Systematisk oppfølging etter demensdiagnosen. Kjersti Tiller Hukommelseskoordinator i Lørenskog kommune.

Like dokumenter
DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark

Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

21. mar Torunn Edøy, demenskoordinator og prosjeketleder

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Helhetlig personorientert pasientforløp

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai v/gunn Olsen

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

God dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST

Demensteam => Utredning/Kartlegging

FORBEREDENDE SAMTALER I SYKEHJEM

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

God dokumentasjonspraksis

Modell for oppfølging etter demensdiagnose. Veileder

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Årskontroll i hjemmetjenesten som et forebyggende og helsefremmede tiltak

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK HVA KAN VI FÅ UT AV DET?

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.

Tidlig oppfølging etter demens

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

Demensplan Måsøy Kommune

Tidlig, innsats demens Prosjektleder Tone Haaland HELSE OG VELFERD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Pasientsikkerhetskampanjen

HVORDAN MØTER VI UTFORDRINGENE?

Brukermedvirkning Noen eksempler fra pleie- og omsorg

Ofte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer

Mona Michelet

God oppfølging gjennom demensforløpet - hva er det?

Hvordan har vi i Trøgstad gjennomført hvert enkelt tiltak i tiltakspakken?

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Retten til å praktisere tro og livssyn. Kartlegging av tjenestemottakeres ønsker og behov. Fagkonsulent Hege Berntzen

«Gått vaksin, trygg alderdom» Forebyggende hjemmebesøk for 75 åringer

SAMTYKKEKOMPETANSE Blidensol. Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1

Presentasjon 3. september Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH)

Forløp og saksgang for slagpasienter

Ola/Olaug er multisyk Opplever akutt sykdom/funksjonsfall som krever behandling av spesialisthelsetjenesten

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Helse og sosialkomiteen den 6. mai Etat for alders- og sykehjem

Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Forskrift for tildeling av langtidsopphold i institusjon i Sauherad kommune.

Fremtidens helsetjeneste krever ny kunnskap? Elizabeth Kimbell Sykehjemslege Levanger kommune

Kartleggingsskjema MEDISINERINGSSTØTTE

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Barneblikk-satsingen Ålesund

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner Vrådal Arnfinn Eek Spesialkonsulent

Individuell plan (IP)

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Hverdagsrehabilitering

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Erfaringer fra Trondheim kommune

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017

Trygg inn- og utskrivning av pasienter

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

Etablere og videreutvikle gode folkehelsetiltak innenfor blant annet helse. det å forebygge ensomhet og depresjon.

HVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

Nasjonale føringer og tilsynserfaringer v/fagansvarlig Lena Nordås

Smertelindring til personer med demens

Hverdagsrehabilitering

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

«Et friskere liv med forebygging»

Barneblikk-satsingen. Kartlegging av arbeidet med målgruppene samlet oversikt for Ålesund, Molde og Kristiansund

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Demensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Nasjonal faglig retningslinje om demens

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

KAD: (kommunalt akutt døgnopphold) - tilbud til brukere hvor hovedproblemet er psykisk lidelse eller rusavhengighet

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Hva er viktig for deg - samtalen

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området

Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?

Transkript:

Systematisk oppfølging etter demensdiagnosen Kjersti Tiller Hukommelseskoordinator i Lørenskog kommune.

Tjenesten «Oppfølging demens: Tall innhentet ved prosjektstart: 180 har kognitiv svikt/demens i sykehjem 131 pasienter i hjemmetjenesten 100 pasienter hos hukommelseskoordinator (ikke systematisk oppfølging) Kun fastlegeoppfølging trolig 70-100 personer Innhentet fra: 130 journalgjennomganger 20 intervjuer med brukere, pårørende og personale Erfaringer, forskning, krav SYSTEMATISK OPPFØLGING ETTER DEMENSDIAGNOSEN 2

Kort om prosjektet vårt: Jobbet med fire områder: Organisering Fastlegesamarbeid Hukommelsesteam Rutiner Helhetlig forløp Informasjon Kompetanseheving Dokumentasjon av helsehjelp «Ønsker å ha en å forholde meg til. En med spesielt ansvar og tid til oppfølging» «Skulle ønske at hjemmetjenesten kunne se meg på dagsenteret» «Ønsker informasjon. Å kunne se litt framover, forsøke å forberede meg på det som kommer» «Hva skjer den dagen det ikke fungerer hjemme lenger»? SYSTEMATISK OPPFØLGING ETTER DEMENSDIAGNOSEN 3

