RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Like dokumenter
RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene

Nytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. RETHOS fase 3

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Lederdagene oktober 2017 Scandic Nidelven Trondheim

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.

Hva som påvirker framtidens helsetjeneste

RETHOS Retningslinje for Bioingeniørutdanningen

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Styringsgruppemøte 20. mai 2015

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

Seminar om kravene til studietilbud

Høringsbrev Vår ref.: 19/1516

Høringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Status oktober 2015 : sluttfasen av prosjektet.

Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Vigdis Olsen /TFS

Kvalifikasjonsrammeverket

Felles og like læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU

Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

Fra: QuestBack Sendt: 19. juni Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1

Høringssvar på forslag til nye retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene - Sosionomutdanningen

Derfor har vi valgt Questback for lettere å kunne gjennomgå og analysere store mengder tilbakemeldinger.

Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013

Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene

Organisering for god veiledning

Utkast til nasjonal faglig retningslinje for ortopediingeniørutdanningen Innledning Formål

Generelle spørsmål om retningslinjen. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep OSLO

Derfor har vi valgt Questback for lettere å kunne gjennomgå og analysere store mengder tilbakemeldinger.

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Forslag til nytt styringssystem og forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger - høringssvar fra NTNU

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Til: statssekretær Bjørn Haugstad Fra: leder av NFE-HS, dekan Arnfinn Sundsfjord

Styring av innhold og omfang av praksisstudier

Gode læringsmål. Petter Nielsen

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn

HØRINGINNSPILL - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FELLES RAMMEPLAN FOR HELSE- OG SOSIALFAGUTDANNINGER

Prosjekt Felles innhold

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

høgskolen i oslo

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Innspill fra Det odontologiske fakultetet til «Utkast til retningslinje for tannpleierutdanningen»

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning

1 Virkeområde og formål

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Tirsdag 24. april 2012 kl i Fronter. Fredag 27. april 2012 kl på Eksamenskontoret, Pilestredet 46, 1. etg.

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Deres referanse Vår referanse Vår dato 18/

Forståelse og tillit

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Utkast til nasjonal faglig retningslinje for tannpleierutdanningen. Innledning. Formål. RETHOS Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Respons på Høring RETHOS fase1

Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene?

NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina. EØS Direktiv 2005/36/EF

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning

Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

Deres ref Vår ref Dato

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

Utkast til nasjonal faglig retningslinje for tannteknikerutdanningen. Innledning. Formål. RETHOS Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Skikkethetsvurdering. Løpende skikkethetsvurdering KARI KILDAHL - INSTITUSJONSANSVARLIG FOR SKIKKETHETSVURDERING

Hva, hvorfor, hvordan

Forskerforbundets høringssvar til forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring status og fremtidige muligheter

Respons på Høring RETHOS fase1

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Transkript:

Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Ekspedisjonssjef og leder av styringsgruppen for RETHOS Toril Johansson, Kunnskapsdepartementet

Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Meld St 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning

Budskap i Samspillsmeldingen Utdanning og forskning må fremskaffe kunnskap og kompetanse som er rettet mot tjenestenes og brukernes behov Tjenestene må sikres økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene Studentene må forberedes på arbeidsoppgaver og arbeidsmåter i fremtidens helse- og velferdstjenester

Kvalitetsmeldingen om rammeplaner Kritikk av rammeplanene: begrenser den faglige friheten til institusjonene hemmer nytenkning delvis er i utakt med utviklingen i tjenestene, skolene og annet relevant arbeidsliv. Over tid redusere bruken av rammeplaner og i større grad overlate utviklingen av læringsutbyttet til et samarbeid mellom utdanningene og arbeidslivet

Samspillsmeldingens konklusjon: Behov for bedre styring og mekanismer på nasjonalt nivå for å sikre at forventningene til utdanningene oppnås Nytt styringssystem

Det nye styringssystemet 1. Universitets- og høgskoleloven gir hjemmel for faglig styring av utdanningene gjennom rammeplaner 2. Felles forskrift for rammeplan for grunnutdanningene med følgende innhold: 1. felles formål for alle utdanningene 2. felles læringsutbyttebeskrivelse for alle utdanningene 3. krav til praksis 4. utforme rammer til retningslinjene for hver enkelt utdanning 3. Retningslinjer for hver utdanning

Målet med nasjonale retningslinjer Nasjonale retningslinjer som er basert på tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov for kvalitet i tjenestene oppdatert og forskningsbasert kunnskap sentrale politiske føringer og nasjonale reformer utvikling av utdanningssektoren og helse- og sosialsektoren nasjonalt og internasjonalt regelverk

Nasjonale retningslinjer For den enkelte utdanning skal retningslinjene inneholde: Formålsbeskrivelse Læringsutbyttebeskrivelser i tråd med NKR Krav til oppbygging av studiene for den enkelte utdanning Retningslinjene kan stille krav til praksisdelen av utdanningen, - fra input til output.

