Politisk plattform 2018

Politisk plattform 2018

Innhold 1. Fornying av Norge... 3 2. Innovasjon: Nye bedrifter, nye arbeidsplasser... 5 2.1 Fra start-up til scale-up... 5 2.2 Kunnskapsbedriftene og statlige aktører...6 2.3 Grønn konkurransekraft... 7 3. Utdanning og forskning: Læringslivet... 8 3.1 Grunnlaget legges i barnehagen... 8 3.2 En utdanning for fremtiden... 8 3.3 Friskoler...9 3.4 Fagskoler...9 3.5 Høyere utdanning...10 3.6 Forskning... 11 3.7 Digital kompetanse... 12 4. Digitalisering: smarte samfunn... 13 4.1 Bærekraftig forvaltning... 13 4.1.1 Innovative offentlige anskaffelser... 13 4.1.2 Offentlig privat samarbeid... 13 4.1.3 Bedre tilrettelegging for nye forretningsmodeller, blant annet delingsøkonomi... 14 4.2 Friksjonsfri offentlig tjenesteyting... 14 4.2.1 Åpne data... 14 4.2.2 Medfinansiering... 15 4.3 Fremtidens helse... 15 4.4 IKT-sikkerhet... 16 2

1. Fornying av Norge Abelia organiserer mer enn 2.100 kunnskaps- og teknologibedrifter i hele Norge. Våre medlemmer sysselsetter mer enn 50.000 personer og virksomhetenes samlede omsetning er ca. 150 milliarder kroner. Abelias medlemsbedrifter har virksomhet i mer enn 100 land. Gjennom ny kunnskap og ny teknologi bidrar de til fornying av norsk næringsliv, omstilling i offentlig sektor og løsninger som bidrar til at verden når FNs bærekraftsmål. Kunnskaps- og teknologibedrifter representerer en stadig Figur 1: Eksempler på noen av Abelias over 2100 medlemmer, og de 50.000 årsverkene i virksomhetene fordelt på bransjer. større andel av norsk verdiskaping og sysselsetting, og er samtidig avgjørende for innovasjon i alle andre næringer og i all offentlig virksomhet. Akselererende bruk av teknologi, klimaendringer, en aldrende befolkning, press på velferdsordninger, og forskyvninger i maktforhold i verden vil få stadig større betydning for et lite land med en åpen og utadvendt økonomi. Vår næringspolitikk tar utgangspunkt i Norges særegne omstillingsbehov: Å utvikle nye vekstbedrifter og nye arbeidsplasser og å gjøre mer og bedre for mindre i offentlig sektor gjennom å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsprosesser. Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett eller olje og gass som hovednæringer i Norge, kan ingen med sikkerhet spå om de neste 50 årene. Men noe vet vi: Vi skal leve av kunnskap. Norsk arbeidsliv er i endring. Fra et næringsliv i bransjer til kombinasjoner av globale, verdiskapende aktiviteter. Fra internasjonal konkurranse på produkt og pris, til konkurranse om kompetanse og attraktiv lokalisering. Fra innovasjon innen virksomheter, til innovasjon både i og mellom virksomheter. Fra behov for ferdig utdannet kompetanse til behov for kontinuerlig læring gjennom livet. Og fra et norsk arbeidsmarked til å være del av et internasjonalt arbeidsmarked. For å konkurrere internasjonalt må Norge ha den beste kompetansen. Kunnskapsbedrifter og kunnskapsarbeidsplasser lokaliseres der betingelsene for å utvikle ny kunnskap er best. Abelias ambisjon er at Norge skal bli det mest attraktive landet i verden for lokalisering av fremtidens globale og kunnskapsbaserte næringsliv. Dette er avgjørende både for Abelias medlemsbedrifter og Norge. 3

Norges næringspolitikk må legge til rette for kunnskapsbasert nyskaping, omstilling og innovasjon. For å få til dette må vi sikre: At norske bedrifter har mulighet til å utvikle seg og forutsetninger for å kunne vokse. At offentlig sektor omstilles og effektiviseres ved å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder. At både næringsliv og befolkning har kompetanse til å utvikle og ta i bruk nye digitale tjenester. 4

