Hvordan kan reiselivet tilpasse seg et endret klima? Ida Marie Gildestad Sogndal

Like dokumenter
Om prosjektet. Carlo Aall. Carlo Aall

Klimaendring og sårbarhet

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv?

Frå kvit til grå vinter? Korleis kan vintersportsdestinasjonar førebu seg på klimaendringane? 22. februar klokka 12:00-15:30, Quality Hotell, Sogndal

Grønn klimaturisme Nettbasert innledning under konferanse om sykkelturisme i Tromsø Arrangert av Statens vegvesen i Region nord 20 mai 2019

Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal,

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET?

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Hvordan fortelle turister om klima uten at det blir «grønnvasking»?

Hvordan bruke samfunns-scenarier i arbeidet med tilpasning til klimaendringer?

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Konklusjoner fra sluttrapporten

Forvaltningens utfordringer

Presentasjon av innholdet i arbeidsboka

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

ROS og håndtering av klimarisiko

Klimatilpasning Norge

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?»

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Dato: 18. februar 2011

Ny planretningsline for lokalt klimaarbeid. Kva forventar staten av kommunane? Eivind Junker, #klimaomstilling2018, Sogndal

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning

Tilpasning til klimaendringer

Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan

Sykkelturisme i et bærekraftsperspektiv. Alta, Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Klima, risiko og bærekraftig utvikling. Klimaomstilling 2019, Sogndal, Alexander Berg CICERO Senter for klimaforskning

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13.

Det nye klimaforskningsprogrammet

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : januar 2009

Presentasjon av Analysedugnadsprosjektet

Kommuner planlegger for klimaendringer Orientering om NORADAPT-prosjektet

Q1 Bedriftens navn (frivillig):

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Presentasjon av delrapport 1: Oppsummering av kunnskapsstatus

Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning

Kommuneplan for Moss 2030

Klima, risiko og bærekraftig utvikling. KLP Kommunekonferansen Alexander Berg CICERO Senter for klimaforskning

Last ned Mot en farligere fremtid? Last ned. Last ned e-bok ny norsk Mot en farligere fremtid? Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak?

Kommunenes utfordringer: klimaendringene eller klimapolitikken?

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Innføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

Klimatilpasning i NVE

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030

Det offentliges rolle og muligheter i utviklingen av reiselivet

Forebygging er lønnsomt

Vega Kommune og reisemålsutvikling

Klimatilpasning og planlegging

TILDELINGSBREV 2018 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Naturbasert reiseliv - med fiskebriller

Det gode liv på dei grøne øyane

Trendar i reiselivet berekraft som konkurransefaktor. Anne Britt Bjørdal Innovasjon Norge Agder

Status Scenarioprosjekt 2030 (kort beskrivelse)

Vestlandsforskning (via videooverføring)

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras

Hvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien

Kommuneplan for Moss 2030

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv

Klimaendringer: Tilpasning eller utslippsreduksjoner?

JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING GYLDENDAL AKADEMISK

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

Kommuneplan for Moss 2030

Fysisk klimarisiko: Arbeid med klimasårbarhet og med havstigning i Trøndelag

CICERO senter for klimaforskning Forskningsleder Nordlandsforskning

Klima- og energiplan Akershus

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS

Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap

Hvorfor klimatilpasning?

HordaKlim, HordaPlan, HordaFlom og R3 den samfunnsvitenskapelige og tverrfaglige klimaforskningen ved Rokkansenteret. Simon Neby

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon

VEGAØYAN VERDENSARV UTMARKSBASERT VERDISKAPING ORDFØRER ANDRÉ MØLLER VEGA KOMMUNE

Klimatilpasning i Framtidens byer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Transkript:

Hvordan kan reiselivet tilpasse seg et endret klima? Ida Marie Gildestad Sogndal 21.02.2018

Hva vet vi om reiseliv og klimaendringer? www.vestforsk.no

Klimaendringer ventes å gjøre Norge til et våtere og mildere land, med hyppigere forekomster av ekstremvær som flom og sterk vind. Det kan blant annet gjøre det vanskeligere å gjennomføre naturbaserte aktiviteter og det vil stille større krav til leverandørene av slike produkter. Den naturbaserte reiselivsnæringen må derfor tilpasse tilbudene og aktivitetene sine til mer ekstreme og skiftende værforhold. Mer mildvær kan påvirke vinterturismen og snøsituasjonen ved reisemål for skiturisme og skisport. Samtidig vil det forlenge sommersesongen i norsk reiseliv. Det er vanskelig å spå utfallet for norsk reiselivsnæring, men tas det hensyn til disse forholdene vil Norge også i framtiden være et attraktivt reisemål for turister. www.vestforsk.no

