TRIPP TRAPP. - hver dag vokser du litt

TRIPP TRAPP - hver dag vokser du litt

TRIPP TRAPP -hver dag vokser du litt ANBUDSKONKURRANSE FOR NY BARNEHAGE PÅ HOLMENVEIEN 19 UTGANGSPUNKT Barnehagen er en viktig del av barns oppvekst. Den skal gi trygge og stimulerende rammer for barnas læring og utvikling. Barnehagen er også en arbeidsplass hvor arbeidsmiljø, profesjonalitet og trivsel skal gis de beste vilkår. Den parkmessige eiendommen i Holmenveien 19 har unike muligheter. TRIPP TRAPP har som hovedmål å forsterke og videreutvikle eiendommens kvaliteter. Foruten å komme barn og voksne brukere av barnehagen til gode, skal det fl otte området åpnes, gjøres tilgjengelig og gis økt lokal betydning.

Ankomsttorg Lekeområde Hage/Skog Hovedsaklig tillrettelagt for de minste barna Hovedsaklig tillrettelagt for de største barna Tillrettelagt for felles bruk LEKEAREAL TRAFIKK / ANKOMST DIFFERENSIERT UTEOMRÅDE ALDERSDIFFERENSIERT LEKEAREAL Forslaget er plassert på den vestlige del av tomten. Derved skapes et ankomstområde, torget, mellom ankomstarealene og nybygget. Samtidig gir det mer lekeareal til barna. Barnehagen har en enkelog klar trafi kkstruktur. Biltrafi kk ankommer fra syd til barnehagens parkeringsplass. Derfra fordeler barn, foreldre og besøkende seg til de forskjellige inngangene. Detvil også være mulighet for gående å ankomme til barnehagen fra syd. Uteområdene er delt opp i tre lekeområder med hver sin karakter. Det befestede ankomsttorget, det klassiske lekeområdet med lekeredskaper, sandkasse osv. og den grønne hage med sine bakker, trær og naturlige terreng. De tre områdene er forbundet av en sti som går på tvers av uteoarealet og gir barna oppleveser på sin vei rundt stien. De forskjellige områdene er møblert med ulike lekeredskaper og stimulerende innredning som er aldersdifferensiert.

OMGIVELSER Holmenveien 19 ligger i et typisk villaområde, karakterisert ved større eneboliger med private hager. En del store eiendommer medvirker til at det umiddelbare naboskap har en luftig, grønn karakter. Terrenget skråner svakt sørover mot sentrum. Bygningstetthet og topografi gir tilnærmet optimale betingelser for sol, dagslys og utsikt. Eiendommens nærhet til Vinderen gir god tilgang til kollektivtransport og gangavstand til servicetilbud. Deler av området oppleves som svært privat, utover nevnte handelssenter er det få felles møtesteder. SITUASJON Eiendommen har hage og uteområder med ulik karakter, og dette legger til rette for et mangfoldig og variert uteopphold. Sveitservillaen deler eiendommen naturlig i to områder med forskjellige kvaliteter og muligheter. Sør for villaen ligger en grønn, vakker hage med et lett kupert landskap som skråner mot sør. Mellom villaen og barnehagens utbyggingsområde ligger et fl att område som er godt egnet til generell lek. Tomta har fl ott beplantning og vegetasjon, først og fremst karakterisert ved store løvtrær. I prosjektet tar vi sikte på å forsterke og videreutvikle den grønne, parkmessige karakteren. Ved å etablere ulike soner med forskjellig karakter skal området kunne tilby varierte lekemuligheter og ulike romlige opplevelser. Organisering og oppbygning er nærmere beskrevet under Uteområder. Fra parkeringsplassen nås barnehagen via Torget -et klart defi nert område mellom parkeringsområde og nybygg, rammet inn av karakteristiske boder for uteleker, barnevogner, sykler o.a. Fra denne plassen fordeler barn og voksne seg til barnehagens innganger. SITUASJONSPLAN 1:500