2. Innovasjon: Nye bedrifter, nye arbeidsplasser 2.1 Fra start-up til scale-up Sammenhengen mellom verdiskaping og velferd er sentral - og underkommunisert i den offentlige debatten. Et mangfoldig og nyskapende næringsliv er avgjørende for å opprettholde og utvikle velferdssamfunnet. Med dalende eksportinntekter trenger Norge flere internasjonalt orienterte vekstbedrifter. Det må legges til rette for at flere kan vokse raskere på globale markeder med Norge som base. Vi må gå fra mange lovende "start-ups" til flere voksende "scaleups". Dagens næringspolitikk er ikke tilpasset de utfordringer innovative og kunnskapsintensive bedrifter står ovenfor. For å utvikle flere vekstbedrifter er vi avhengige av kapital, kompetanse og kunder. Det vil øke innovasjons- og veksttakten, skape flere arbeidsplasser og øke skatteinntektene. Figur 2: Det norske økosystemet for teknologiske oppstartsbedrifter består av en rekke aktører som er avhengige av hverandre. Tilgang til kompetanse, kunder og kapital er avgjørende faktorer for at nystartede bedrifter skal kunne vokse. OECD setter likhetstegn mellom andel utdannede i realfag og innovasjonsevne. Norge gjør det svakt på tilgang på realfaglig og digital kompetanse. Gjennom offentlige innkjøp kan staten bidra til næringsutvikling. Kompetanse og kapital er omtalt nedenfor. Begge deler er viktige det er også kapital. Kapitalmangel skaper problemer for innovative oppstarts- og vekstbedrifter. Det er behov for mer kompetent kapital og mangfold i eierskapet. Det vil øke sannsynligheten for å starte og videreutvikle flere kunnskapsintensive vekstbedrifter i Norge. Statlige ordninger må bidra til å mobilisere private investeringer, og skape en god sirkel der kompetent kapital investeres og reinvesteres i kunnskapsintensivt næringsliv. Det er rift om kompetansen, og utviklere, designere og analytikere må rekrutteres i global konkurranse. Derfor har mange land lempet på reglene for opsjonsbeskatning, slik at medarbeidere kan godta mindre lønn i en periode, som de så kompenseres for gjennom opsjoner som kan løses inn i aksjer og direkte eierskap i bedriften. Gjennom denne mekanismen for medeierskap oppnår ledelse, gründere og ansatte et felles målbilde og en motivasjon for å prestere. Hvis bedriften vokser og lykkes, øker også aksjene i verdi. Abelia 5

mener det er avgjørende at opsjonsbeskatningen i Norge forbedres for å sikre oppskalering og vekst i flere gründerselskaper. Abelia mener det er behov for en statlig risikokapitalreform med et fond-i-fond-selskap som kan investere i bedrifter i tidlig fase (pre-såkorn, såkorn og venturekapital) og mobilisere private investeringer i de samme selskapene. Det må etableres et statlig fond-i-fond-selskap for økt kapitaltilgang gjennom flere kompetente såkorn- og venturefond som investerer i norske kunnskapsbaserte vekstbedrifter. Skatteinsentivene for investorer må styrkes og opsjonsbeskatningen forbedres for å sikre oppskalering og vekst i flere gründerselskaper. Nasjonale konkurransearenaer i Forskningsrådet og Innovasjon Norge må styrkes. Finansieringen av inkubatorer, klynger, kommersialisering av forskning og testsentre må styrkes. 2.2 Kunnskapsbedriftene og statlige aktører En bærekraftig og velfungerende offentlig sektors oppgave er å levere gode tjenester. På mange områder utvikles kunnskap og teknologi som gjør dette mulig i godt samspill med næringslivet, på andre områder ikke. Abelia har over tid observert at statlige aktører påtar seg oppgaver som allerede ivaretas av velfungerende markeder. Vi oppfatter dette som en underliggende driver for kostnadsvekst i det offentlige, men er også bekymret for andre konsekvenser, som innlåsing i teknologi som raskt går ut på dato, manglende kvalitet i forskningen og at det reduserer Norges muligheter for eksport av kunnskapsbaserte tjenester. Utfordringene oppstår når rollene staten har i og overfor markedet blandes. Særlig krevende er det når staten opptrer som konkurrent i et velfungerende marked eller benytter regulatorrollen til å svekke konkurransen. Abelia mener et bedre samspill mellom staten og næringslivet har potensial til å utløse innovasjon og eksport av gode løsninger. Det er imidlertid avgjørende at offentlige aktører opptrer slik at det fremmer, ikke hemmer, utvikling av gode løsninger i næringslivet. Som utgangspunkt mener vi at Norges langsiktige utfordringer med å skape nytt næringsliv og å levere mer og bedre for mindre i offentlig sektor, burde ha som konsekvens at det 6 Figur 3: Håkon Haugli og Harald Norvik skrev en kronikk i Dagens Næringsliv sommeren 2016 om hvordan staten opptrer som markedsaktør i velfungerende markeder.

