Rapporten «Normtider til besvær» Forsker Oddvar Førland Senter for omsorgsforskning, Høgskulen på Vestlandet

Rapporten «Normtider til besvær» Forsker Oddvar Førland Senter for omsorgsforskning, Høgskulen på Vestlandet

Hvilke rammer ble satt for oppdraget? Hvilke metoder ble brukt? Hovedfunn og konklusjoner/anbefalinger i rapporten

Bakgrunnen Endringer av normtidene Fra 1. des. 2015 foretok byrådet en nedkorting av normtidene som et kostnadsreduserende tiltak. Byrådet besluttet også at endringene skulle evalueres etter ett år. Senter for omsorgsforskning fikk evalueringsoppdraget.

Evalueringsspørsmålene: 1. Har endringer av normtider medført økt risiko for brudd på forsvarlighetskravet i hjemmesykepleien og hjemmehjelpstjenesten? 2. Har endringer i normtidene fått konsekvenser for brukerne av tjenestene? 3. Har endringer i normtidene fått konsekvenser for ansatte i tjenestene? 4. Har endringer i normtidene gitt en økonomisk effekt for kommunen?

Metode og oppdragsforståelse Datainnsamling: Brukeres erfaringer: Individuelle dybdeintervju med ni brukere og en pårørende. Intervju med Eldrerådet og Kommunalt råd for funksjonshemmede. Klagesaker. Ansattes beretninger om brukereffekter. Ansattes erfaringer: Spørreundersøkelse blant ansatte og ledere i hjemmesykepleien, hjemmehjelpen og forvaltningen. 425 svar (55 %). Fire fokusgruppeintervju med 17 ansatte i hjemmesykepleien, hjemmehjelpen og forvaltningen. Intervju med tillitsvalgte: Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Delta. Sykefraværsstatistikk og turnover-statistikk. Samtaler med ledere. Annet: Økonomirapporter og årsrapporter fra kommunen. Tjenestestatistikk fra KOSTRA/SSB.

Hvilke rammer ble satt for oppdraget? 09.02.17: Anbudet ble lagt ut offentlig med en økonomisk ramme på kr. 200 000. 02.03.17: Søknadsfrist 10.03.17: Senter for omsorgsforskning (SOF), HVL fikk meddelt tilslag. 23.03.17: Møte mellom byrådsavdelingen og SOF: Gjennomgang kommunens oppdragsbeskrivelse, vår metode/løsningsforslag. Nødvendige avklaringer/presiseringer/vektlegginger fra begge parter. Praktiske sider knyttet til datainnsamlingen og kontaktpersoner for dette. Vi gikk straks i gang med å søke NSD om forskningsetisk godkjenning og planlegge datainnsamlingen. I midten av april startet selve datainnsamlingen. 26.05.17: Frist levering av rapporten. Ble senere endret til 30.05.

Våre erfaringer med prosessen Både fra Byrådsavdelingen og etatene: Gode innspill til innhold i spørreskjemaet. God tilrettelegging for datainnsamlingen (kontaktpersoner og informanter). Gode innspill til førsteversjonen av rapporten fra byrådsavdelingen. Kort tid. Vi opplevde i etterkant at rapporten både ble anerkjent, tatt på alvor og har fått konsekvenser.

Bergen kommune tok evalueringen på alvor: Pressemelding samme dag som evalueringen forelå 30. mai: September 2017: Erstatter normtidssystem med tillit og faglighet: https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/byradsavd-for-helseog-omsorg/349/article-146141 https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/byradsavd-for-helse-ogomsorg/349/article-148836 «Stoppeklokkeomsorg vil vi ikke ha i vår kommune, og ansattes faglige vurderinger og brukernes behov skal stå i fokus. Dette er et tydelig veivalg for hjemmetjenestene der faglighet og tillit i mye større grad skal vektlegges», sier byrådsleder Harald Schjelderup. «Vi vil gjennomføre en tillits- og faglighetsreform i hjemmetjenestene. Byrådet vil samarbeide med ansatte og tillitsvalgte om å utforme en ny modell hvor detaljfokuset fjernes, og hvor brukerens helhetlige behov er i sentrum», sier byråd for helse og omsorg, Vigdis Anita Gåskjenn.

