Nasjonalt pilotprosjekt

Prosjektbeskriving Nasjonalt pilotprosjekt Kostnadseffektive og lågtekniske bygningsløysingar for økologisk mjølkeproduksjon 2007 2010

1. Bakgrunn Mjølkeproduksjon er berebjelken i landbruket i store delar av landet. Det gjeld og dei økologiske gardane. Pr i dag blir det produsert for lite økologisk mjølk i høve til etterspurnaden. Mjølkeproduksjonen er i rask endring. Ein ser tre hovudretningar: 1. Nye store samdrifter, ofte med mjølkerobot og besetningar på 60-120 kyr. 2. Enkeltbruk held fram med produksjon på eigen gard, kjøper ofte noko kvote, og utnyttar eksisterande driftsapparat. 3. Avvikling av mjølkeproduksjonen på garden, sal av mjølkekvote, passiv samdrift osv. For dei økologiske mjølkeprodusentane er valet om å inngå i ei storsamdrift ofte vanskeleg å ta. Det vil i mange tilfell føre til at produksjonen blir konvensjonell, da det enno ikkje er mange nok økologiske mjølkebruk i ei grend til å få ei rein økosamdrift. I dei fleste tilfella står valet mellom å satse på eigen gard eller å avikle den økologiske mjølkeproduksjonen. Bruka er ofte små og det er ikkje økonomi til kostbare nybygg. Resultatet kan bli mindre økologisk produksjon dersom mange avviklar drifta. I samsvar med økologiforskriften 4 skal det være forbod mot binding av storfe i økologisk produksjon (vil i praksis seie at produksjonen skal skje i lausdrift) frå 01.01. 2011. Ute i Europa, særskild i Sveits og Austerrike der dei har små driftseiningar, har dei arbeidd slik at det i regelverket no blir opna for at mindre besetningar skal få unntak frå denne regelen. Slik kan mjølkekyr framleis stå på bås, viss krava til økologisk dyrehald elles blir følgt. Kor stor ei mindre besetning er, blir avgjort i EU i løpet 2006. Sjansen for at vanlege norske enkeltbesetningar kjem inn under begrepet mindre besetning er stor. Debio signaliserer om nasjonale tilpassingar av regelverket. Dvs. at det blir vektlagt korleis dyra har det på kvart enkelt bruk når ein ser på totalbiletet. Det er ikkje automatikk i at ei ku i lausdrift har eit betre liv enn ei ku som står på bås, viss alle dei andre krava blir handheva. Besetningstorleiken er og i seg sjølv eit argument for betre dyrevelferd. Jo færre dyr jo betre oversikt har ein over kvart enkelt individ. Kall det gjerne ein smådriftsfordel. Det er mange små enkeltbruk i heile landet, særleg i dal- og fjellstroka. Mange ønskjer å satse vidare som enkeltbruk, dei har som regel aktiv beitebruk på både innmark og utmark som ein naudsynt del av driftsopplegget. Det er desse enkeltbruka som tek vare på det tradisjonelle kulturlandskapet gjennom beiting, og i enkelte område er det framleis fleire som mjølker kyrne på setra om sommaren. Det er viktig å sjå kulturlandskapet som eit produkt på lik line med t.d. mjølk. Fasiten for å lukkast, er å oppretthalde drift på dei små og mellomstore enkeltbruka. Gjennom det daglege arbeidet i forsøksringen, møter vi stadig problemstillinga rundt kva utfordringar den enkelte gard står ovanfor i samband med endringane i regelverket for økologisk mjølkeproduksjon. Hovudfaktoren for å lukkast er eit radikalt kutt i byggekostnadane både ved nybygg og ombygging. Her trengs det å tenkje grunnleggande nytt i forhold til kva som har blitt planlagt dei siste 10-åra. Vi føler behov for ein rådgjevar som har spesialisert seg på å kunne gje kvalifiserte råd til rimelege og funksjonelle tekniske løysingar på husdyrrom (både tilpassingar av båsfjøs, ombygging til lausdrift og nybygg), luftegard og beitesystem. Det er uheldig når det er leverandørar av fjøs og innreiing som skal vere rådgjevarar under byggeplanlegginga. 2