Retningslinjene er førende for institusjonenes arbeid med utdanningene

Retningslinjene skal være på et overordnet nivå De skal definere en nasjonal minstestandard for sluttkompetanse og samtidig gi handlingsrom til fagutvikling, nyskaping og institusjonell tilpasning ved den enkelte institusjon

Kunnskapsdepartementets forventninger til UH-sektoren

Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Prosjektleder Irene Sørås, RETHOS

Hva er på høring? Innholdet i retningslinjene, dvs beskrivelsene av formål, læringsutbyttene, studiets oppbygging og praksis Layout og form vil harmoniseres

Hva er på høring? Fase 1: Med rammeplan Barnevernspedagog Bioingeniør Ergoterapeut Fysioterapeut Radiograf Sosionom Sykepleier Vernepleier Fase 2: Uten rammeplan Audiograf Provisorfarmasøyt Reseptarfarmasøyt Klinisk ernæringsfysiolog Medisin Tannlege Optiker Ortopediingeniør Psykolog Tannpleier Tanntekniker

Fra input til output Retningslinjenes hovedfokus input Undervisning + ferdighetstrening + praksisstudier = Studiepoeng Læringsprosess output Kompetanse: kunnskap + ferdigheter + generell kompetanse

De gamle rammeplanene Styring av utdanningene gjennom input Detaljert beskrivelse av studiets innhold med angivelse av studiepoeng Beskrivelse av studiets organisering Beskrivelse av praksisstudiet Beskrivelse av vurderingsformer

Skifte til nytt styringssystem Rammeplaner Nasjonale retningslinjer

Nasjonal retningslinje Outputbasert styring av utdanningene Hvilken sluttkompetanse skal alle kandidatene gå ut med? Hvordan man oppnår at kandidatene går ut med den angitte sluttkompetansen, er i stor grad opp til utdanningsinstitusjonene Faglig frihet lokal profil

Innholdet i retningslinjen Formål Studiets oppbygning Praksis (kan) Profesjonsspesifikke LUBer Felles LUBer

Studiets oppbygging Virkemidler som skal sørge for at kandidatene sitter igjen med sluttkompetanse beskrevet i retningslinjen Beskrives på et overordnet nivå i retningslinjen Institusjonene bestemmer virkemidler mer konkret i de lokale planene Dette gir nye muligheter for institusjonene

Programgruppens sammensetning Representanter fra utdanningene, tjenestene, studentene og forskningsmiljøer Representantene skal ha inngående kunnskap om: a) Tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov for kvalitet i tjenestene b) Oppdatert og forskningsbasert kunnskap c) Sentrale politiske føringer og nasjonale reformer d) Utvikling av utdanningssektoren og helse- og sosialsektoren e) Nasjonalt og internasjonalt regelverk

Forankringsarbeid: aktører og forankringspunkter Profesjons- og interesse organisasjoner UHsektoren Tjenestene Nettside Innspill Sosiale medier Referansegrupper Programgrupper Prosjektsekretariatet Brukerorganisasjoner Høring Deltakelse på viktige arenaer

Samarbeid på tvers av programgruppene Alle programgruppene i fase 1 har hatt et samarbeidsmøte der de måtte vurdere felles læringsutbyttebeskrivelser med de øvrige Juni: Samtlige 19 programgrupper skal møtes for å vurdere felles læringsutbyttebeskrivelser

Erfaringer fra arbeidet Utfordringer: Bruken av NKR: "De som er fra akademia var fortrolig med kvalifikasjonsrammeverket og hadde erfaring med å arbeide med fag/lub arbeid" Balanse mellom både å utforme tydelige LUBer og LUBer på et overordnet nivå

Retningslinjene Mye felles: - Felles forskrift angir 12 områder med læringsutbyttebeskrivelser som alle skal ha - Mange av utdanningene retter seg mot mange av de samme målgruppene - Mange av utdanningene har sitt virke i de samme systemene - Alle utdanningene skal ha en akademisk innretning Samtidig skal det fremgå hvilken utdanning det er

NB! Retningslinjene skal operasjonaliseres på institusjonsnivå: konkretisering og profilering NB! Det er de lokale institusjonene det skal føres tilsyn med

Høringen Sendt ut til over 800 høringsinstanser Åtte utdanninger Utfordring: Antall høringsinstanser og antall utdanninger behov for god håndtering av stor informasjonsmengde og samtidig gi rom for fritekst og fleksibilitet