offentlige etterspør utvikling av kunnskap og teknologi i næringslivet fremfor å utvikle selv. Det må gjøres en overordnet og prinsipiell avklaring av statens håndtering av sine ulike roller overfor og i markedet. Det må utarbeides klare regler for hvilke nye oppgaver statlige aktører skal kunne påta seg og utføre som inntektsdekkende virksomhet på kommersielle markeder. Konkurransetilsynet må gis mandat til å reagere når offentlige aktører bidrar til redusert konkurranse. Det må nedsettes et offentlig utvalg som skal gå gjennom utskillingspotensialet i offentlig sektor, samt klargjøre arbeidsdelingen mellom privat og offentlig sektor som er tilpasset markeds- og teknologiutviklingen. 2.3 Grønn konkurransekraft Overgang til en mer sirkulær økonomi vil være nødvendig både for omstilling i Norge og for mulighetene til å nå FNs bærekraftsmål. Ny teknologi og tjenesteproduksjon gir muligheter for å bruke ressursene bedre og flere ganger gjennom utvidet levetid for produkter og gjenvinning av materialer og råvarer. Dette handler om å utvikle løsninger som bidrar til bedre bruk av ressursene, men også om å endre måten vi produserer ting på. Staten må ta sin del av innovasjonsrisikoen ved å satse på nye selskaper og ny teknologi. Hvert eneste offentlige anbud er en mulighet til å bygge ny bærekraftig virksomhet. Vi må utnytte det offentliges innkjøpsmakt gjennom å stille strengere krav til bærekraft og innovasjon i offentlige anskaffelser. Bruken av miljøparagrafen i offentlige anskaffelser må bli obligatorisk. Bærekraft må vektes 50 prosent som tildelingskriterium. Norge trenger en fremtidsrettet strategi for omstilling til grønn innovasjon og sirkulær økonomi. Staten må bruke sitt omfattende eierskap i norsk næringsliv til å dreie det i bærekraftig retning. 7

3. Utdanning og forskning: Læringslivet Ny teknologi endrer forutsetningene for verdiskaping og fordeling. Dette må møtes med investeringer i kompetanse både for den enkelte, for bedriftene og for samfunnet som helhet. Vi må ha verdens beste skole, globalt ledende utdannings- og forskningsmiljøer og incentiver for etter- og videreutdanning og livslang læring. 3.1 Grunnlaget legges i barnehagen Vi lærer fra vi er født, og vi lærer mest de seks første årene av livet. Innen dagens barn er blitt voksne, vil mye være annerledes. Vi kan ikke lære dem alt de trenger å vite, men vi kan bidra til at de lærer å lære. Derfor må vi sørge for at barna får det best tenkelige utgangspunktet. Det betyr at det må stilles tydelige krav til innhold og kvalitet i barnehagene. Det er ingen motsetning mellom lek og læring. Små barn lærer best gjennom lek og lek stimulerer de egenskapene et fremtidsrettet næringsliv etterspør: Kreativitet, nysgjerrighet og problemløsningsevne. Hvordan barnehagen organiserer og utnytter tilgjengelige ressurser og kompetansen til det faglige personalet, er viktig for å sikre at barnehagen i størst mulig grad lykkes i å nå overordnede mål. For å sikre oss en god utvikling i kvalitet i barnehagen, er det videre et er behov for et mest mulig uavhengig tilsyn av norske barnehager. Det er ikke hensiktsmessig at kommunene driver tilsyn av egen og konkurrerende virksomhet, og det bør derfor etableres et uavhengig statlig barnehagetilsyn. I Norge har vi et mangfoldig barnehagetilbud med ulike aktører som gir foreldrene muligheten til å velge akkurat den barnehagen de mener er best for sitt barn. De private og ideelle barnehagene kan vise til høy brukertilfredshet blant foreldrene, noe som vekker interesse og anerkjennelse internasjonalt. Suksessoppskriften på barnehageforliket var i sin tid et offentlig-privat samarbeid. Det har gitt full barnehagedekning, spart det offentlige for store investeringer, og vært en sterk bidragsyter til god kvalitetsutvikling i barnehagesektoren. De større private kjedene er en viktig driver for kvalitetsutviklingen. De har ressurser til å utvikle nye metoder og pedagogikk, og evne til å systematisk spre de gode metodene til sine mange barnehager. Gjennom dette arbeidet bidrar de også med en positiv stimulans overfor de kommunale barnehagene, slik at alle barn får et bedre tilbud. For å sikre et fortsatt mangfoldig barnehagetilbud med god kvalitet, må barnehagene sikres forutsigbare rammevilkår som muliggjør langsiktig planlegging og innovasjon i tilbudene. Det bør etableres et barnehagelærerløft med etter- og videreutdanning for barnehagelærere på lik linje med lærere i skolen. Det må etableres et uavhengig barnehagetilsyn. Private og ideelle barnehager må ha forutsigbare rammevilkår. 3.2 En utdanning for fremtiden Dagens elever skal utdannes til å kunne løse utfordringer vi i dag ikke vet hva vil være, og ha yrker som i dag ikke finnes. Kreativitet er en av de mest avgjørende faktorene for å kunne navigere i en stadig mer komplisert verden. I næringslivet handler kreativitet blant annet om å endre, finne opp, fremme innovasjon, utvikle nye forretningsmodeller og være komfortabel med usikkerhet. Dette må skolen underbygge i hele skoleløpet. 8