UTEOMRÅDER Uteområdet skal tilby ulike rom og varierte lekemuligheter. Kvalitetene i det eksisterende hagenlegget tilsier at dette beholdes mest mulig i sin nåværende form, og at bruken tilpasses dette. Utover dette er barnehagens uteområde inndelt i soner med ulik karakter og bruk. Områdene er gitt navn som gjenspeiler dette. Størrelse og plassering framgår av utomhusplanen. Torget I forbindelse med hovedinngangen, er det lengst i nord laget som et lite torg hvor barnevogner og sykler kan settes under tak. I midten står det et tuntre. Fellesplassen Lekearealet lengst i nord er et åpent rom blant annet med plass til løping, sykling og ballspill. Det har også enkelte lekeapparater (vipper og lignende). Dette er et rom hvor barn i alle aldre skal føle seg velkomne. Lekeskogen Dette rommet er skjermet av to hekker og ligger under tre store trær. Her er både biler og båter plassert på gummidekke samt vipper og husker i sandkassa. Sandkassa er avsluttet med en sittekant mot Villaplassen. Laboratoriet Dette er et stedet for vannlek, pumper, demninger og renner. Villaplasse Et lekeområde skjermet mellom grønne hekker ved villaen som i hovedsak er en stor sandkasse med leker som vipper samt sklie. Parken Området sør for sveitservillaen er ferdig parkmessig opparbeidet og beholdes mest mulig intakt som hage. Tilretteleggingen her (i tillegg til rundløypa) er begrenset til en mindre sandlekeplass samt at det fi nnes sittemuligheter. Materialbruk Uteområdene er i hovedsak organisert med faste dekker inn mot bygningene og sand og plen lenger unna. De harde fl atene er granitt, asfalt eller en kombinasjon. Rundløypa foreslås som barrikadedekke og broene på tvers er i tre. Lekeplassene har gress, grus, gummidekke og sandkasser. De harde fl atene har avtemt, rolig fargebruk, mens lekeområdene har gummidekker og lekeapparater i sterke farger. Parkering Det er avsatt 8 parkeringsplasser for ansatte, en for bevegelseshemmede og 6 plasser til henting og levering av barn. Dette er minimum av det som gjelder som parkeringsnorm for området. Hensynet til størst mulig lekeareal har i dette tilfellet gått foran eventuelle behov for høyere parkeringsdekning. Vegetasjon Alle eksisterende trær bevares så langt det er mulig. Nye trær plantes for å erstatte trær som må fjernes av sikkerhetshensyn, eller fordi de kommer for nære nybygget. På torget kommer det et blomstrende tuntre. Det brukes hekker til å skille mellom rom da dette gir opplevelse av grønt og enkelt kan skjermes i etableringsfasen. I kantsoner mot naboer og vei brukes det busker, hekker og delvis klatreplanter (mot støyskjermen). Akebakken Det er laget sklier på terreng der det skråner mest. Eplehagen I hjørnet lengst sørøst står det noen gamle frukttrær. Mellom trærne plasseres det små lekehus. Noen av dem har fi re vegger og tak, noen er mye enklere. Rundløypa Gjennom hele uteområdet går en rundløype. Den er dels en praktisk sti og dels en sykkel- og løpebane. Stiene Mellom lekeplassene i nord er trebroer etablert som snarveier over lekeplassen til inngangene. UTOMHUSPLAN 1:250

11 2 ORGANISERING Forslaget tar utgangspunkt i den hovedorganisering det legges opp til i konkurransegrunnlaget. Sveitservillaen inneholder 2 r og tilhørende administrasjon fordelt på 2 etasjer. Nybygget rommer 11 r samt tilhørende administrasjon. I tillegg er felles personalrom og barnehagens sentrale administrasjon plassert i nybygget. ORIENTERING Nybyggets orientering gir optimale arealer til lek mot øst i formiddagstimene hvor solforhold er opptimale for utelek. Nybygget danner en lydmur til soveplasser på vestsiden av bygget. Soveplassene ligger i skygge når barnas behov for å hvile seg er størst.