Tjenesten «Oppfølging demens» Inneholder: Første møte med kartlegging o Fast kontaktperson o Kartlegging av ernærings- og fallrisiko, funksjonsnivå o Behov for hjelpemidler/hjelpebehov/velferdsteknologi o Oppfølging av pårørende o Sikkerhet i hjemmet o Utfylling av «Min historie» - «Hva er viktig for deg» Mål om størst mulig trygghet i eget hjem, forebygge underernæring, oppdage sykdomsutvikling tidlig Deretter oppfølging kvartalsvis (etter individuelt behov) etter egen sjekkliste Fastlege informeres ved oppstart og ved endringer Vi ønsker å få til en systematisk oppfølging i hele tjenesten. SYSTEMATISK OPPFØLGING ETTER DEMENSDIAGNOSE 4

Modell Oppfølging demens Søknader/ bekymringsmelding fra pårørende, naboer, andre kommunale tjenester som oppsøkende hjemmebesøk Pas. får diagnose hos fastlege ev. i spesialisthelsetjenesten Samtykker pasienten til at fastlegen kontakter kommunen? Fastlege sender e-melding til hukommelseskoordinator (via MU) Melding tas opp i hukommelsesteamet Telefon til pasienten Tilbud om hjemmebesøk Hjemmebesøk: Informasjon og tilbud om kartlegging av hukommelsesteamet Modellen forutsetter at fastlege/legesenter er informert om kommunens oppfølgingstilbud til personer med demens, og gir skriftlig og muntlig informasjon om dette til pasient og pårørende når samtykke til å kontakte kommunen innhentes. Hvis nei ny vurdering på neste legebesøk Ønsker ikke tilbud/vil vente. E-melding til fastlege. Det avklares hvem som tar ny kontakt Dersom ønske om systematisk oppfølging avtale nytt besøk av oppfølgingsansvarlig Overføring via tverrfaglig team til annet tjenestetilbud. Tildeling av primærkontakt i avdeling for personer med demens sikrer fortsatt systematisk oppfølging. Ved endringer i allmentilstand tas pasienten opp i hukommelsesteamet/ tverrfaglig team. Husk E-melding til fastlege. Kvartalsvis besøk av oppfølgingsansvarlig med bruk av utarbeidet systematisk verktøy. Tilbud om oppfølgingssamtale hos fastlege med oppfølgingsansvarlig tilstede. Utover dette halvårlig oppfølging av fastlege Første oppfølgingssamtale med kartlegging. Bruker/pårørende får utdelt «Min historie» til utfylling. Informasjon skrives i Profil under sammenfatning

Hvilke informasjon innhenter vi ellers: Profil, Imatis og eget Excel-ark gir oversikt, og måler blant annet: Gjennomsnittlig henvendelsestid Tjenester hos brukere med oppfølging Andel brukere med diagnose Hvem henvendelse kommer fra Kvalitativ spørreundersøkelse i tillegg. 135 pasienter totalt med «Oppfølging demens». 74 av disse er uten tjenester. 60 pasienter er under oppfølging av lege. «Nå sover jeg om natten igjen» (sønn til pasient med demens) SYSTEMATISK OPPFØLGING ETTER DEMENSDIAGNOSEN 6

Tanker fra en pårørende: «Jeg er så takknemlig for at jeg har fått noen å dele mine bekymringer med (etter at oppfølgingen startet). Nå vet at du kommer tilbake og jeg vet at er bare en telefon unna hvis jeg trenger hjelp eller råd. Vi kjenner deg nå. Det er så deilig med tillit når det egentlig er så vanskelig og vondt. Det blir mange tårer. Fint hvis det ikke kommer en ny person! Nå er det trygt! Jeg og mannen min trenger ikke mer hjelp akkurat nå. Dagsenter en dag i uken og samtaler med deg gjør dagen lettere for oss begge. MEN - samtidig må jeg fortelle deg at dette er skummelt og vondt. Det går jo kun en vei, og med det som er startet opp av hjelp og støtte fra dere blir det en påminnelse om at ektefellen min bare blir sykere og sykere og trenger mer hjelp etter hvert. Ballen ruller liksom Det blir en lang sorg dette!». SYSTEMATISK OPPFØLGING ETTER DEMENSDIAGNOSE 7