Media-oppmerksomhet NRK Hordaland: https://www.nrk.no/hordaland/ni-av-ti-meiner-kvardagen-har-blitt-forverra-etter-atkommunen-innforte-stoppeklokke-1.13537872 Sykepleien: https://sykepleien.no/2017/05/stoppeklokke-gir-darligere-tilbud BT: https://photos.google.com/photo/af1qippqxmr_gscmrt9cnismyamee-5vzdvpvy10nhsu BA: https://photos.google.com/photo/af1qiposrdqiiymkbzqri_n0wbjy6l_u7bsx8n6by3qq, https://photos.google.com/photo/af1qipo6ocpk77ihyzxx4bepiglnvelkchjqrrus3k5s

Hovedfunn og konklusjoner/anbefalinger i rapporten Reduksjonen av normtider bidro til en betydelig reduksjon i antall timer med hjemmesykepleie fra 2015-2016 (8,5 %). Antall brukere gikk ned med 0,3 %: Gjennomsnittlig antall tildelte timer hjemmesykepleie per bruker har gått ned de siste årene. Hvert enkelt hjemmesykepleiebesøk er blitt kortere. Dette kan isolert sett ha gitt en kortidseffekt i form av økonomisk innsparing. Det er imidlertid noen negative effekter for brukerne og ansatte som på sikt kan føre til økte kostnader:

Tabell 3: Gjennomsnittlig antall hjemmebesøk for vanlig ansatte etter tjenestested og vakttype. Tjenestested Gj.snitt St.avvik Median Min. Maks. N Dagvakt hverdag Hjemmesykepleien 13 3,7 13 1 24 218 Hjemmehjelpen 8 1,9 9 1 11 56 Kveldsvakt hverdag Hjemmesykepleien 16 4,1 16 1 25 220 Lørdag/søndag Hjemmesykepleien 15 4,0 15 2 25 215

Ansatte Ansattes opplevde sin arbeidshverdag som mer hektisk etter endringene. Det er høyt sykefravær i hjemmetjenestene. 89 % av ansatte i hjemmesykepleien og 73 % i hjemmehjelpen opplevde arbeidshverdagen som forverret etter endringene.

Tabell 4: Opplevelse av arbeidshverdagen etter endringene av normtidene. Prosenter i de ulike tjenestene. Hvordan opplever du din arbeidshverdag etter endringene av normtidene? Bedre Ingen Verre Totalt N forskjell Alle 4 14 82 100 415 Vanlig ansatte 5 13 83 100 336 Ledere 1 20 79 100 71 Tjenestesteder: Hjemmesykepleien 2 9 89 100 317 Hjemmehjelpen 11 16 73 100 74 Forvaltningen 4 67 29 100 24

Tabell 6: Andeler som mente endringen har ført til negative konsekvenser for brukerne av tjenestene og ansatte i tjenestene. Prosenter. Andeler som mente endringen har ført til negative konsekvenser for Brukerne Ansatte Alle 86 91 Vanlig ansatte 89 92 Ledere 67 87 Tjenestesteder: Hjemmesykepleien 87 94 Hjemmehjelpen 86 87 Forvaltningen 63 65

Tabell 7: Andeler som mente endringen har ført til økt risiko for brudd på forsvarlighetskravet. Prosenter. Medfører økt risiko for brudd på forsvarlighetskravet Alle 80 Vanlig ansatt 83 Lederansvar 68 Tjenestesteder: Hjemmesykepleien 85 Hjemmehjelpen 65 Forvaltningen 52