Digitalisering må bety at skolene endrer sin tilnærming til, og bruk av, digitale verktøy. Samtidig er det viktig at det å forstå teknologi og kunne ta den i bruk, ikke er et mål i seg selv. Fokus må rettes mot teknologi som et virkemiddel for å forstå hvordan problemer kan analyseres og løses, i tillegg til mulighetene elevene får for testing og utforskning innenfor trygge rammer. Kunnskapsløftet introduserte digitale ferdigheter som en av de fem basisferdighetene. I motsetning til de andre basisferdighetene er ikke digitale ferdigheter tilknyttet et bestemt vertsfag. Dette gjør at denne avgjørende basisferdigheten mister fokus i skolen, og kan bli overlatt til den enkelte lærers evne og interesse for å ta i bruk digitale virkemidler i undervisningen. En forutsetning for god bruk av digitale verktøy i skolen er en styrking av lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse, et velfungerende marked for digitale læremidler, samt tilgang til teknologiske hjelpemidler. IKT som fag og profesjonsfaglig digital kompetanse må inn som krav i lærerutdanningene, samt tilbys i etter- og videreutdanning gjennom lærerløftet. Det må opprettes en offentlig nasjonal portal for digitale læremidler for norske og utenlandske leverandører som tilfredsstiller bestemte kvalitetskrav, hvor skolene kan kjøpe digitale læremidler subsidiert gjennom offentlige tilskudd. Programmering/koding må opprettes som et eget fag i skolen. Vi må hindre at teknologiforståelse pulveriseres inn i de andre skolefagene. 3.3 Friskoler Friskoler står sentralt i å løse to viktige samfunnsoppgaver. For det første ivaretar de elevers og foreldres rett til å velge en alternativ skole som dekker deres behov. For det andre bidrar friskoler med mange nyskapende og innovative skoler. De kan igjen stimulere og inspirere andre skoler til å utvikle læringsmiljøer av stadig bedre kvalitet til det beste for hvert enkelt barn. Kapitaltilskudd må inkluderes i finansieringsgrunnlaget slik at friskolene får dekket husleiekostnadene. Friskolene må få rett til momsfradrag på husleiekostnader på lik linje med offentlige skoler. Friskolene må ha anledning til å benytte offentlige tilskudd til kostnader til forberedelser og oppstart av nye friskoler. Nye lovfortolkninger og praksis som får inngripende konsekvenser for friskolene må innføres gjennom en forskriftsendring. 3.4 Fagskoler Digitalisering og automatisering medfører et jevnlig behov for omstilling i norsk arbeids- og næringsliv. Fagskolene utøver et viktig samfunnsoppdrag ved å tilby utdanninger som er oppdatert i forhold til kompetansebehovene i arbeidslivet. Dette er viktig for å dekke 9

behovet for jevnlig omstilling i norsk arbeidsliv og ønsket til den enkelte om å utvikle sin kompetanse og omskolere seg ved behov. Fagskoleutdanningenes egenart ligger i det særlig tette samarbeidet med arbeids- og næringslivet, med utgangspunkt i erfaringskunnskap og faglig utviklingsarbeid. Midler til utvikling av nye fagskolestudier og faglig og pedagogisk utviklingsarbeid må opprettholdes på dagens nivå eller økes ytterligere. Det må foretas en kartlegging av fagskoleutdanningens kunnskapsgrunnlag som kan bestemme plassering av ulike typer fagskoleutdanning på nivå fem og eventuelt nivå seks i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Fagskolene må styrkes gjennom et bærekraftig system for finansiering basert på et dokumentert kostnadsnivå. Det må innføres stipend på lån til skolepenger fra Lånekassen for fagskoleutdanning for studier som ikke mottar offentlige tilskudd. Kunnskapsdepartementet må fastsette tydelige kriterier for måloppnåelse som sikrer at fylkeskommunene likebehandler offentlige og private fagskoler ved tildeling av offentlige tilskudd. 3.5 Høyere utdanning Universiteter og høyskoler er avgjørende for å sikre kompetente kunnskapsmedarbeidere i alle sektorer. Det er et stort behov for å styrke utdanningene innen matematikk, naturfag og teknologi. Det er kun 17 prosent av alle som uteksamineres fra norske høyskoler og universiteter som har eksamen i disse fagene. Til sammenlikning er andelen i gjennomsnitt 28 prosent i land som Sverige, Tyskland, Finland og Sveits. For å sikre at programmene som tilbys har arbeidslivsrelevans, bør det etableres et eget bransjeråd som gir innspill og kommer med konkrete forslag til forbedring av eksisterende studier, utvikling av helt nye studier, praksis i bedrifter og prosjektoppgaver for studentene i samarbeid med bedrifter og organisasjoner. Det norske utdanningssystemet skiller seg fra andre land ved at det er strengt regulert hvor mange poeng innen et fagområde man må ha tatt på bachelornivå, for å kunne ta en mastergrad innen samme fagområde. Abelia mener dette begrenser studentenes muligheter, og at denne modellen bør endres. Det bør, som i andre land, være mulig å ta en mastergrad på et annet fagområde enn der man har bachelorgrad. Figur 4: Andelen kandidater innen matematikk, naturvitenskap og teknologi er langt lavere i Norge enn i andre land. Her vises andelen er i prosent av samtlige uteksaminerte kandidater i hvert land og EU. Kilde: SSB Å kombinere arbeid med utdanning øker studentenes kompetanse og relevans i arbeidslivet. I realiteten er få studenter "heltidsstudenter". Spørsmålet er ikke om de skal ha arbeidserfaring i tillegg til studier, men hvilken erfaring de skal ha. Dagens system for 10

