Fra barnetrinn til ungdomstrinn Velkommen alle foresatte Skoleåret 2018-2019
Innhold Informasjon ved rådgiver/ avdelingsleder; Overgang barnetrinn - ungdomstrinn Skolens satsingsområder Læring Klasseledelse Vurdering Sosial kompetanse Valgfag Fremmedspråk/Fordypning/Arbeidslivsfag Foresattesamarbeid
Skolens visjon Kunnskap, samhold og glede, Kyrkjekrinsen skole er stedet.
Skolens elevsyn På Kyrkjekrinsen skole Ser vi det positive i hver enkelt elev, både faglig og sosialt. Vi møter hverandre med Tillit Forventninger Toleranse Høflighet Interesse
KYRKJEKRINSEN SKOLE - 1-10 skole - Ca 450 elever 2018-2019 - Ca. 70 ansatte - Barnetrinn, 1-2 paralleller - Ungdomstrinn, 3 paralleller
8.Trinn 2018-19 3 klasser / grupper elever fra Kyrkjekrinsen elever fra Haukås elever fra andre skoler til sammen ca.70 elever på 8. trinn 23-25 elever per klasse
Barnepsykolog om å havne i «feil klasse»: Ikke kontakt skolen Det kan være utfordrende for barnet at det ikke har kommet i klasse med bestekameraten. Men det verste du kan gjøre er å kontakte skolen, mener barnepsykolog Willy-Tore Mørch. Mørch mener det er viktig at man ikke signaliserer at det er skummelt å møte nye mennesker. Derfor skal man heller ikke kontakte skolen for å forsøke å få eleven byttet til en klasse hvor vennene er. (VG 15.8.2016)
Plan for overgang fra barnetrinn til ungdomstrinn våren 2017 Des-jan: møte avd.ledere på begge skolene for gjennomgang av alle elever som skal begynne i 8.klasse kommende år 31.mai: Avdelingsleder og rådgiver besøkte 7.trinn på Kyrkjekrinsen/ Haukås. 5.6: Foresattemøte nye 8. trinnselever
Plan for overgang forts. Uke 22: Elevsammensetning fra barneskolene leveres avd.leder Kyrkjekrinsen Uke 22-23: Gruppesammensetning nye 8. trinnsklasser, 3 deling. 19.6: Besøksdag nye 8. trinnselever på Kyrkjekrinsen skole. Informasjon om klassesammensetning. 19.6: Overføringsmøte mellom kontaktlærere på Haukås og nye kontaktlærere på Kyrkjekrinsen
Hvilke endringer møter elevene? Faglærere med spesiell formell kompetanse flere ulike lærere. Ca. 23 timer / uken Vurderinger i alle fag (ikke UDV) Mat og helse/ musikk på 9. og 10. trinn K&H på 8. og 10.trinn Nasjonale prøver sept-okt Kartlegging tidlig i året Større ansvar for egen læring?
Satsingsområder Kyrkjekrinsen skole Læring Skolebasert utvikling (Ungdomstrinn i utvikling) - klasseledelse Vurdering Sosial kompetanse
Læring Læringssyn Lekser Aktive elever Subjekt i egen læring Læringskamerater Lesebestillinger/ oppdrag Læresamtalen Begrenset Tilpasset undervisningen lekser for en grunn Vurdering med karakterer Tones ned Opptatt av læring Underveisvurdering som hovedfokus
Læring Det finnes ingen metoder eller arbeidsmåter som er klart overlegne andre Det er i komplekse undervisningssituasjoner at det skjer læring Varierte undervisningsmetode Elevene i fokus Læreren som læringsleder Dette innebærer at det er en rekke faktorer i læringsmiljøet og undervisningen som har innflytelse på elevenes faglige og sosiale læring og utvikling (Nordahl, 2010)
Læringseffekt Elevforutsetninger 50% Skolen 5-10% Hjemmeforhold 5-10% Medelever 5-10% Læreren 30% (Hattie, 2010)
Læringseffekt Viktigste elevfaktor: Selvrapportering Elevene vet nøyaktig hvor bra eller hvor dårlig de presterer, og de kan forklare det for læreren subjekt i egen læring bevissthet Viktigste lærerfaktor: Feedback eller selvrefleksjon Lærer gir direkte instruksjon og positive tilbakemeldinger Lærer påser at elevene forstår hva de skal gjøre, hvordan de skal løse oppgavene og hvordan de blir vurdert Lærer reflekterer over egen praksis og hvilken effekt den har Viktigste undervisningsfaktor: Klasseledelse Lærer formidler seg på en slik måte at det opparbeides et godt læringsmiljø med fravær av uro (Hattie, 2010)
Læringseffekt Laveste elevfaktor: Mekanisk læring Elevene pugger informasjon uten forståelse Laveste lærerfaktor: Monolog Tavleundervisning og informasjonsdosering Laveste undervisningsfaktor: Fragmentering Individualisering og gruppering ut fra elevforutsetninger Derfor god tilpasset undervisning i klassefelleskap!