I jordbruksforhandlingane i 2006 vart det sett av midler til arbeid med kostnadseffektive driftsbygningar på gardar. Eit prosjekt som arbeider med denne problemstillinga sett i nær samanheng med bevaring av kulturlandskapet, vil vere i trå med signala om at regjeringa vil satse på familiebruk. Sjølv om prosjektet vil rette seg mot økologiske gardar, vil det også ha stor overføringsverdi for konvensjonelle bruk. 2. Hovudmål Oppretthalde økologisk mjølkeproduksjon på mindre bruk også etter 2011. 3. Delmål (resultatmål) 1. Kartlegge kva som er gjort på rimelege og funksjonelle lågkostløysingar på kufjøs. Kunnskapsoppbygging av prosjektleiar på tekniske løysingar i trå med regelverket for husdyrrom for økologisk mjølkeproduksjon i små besetningar, sett i samanheng med dyrevelferd, luftegardar, beitebruk, pleie av kulturlandskap og evt. setring. 2. Utarbeide planar for minimum 3 prøvebruk i Hedmark og Oppland. 3. Utarbeide minimum 10 planar fordelt over heile landet for kvart av åra 2008-2010. 4. Verknad av prosjektet Bidra til at økologisk mjølkeproduksjon på mindre gardsbruk bli oppretthalde. Auke kunnskapen om korleis ein tek vare på dyrevelferda i båsfjøs. Bidra til å oppretthalde eit rikt kulturlandskap ved tilrettelegging for aktivt beiting. Bidra med henvisingskompetanse til tilsette i Debio og Forsøksringane som kjem i kontakt med gardbrukarar med spørsmål og alternative løysingar. Overføringsverdi til mindre bruk som driv konvensjonelt, særleg med tanke på dyrevelferd. På sikt bidra til at regelverket for konvensjonell husdyrproduksjon blir endra i trå med det økologiske regelverket dersom dyrevelferda blir godt ivareteke. 5. Gjennomføring av prosjektet Det vil bli tilsett prosjektmedarbeidar i 100 % stilling frå ca 1. april 2007 for gjennomføring av prosjektet. Prosjektmedarbeidaren skal fungere som ein koordinator og nettverksbyggar. Gardbrukarane skal møte forståing og kunnskap om si problemstilling. Heilskapleg tankegang vil stå sentralt der løysingar for husdyrrom kombinerast med tilrettelegging for aktivt beitebruk. Heilheta ut frå gardens resursgrunnlag når det gjeld bruk av eigne materialer, eigeninnsats, energibruk og nytting av andre lokale ressursar vil stå sentralt. Delmål 1 Første prosjektåret blir det vektlagt å kartlegge behov for rimelege og funksjonelle lågkostløysingar på kufjøs. Det er behov for kunnskapsoppbygging hos prosjektmedarbeidar på tekniske løysingar i trå med regelverket for husdyrrom for økologisk mjølkeproduksjon i mindre besetningar, sett i samanheng med luftegardar, beitebruk, pleie av kulturlandskap og evt. setring. Her er det viktig å nytte forsøksringnettverket og Debio for kartlegging av behov. Innhenting av eksisterande kunnskap og fagturar (t.d. til Sveits eller Austerrike) for å studere ulike løysingar er viktig for å bygge opp eit nettverk og lukkast med prosjektet. 3

