". Ved innløsning av andeler må det gjøres en splitt slik at fritaksmetoden gis forholdsmessig anvendelse. Ved beregningen av aksjedel og rentedel skal kontanter i fondet ikke medregnes man skal altså kun se på henholdsvis aksjer og andre verdipapirer. For fond-i-fond som innrapporterer opplysninger til norske skattemyndigheter foreslås det at alle aksjer i underliggende fond skal telle med i beregningen og dette skal gjelde uavhengig av hvor langt ned i eierkjeden aksjene er. Mer komplisert kan det bli for andelseiere som har investert i verdipapirfond som ikke sørger for innrapportering av nødvendige opplysninger til norske skattemyndigheter, dvs. i praksis visse utenlandske fond. Da må forholdet mellom aksjer og andre verdipapirer i underliggende fond dokumenteres av den enkelte andelseier. Hvis man ikke kan fremskaffe "tilstrekkelig dokumentasjon", vil utdelinger skattlegges som rente selv om mesteparten av inntekten skulle være aksjeinntekt. Hva som ligger i kravet til "tilfredsstillende dokumentasjon" er ikke klarlagt i forslaget og det opplyses at dette skal skje i samråd med Skattedirektoratet. Videre skal andeler i underliggende fond bare medregnes i beregningen hvis de utgjør mer enn 25 pst. av samlet verdi og det skal ikke i det hele tatt tas hensyn til aksjer som eies av fond lenger ned i eierkjeden enn ett ledd. Dette betyr at inntekt fra investering i utenlandske fond-i-fond i praksis fort kan bli beskattet som renteinntekt selv om det er tale om fond-i-fond som i hovedsak investerer i aksjer. Endringene skal ha virkning fra 1. januar Det gis en overgangsregel hvor andeler ervervet før 7. oktober 2015 i fond som anses som aksjefond, skal anses å ha 100 pst. aksjer per 1. januar Dette innebærer at selskaper som per i dag eier andeler i slike fond, kan andelene innløses innen årsskiftet og gevinst vil bli ansett å være aksjefondsinntekt innenfor fritaksmetoden. For selskaper som er investert i slike fond med mindre enn 80 pst. aksjeandel og der det foreligger latent gevinst, bør andelene vurderes innløst i 2015 slik at latent gevinst utløses i 2015 innenfor fritaksmetoden. Om selskapet Advokatfirmaet Selmer DA 7/10

8 ønsker å fortsette sin investering i fondet, kan det skje ved ny investering. For å unngå gjennomskjæring må det være realitet i innløsningen av andelene og ny investering. INNSTRAMMING I FRADRAGSRETTEN FOR OPPKJØPSKOSTNADER Etter skatteloven gis det fradrag for alle kostnader for å skaffe eller vedlikeholde en skattepliktig inntekt. Siden fritaksmetoden medfører at aksjeinntekt er skattefri eller nær skattefri når aksjonæren er et aksjeselskap mv., er kostnader knyttet til erverv av aksjer innenfor fritaksmetoden etter hovedregelen ikke fradragsberettiget. Skatteloven oppstiller imidlertid unntak ved at kostnader knyttet til aksjeinntekt likevel er fradragsberettiget. Dette er bakgrunnen for at 3 pst. av aksjeutbytte tas til inntekt for aksjonærer som eier 90 pst. eller mindre av aksjene i et selskap. Det har imidlertid vært uklart om fradragsretten skal omfatte kostnader knyttet til aksjeerverv som ikke gjennomføres, dvs. kostnader ved oppkjøp som avbrytes. Mange selskap har fradragsført slike kostnader fordi kostnadene er pådratt med endelig effekt og ikke knyttet til en konkret aksjeinvestering. Regjeringen foreslår nå å innta en presisering i skatteloven om at slike kostnader (på samme måte som kostnader der kjøp eller aksjetegning gjennomføres), ikke er fradragsberettiget. 2. FORMUESSKATT Som ledd i Regjeringens ønske om å redusere formueskatten foreslås det å redusere formuesskattesatsen fra 0,85 pst. til 0,8 pst. Videre foreslås det å økes bunnfradraget fra 1,2 millioner kroner til 1,4 millioner kroner. Forslagene vil gi om lag kr i redusert formuesskatt til alle i formuesskatteposisjon og de med mer enn 1,4 millioner i skattemessig formue kan glede seg over ytterligere en reduksjon på kr 500 pr million i formue. Regjeringen fortsetter imidlertid arbeidet med å redusere fordelen ved å investere i eiendom, og det foreslås å øke ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom fra 70 til 80 pst. av beregnet markedsverdi. En slik økning vil for de med investeringer i eiendom fort kunne overstige den mer beskjedne reduksjonen som følge av satsendring og økt bunnfradrag. Det foreslås ingen endring i verdsettingen av primærbolig og fritidseiendom. Regjeringen foreslår også en justering av den lovfestede sikkerhetsventilen. For de tilfeller ligningsverdien på annen bolig (sekundærbolig) eller næringseiendom er høyere enn markedsverdien, skal formuesverdien kunne settes ned til 96 pst. av dokumentert omsetningsverdi. Endringene i formueskatten er forslått å gjelde fra og med inntektsåret Det foreslås også visse lovtekniske justeringer knyttet til eiendomsskatteloven som følge av at formueskattegrunnlaget kan benyttes ved eiendomstaksering av boligeiendom. 3. MERVERDIAVGIFT Økt sats fra 8 til 10 pst. Regjeringen forslår å øke den laveste merverdiavgiftssatsen fra 8 til 10 pst med virkning fra 1. januar Satsen gjelder for tjenester som blant annet persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement. En økning av satsen på 2 prosentpoeng innebærer Advokatfirmaet Selmer DA 8/10