finansiering hindrer at studenter kan ta relevant arbeid i tillegg til studier. Dette må endres slik at arbeid ved siden av studiet belønnes, samt at praksis integreres i flere studieløp. Antall studieplasser innen IKT må årlig justeres for å dekke behovet for digital kompetent arbeidskraft. Det må etableres et bransjeråd for å sikre arbeidslivsrelevans i studiene. Bachelorgrad må kvalifisere til alle masterprogram. Finansieringssystemet for studenter må belønne relevant arbeid ved siden av studiet. Praksis må integreres i flere studieløp. 3.6 Forskning Effekten av forskning er stor, og potensialet er ikke tilstrekkelig realisert. For å stimulere til forskning, innovasjon og omstilling i næringslivet og offentlig sektor bør offentlig finansiert forskning utgjøre 1,25 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i en overgangsperiode fra 2018. Næringslivet må stimuleres til økt forskningsaktivitet, og vi må spesielt styrke den næringsrettede forskningen som bidrar til økt innovasjonsevne og konkurransekraft. Målet om at forskning skal utgjøre tre prosent av BNP i 2030 må opprettholdes. Veksten i offentlige forskningsmidler må brukes på anvendt forskning som skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer. Når Norge bruker store ressurser på et samfunnsområde, må det følge med forskningsmidler for å sikre at vi utvikler kunnskapsbaserte og bærekraftige løsninger. Figur 5: Næringslivet investerer stadig mer i egenutført forskning og utvikling, men det er behov for større offentlig satsing for å realisere potensialet. Kilde: SSB Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er et godt verktøy for prioritering av forskning. Norge må bygge verdensledende miljøer på de viktige samfunnsområdene som er prioritert i planen, og som kan løse utfordringer både Norge og det internasjonale samfunnet står overfor. Norges omstillingsevne og konkurransekraft må styrkes ved at offentlig finansiert forskning øker til 1,25 prosent av BNP i en overgangsperiode. Offentlige forskningsmidler må lyses ut i åpen, likeverdig konkurranse gjennom Forskningsrådet for å sikre best kvalitet og størst samfunnsnytte av forskningsmidlene på alle områder. 11