Delmål 2 Hedmark og Oppland er eit godt egna område for å kome i gang med arbeidet i første prosjektår. Her har vi jamt over små mjølkeproduksjonsbruk, gardar og kulturlandskap er godt vedlikehalde, setertradisjonane er halde ved like i heile området. Ikkje finst det gardbrukarar som står ovanfor problemstillinga skissert i bakgrunn for prosjektet. Minimum tre gardsbruk skal i 2007 analyserast grundig med tanke på ressurssar som er tilgjengeleg både med bygningsmasse og uteareal. I eit tett samarbeid med brukarane og evt. innleigde fagfolk på bygningstekknikk og lokal plantekultur, vil prosjektmedarbeidaren kome fram med så konkrete tekniske løysingar som mogleg. Her vil det vere snakk om alt frå funksjonelle og dyrevenlege innreiingsløysingar, praktiske løysingar for lufting/bygging av luftegard, fôringsløysingar til meir omfattande endringar som total ombygging eller nybygg. I tillegg vil tilrettelegging for beite i inn og utmark stå sentralt i all planlegginga. Planane som blir utarbeidd i 2007 vil bli nytta som referansebruk vidare i prosjektet. I planane skal det vektleggast og vurderast: Dyrevelferd. Trivsel for gardbrukaren. Nytte eigen skog og andre lokale ressursar. Kort transport er og eit moment. Gjenbruk av materiale frå større bygg som skal rivast. Miljøvennlege materiale. Energiløysingar; vatn, lys, ventilasjon, gjødsel og fôrhandtering. Gamal byggeteknikk tilpassa dagens krav ved nybygg. Materialkunnskap. Bygge i forhold til lokalt klima. Eigeninnsats til bygginga. Lære av sauemodellen der det dei siste åra har vore ei endring på driftsbygningane frå strekkmetall og tradisjonell innedrift til meir enkle, funksjonelle og dyrevennlege bygg basert på utegange. Smådriftsfordelane, bygger ein mindre hus til få dyr, kan ein gjere meir sjølv, og ein kan tillate seg rimelegare løysingar på handtering av fôr og gjødsel og unngå høg mekaniseringsgrad og høg energibruk. Gjødsellager, mykje av kostnadane er knytt til grunnarbeid i betong. Arkitektur og utsjånad. Tilpasse til lokale byggetradisjonar. Tett dialog med Debio og Mattilsynet i heile prosessen med tanke på regelverk og regelendringar. Delmål 3 Arbeidet i åra 2008-2010 vil byggje vidare på kunnskapsoppbygginga som er gjort i 2007 og kunnskap som skal innhentast vidare i prosjektperioden. No skal tilbodet marknadsførast over heile landet. Her vil nettverket i Landbrukets Forsøksringar vere sentralt for å nå målgruppa. I tillegg vil Debio vere viktig for å fange opp gardar der det er behov for denne typen planlegging. Annonsering, artiklar i fagtidsskrift og Internett vil bli nytta. Den lokale fagekspertisen rundt om i forsøksringane vil også bli nytta særleg med tanke på beitebruk. Fagfolk på bygningstekniske løysingar (som styrkeutrekningar og konstruksjon) blir brukt ved behov. 4

6. Kritiske suksessfaktorar Økonomien i økologisk mjølkeproduksjon er avgjerande for om den enkelte gardbrukar vel å satse på denne produksjonsforma. Marginane er i utgangspunktet små, spesielt for mindre gardsbruk. Ved å kunne tilby hjelp til å finne kostnadseffektive og lågtekniske bygningsløysingar, vil terskelen for å halde fram med økologisk mjølkeproduksjon bli lettare å kome over. Det er lettare å søke hjelp dersom ein veit det er hjelp å få hos ein instans som i utgangspunktet kjenner problemstillinga. I tillegg er produsentane avhengige av ei vilje hos myndigheitene til å oppretthalde økologisk mjølkeproduksjon på mindre gardsbruk der samdrift ikkje er aktuelt eller ønskeleg. Det må bli ein aksept for at bevaring av kulturlandskap er eit produkt i seg sjølv, særleg med tanke på turisme. 5