Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU

Like dokumenter
Koksidiose hos lam. Kort oppsummert. Utvikling av parasitten. Lam Koksidiose hos lam. Ane Odden, stipendiat NMBU

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Parasitter hos sau. Helsetjenesten for sau - Animalia Tore Skeidsvoll Tolersrud

Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

HELSEUTFORDRINGER I STORDRIFT SAU

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016

Protozoa eincella parasittar

Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap

Fôring av Innvortes sau parasittar hos sau

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Tabell 1. Aktuelle tidspunkt for prøvetaking

Parasitter og parasittkontroll hos geit

Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko!

Levende, livskraftige lam!

Mastitt: Den mest tapsbringende sykdom hos sau

Storfehelsenytt. Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr. Nye koster i Helsetjenesten

Leddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

Gastrointestinale parasittar, lungeorm og leverikter hos småfe

Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin Tertnes & Gården Dyreklinikker

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam

Vaksinering mot toksoplasmose hos sau. Resultater fra et pilotprosjekt i Rogaland

Resultater fra forsøk ved NMBU:

Bærekraftig håndtering av rundorm hos sau. -kontroll og forebygging av anthelmintikaresistens

Avlsutvikling - NKS - O-indeks

Sjukdom rundt lamming og snylterbehandling Helsetjenesten for sau Animalia

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak

Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover?

Resultater fra SWATICK: TICKLESS:

Tap av lam rundt fødsel

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen

Årsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt)

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november :59 Skrevet av Helsenett. Malaria

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam

en mulighet eller umulighet

Naturfag for ungdomstrinnet

Hestens saltbehov og væskebalanse

Sjukdom som årsak til lammetap

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal

Smittevernseminar 3. mars 2010

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009:

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?

Undersøkelse for forekomst av og resistens for benzimidazoler hos gastrointestinale nematoder hos lam i Kvam og Jondal i Hardanger i 2012

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

På sporet av noe viktig, mikromineraler i praksis. Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS

Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Laboratoriediagnostikk ved mage- / tarmlidelser

Sporbarhet og merking

PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund

Olav Østerås Spesialrådgiver risikovurdering og dataanalyse TINE Rådgiving

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013

Saneringsnytt nr

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet

Munnskurvproblemer i saueholdet

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Fôring av kopplam - slik lykkes du

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom

Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima. Ragnhild Mobæk, UMB

Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau

ved inflammatorisk tarmsykdom

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Baycox Bovis Vet. 50 mg/ml mikstur, suspensjon til kalv 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge

Malariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

VitaMineral in.no norm

Return on investment Sjukdomsbekjempelse lønner seg. Olav Østerås Spesialrådgiver dyrehelse og fruktbarhet TINE Rådgiving

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

Forskrift om velferd for småfe

Forklaring til Årsrapport buskap

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

Malariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Årskonferansen 2015

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Transkript:

Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet veterinær ved NVH Produksjonsdyrpraksis Ringebu og Folldal Stipendiat ved NMBU Veterinærhøgskolen, Seksjon for småfeforskning, Sandnes Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

Koksidiose Encellet parasitt - Eimeria Smitten skilles ut i avføring Oocyster (koksidie-egg) overvintrer 1-2 år i beitet Sjukdom vanligst hos lam ca 2-3 uker etter utslipp 3

Eimeria spp. hos sau Minst 12 arter hos sau, to gir sjukdom Vertsspesifikke, smitter ikke mellom f.eks. sau og geit Immuniteten er rask og artsspesifikk ungdyrsjukdom. Koksidiose hos lam Norwegian University of Life Sciences 4 Bilde fra Eckert et al.

KLINISK KOKSIDIOSE Diaré (± blod, ±vev fra tarm) Feber Dehydrering Anemi Kolikksmerter/tregninger Vekttap Død eller langsom bedring SUBKLINISK (SJULT) KOKSIDIOSE Sjukdom Nedsatt fordøyelses-funksjon (±mild diaré) Nedsatt appetitt Redusert vekst (ikke bare pga anoreksi) Ujevne lam Økt mottakelighet for annen sjukdom H. Enemark Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

Behandling av sjuke dyr Dehydrering (uttørking) er hovedproblemet. - Stående hudfold-test Væske med elektrolytter Husk mjølk og! Bilde: https://www.premier1supplies.com/newsletters/03-29-2016- sheep.html Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

Behandling av sjuke dyr Dehydrering (uttørking) er hovedproblemet. Væske med elektrolytter Koksidiemiddel (Baycox ) Behandle resten av lammene i gruppen hvis de ikke er behandlet. Bilde: https://www.premier1supplies.com/newsletters/03-29-2016- sheep.html Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

Livssyklus Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

Behandling Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

Hvordan fungerer Vecoxan og Baycox? Behandlingen virker bare mot stadier av parasitten som er inne i celler. For effekt må lammene være smittet. Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

Forebyggende behandling Målet med forebyggende behandling er å behandle lamma på et tidspunkt der de har fått i seg smitten, slik at de utvikler immunitet, men før de utvikler sykdom. Når bør du behandle? Når skjer smitten? Når forventer du sjukdom? Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

Viktige faktorer for vellykket behandling TIMING! Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

Viktige faktorer for vellykket behandling TIMING! Riktig dosering! Vei lamma (de tyngste) Sjekk at doseringspistolen gir riktig mengde (hver gang den brukes) Riktig oppbevaring Frost er ikke bra! Respekter holdbarhetsdatoen Bruk et middel som fungerer Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

