Radically Open DBT. 5.Nasjonale konferanse om Dialektisk atferdsterapi (DBT) Psykologspesialist Kirsti Hermansen

Like dokumenter
Dialektisk atferdsterapi

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

KVALITETSREGISTER FOR DBT-BEHANDLING. Psykologspesialist Anne Mari Syversen DBT-teamet Psykisk Helsevern for Barn og Unge

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Personlighet og aldring

Terapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet?

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5

Erfaringer med. i Helse Vest. Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Personlighetsforstyrrelser hos eldre

Mindfulness og medfølelse i psykoterapeutiske endringsprosesser

Selvskading og spiseforstyrrelser

Barns utviklingsbetingelser

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Dialektisk atferdsterapi ved kronisk suicidalitet og selvskading

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Selvskading. Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist

Behandling av unge med gjentatt villet egenskade

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

ifightdepression Veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon TELMA 4. Mars 2019

Informasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode

Den skarpeste kniven i skuffen

Kognitiv terapi ved psykose. Agenda. Den kognitive modellen. Innføring i den kognitive modellen Leveregler og den kognitive samtalen

Tromsø, Bente Ødegård

Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Fra Time Out til Time In

Trondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

«Trivsel i skolen» Trivsel i Tromsø

Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Tromsø. Oktober 2014

NAPP. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP

Din rolle som veileder

Møte med mennesker i krise

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

Ikke bare lett å være ung. Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet

Transdiagnosisk perspektiv

Psykisk helse i skolen Utdanning til å mestre egne liv

Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB

Selvskading. Hvorfor skader man seg og hvordan skal man forholde seg til det.

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

BARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Oversikt over forelesningen:

Mestring og egenomsorg

Ungdomshjernen På godt og vondt. Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Psykolog Morten Anker

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold v/bodil Sjømæling

Depresjon BOKMÅL. Depression

Innhold. Forord... 13

Styrking av følelses- og tankebevissthet

Kompetanseheving Traumebevisst omsorg. Organisasjonskultur dag 2 SoRo Lillemann Inge Bergdal

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Organisasjonskultur og Arbeidsglede DAG 2 VEIEN TIL TRAUMEBEVISST PRAKSIS

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund

Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017

Tverrfaglig seminar, Trondheim, Den vanskelige pasienten Grensesetting

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

Transkript:

Radically Open DBT 5.Nasjonale konferanse om Dialektisk atferdsterapi (DBT) Psykologspesialist Kirsti Hermansen

Min bakgrunn Psykologspesialist voksenpsykologi og barne- og ungdomspsykologi Utdannet DBT-terapeut NSSF 2014/15 Spesialistoppgave om DBT tilpasset spiseforstyrrelser RO-DBT utdannelse hos Thomas Lynch 2016/17 Pilotprosjekt RO-DBT BUPA Vestfold høst 2018

Bakgrunn Praksis Sentrale antakelser Forskningsfunn Sentrale behandlingselementer Smakebiter på ferdigheter Disposisjon

RO-DBT Transdiagnostisk tilnærming til lidelser karakterisert av emosjonell overkontroll

Mennesket er et flokkdyr som trenger stammen sin (tribal nature) Psykologisk sunnhet involverer åpenhet, fleksibilitet og sosial tilknytning radikal åpenhet Sentrale antakelser Hvordan vi sender sosiale signaler har betydning for hvordan vi har det sosial ensomhet Ulike genotyper og fenotyper hos ulike grupper av lidelser krever ulike behandlingstilnærminger Overkontroll er resultat av transaksjon mellom biologi, miljø og individuell mestringsstil

Overkontrollerte personer har medfødte temperamentstrekk som gjør atferd mer rigid og som gjør fleksibel tilpasning til endringer i miljøet mer utfordrende Det kreves viljestyrke for å nedregulere viljestyrke! Sentrale antakelser Vi ser ikke ting som de er, men som vi er Sunn selvtvil er en viktig del av et sunt liv Radikal åpenhet og sunn selvtvil må erfares

Too much of a good thing: the problem of overcontrol I tradisjonell tenkning er selvkontroll ofte sett som et ubetinget gode Behov for ny forståelsesmodell som tar inn personlighet og mestringsstil for behandling av kronifiserte tilstander

Too much of a good thing: the problem of overcontrol Underkontroll og overkontroll er ikke bare endepunkter for grad av selvkontroll Beskriver sammensatte bio-psyko-sosiale atferdsmønstre som hindrer endring

Temperament og selvkontroll Følelsesmessig tilbakeholdne, sjenerte barn som unngår risiko har større sannsynlighet for å utvikle internaliserte vansker og bli sosialt isolert Impulsive, dramatiske og emosjonelt uttrykksfulle barn har en tendens til å utvikle eksternaliserte vansker

