Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD

Like dokumenter
Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Side 1 av 6 MED4500-1_V19_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_V19_ORD

Personlighet og aldring

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Side 1 av 25 MED4500-1_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H16_ORD

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Hva er ACT og FACT?

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Integrert behandling Fasespesifikk behandling

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Jubileumskonferanse Salten Psykiatriske Senter 2007

1.INTEGRERT BEHANDLING

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Kan det være psykose?

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

ROP effekt av integrert behandling

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Personlighetsforstyrrelser hos eldre

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Kjønn og mental helse - Pubmed

Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus

Pårørende som ressurs

Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene. Dagskonferanse Mo i Rana

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF

Den skarpeste kniven i skuffen

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

utfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen Forord DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING Kapittel 1 Frisk eller syk...

rus og psykiatri; årsaker og effekter

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK

Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

S U K S E S S P R O S J E K T

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud

Samhandlingsteamet i Bærum

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad.

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Tverrfaglig seminar, Trondheim, Den vanskelige pasienten Grensesetting

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

MANIFEST Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

Rus og psykiatri under samme tak som somatikk

Bruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Utviklingshemming og psykisk helse

Hvordan utrede alvorlig psykisk lidelse og behandle pasienter vi ikke liker?

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken

Erfaringer med å ha og få behandling for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Av: Jorunn Solli

Selvmordsrisikovurdering

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

Transkript:

Side 1 av 34 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H17_ORD

Side 2 av 34 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H17_ORD Del 1: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl 02.00 om natten av politiet. Hun er kliss våt i klærne, kald og dunster alkohol. Politiet ble tilkalt av en forbipasserende som hadde observert henne stående i elven med vann til livet. Ved undersøkelse er hun passiv, har lite å si, virker fjern og gir ikke blikk-kontakt. Det viser seg av tidligere journal at hun to ganger tidligere har gjort selvmordsforsøk første gang som 16 åring og sist for en måned siden hvor hun ble innlagt psykiatrisk akuttpost. Spørsmål 1: Hvilke 5 områder ville du som legevaktslege først prioritert i dette møtet? Sørge for tørre klær og varme Vurdere bevissthetstilstand Vurdere voldsrisiko Kontakte barnevernet Vurdere selvmordsrisiko Vente til pårørende er kontaktet Utrede rusavhengighet Undersøke aktuelt inntak av rusmidler Vurdere personlighetsforstyrrelse Unngå ny sykehusinnleggelse og sørge for transport hjem Undersøke inntak av tabletter siste døgn Sørge for tørre klær og varme Vurdere bevissthetstilstand Vurdere selvmordsrisiko Undersøke aktuelt inntak av rusmidler Undersøke inntak av tabletter siste døgn Spørsmål 2: Hvilke av de nevnte psykiatriske tilstander er relevante å vurdere gitt de oppgitte opplysninger? Svar ja/nei på alle alternativ. Depresjon Hypomani Tvangslidelse Personlighetsforstyrrelse Akutt psykose Sosial fobi Depresjon = Hypomani = Tvangslidelse = Personlighetsforstyrrelse = Akutt psykose = Sosial fobi = Spørsmål 3: Gitt de oppgitte opplysningene, og det fremkommer at pasienten er bragt til legevakten av politiet mot sin vilje og ønsker straks å gå. Ville du:

Side 3 av 34 Sørge for at legevakts personale holder henne tilbake med makt La henne gå Be politiet vente mens du undersøker pasienten Be politiet kjøre henne direkte til akutt psykiatrisk avdeling Gi henne beroligende medisin Be politiet vente mens du undersøker pasienten Del 2: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl 02.00 om natten av politiet. Hun er kliss våt i klærne, kald og dunster alkohol. Politiet ble tilkalt av en forbipasserende som hadde observert henne stående i elven med vann til livet. Ved undersøkelse er hun passiv, har lite å si, virker fjern og gir ikke blikk-kontakt. Det viser seg av tidligere journal at hun to ganger tidligere har gjort selvmordsforsøk første gang som 16 åring og sist for en måned siden hvor hun ble innlagt psykiatrisk akuttpost. Du har gjort en selvmordsrisikovurdering og avklart at hendelsen må anses som et avbrutt selvmordsforsøk. Spørsmål 1: Gitt de oppgitte opplysningene, og pasienten er i stand til å samtale. Hva ville du gjerne få rede på i samtalen utover detaljer knyttet til det aktuelle selvmordsforsøket: (Skriv stikkord, 6 riktige gir maksimal poengsum.) Utløsende årsak til dette selvmordsforsøket 1poeng Tidligere selvmordsforsøk og mulige utløsende årsaker 1poeng Aktuell livssituasjon 1poeng Aktuell bosituasjon 1poeng Aktuelle psykiske symptomer 1poeng Personens forhold til pårørende og sosialt nettverk 1poeng Personens forhold til arbeid/studie 1poeng Aktuell psykiatrisk behandling 1poeng (Maks 6 poeng) Del 3: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl 02.00 om natten av politiet. Hun er kliss våt i klærne, kald og dunster alkohol. Politiet ble tilkalt av en forbipasserende som hadde observert henne stående i elven med vann til livet. Ved undersøkelse er hun passiv, har lite å si, virker fjern og gir ikke blikk-kontakt. Det viser seg av tidligere journal at hun to ganger tidligere har gjort selvmordsforsøk første gang som 16 åring og sist for en måned siden hvor hun ble innlagt psykiatrisk akuttpost. Du har gjort en selvmordsrisikovurdering og avklart at hendelsen må anses som et avbrutt selvmordsforsøk. Etter hvert forteller pasienten at aktuelle hendelse er et selvmordsforsøk og at hun ofte har selvmordstanker og en følelse av lite håp eller mening. Fra hun var barn har hun følt seg annerledes enn andre og hatt få nære venner. Denne gang ble følelsen utløst av at hun var kommet i alvorlig konflikt med en venninne som hun bor sammen med. Hun kommer lett opp i slike situasjoner hvor hun føler seg sviktet og kan reagere med et voldsomt verbalt sinne som er vanskelig å beherske. Da hun var tenåring kunne hun både være sjenert og tilbaketrukket og også bli voldelig utagerende. Hun opplever at slike situasjoner ødelegger mye for henne, både i forhold til sosialt nettverk, kjærester og i jobbsammenheng. Forrige innleggelse skjedde etter konflikt og brudd med en kjæreste. Hun hadde da kuttet seg opp på underarmen og forteller at hun i denne perioden hadde tatt amfetamin og hørte stemmer som sa hun skulle kutte seg. Spørsmål 1: Hvilke(n) av personlighetsforstyrrelsene nedenfor har selvskading/selvmordsforsøk som et av flere mulige kriterier? Schizoid Schizotypal Paranoid

Side 4 av 34 Emosjonelt ustabil Dyssosial Narsissistisk Engstelig/unnvikende Tvangspreget Avhengig Schizoid = Schizotypal = Paranoid = Emosjonelt ustabil = Dyssosial = Narsissistisk = Engstelig/unnvikende = Tvangspreget = Avhengig = Spørsmål 2: Hvilke sentrale trekk ved personlighetsforstyrrelse kan pasienthistorien gi mistanke om? Sårbarhet for avvisning Manglende blikkontakt Vansker med å regulere følelser Selvmordsforsøk Tvangsinnleggelser ved psykiatrisk akuttpost Avvikende personlighetstrekk tilstede fra ung alder Svekket evne til konsentrasjon og oppmerksomhet Rusmisbruk Bisarre vrangforestillinger Problemer i mellommenneskelige relasjoner Sårbarhet for avvisning = Manglende blikkontakt = Vansker med å regulere følelser = Selvmordsforsøk = Tvangsinnleggelser ved psykiatrisk akuttpost = Avvikende personlighetstrekk tilstede fra ung alder = Svekket evne til konsentrasjon og oppmerksomhet = Rusmisbruk = Bisarre vrangforestillinger = Problemer i mellommenneskelige relasjoner = Spørsmål 3:

Side 5 av 34 Spørsmål 4: På hvilke 3 grunnlag kan vi si at den oppgitte kasuistikken kunne indikere at personlighetsforstyrrelse kanskje ikke var en tilstrekkelig forklaring på problemene? Kasuistikken kan ikke utelukke diagnosen tilbakevendende depresjoner Kasuistikken kan ikke utelukke psykoselidelse Kasuistikken kan ikke utelukke et rusproblem Kasuistikken beskriver at hun er under 25 år Kasuistikken kan ikke utelukke utviklingsforstyrrelse Kasuistikken kan ikke utelukke tvangslidelse Kasuistikken kan ikke utelukke psykoselidelse Kasuistikken kan ikke utelukke et rusproblem Kasuistikken kan ikke utelukke utviklingsforstyrrelse Spørsmål 5: Hvilke påstander er riktige om hva som inngår i diagnostisk utredning i spesialisthelsetjenesten ved mistanke om personlighetsforstyrrelse? Klinisk vurdering, spørreskjema til pasienten om personlighet og viderehenvisning til avtalespesialist Standardiserte, diagnostiske intervju for både symptomlidelser og personlighetsforstyrrelse Blodprøver for farmakogenetisk testing Kartlegging av psykososial fungering Tverrfaglig tilnærming med psykomotorisk undersøkelse Anamnese med vekt på utvikling og livssituasjon fra ung alder Avklare om personen har omsorgsoppgaver (barn) Undersøke suicidrisiko Undersøke voldsrisiko Undersøke bruk av rusmidler Undersøke bruk av medikamenter Klinisk vurdering, spørreskjema til pasienten om personlighet og viderehenvisning til avtalespesialist = Standardiserte, diagnostiske intervju for både symptomlidelser og personlighetsforstyrrelse = Blodprøver for farmakogenetisk testing = Kartlegging av psykososial fungering = Tverrfaglig tilnærming med psykomotorisk undersøkelse = Anamnese med vekt på utvikling og livssituasjon fra ung alder = Avklare om personen har omsorgsoppgaver (barn) =

Side 6 av 34 Undersøke suicidrisiko = Undersøke voldsrisiko = Undersøke bruk av rusmidler = Undersøke bruk av medikamenter = Del 4: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl 02.00 om natten av politiet. Hun er kliss våt i klærne, kald og dunster alkohol. Politiet ble tilkalt av en forbipasserende som hadde observert henne stående i elven med vann til livet. Ved undersøkelse er hun passiv, har lite å si, virker fjern og gir ikke blikk-kontakt. Det viser seg av tidligere journal at hun to ganger tidligere har gjort selvmordsforsøk første gang som 16 åring og sist for en måned siden hvor hun ble innlagt psykiatrisk akuttpost. Du har gjort en selvmordsrisikovurdering og avklart at hendelsen må anses som et avbrutt selvmordsforsøk. Etter hvert forteller pasienten at aktuelle hendelse er et selvmordsforsøk og at hun ofte har selvmordstanker og en følelse av lite håp eller mening. Fra hun var barn har hun følt seg annerledes enn andre og hatt få nære venner. Denne gang ble følelsen utløst av at hun var kommet i alvorlig konflikt med en venninne som hun bor sammen med. Hun kommer lett opp i slike situasjoner hvor hun føler seg sviktet og kan reagere med et voldsomt verbalt sinne som er vanskelig å beherske. Da hun var tenåring kunne hun både være sjenert og tilbaketrukket og også bli voldelig utagerende. Hun opplever at slike situasjoner ødelegger mye for henne, både i forhold til sosialt nettverk, kjærester og i jobbsammenheng. Forrige innleggelse skjedde etter konflikt og brudd med en kjæreste. Hun hadde da kuttet seg opp på underarmen og forteller at hun i denne perioden hadde tatt amfetamin og hørte stemmer som sa hun skulle kutte seg. Pasienten er for tiden sykmeldt, ble henvist for videre oppfølgning ved DPS etter utskrivelse fra akuttposten og har hatt et par timer. Hun forteller at hun har vokst opp dels sammen med sin mor og dels i en fosterfamilie. Mor hadde rusproblemer i hele hennes oppvekst. Hun har ingen søsken. Spørsmål 1: Nedenfor listes flere påstander om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Hvilke er korrekte? Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse oppsøker sjelden helsevesenet Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at de fremstår depressive, innadvendte og folkesky I befolkningen (Norge) er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse omtrent like hyppig som antisosial personlighetsforstyrrelse I befolkningen (Norge) er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse mindre hyppig enn unnvikende personlighetsforstyrrelse I kliniske utvalg er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse hyppigere hos menn enn hos kvinner I kliniske utvalg har personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ofte også plager med angst og depresjon Lavt fungerende pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har sjelden andre personlighetsforstyrrelser i tillegg Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse oppsøker sjelden helsevesenet = Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at de fremstår depressive, innadvendte og folkesky = I befolkningen (Norge) er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse omtrent like hyppig som antisosial personlighetsforstyrrelse = I befolkningen (Norge) er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse mindre hyppig enn unnvikende personlighetsforstyrrelse = I kliniske utvalg er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse hyppigere hos menn enn hos kvinner = I kliniske utvalg har personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ofte også plager med angst og depresjon = Lavt fungerende pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har sjelden andre personlighetsforstyrrelser i tillegg =