Resistens Parasittens evne til å overleve og/eller formere seg til tross for behandling med et middel som vanligvis har effect. WHO Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

KoksLam prosjektet Feltundersøkelse i 36 "risiko-flokker" våren 2016 Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

Resultater 44 % 16 flokker behandlet på feil tidspunkt 13 flokker med god effekt av behandling 7 flokker hadde usikre svar 2 flokker med resistens Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16

Ved mistanke om resistens Prøvetakning! Før og etter behandling Behandlede og ubehandlede lam Avhengig av at behandling blir gitt på riktig tidspunkt Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

Eksempel på behandlingssjekk Smittepress inne? Behandlingstidspunkt? Effekt av behandling? A Lam nr 1=Beh 0=kontr 7dager etter utslipp 15-17dager etter utslipp 60061 1 0 10 60062 0 0 5 60050 0 0 10 60051 1 0 10 60065 0 0 2 210 60066 1 0 0 60048 0 0 60049 1 0 0 60063 1 0 0 60064 0 0 6 855 60071 1 0 45 60072 0 0 5 560 60067 1 0 10 60068 0 0 10 60056 1 0 0 60057 0 0 0 Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

Eksempel på behandlingssjekk Smittepress inne? Behandlingstidspunkt? Effekt av behandling? A Lam nr 1=Beh 0=kontr 7dager etter utslipp 15-17dager etter utslipp 60061 1 0 10 60062 0 0 5 60050 0 0 10 60051 1 0 10 60065 0 0 2 210 60066 1 0 0 60048 0 0 60049 1 0 0 60063 1 0 0 60064 0 0 6 855 60071 1 0 45 60072 0 0 5 560 60067 1 0 10 60068 0 0 10 60056 1 0 0 60057 0 0 0 B Lam nr 1=Beh 0=kontr 7dager etter utslipp 15-17dager etter utslipp 60061 1 880 195 60062 0 2 430 9 900 60147 1 90 65* 60148 0 4 305* 5 395 60132 1 35* 3 145 60133 0 15* 4 285 60166 1 25 30 60167 0 14 000 15 100 60168 1 3 260* 30 60169 0 30 125 000 60012 1 5 595 65* 60013 0 7 360* 450* 60086 1 450 405 60087 0 3 160 2 640 60017 1 3 200 5 60018 0 645* 215* Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19

Behandlingsforsøk 2017 Oocyster fra mistenkt resistent flokk 20 lam, smittet med oocyster Halvparten behandlet Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20

Tilvekst Infeksjon 2-3 uker Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21

Utskillelse av oocyster Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22

Hvordan unngå resistens Riktig dosering Veiing av dyr Sjekk doseringspistol Ikke behandle alle Få ned behovet for behandling Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23

Hva skjer ved behandling Behandling Behandling (Synnøve Vatn, 2012)

Få ned behovet for behandling Kortest mulig lammingsperiode! Ideelt sett ikke lengre enn tre uker "Forsinka" lamming Tidlig opptak av liten dose smitte gir god immunitet Hygiene inne Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25

Forebygging God hygiene inne Unngå andre sjukdommer Smitten er i avføringen hold det rent. Riktig fôring av søyene Nok råmelk generell motstandskraft Friske, robuste og mette lam Ikke vann- eller fôringstrau på bakken/gulv Smitte fra avføring Inne og ute Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26

Forebygging II Unngå blanding av aldersgrupper Lamminga bør foregå over kortest mulig tid Ikke fyll på med yngre lam i allerede etablerte grupper Unngå stress (transport, kulde, lite mat) Reduser dyretettheten Koksidiose hos lam Norwegian University of Life Sciences 27

Forebygging - beite Unngå smittepøler fuktige opptråkka områder Gjerde vekk de verste områdene Flytt kraftfôrautomaten rundt, det samme med saltsteinen Lav dyretetthet lavere smittepress Aldersgruppering "Reine beiter" ikke samme vårbeite i år som ble brukt vår/høst i fjor! Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28

Trenger du behandle alle? Risikovurdering Hvem er mest utsatt for smitte? Hvor er det mest smitte, hvor er det lite? Har du kontroll på beitene dine? Når er det mest smitte? Lam født senere i sesongen er ofte mer utsatt for smitte, da de eldre lammene har begynt utskillelse. Man kan anta at trillinger har høyere risiko for å utvikle sjukdom enn enklinger og tvillinger, mye pga tildeling av råmelk. Beiter som ikke ble brukt forrige år kan regnes som relativt rene. Lav Moderat Høy Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 29

Kort oppsummert 1. Vit når lammene dine blir smittet (inne eller ute), bruk dette når du bestemmer behandlingstidspunkt. 2. Koksidiene bruker ca to uker fra de tas opp av dyret, til vi kan finne oocyster i avføring. 3. Generell god hygiene, både inne og ute, er viktig for å få ned smittepresset. 4. Friske lam som fôres godt er generelt mer motstandsdyktige mot sykdom. 5. Bruk beiterotasjon for å få ned smittepresset! 6. Reduser behovet for behandling ved å ha kortere og senere lammingsperiode 7. IKKE BEHANDLE ALLE! Ønskelig med ubehandlede dyr! Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 30

Spørsmål? Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 31