SVEITSERVILLA kjk /spis 28,9 26 27,6 kjk / spis 22 stellerom 8 2,3 2,3 hc 5,7 stellerom 11,4 2,1 hc 6,5 tekn. 25,5 bod 3,7 fingard 21,5 grovgard 25,9 vf 7,9 ikt 13,9 fordypning 13,6 fingard 30,3 lager 21,9 forming 22,1 kontor 6,3 heis renhold 8,9 pers.gard 15 dusj dusj/ vannlek 21,6 bod 3 bk 1,5 arb.plasser 9,3 kopi 2,2 møte 6,5 pauserom 11,9 PLAN KJELLER 1:200 PLAN 1. ETASJE 1:200 PLAN 2. ETASJE 1:200 BYGNINGER Forslaget tar utgangspunkt i den hovedorganisering det legges opp til i konkurransegrunnlaget, dvs. at Sveitservillaen inneholder 2 r og tilhørende administrasjon fordelt på 2 etasjer. Nybygget rommer 11 r samt tilhørende administrasjon. I tillegg er felles personalrom og barnehagens sentrale administrasjon plassert i nybygget. Nybygget er organisert som et enkelt regulært volum, reguleringens mulighet for en fl øy langs tomtas nordgrense er ikke benyttet. Dette grepet har tre begrunnelser: -åpne og synliggjøre anlegget også mot nord og samtidig redusere skyggelagte, lite brukbare mellomrom mellom bygg og tomtegrense. -begrense byggets overfl ate og energibehov -maksimere utearealene ved å begrense byggets fotavtrykk på tomta BYGGENES ORGANISERING Sveitservillaen Bygget er organisert med en på hver etasje, men med en felles grovgarderobe i første etasje. Denne fordelingen legger til rette for at yngre barn kan benytte arealene på bakkeplan og at eldre barn med fysikk og motorikk kan bevege seg i trapper (eller heis) til andre etasje. Fra første etasje er det mulig å komme direkte ut til en terrasse via fingarderoben. Avstanden til nybygget tilsier at også villaen innholder enkelte nødvendige personalfunksjoner som garderobe, pauserom og kontorarbeidsplasser. Temarommene er plassert nær trapp/heis og kan nås uten å forstyrre øvrige aktiviteter i ne. Gjennom dette er det lagt til rette for at ne kan benytte rom på tvers av etasjene. Som i nybygget er det forutsatt at disse rommene blir gitt ulik innredning og bruk. Av hensyn til og til byggets opprinnelig karakter er det tatt sikte på å bevare mest mulig av den indre strukturen i huset. Vi mener tegningene viser at dette lar seg forene med en brukervennlig funksjonell barnehage. Det er forutsatt at kjelleren i dette huset settes i stand og benyttes til lagerfunksjoner og tekniske rom.