Overkontroll Underkontroll Tvangspreget PF Paranoid PF Unnvikende PF Anorexia nervosa Vedvarende angst og depresjon Autismespekter forstyrrelser Borderline PF Antisosial PF Bulimia nervosa og overspising Atferdsforstyrrelser ADHD Bipolar lidelse

Mottakelig og åpen for nye erfaringer og å kunne ta imot feedback for å lære/endre seg God psykisk helse Fleksibel kontroll som gjør det mulig å tilpasse seg forandringer i miljøet Intimitet og sosial tilknytning med minst en annen person

Thomas Lynch: Perfeksjonister trenger ikke å jobbe hardere. De trenger å observere hva som er følelsemessig sunt

Kjernevansker ved maladaptiv overkontroll Lite mottakelig og åpen Lav affektbevissthet og hemmede eller upassende affektuttrykk Lav fleksibel kontroll Manglende sosial tilknytning og intimitet

Tre RCT studier av behandlingsresistent depresjon og maladaptiv overkontroll (Lynch et al., 2015; Lynch & Cheavens, 2007; Lynch et al., 2003) En ikke-randomisert, kontrollert studie av RO-DBT ferdighetstrening alene, for behandlingsresistente lidelser hos overkontrollerte voksne (Keogh et al., 2016) Forskning En «open trial»-studie av RO-DBT for anorexia nervosa hos voksne (Lynch et al., 2013) En kasusstudie i serie av RO-DBT for anorexia nervosa hos voksne (Chen et al. 2014) Pågående forskning tilpasninger for barn, overkontrollerte pasienter i sikkerhetspsykiatri og behandling av ungdom med anorexia nervosa

Maladaptiv overkontroll utvikles og opprettholdes av transaksjon mellom: Nevrobiososial modell 1. Temperament/genetiske predisposisjoner 2. Påvirkning fra familie/miljø 3. Personens selvkontroll strategier/mestring

Nevrobiososial modell Sensitiv for fare Insensitiv for belønning Høy hemmende kontroll Høy oppmerksomhet detaljer «nature» Feil tolereres ikke Høyt prestasjonsfokus Selvkontroll verdsettes høyt «nuture» Maskerer indre følelser Unngår risiko Hemmet og distansert «coping»

Nevroreguleringsmodell- tre komponenter som skjer etter hverandre i tid Perseptuell innkoding (sensorisk reseptor regulering) Kognitiv bearbeiding (sentral kognitiv regulering) Sosiale signaler eller ytre atferd(regulering via responsseleksjon)

Sosiale signaler er nøkkel til endring Sosiale signaler er den primære endringsmekanismen i RO-DBT Forbinder den kommunikative siden av følelser til etablering av sosiale relasjoner og sunn psykisk helse

Sosiale signaler er nøkkel til endring Overkontrollerte personer er ofte i en følelsesmessige tilstand og har en atferd som bidrar til å isolere dem fra andre mennesker Overkontrollerte personer har «lukket» kommunikasjon både «ut og inn» følelser uttrykkes ikke korrigerende tilbakemeldinger avvises automatisk og tas ikke inn Bottom up tilnærming aktivere nevrale systemer som øker sosial trygghet før endring av atferd

Øvelse Aktivering av trygghetssystem Big 3 + one 1. Pust rolig 2. Smil med lukket munn 3. Hevede øyebryn 4. Len deg bakover (hvis du sitter)

Loving kindness meditasjon (LKM) Aktivering av trygghetssystem Egen tilpasning for RO-DBT Hensikt: øke positive følelser og opplevelse av å være følelsesmessig del av fellesskap med andre Regelmessig bruk av LKM ga signifikant større økning i opplevd sosial tilknytning til fremmede (Hutcherson, Seppala & Gross, 2008)

1. Identifiserer seg som overkontrollert og forplikte seg til å jobbe med å redusere overkontrollert atferd Forpliktelse 2. Forplikte seg til å møte opp for å diskutere ønske om å avslutte terapien ansikt til ansikt 3. Ikke skade seg eller gjøre selvmordsforsøk uten å kontakte terapeut eller annet helsepersonell

Behandlingshierarki Livstruende atferd Alliansebrudd Overkontrollert atferd

Livstruende atferd Selvskading og selvmordsatferd hos overkontrollerte personer er oftest planlagt Selvskading holdes ofte skjult Selvskading og selvmordsatferd er oftere styrt av regler enn av humør

Alliansebrudd Alliansebrudd: 1) klienten føler seg misforstått eller 2) opplever at behandlingen ikke passer for hans/hennes problemer Gir mulighet for læring, og er derfor ønsket Alliansebrudd og reparasjon er forutsetning for etablering av arbeidsallianse