Læringsgropen
Vurdering: Undervegsvurdering vurdering for læring Sluttvurdering Kun avslutning av fag Egenvurdering og kameratvurdering Grunngitt informasjon om kompetansen til eleven Krav: Det skal gis halvårsvurdering med og uten karakter to ganger i skoleåret. Prosessorienterte heldagsprøver
Underveisvurdering - tilbakemeldinger Gruppe Feedback Utbytte Holdninger A Bare kommentarer 30% økt utbytte Positive B Bare karakterer Ingen utbytte Toppelever + Svakere elever - C Karakterer og kommentarer samtidig Ingen utbytte Toppelever + Svakere elever -
Sosial kompetanse Systematisk arbeid med læringsmiljø Handlingsplan mot mobbing Ordensreglement karakterer i orden og atferd Elevrådet Foresattes engasjement / holdning - foreldrekontakter Bli-kjent-fest 8. trinn Sertifisert Olweus-skole Sosiale mål på ukeplaner Klassemøter (formelle og uformelle) Temadag (høst) 100 år Tett kontakt med eksterne instanser som politi, helsesøster, BUP, BV, PPT. Rådgiver
Paragraf 9-a Alle elever har rett til et godt psykososialt skolemiljø Hvis du er bekymret ta kontakt med skolen tidlig Henstilling undersøkelser Aktivitetsplan 9a Skolen setter i gang tiltak i samarbeid med de foresatte Evaluering (nytt vedtak/ avslutte sak?) Vær løsningsorientert
Språkfag/ valgfag/ utdanningsvalg Fremmedspråk/Arbeidslivsfag Valgfag Utdanningsvalg
Fremmedspråk fordypning - arbeidslivsfag Tysk Fransk Spansk Engelsk fordypning Norsk fordypning Arbeidslivsfag 2 timer uken Standpunktkarakter Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen
Valgfag Skolen tilbyr 2018-19 følgende fag på 8.trinn: Teknologi i praksis Design og re-design Fysisk aktivitet og helse Mulig fjerde valgfag - uavklart 1,5 time per uke Vurderes med karakter Som utgangspunkt bytter vi ikke valgfag i løpet av året. Elever kan søke om bytte, eller ønske å fortsette med samme valgfag året etter dersom det tilbys.