TAKFLATER Forslagets orientering og utformning gir opptimal mulighet for å ta takfl ater i bruk som oppholdsarealer. I 2. etasje kan barnas lekearealer utvides til takfl aten. I 3. etasje kan personalets oppholdsarealer utvides til taket. Denne mulighet er IKKE prissatt i dette forslaget. ORGANISERING Nybygget inneholder 11 r fordelt på to etasjer, seks i første etasje og fem på plan to. Barnehagens administrasjon og ledelse er plassert i tredje etasje. Fra grovgarderobene i første etasje fordeler barna seg til fi ngarderober som er felles for to eller tre r. De samme ne er plassert sammen omkring en felles kjøkken/spiseplass. I tillegg deler de rom, stellerom, personalkontor og nødvendige lagerfunksjoner. Baser Grovgarderobe Fingarderobe Temarom / møterom Administrasjon / personalefasiliteter Nybygg Bygget er organisert i en gradvis avtrappende form. Trappeformen muliggjør en kompakt barnehage og bidrar til å gi anlegget karakter og identitet. Byggets to inngangspartier er inntrukne, tydelige partier som er markert med klare farger. Foruten å gi de ulike adkomstområdene identitet, skal utforming og farger bidra til å lette orienteringsmulighetene for brukere med særlige behov. De to inngangspartiene betjener henholdsvis fem og seks r. I direkte tilknytning til inngangene er det spyleplasser og toaletter med direkte adkomst utenfra. Langs den skyggelagte, rolige fasaden mot nordvest er det etablert overdekkete utesoveplasser. Basene i første etasje har adkomst til en sørvendt, overdekket terrasse. I andre og tredje etasje er det lagt opp til at takfl aten i større eller mindre grad kan benyttes til terrasser/uteopphold. Dette er en opsjon og ikke innarbeidet i forslaget/tilbudet slik det nå foreligger. En eventuell bruk av takfl atene vil kunne bidra positivt i forholdet til normert utareal pr. barn. Nybygget inneholder 11 r fordelt på to etasjer, seks i første etasje og fem på plan to. Barnehagens administrasjon og ledelse er plassert i tredje etasje. Naturlig inndeling og bruk vil være at avdelingene for de litt eldre barna benytter andre etasje. Fra grovgarderobene i første etasje fordeler barna seg til fi ngarderober som er felles for to eller tre r. De samme ne er plassert sammen omkring en felles kjøkken/spiseplass. I tillegg deler de rom, stellerom, personalkontor og nødvendige lagerfunksjoner. Konkurranseprogrammet etterspør en stor, sentralisert kjøkkenenhet. Forlaget tar utgangspunkt i at kjøkken/spiseplass er gitt en mer oppdelt struktur og fordeling, i dét maksimalt tre r til daglig deler kjøkken. Dette er gjort med følgende begrunnelser: -enklere, særlig for de minste barna, å forholde seg til mindre grupper -muligheter (om ønskelig) for å tilpasse møbler og innredning den aldersgruppen kjøkken/spiseplass skal betjene -pedagogisk sett enklere å benytte mindre kjøkkenenheter med færre barn. Basene er organisert med ønske om høy grad av fl eksibilitet. Baserommene kan i stor grad åpnes mot fellesområdene, slås sammen eller benyttes hver for seg. Temarom er plassert nær hver enkelt, men samtidig i størst mulig grad gitt nøytral tilkomst slik at de kan benyttes uten å forstyrre de øvrige aktiviteter i n. Prinsippet tillater at rommene om ønskelig kan benyttes av andre r enn de nærmeste, og dermed gis en mer spesialisert innredning og bruk slik plantegningene forslagsvis angir. Endelig plassering av de angitte ene forutsettes avklart gjennom en eventuell videreføring av prosjektet. Der det er naturlig, er rom delt ved løs innredning i form av hyller eller skap slik at det er enkelt både å slå sammen rom eller forandre størrelsen på dem. Tredje etasje innholder personalfunksjoner, barnehagens sentrale administrasjon og tekniske rom. Funksjonene kan nås via trapp/heis direkte fra hovedinngang uten at aktivitetene i ne forstyrres. Barna skal til daglig ikke benytte dette planet, noe som forenkler forholdet til bruken av trapp og heis.

overdekket uteplass 29,5 29,5 forming /møte 13,9 stelle 12,5 bod 2,3 fingard 51,8 overdekket utesoveplass møte/ kontor 11,3 ikt 10,7 29 29,5 hvile/avspenning 12,4 fingard 40,2 fordypn. 12,4 heis bk 2,5 kopi 2,5 møte/ kontor 20,2 stellerom 12,7 klatrevegg ribbevegg 22,5 15,3 kjk/spis 87,8 ribbevegg 26,1 1,8 hc 6,3 4,1 1,7 spyleplass vf grovgard 59,6 9,6 9,6 kjk/spis 67,6 1,6 hc 6,2 1,6 4 26,1 grovgard spyleplass 69,7 vf avfallsbod 17,7 PLAN 1.ETASJE 1:200 oppstilling barnevogner bod 13,9 oppstilling barnevogner sykkelparkering 11,4 TEMA TEMA BASE KJØKKEN / SPIS / FELLESAREAL BASE TEMA / MØTE STELLE BASE B. FINGARDEROBE WC WC HWC WC UTESOVEPLASS MØTE / KONTOR TEMA GROVGARDEROBE FLEKSIBILITET Fra grovgarderoben fordeler barna seg til fi ngarderober som er felles for to eller tre r. De samme ne er plassert sammen omkring en felles kjøkken/spiseplass. Temarom, stellerom, personalkontor og nødvendige lagerfunksjoner ligger som fellesfasiliteter til hver avdeling. Hver kan med fl yttbare vegger deles opp/ slås sammen til mindre eller større enheter alt etter ønske og behov. bod 15,8