Alliansebrudd Første steg i reparasjon er å identifisere at det er brudd i alliansen Overkontrollerte personer kommuniserer ofte indirekte, så alliansebrudd kan være vanskelige å identifisere Mulige tegn på alliansebrudd: endre tema for samtalen, se ned/vekk, svare med enstavelsesord, slutte med å fylle ut dagbokskort

Umiddelbart legg vekk timens agenda «Take the heat off the client» Signaliser samarbeid og aktiver eget sosialt trygghetssystem Alliansebrudd -reparasjon Signaliser ikke-dominant vennlighet og spør om endringen du har observert La klienten få tid til å svare, reflekter egen forståelse tilbake og sjekk ut om den stemmer Anerkjenn klientens selvavsløring/åpenhet og praktiser selv radikal åpenhet Hold reparasjon kort (maks 10 min) Sjekk ut om klienten er klar for å ta opp igjen terapien

Closed mouth cooperative smile

Rigid og regelstyrt Overkontrollert atferd: 5 hovedtyper Reservert/distanserte overfor andre mennesker Misunnelse, bitterhet og hevngjerrighet Hemmet affekt Overdrevent forsiktig og konstant på vakt (hypervigilant)

Behandlingsmål/targets Primære targets: - alvorlig overkontroll og reservert/distansert stil - fleksibilitet, åpenhet og å vise emosjonell sårbarhet Sosiale signaler linkes til de ulike overkontrolltypene: Misunnelse, bitterhet og hevngjerrighet eks himle med øynene, «silent treatment», sarkasme, lyve eller jukse for å vinne/oppnå noe

Script åpenhet=tillitt=sosial inkludering 1) Menneskes utvikling og overlevelse er avhengig av evne til å knytte varige bånd og samarbeide i grupper, og krever evne til å sende sosiale signaler mellom mennesker 2) Demonstrasjon av hvordan sosiale signaler påvirker forhold mellom mennesker 3) Forskning viser hvordan det å undertrykke følelser påvirker kommunikasjon negativt og fører til økt angstaktivering hos både den som undertrykker og samtalepartner 4) Undersøke villighet til å utforske egne sosiale signaler og villighet til å jobbe for å endre sosiale signaler

Jeg har kjempespennende nyheter Lunsj med ny kollega (monoton stemme, uttrykksløst ansikt): «I går fikk jeg beskjed om at jeg hadde vunnet 10 millioner i Lotto. Jeg var overveldet av lykke. Senere på kvelden fikk jeg telefon fra Steven Spielberg, filmregissøren fra Hollywood. Han hadde akkurat lest manuskriptet jeg hadde sendt ham, og sa at han likte det så godt at han ville sende meg flybilletter så jeg kunne komme til Los Angeles for å diskutere om vi skulle lage en film. Jeg var så glad. Kan du sende meg saltet?»

Bedratt Lunsj med ny kollega (falskt smil, ikke autentisk): I går fant jeg ut at mannen min er utro. Og at han det siste året har brukt alle pengene våre på denne andre dama, og ikke betalt ned på huslånet vårt. Så da bestemte jeg at jeg skulle tenne på huset. Hvordan var kvelden din?

Fake smile

Åpenhet = tillitt = sosial inkludering Overkontroll Føler seg deprimert eller engstelig Maskerer følelser Oppleves ikke som autentisk Fleksibel kontroll Følelse av trygghet Viser følelser, deler sårbarhet Oppleves genuin og til å stole på Blir holdt utenfor sosialt Blir sosialt inkludert

Radikal åpenhet Aktivt søke det du ønsker å unngå eller syns er ukomfortabelt for å lære Innebærer en målbevisst selvspørring (self-enquiry) og vilje til å ta feil, med intensjon om endring hvis nødvendig Utfordrer vår oppfatning av virkeligheten: We don t see things as they are we see things as we are Kan ikke skje i isolasjon outing oneself er en viktig del av selvspørringen

Deltakelse uten planlegging Korte øvelser (30 sek til 1 minutt), skal ikke forberedes på forhånd Målsetning: oppleve positiv deltakelse i sosialt fellesskap, ikke angsteksponering

Dialektisk fundament Felles med standard DBT Basert på atferdsprinsipper Likheter i struktur (hierarkisk organisert) og modaliteter (individualterapi og ferdighetsgruppe)

Forskjeller mellom standard DBT og RO-DBT Underkontroll Handler om emosjonell dysregulering Utvikles sekundært til lav toleranse for negativ affekt og impulsivitet Trenger å lære og regulerer emosjoner Overkontroll Handler om sosial ensomhet Utvikles sekundert til lav åpenhet og svikt i evne til å sende sosiale signaler Trenger å lære og bruke sosiale signaler

Likheter og forskjeller mellom RO-DBT og standard DBT

www.radicallyopen.net www.abct.org: Special Issue RADICALLY OPEN Dialectical Behavior Therapy. The Behavior Therapist, Vol 41, No 3, March 2018