Tabell 8: Andeler som mente endringen har ført til en mer effektiv hjemmetjeneste. Prosenter. Ført til en mer effektiv hjemmetjeneste Alle 11 Vanlig ansatt 11 Lederansvar 14 Tjenestesteder: Hjemmesykepleien 8 Hjemmehjelpen 19 Forvaltningen 30

I hjemmesykepleien var det de pleierettede oppgavene (stell, dusj og lignende) som de ansatte mente har for knappe normtider, mens de mer avgrensede medisinske oppgavene i større grad ble vurdert å ha tilstrekkelige tidsrammer. Normtidene synligjør ikke den administrative tiden, men får konsekvenser for den. Når de ansatte får flere brukere på listene sine medfører dette økt behov for administrasjonstid. I hjemmesykepleien mente 92 % av de ansatte at de har for liten tid til administrasjon og kjøring mellom brukerne.

De ansattes svar på spørreskjemaundersøkelsen og de kvalitative intervjuene peker i samme retning: Normtidssystemet oppleves som for detaljorientert og for oppgavefokusert. Ansatte etterlyser åpnere normer som gir større rom for brukermedvirkning og ulike faglige tilnærminger. Det hemmer brukermedvirkning og personorienterte tjenester. Gir mindre rom for faglig skjønnsutøvelse og faglig oppfølgingsarbeid. Et annet funn er at hjemmetjenestene ønsker mindre avstand til forvaltningen. De negative virkninger på ansattes arbeidssituasjon og faglige engasjement, og sannsynlige negative følger for rekruttering av personell med riktig kompetanse, kan på lengre sikt gi økte kostnader.

Det ligger et stort uforløst potensiale i hjemmetjenestene dersom det gis forbedrede rammebetingelser for faglighet.

Brukere Brukerne vi dybdeintervjuet opplevde økende travelhet hos de ansatte i hjemmet. Et vesentlig problem for brukerne var det store antallet forskjellige ansatte de måtte forholde seg til. Mange gav uttrykk for at mer av den faglige og praktiske tjenesteadministrasjonen nå foregår i hjemmet ved økt bruk av mobiltelefon, og at dette tar oppmerksomhet. Bergen kommune har ikke gjennomført noen systematisk innhenting av erfaringer fra sine ordinære brukere av hjemmetjenester siden 2011.

Faglig forvarlighet Det er tilsynsmyndighetenes hovedoppgave å bedømme faglig forsvarlighet opp mot lovverket. Datagrunnlaget fra brukere, ansatte og tillitsvalgte indikerer imidlertid at endringene har medført økt risiko for brudd på forsvarlighetskravet.

Konklusjoner Normtidsdokumentet er et redskap for likebehandling og kostnadskontroll. Detaljnivået det representerer har åpenbare bivirkning både for brukerne og de ansatte. En mindre detaljert oppgave- og tidsstyring (større faglig frihet for de ansatte) vil på den annen side kunne gi positive ringvirkninger for brukernes muligheter for involvering, gjenopptrening og vedlikehold av helse og daglige funksjoner, og større faglige og interessante utfordringer for de ansatte. Slike helsegevinster for brukerne og økt faglig engasjement fra ansatte vil på sikt også kunne gi kommunen innsparinger og bidra positivt i rekrutteringen av ansatte med riktig kompetanse. Evalueringsrapporten: https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2444232/ra pport%2004_17-web.pdf?sequence=1&isallowed=y

Dilemmaer, utfordringer og muligheter To parallelle prinsipper og logikker. En knyttet til standardisering, begrensning og likhet (normtidene). En knyttet til fleksibilitet og variasjon (individuelle bruker-behov og ansattes vurderinger). Balansepunktet mellom: Ledelse, styring og kostnadskontroll. Brukerinnflytelsen. Ansattes faglig frihet, personlig og lokalt engasjement på arbeidsplassene og dets bidrag til tjenestekvalitet. Tillit og kontroll. SOF er åpen for å bidra på ulike måter i den reformen/omorganiseringen som nå er startet opp. Innspill Seminar Samarbeid om forskning