Eks jordbruk Forskerne trodde først dette var viktigst (positiv utvikling) Klimaendringer ventes å gjøre Norge til et våtere og mildere land, med hyppigere forekomster av ekstremvær som flom og sterk vind. Men så viste det seg raskt at dette var viktigst (negativ utvikling) Poeng: Det er vanskelig å spå utfallet for norsk reiselivsnæring! www.vestforsk.no

En helhetlig tilnærming: både klimaet og samfunnet er i endring! Turisme er avhengig av økologiske forhold, og institusjonelleog markedsforhold. Sosio-økologiske system Få studier ser på systemet, men undersøker klimaeffekter for deler av reiselivsnæringen; en destinasjon, et markedssegment osv Mangler kunnskap om og forståelse av integrerte effekter av klimaendringer for reiselivet Effekter tilpasning www.vestforsk.no

Hva er klimatilpasning? Handlinger rettet mot å redusere negative effekter av klimaendringer, og eventuelt dra nytte av fordeler som oppstår Kan derfor ses på som en investering hvor eksakt netto nytte er vanskelig å måle Kan utgjøre et konkurransefortrinn mot andre operatører, destinasjoner, regioner, land Tilpasningskapasitet: en enhet eller et nettverks evne til å lære og å bruke kunnskap og erfaring i risikovurdering, beslutningstaking og problemløsing OBS Sammenlignet med andre sektorer har reiselivet trolig stor tilpasningskapasitet (i alle fall i teorien) i og med at tilpasning også kan innebære en total endring av aktivitet (eks fra vinter- til sommerturisme) Samtidig: Reiselivet er sterkt avhengig av hva andre støtte-sektorer gjør og ikke gjør (eks transport og landbruk) noe som kan redusere tilpasningskapasiteten www.vestforsk.no

Klimaendringer og reiseliv Direkte klima-påvirkning: endringer som påvirker reiselivsnæringen direkte, ved å f.eks. endre lengde på skisesongen Indirekte miljøendringer: endringer som påvirker verdier som definerer destinasjonen, f.eks. en spesifikk og viktig attraksjon Endringer i reiselivet: eks økende etterspørsel etter naturbaserte ekstreme reiselivsopplevelser gjør næringen mer eksponert for klimarelaterte risikofaktorer som ekstremvær Indirekte sosio-økonomiske endringer (av klima): lavere økonomisk vekst Endringer i politikk i andre områder: f.eks. politikk for utslippsreduksjon som endrer transportkostnader www.vestforsk.no

Eksempel fra Skottland Erosjon ved golfbaner Men: vannmangel et økende problem ved spanske golfbaner Varmere sesonger i Skandinavia = færre golfturister til Skottland? Men: også lengre golfsesong i Skottland Karbonskatt stor påvirkning på internasjonale markeder Men: kan anses som en bærekraftig destinasjon = positivt www.vestforsk.no

Og i det norske, naturbaserte reiselivet? Hvordan vil fysisk infrastruktur endres? Hyppigere stenging av jernbane og veier om høsten og våren pga flom og skred? Endringer i naturgoder Arter, estetiske kvaliteter Endringer i landskapet Høyere skoggrense og økende gjengroing av kulturlandskapet? Endret sesongvær Varmere om vinteren og våtere om sommeren? Samlet påvirkning Hvor ligger sårbarheten? www.vestforsk.no

Tilpasningsstrategier i reiselivet Tekniske endringer Eks produksjon av kunstsnø Romlige endringer Eks flytting av skiheis til ny lokalitet Tidsendringer Eks begynne skisesongen senere Produktendring / diversifisering av produkt Eks legge ned breføring og begynne med ski-topptur www.vestforsk.no

Hvorfor viktig å fylle dette kunnskapshullet? Øke reiselivets tilpasningskapasitet, fordi: Mangel på effektive strategier kan hindre utviklingen av tilpasningsdyktige destinasjoner og aktiviteter Skille mellom passiv og aktiv tilpasning: Passiv tilpasning som reaktiv, erfaringer og hendelser. Noe en må gjøre, ofte pga eksterne faktorer. Ansett som en kostnad Aktiv tilpasning som proaktiv, drevet av søken etter kunnskap og informasjon. Tilpasning ansett som en investering Turisme sårbar for klimaendringer Lokalsamfunn med stor reiselivsaktivitet ekstra sårbare? www.vestforsk.no

Hvordan kan reiselivet tilpasse seg et endret klima? Ida Marie Gildestad Forsidefoto: Jan Are Gildestad Kontaktinformasjon: Navn Ida Marie Gildestad Mobil: 95868424 E-post: img@vestforsk.no Vestlandsforsking Postboks 163 6851 Sogndal Tel: 906 33 600 Faks: 947 63 727 www.vestforsk.no