Basisbevilgningen til de selvstendige forskningsinstituttene må heves til 25 prosent over en femårsperiode, og til samme nivå som i Europa for øvrig, i tråd med OECDs anbefalinger. Dette vil øke samfunnseffekten av forskningsinstituttene som forskningspartner for næringslivet og offentlige virksomheter. Langtidsplanen må følges opp på de prioriterte samfunnsområdene ved å: Fortsette forskningssatsingen på innovativt næringsliv. Vi må prioritere næringsrettede virkemidler i Forskningsrådet som bidrar til konkurransekraft og innovasjonsevne. Styrke forskningsinnsatsen på de prioriterte områdene hav, klima og miljø, fornyelse av offentlig sektor og effektive tjenester, samt muliggjørende teknologier. Øke internasjonalt forskningssamarbeid i bedrifter, offentlig sektor og institutter ved å gi samme finansieringsandel for EU-prosjekter som Forskningsrådsprosjekter. God tilgang til forskningsinfrastruktur for næringslivet og forskningsmiljøene 3.7 Digital kompetanse Digitaliseringen av samfunnet går raskt, og det er et stort behov for digital kompetanse. Om få år vil mange av dagens tjenester mellom privatpersoner, bedrifter og det offentlige være fullstendig digitalisert. Det gir oss store muligheter til effektivisering, men også bedre og mer brukervennlige tjenester. En forutsetning for digitalisering av tjenester er at vi har kompetanse til å utvikle nye løsninger, og at mottakerne av tjenestene har kompetanse til å ta nye løsninger i bruk. Det er en kritisk mangel på IKTkompetanse, og utfordringen må løses gjennom flere studieplasser innen IKT-fag, men også opplæring og videreutdanning av allerede ansatte. Våre utdanningsinstitusjoner og finansieringsordninger er i liten grad tilpasset voksne arbeidstakere i arbeidslivet som trenger påfyll av kompetanse uten at det nødvendigvis handler om studiepoeng eller mastergrader. Samtidig mangler mange bedrifter virkemidler for kompetanseheving. Store bedrifter oppretter egne program for kompetansepåfyll, men Figur 6: Det er rekordhøy interesse for å studere IKT-fag, men antall studieplasser har ikke økt tilstrekkelig for å møte interessen. Kilde: Samordna opptak dette er ikke mulig for små og mellomstore bedrifter. Vi mener derfor det bør innføres en ordning med KompetanseFUNN etter modell av SkatteFUNN, der bedriftene blir kompensert for utgifter til kompetanseheving av sine ansatte. Antall studieplasser innen IKT må årlig justeres for å dekke behovet for digital kompetent arbeidskraft. Det bør innføres en ordning med KompetanseFUNN etter modell av SkatteFUNN, der bedriftene blir kompensert for utgifter til kompetanseheving av sine ansatte. 12

4. Digitalisering: smarte samfunn Digitalisering av norsk næringsliv vil øke vår konkurransekraft og gi grunnlag for nye vekstnæringer. Samtidig vil det bidra til effektivisering av en offentlig sektor som nå utgjør mer enn halvparten av BNP. Digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser bør sørge for at ansatte i staten kan jobbe enklere og mer effektivt, og at innbyggere og næringsliv får gode og enkle tjenester. Ingen andre industriland har en så stor offentlig sektor som vi har. Bare to av tre jobber i privat sektor. Vi må legge til rette for at private bedrifter kan starte opp, vokse og ansette folk. Vi trenger over en million flere jobber bare for å holde tritt med befolkningsveksten og opprettholde velferden. Vi må derfor skape et smartere samfunn. Det kan skapes ved at vi utnytter mulighetene som ligger i bedre samhandling og klarere oppgavedeling mellom offentlig og privat sektor. Abelia har definert to sentrale hovedmål for arbeidet med å skape et smart samfunn; en bærekraftig forvaltning og en friksjonsfri offentlig tjenesteyting. 4.1 Bærekraftig forvaltning En kraftfull satsing på utvikling og anvendelse av digitale løsninger er avgjørende i både privat og offentlig sektor. Offentlige aktører som utløser teknologiutvikling og innovasjon bidrar både til bedre tjenester for innbyggerne og til utvikling av et næringsliv som kan betale fremtidens skatter. For å utvikle en bærekraftig forvaltning trenger vi styrket privatoffentlig samarbeid, innovative offentlige anskaffelser og en bedre tilrettelegging for nye forretningsmodeller som delingsøkonomien. 4.1.1 Innovative offentlige anskaffelser En forutsetning for å få frem de beste ideene er at oppdragsgivere etterspør løsningen på et behov, og ikke en ferdig beskrevet vare eller tjeneste. Dersom produktet allerede er definert, får ikke leverandørene mulighet til å vise ulike løsninger. Ny teknologi kan løse gamle problemer på en måte oppdragsgiver ikke er klar over. For å overleve som enkeltbedrift, bransje eller næring er innovasjon avgjørende. Med det høyeste kostnadsnivået i Europa må Norge være ledende på de beste ideene. Innovative løsninger er ikke bare viktige for å dekke det offentliges behov. Etterspørselen etter slike løsninger kan også være avgjørende for konkurransekraften til leverandørene. 4.1.2 Offentlig privat samarbeid Offentlig-privat samarbeid (OPS) er en modell for å organisere og finansiere store statlige utbyggingsprosjekter. Det offentlige har ansvaret for det overordnede og strategiske med tjenesten, men ikke den praktiske planleggingen og etableringen. Det innebærer at leverandørene har ansvar for å oppfylle definerte funksjoner, men kan i større eller mindre grad velge hvilken løsning som benyttes. I praksis har det vist seg å frembringe innovative løsninger. Prosjektering er en egen profesjon hvor riktig kompetanse i planleggingsfasen kan spare oppdragsgiver for store kostnader i senere faser. Kontraktene går over lange perioder og skaper forutsigbarhet for det offentlige. I Norge har OPS blitt benyttet på veier og bygninger, men det er ingenting i veien for å utvide bruksområdet til andre områder som for eksempel IKT. Riktig bruk av OPS medfører effektiviseringer, kostnadsbesparelse og kvalitetsheving. 13