27,6 27,2 kontor 11,3 ikt 10,7 29 29,5 stellerom 20,3 bod 2,8 hvile/avspenning 15,1 hc 6,7 heis kontor 9,5 kopi/ lager 5,4 møte 12,3 renhold 10 klatrevegg kjk/spis 68,4 fingard 47,2 bod 3,5 stellerom 15,3 ribbevegg kjk./spis 67,6 26,1 bod 3,4 lager 6,2 4 4,3 fingard 55,4 vannlek 15,1 forming 21,1 PLAN 2. ETASJE 1:200 UNIVERSELL UTFORMING Bygg og uteområder er planlagt i henhold til gjeldende retningslinjer for universell utforming. Foruten trinnfrie gulv og heisadkomst til alle plan innebærer dette hensyntagen til syns- og orienteringshemmede bl. annet ved oversiktlig organisering, bruk av taktile ledelinjer og kontrastfarger. Det er lagt til rette for at tiltak i forbindelse med den universelle utformingen skal være en berikelse og fremstå som positive, estetiske elementer. Dette vil kreve særlig omtanke i en senere prosjektfase. Tomta er fl at i store områder og tilrettelegging for bevegleseshemmede vil ikke kreve særlig bearbeiding av terreng. En mindre heving av terrenget mot sveitservillaen vil gi enkel atkomst der det i dag er en liten trapp. Etablering av uterom skjer med kontraster i farge, volum og taktilitet for å gjøre dem lett lesbare. Overfl ater er sklisikre på ved innganger og på torg/vei, og vegetasjon er valgt med tanke på mulige allergier.

møte 19,1 kontor 10,6 kontor 10,6 tekn 45,1 bk 2,8 kopi 3,8 heis arbeidsplasser 33 gard 21,5 hc 5 dusj dusj pauserom 62,3 PLAN 3. ETASJE 1:200

FASADE MOT ØST 1:200 FASADE R, MATERIALER Nybygget planlagt for fremstilling av prefabrikerte moduler. Dette kan gi kort byggetid, muligheter for produksjon under klimatisk gunstige forhold, optimale betingelser for kvalitetskontroll samt et bygg med godt inneklima. Med unntak av de fargete glassveggene rundt inngangspartiene er nybygget kledt med trepanel (tettvokst gran) som behandles med jernvitrol tilsatt kjønrøk. Dette gir pene, vedlikeholdsfrie fasader.

LENGDESNITT 1:200 MILJØ Nybygget er planlagt i henhold til passivhusstandard slik programmet etterspør. Sveitservillaen er energimessig oppgradert, blant annet ved at ytterveggene er foret ut innvendig for ekstra isolasjon. Tomtas beskaffenhet med store plandekte områder gjør at det ligger godt til rette for enkel, lokal håndtering av overvann. Flere av disse valgene hører naturlig hjemme i en senere prosjektfase. Det vil ved en eventuelt videreføring av prosjektet bli utarbeidet et miljøprogram for å sikre oppfølgingen av de ulike tiltakene.

TVERSNITT 1:200 Holmenveien barnehage AREALOPPGAVE nybygg sveitservilla Baserom (11 r) 309,1 53,6 Temarom/fellesareal 154,5 71,2 Spiseplass / kjøkken / fellesareal 291,4 50,9 Fingarderober (del av NLA) 136,2 36,2 Sum lekeareal 891,2 211,9 Fingarderober (ikke del av NLA) 58,4 15,6 Stellerom / 60,8 21,8 HC toalett 30,4 12,2 Toaletter 23,1 4,6 Vindfang / grovgarderober 129,3 25,9 Boder /matboder 17,4 6,7 Møterom / kontorer 45,3 6,5 Pauserom 62,3 11,9 Kontorer 73,5 6,3 Arbeidsplasser/-stasjoner 33,0 9,3 Personalgarderobe / dusj / 21,5 15,0 Lager/kopirom 12,5 2,2 Renholdsrom /bk 15,3 10,4 tekn 45,1 (25,5 i kjeller) vf 7,9 lager (21,9 i kjeller) Funksjonsareal / NTO 1519,1 368,2 BRA 1796,1 433,4 BTO 1938,1 491,5 BTO/NTO 1,28 1,33