Side 7 av 34 Spørsmål 2: Nedenfor listes flere påstander om behandling ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Hvilke er korrekte? Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan ha vansker i samarbeid med behandlingsapparatet. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse hos en person under 30 år bør ikke behandles i spesialisthelsetjenesten. Det er et stort problem at pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ofte faller ut av behandlingsopplegg. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse behandles ikke primært farmakologisk. Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse bør først stabiliseres med et langvarig institusjonsopphold. Psykoterapi er en sentral behandlingstilnærming ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Mentaliseringsbasert terapi (MBT) er den eneste psykoterapitilnærming med godt evidensgrunnlag for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse bør tilbyes en overordnet behandlingsplan som integrerer psykoedukasjon, plan for krisehåndtering, psykoterapi og tiltak rettet mot fungering i arbeidslivet. Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan ha vansker i samarbeid med behandlingsapparatet. = Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse hos en person under 30 år bør ikke behandles i spesialisthelsetjenesten. = Det er et stort problem at pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ofte faller ut av behandlingsopplegg. = Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse behandles ikke primært farmakologisk. = Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse bør først stabiliseres med et langvarig institusjonsopphold. = Psykoterapi er en sentral behandlingstilnærming ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. = Mentaliseringsbasert terapi (MBT) er den eneste psykoterapitilnærming med godt evidensgrunnlag for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. = Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse bør tilbyes en overordnet behandlingsplan som integrerer psykoedukasjon, plan for krisehåndtering, psykoterapi og tiltak rettet mot fungering i arbeidslivet. = Spørsmål 3: Nedenfor listes flere påstander om utvikling av personlighet og personlighetsforstyrrelse. Hvilke er korrekte? Utvikling av personlighetsforstyrrelse er assosiert med genetiske forhold Personlighetsforstyrrelse er en maladaptiv tilstand uten potensiale for endring over tid Personlighetsforstyrrelse debuterer ikke før personen er over 25 år Omsorgssituasjonen som barn har sannsynligvis svært liten betydning for utvikling av personlighetsforstyrrelse Utvikling av personlighetsforstyrrelse er assosiert med miljømessige faktorer under oppveksten Foreldres evne til å skape trygge tilknytningsforhold for spebarnet er av betydning for barnets personlighetsutvikling Genetiske forhold har sannsynligvis svært liten betydning for utvikling av personlighetsforstyrrelse

Side 8 av 34 Utvikling av personlighetsforstyrrelse er assosiert med genetiske forhold = Personlighetsforstyrrelse er en maladaptiv tilstand uten potensiale for endring over tid = Personlighetsforstyrrelse debuterer ikke før personen er over 25 år = Omsorgssituasjonen som barn har sannsynligvis svært liten betydning for utvikling av personlighetsforstyrrelse = Utvikling av personlighetsforstyrrelse er assosiert med miljømessige faktorer under oppveksten = Foreldres evne til å skape trygge tilknytningsforhold for spebarnet er av betydning for barnets personlighetsutvikling = Genetiske forhold har sannsynligvis svært liten betydning for utvikling av personlighetsforstyrrelse =