Om formen på høringen Hvorfor ikke ren fritekst, men Questback? Uvanlig omfattende høring Behov for en måte å systematisere høringsinnspill Behov for å kunne generere oppsummeringer Behov for å kunne gå i dybden I underkant av én måned til gjennomgang i KD Hvordan koordinere høringsinnspill? Alternativ 1) Alternativ 2) Hver organisasjonsenhet kan printe ut en PDF av hele høringen og fylle ut Koordinator kan fylle ut en endelig besvarelse for hele organisasjonen Hver organisasjonsenhet gir sitt eget høringssvar

Om formen på høringen Man svarer på høringen for én eller flere utdanninger Flesteparten av spørsmålene er like for alle utdanningene Noen spørsmål er særegne for utdanningene En del skalaspørsmål med begrunnelse Det er gode muligheter for å gi andre høringsinnspill enn de som er spurt om

Tidsplan fase 1 Hva Når Oppstartskonferanse fase 1 7-8. september 2017 Programgruppene utarbeider utkast til retningslinjer Utkast retningslinjer sendes sekretariatet 1. mars 2018 8. september 2017-1.mars 2018 Sekretariatet forbereder høring 1. mars 2018-1.april 2018 Høring 17. april -1.august 2018 Systematisering av høringsinnspill 1. august -20. august 2018 Programgruppene bearbeider høringsinnspill Nytt utkast til retningslinjer 21. august -26. oktober 2018 Styringsgruppebehandling av retningslinjene 13. november 2018 KD vedtar retningslinjene November - desember 2018 Implementering Høst 2020

Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Prosjektmedarbeider Natalina Heia, RETHOS

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningene 2: "Læringsutbyttebeskrivelsene skal være i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring." https://www.nokut.no/norsk-utdanning/nasjonaltkvalifikasjonsrammeverk-for-livslang-laring/

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Departementets definisjon: Et kvalifikasjonsrammeverk er en samlet, systematisk og nivådelt beskrivelse av formelle kvalifikasjoner som kan oppnås innenfor et utdanningssystem. Rammeverket er en systematisk beskrivelse av nivå og oppnådd kompetanse for nivåene i det norske utdanningssystemet. Nasjonale kvalifikasjonsrammeverk er basert på nasjonens utdanningssystem, viser nivå og progresjon og sammenheng til arbeidsliv og samfunnsliv.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Det grunnleggende elementet i et kvalifikasjonsrammeverk er at kvalifikasjonene beskrives gjennom læringsutbytte og ikke gjennom innsatsfaktorer Det er hva kandidaten kan ved endt utdanning som beskrives, og ikke hva vedkommende har måttet gjøre for å komme dit Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningene: Hovedvekt på læringsutbyttebeskrivelser Formål, studiets oppbygging og praksis

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk De ulike nivåene i rammeverket skal representere en progresjon som beskriver en stigende grad av kompleksitet. Dette gjelder selve kunnskapen, ferdigheten, situasjonen den skal anvendes i, og forventningene til selvstendighet, analyse, vurdering og nyskaping hos den som anvender kunnskapen og ferdighetene.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Nivåbeskrivelsene har som mål å beskrive hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse det kan forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal inneha, uavhengig av fagområdet utdanningen er tatt innenfor.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Blooms taksonomi er inndelt i tre læringsområder: det kognitive området (som angår innlæring av faglig kunnskap), det psykomotoriske området (som angår handling og utøvelse, altså ferdigheter) og det affektive området (som gjelder følelser, holdninger, innstillinger og verdier).

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Kunnskaper: Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Generell kompetanse: Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Nivå 6.2 - Bachelor Kunnskap Kandidaten... har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Det er viktig å være presis med hensyn til begrepene i NKR. Hvis læringsutbyttebeskrivelsen inneholder andre begreper risikerer man at læringsutbyttet blir uklart. En annen fare er at nivået kan bli feil, når man ikke forholder seg til begrepene på det aktuelle nivået i NKR En som leser læringsutbyttebeskrivelsen må kunne få en tydelig forståelse av utdanningens faglige innhold og profil, og kunne bruke læringsutbyttebeskrivelsen til å skille mellom ulike studier

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Departementet har angitt blant annet disse punktene som formålet med kvalifikasjonsrammeverket: dreie oppmerksomheten fra undervisning til læring fra innsatsfaktorer til læringsutbytte beskrive de faktiske forskjellene i læringsutbytte mellom de ulike nivåene legge til rette for livslang læring gjøre kvalifikasjonene mer forståelige for yrkeslivet og samfunnet generelt, og klargjøre hva slags overordnede kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse den enkelte kandidat egentlig har lette godkjenningen av kvalifikasjoner over landegrensene

Oppsummering Læringsutbyttebeskrivelsene skal være i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Rammeverket er en systematisk beskrivelse av nivå og oppnådd kompetanse for hvert nivå Det grunnleggende elementet i et kvalifikasjonsrammeverk er at kvalifikasjonene beskrives gjennom læringsutbytte og ikke gjennom innsatsfaktorer Minste felles multiplum

www.regjeringen.no/rethos