Konsekvenser av valg Elever som velger et studieforberedende utdanningsprogram (studiespesialisering, kunst, design og arkitektur, medier og kommunikasjon, musikk, dans og drama og idrettsfag), og som har hatt fremmedspråk i alle tre årene på ungdomstrinnet, skal ha fremmedspråk i vg1 og vg2. Elever som ikke har hatt fremmedspråk alle tre årene på ungdomstrinnet, må ha fremmedspråk også i vg3. Det kan føre til at eleven ikke får valgfrie programfag i vg3, noe som kan begrense utdanningsmulighetene videre. Rådet er derfor at elever som med stor sannsynlighet kommer til å velge et studieforberedende utdanningsprogram etter 10.klasse, bør velge fremmedspråk, dvs fransk, spansk eller tysk på 8-10.trinn. Elever som velger yrkesfaglig utdanningsprogram, skal ikke ha fremmedspråk på videregående skole. Det gjelder også de elevene som velger allmennfaglig påbygging i vg3. 25
Utdanningsvalg Mål: Gi elevene bedre forutsetninger for senere utdanningsvalg tilpasset opplæring praktiske aktiviteter / fordypning 113 årstimer (inkludert fagdager) 19 timer 8.trinn Ikke karakter i faget. 9. og 10.trinn
Kriterier/vilkår for permisjoner Permisjon i inntil to uker kan bare gis dersom det vurderes som forsvarlig for elevens opplæring i grunnskolen. Relevante momenter som tas med i forsvarlighetsvurderingen av en permisjonssøknad, er blant annet: Elevens læringsresultat Skolens undervisningsopplegg i permisjonstiden Elevens permisjonshistorikk Det skal bare unntaksvis innvilges permisjon i perioder med gjennomføring av: Statlige kartleggingsprøver Nasjonale prøver Heldagsprøver på ungdomstrinnet Eksamener, muntlig og skriftlig, inkludert forberedelsestid
Kriterier/vilkår for permisjoner Foresatte må søke om permisjon i god tid på forhånd Skolen vil i utgangspunktet være restriktive med innvilgelse av permisjoner Permisjoner kan ikke innvilges utover 10 skoledager sammenhengende. Det kan maksimalt gis permisjon inntil 10 dager i samme skoleår. Digital søknad Kontaktlærer kan innvilge inntil to dager permisjon. Må søkes som vanlig.
Hjemmesiden vår Skjemaer hvor? http://www.bergensskolen.no/kyrkjekrinsen/
It s learning Foresattetilgang med ID-Porten - «min id». Tilgang til fravær, merknader. Begrenset tilgang
FORESATTESAMARBEID Foresatte har hovedansvaret for egne barn og har stor betydning for barnas motivasjon og læringsutbytte. Samarbeid mellom skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar. Kunnskapsløftet s. 34/35
Ansvarsfordeling mellom hjem og skole Jfr. St. meld. 31 Skolen Skolen har det faglige ansvaret for opplæringen, og lærerne har den faglige og pedagogiske kompetansen Skolen skal klargjøre skolens mål, innhold og arbeidsformer og hvilke rettigheter og plikter elever og foresatte har Skolen skal dokumentere og informere de foresatte om elevenes læring og utvikling Skolen skal bidra til utvikling av elevenes sosiale ferdigheter og skape et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring Skolen skal støtte foresatte i deres oppdragelse av barna Skolen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid med hjemmene
Ansvarsfordeling mellom hjem og skole Foresatte: Foresatte har hovedansvaret for sine barns opplæring De foresatte har ansvar for at barna møter forberedt på skolen, og med mat og egnet påkledning At elevene kommer tidsnok til skolen De foresatte skal se til at barna gjør leksene sine De foresatte skal holde seg orientert om sine barns skolesituasjon De foresatte har best kjennskap til sine barn og bør derfor gi skolen del i denne De foresatte skal være kjent med skolens regelverk og bidra til at barna respekterer dette
Samarbeid skole - hjem Gjensidig ansvar Skolen Skolevei Fritid Kontaktlærer skal ta kontakt i løpet av første måneden. (Telefon, mail) God dialog Læringsutbytte Læringsmiljø Samarbeid
Betydningen av samarbeidet Undersøkelser viser at foresatte som støtter elevenes læring, og fremmer positive holdninger til skolen, bidrar positivt til sine barns faglige- og sosiale utvikling.
VI SER FRAM TIL Å TA IMOT UNGDOMMENE DERES, OG HÅPER AT DE VIL FÅ NOEN GODE ÅR - FAGLIG OG SOSIAlT - PÅ KYRKJEKRINSEN SKOLE Første skoledag: 16.08. VELKOMMEN!