4.1.3 Bedre tilrettelegging for nye forretningsmodeller, bl.a. delingsøkonomi Abelia mener vi må tilrettelegge for innovative forretningsmodeller som utnytter ressursene bedre. En rekke slike modeller finner vi blant annet innen delingsøkonomien. De har flere fellestrekk, blant annet at de utfordrer eksisterende næringer og forretningsmodeller. Gammelt regelverk hemmer istedenfor å fremme ny etablering og lik konkurranse. Arbeidet med tilrettelegging og endring av regelverk for å møte nye forretningsmodeller har så langt gått svært langsomt, og det er et stort behov for å fornye og forbedre lov- og regelverk. Offentlige anskaffelser må fremme innovative løsninger. Det må utredes en risikoavlastende ordning for å øke tryggheten hos offentlige innkjøpere ved innovative anskaffelser. Konkurransegrunnlag må som hovedregel ikke ha detaljerte kravspesifikasjoner, men bli mer åpne og basert på hvilket behov som skal løses. Utarbeiding av nye standardavtaler må overlates til Standard Norge som en nøytral part, slik det gjøres på andre områder. Det må innføres en opplysningsplikt for den som mot godtgjøring formidler tjenester, utleie eller betalte tjenester over digitale plattformer. (Tredjeparts skatteinnberetning) Det må foretas en digital vask der hvert enkelt departement følger opp sine ansvarsområder for å identifisere hindre for innovasjon og nye forretningsmodeller. 4.2 Friksjonsfri offentlig tjenesteyting Abelias omstillingsbarometer viser at vi som befolkning er verdens mest digitaliserte, mens næringslivet og offentlig sektor står overfor en stor digital omstilling. Vår sterke private bruk av digitale verktøy medfører høye forventninger om medvirkning, automatisering og smidighet i offentlig tjenesteyting. Likevel preges offentlig forvaltning av lite tverrgående samhandling, og kompleksiteten i virksomheten med over 820.000 ansatte gjør det vanskelig å tilby gode og effektive tjenester. Offentlig sektor har også vokst svært raskt de siste årene. For å lykkes med en friksjonsfri offentlig tjenesteyting må sterke siloer bli til åpne jorder. Digitalisering fordrer prosessdesign, automatisering fordrer modige beslutninger, og smarte offentlige tjenester fordrer tilgang på data og fellesressurser en friksjonsfri offentlig tjenesteyting fordrer alle disse. 4.2.1 Åpne data Data er fundamentet i alle smarte løsninger. Åpne data muliggjør reell brukerretting gjennom smidig deling og systemgrensesnitt (APIer) internt i det offentlige, men også med det private næringsliv der det ikke er snakk om særlig sensitive data. Åpne data bidrar til en mer transparent offentlig forvaltning og smarte digitale offentlige tjenester. Tilgjengeliggjøring av offentlig data vil åpne for verdiskaping i et innovativt norsk næringsliv. I dag foretas enkeltstående vurderinger om hvilken data som skal gjøres tilgjengelig. Dette må snus slik at hovedregelen er at data skal være åpent tilgjengelig. 14