9 at prisene på de aktuelle tjenestene vil bli høyere for privatpersoner, men forslaget medfører ingen endring for næringsdrivende med fradragsrett. Avgiftsmyndighetene vil gi nærmere retningslinjer om avgiftsberegningen for ytelser som ble betalt før satsøkningen ble vedtatt, eksempelvis for tjenester som leveres til innehavere av periodebilletter, sesongkort ol. Fritak for merverdiavgift på elektroniske nyhetstjenester Regjeringen foreslår en lik avgiftsmessig behandling av nyheter og aktualiteter uavhengig av om innholdet er på papir eller elektronisk. Forslaget innebærer at dagens elektroniske nyhetstjenester som er avgiftspliktig med en sats på 25 pst, skal bli fritatt fra merverdiavgift. Varer og tjenester som blant annet aviser, tidsskrifter, bøker, elektroniske aviser og andre aktualiteter i elektronisk form vil derfor alle bli avgiftsbehandlet med nullsats. departementet er i dialog med ESA (EFTAs overvåkningsorgan) om fritaket og avgrensningen av det, og vil sende formell notifikasjon så snart som mulig. Forslag til endringer i merverdiavgiftsforskriften blir sendt på høring. Fritaket iverksettes så snart ESAs godkjenning foreligger og forskrift er fastsatt. 4. UTVIDET FRITAK FOR DOKUMENTAVGIFT OG OMREGISTRERINGSAVGIFT Regjeringen foreslår å utvide regelverket for dokumentavgiftsfritak. Det foreslås et fritak fra dokumentavgift for omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven 11-2 til 11-5, og med tilhørende forskrifter. Dette betyr at det nå også vil være dokumentavgiftsfritak for fusjon og fisjon av deltakerlignede selskaper, samt at skattefri omdanning av virksomhet kan gjennomføres uten dokumentavgift. Det er viktig å merke seg at andre omorganiseringer enn de spesifikt opplistet, som kan gjennomføres til skattemessig kontinuitet, ikke omfattes av dokumentavgiftsfritaket. Dette gjelder for eksempel skatteloven om konserninterne overføringer. Den foreslåtte forskriftsendringen innebærer ikke at unntaket fra dokumentavgift ved omorganiseringer gjennomført med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet oppheves. Det foreslås også tilsvarende fritak for omregistreringsavgift som for dokumentavgift; fritak ved lovfestet skattemessig eller selskapsrettslig kontinuitet. departementet foreslår at fritakene trer i kraft 1. januar SKATTEFUNN Kostnader til egenutført FoU foreslås øket fra 15 til 20 mill. kroner. Samtidig foreslår regjeringen å øke den øvre grensen for FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner fra 33 til 40 mill. kroner. Den totale summen av kostnader av egenutført og innkjøpt FoU kan ikke overstige 40 mill. kroner. Endringen trer i kraft fra og med inntektsåret Av hensyn til EUs nye statsstøtteregelverk opplyser Regjeringen at Skattefunn-ordningen skal evalueres eksternt. Advokatfirmaet Selmer DA 9/10

10 6. ØVRIGE ENDRINGER INNENFOR PERSONSKATTEOMRÅDET I skatteopplegget for 2015 foreslås også visse øvrige skatteendringer som her kun nevnes helt kort: Yrkesbil Regjeringen ønsker å bøte på uforutsigbare regler for behandling av fordel ved privat bruk av yrkesbiler, og foreslår klarere regler for hva som kreves for å sannsynliggjøre faktisk privat bruk. Det åpnes for å beskatte den private fordelen ved bruk av yrkesbil etter sjablongmetoden for ordinære firmabiler, men med et særskilt bunnfradrag. Reglenes virkeområde utvides til å omfatte biler som brukes til annen privatkjøring enn til/fra jobb, samt at det foreslås en forenkling ved innføring av én fast kilometersats for privatkjøring. Reisefradrag Bunnbeløpet i reisefradraget foreslås øket til kroner. Dette vil medføre at om lag færre skattytere vil kunne kreve fradraget sammenlignet med dagens regler. BSU BSU-ordningen foreslås utvidet ved at det samlede sparebeløp utvides til kroner. Normrenten Regjeringen foreslår å innføre en ny modell for å fastsette normrente for beregning av fordel ved rimelige lån i arbeidsforhold. Modellen skal ta utgangspunkt i data som rapporteres til Finansportalen, og formålet er å etablere en metode som bedre speiler nivået for renter i markedet. Advokatfirmaet Selmer DA 10/10