4.2.2 Medfinansiering Digitalisering er en aktivitet som ofte skaper gevinster på tvers av og gjerne utenfor egen virksomhet. IKT-systemer kan derfor gi verdi på tvers av siloer, men det kompliserer også eksisterende finansieringsstrukturer. Regjeringen har iverksatt en statlig medfinansieringsordning som forvaltes av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Ordningen gjør at statlige virksomheter kan søke om støtte til deler av investeringskostnadene i prosjektene. Det følger krav om blant annet en forpliktende gevinstrealiseringsplan. Abelia har tatt til orde for å øke denne, og samtidig etablere en finansieringsordning også for kommunene dette ble gjort i 2017. Denne ordningen må styrkes videre. Det må utarbeides en oversikt over store digitale fremtidige investeringsbehov som gir tydelig retning og prioritering. Det må gjennomføres en «digital vask» av lovverket for å fjerne bestemmelser som hemmer innovasjon og digitalisering. Offentlig forvaltning må forpliktes til å gjøre data raskere tilgjengelig der det ikke er særlige personvernhensyn. Medfinansieringsordningene for IKT-investeringer i statlig og kommunal sektor må styrkes. 4.3 Fremtidens helse Helse- og omsorgssektoren står foran store utfordringer. I 2035 vil 45 prosent av befolkningen være 60 år eller eldre. Den medisinske utviklingen gir stadig flere behandlingsmuligheter, og både sykdomsutbredelse og økte forventninger til behandling vil skape et økende press på helsetjenesten. Den teknologiske utviklingen endrer hvordan vi tenker rundt helse. For å opprettholde og videreutvikle den norske velferdsmodellen må vi ta i bruk nye teknologiske løsninger og organisere oss på nye måter. Norsk helse- og omsorgssektor kan bli en inkubator for fremtidens helseløsninger. Vi har gode forutsetninger for å lykkes: Verdensledende Figur 7: Omsetningen i helsenæringen har økt betydelig de siste årene, og Norge har helt spesielle fortrinn for å bli en ledende aktør på helse. Det krever imidlertid et bedre privat-offentlig samarbeid. Kilde: Menon Economics helsetjenester, fremragende forskning, sterke teknologi- og innovasjonsmiljøer og en digitalt moden befolkning. Våre fortrinn gir grunnlag for å levere gode og effektive løsninger til egen omsorgs- og helsetjeneste, og samtidig skape et innovativt næringsliv med globalt nedslagsfelt. 15

Finansieringssystemene i helsetjenesten må tilpasses nye og bedre måter å behandle pasientene på. Finansieringen må støtte bedre opp om forebygging, helhetlige pasientforløp og nye former for organisering. Abelia foreslår en aktiv utprøving av ulike takst- og refusjonsordninger. Nye løsninger må kunne utvikles og testes i realistiske miljøer før det introduseres til hele befolkningen. Sykehus og kommuner må etablere testsentre for nye løsninger. Det må legges aktivt til rette for tilgjengeliggjøring og viderebruk av helsedata for forskning og næringsutvikling. Dette er sentralt for en vellykket satsing på persontilpasset medisin. 4.4 IKT-sikkerhet Digitalisering gir oss en mer effektiv offentlig sektor, et mer konkurransedyktig næringsliv, høyere produktivitet og en omstillingsdyktig befolkning. Men digitalisering gjør oss også mer sårbare. På et overordnet plan handler IKT-sikkerhet om å beskytte den enkelte borger og nasjonen som helhet mot digitale angrep. Dersom vi ønsker å redusere den digitale sårbarheten i Norge er det svært viktig å begynne med et omfattende kompetanseløft. En undersøkelse NIFU utførte for Justis- og beredskapsdepartementet viser at vi i år 2030 vil mangle 4.000 personer med IKTsikkerhetskompetanse dersom vi ikke utdanner flere. Vi trenger IKTsikkerhetskompetanse i absolutt hele læringsløpet. Manglende IKT-kompetanse generelt og IKT-sikkerhetskompetanse spesielt svekker justissektoren og den allmenne tilliten til vår rettsoppfatning. Det gjør oss som nasjon mer sårbare. Mangel på kunnskap om IKT-sikkerhet kan medføre at beslutningstakere vegrer seg for å ta i bruk nettskyer, frykter samarbeid med internasjonale selskaper, eller utsetter innovative løsninger fordi "noe uforutsett Figur 8: Allerede i 2015 ropte Abelias Christine Korme et varsku om manglende kompetanse innen IKT-sikkerhet. Det er fortsatt begrenset med tilbud innen et fagområde som blir stadig viktigere for både offentlig og privat sektor. kan skje". En slik frykt vil hemme og forsinke digitaliserings- og effektiviseringstakten det er behov for i offentlig sektor. Løsningen på utfordringen med utkontraktering av IKTprosjekter er ikke å stille krav til at selskaper og ansatte skal være norske, holde utenlandske aktører ute og drive all utvikling i offentlig regi. Svaret må være å sørge for at prosjektene blir sikrere. Det skjer blant annet når det offentlige opptrer som gode bestillere og gjør nødvendige risikoanalyser. Det krever kompetanse utover dagens nivå. 16

IKT-sikkerhet må bli obligatorisk fag på bachelorstudier i IKT. Kapasiteten på masterutdanning innen IKT-sikkerhet må økes. Antallet studieplasser innen IKT må årlig justeres for å dekke behovet for digital kompetent arbeidskraft, og en del av disse plassene bør øremerkes IKT-sikkerhet. Det må igangsettes en folkeopplysningskampanje som har som målsetting å bedre IKT-sikkerhetskulturen i Norge. 17

Foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Middelthunsgate 27 Postboks 5490 Majorstuen 0305 Oslo post@abelia.no www.abelia.no @Abelia_NHO Abelia er drivkraft for kunnskapssamfunnet. Kunnskap skal bygge Norge videre.