Langøya Søknad om endring av tillatelse etter forurensningsloven

Langøya Søknad om endring av tillatelse etter forurensningsloven 18. mars 2013 1

Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Informasjon om virksomheten... 4 3 Søknadens omfang... 6 4 Tørr avslutning av Sydbruddet... 7 4.1 Bakgrunn... 7 4.2 Beskrivelse av dagens situasjon... 8 4.2.1 Deponi... 8 4.2.2 Renseanlegg... 8 4.2.3 Transportsystem... 8 4.2.4 Overvåking... 8 4.3 Hva det søkes om... 9 4.3.1 Oppbygging av deponi... 9 4.3.2 Geologisk barriere... 12 4.3.3 Dreneringssystem og vannhåndteringssystem... 13 4.3.4 Topptetting... 15 4.4 Virkninger av endringene... 16 4.4.1 Forhold til reguleringsplan... 16 4.4.2 Deponeringsvolum... 16 4.4.3 Tidsperspektiv... 17 4.4.4 Avfallstyper... 17 4.4.5 Porevann... 18 4.4.6 Utslipp til sjø og resipientovervåkning... 18 4.4.7 Naturmiljø og biologisk mangfold... 20 4.4.8 Samfunnsmessige forhold... 21 4.4.9 Landskap og friluftsliv... 21 4.4.10 Småbåthavn... 21 4.4.11 Konklusjon... 21 5 Forlengelse av tillatelse til mottak av alunskifer... 22 5.1 Bakgrunn... 22 5.2 Søknad om forlengelse... 22 6 Vedlegg... 23 2

1 Sammendrag NOAH driver behandlingsanlegg og deponier for uorganisk farlig og ordinært avfall på Langøya. Det er tidligere besluttet å avslutte Nordbruddet omtrent som opprinnelig landskap med deponering av ordinært avfall opp til kote +18, og Sydbruddet som en saltvannslagune, begge med tiltenkt etterbruk som friluftsområde. Med bakgrunn i de erfaringer man nå har vunnet ved å klargjøre og drifte Nordbruddet med deponering over kote 0, ønsker NOAH nå også å avslutte Sydbruddet omtrent som opprinnelig landskap med høyde for deponert avfall opp til maks kote +16. Det søkes derfor om tillatelse til en tørr avslutning av Sydbruddet. Ved en slik avslutning av Sydbruddet økes deponikapasiteten både for farlig og ordinært avfall. Samfunnsmessig er det særlig viktig å utvide kapasiteten for farlig avfall da det ennå ikke er avklart hvor man kan finne ny deponikapasitet som kan erstatte Langøya. Tidspunktet for avslutning av avfallsvirksomheten blir som tidligere kommunisert ca. 2024/2025. Med tørr avslutning vil området kunne omdisponeres til friluftsformål vesentlig tidligere enn ved en våt avslutning. En tørr avslutning vil bli etablert i tråd med kravene i Avfallsforskriften. Tørr avslutning av Sydbruddet vil gi liten negativ miljøpåvirkning og lav miljørisiko. Miljørisiko og miljøpåvirkning påvirkes marginalt ved endret avslutning av Sydbruddet. Det forventes at tildekking og vedlikehold av en våt avslutning vil være mer krevende enn tilsvarende for tørr avslutning. Anvendelse av en kjent avslutningsløsning som man har god erfaring med, er viktig for NOAH. NOAH mener å ha påvist at det ikke foreligger noen fare for forurensning fra den beskrevne deponikonstruksjonen, og ber derfor om at det lempes på krav i Avfallsforskriftens Kap. 9, Vedlegg 1, pkt.3.3 herunder krav om kunstig tetningsmembran. Det foreslåtte tiltaket vil også måtte behandles etter Plan- og bygningsloven. Sydbruddet er allerede regulert til friluftsområde, og det skal utarbeides en detaljreguleringsplan for området. Det søkes også om forlenget tillatelse til mottak av alunskifer. 3

2 Informasjon om virksomheten Tabell 1 Bedriftsinformasjon Bedrift NOAH as Navn Adm. dir. Carl Hartmann Beliggenhet Langøya, Breiangen Vest Postadresse Postboks H, 3081 Holmestrand Offisiell e-postadresse post@noah.no Kommune og fylke Re kommune, Vestfold Org. Nr. 984 902 980 Gårds- og bruksnr. Gnr 8. Bnr 1 UTM-koordinater UTM32: 6595624N, 578220Ø NACE-kode og bransje 90.020 Innsamling og håndtering av annet avfall 38.320 Sortering og bearbeiding av avfall for materialgjenvinning NOSE-kode(r) 109.07.00 Fysikalsk-kjemisk og biologisk avfallsbehandling (annen avfallsbehandling) Kategori for virksomheten 5.1 Anlegg for disponering eller gjenvinning av farlig avfall 5.2 Anlegg for deponering av ordinært uorganisk avfall Normal driftstid for anlegget Kontinuerlig drift Antall ansatte Ca 70 Tabell 2 Kontaktinformasjon Navn Sverre Andersen Tittel Myndighetskontakt Telefonnr 91 33 19 69 E-post sverre.andersen@noah.no Tabell 3 Lokalaviser Navn Adresse Jarlsberg Avis Postboks 303, 3081 Holmestrand Tlf. 33 09 90 00 Tønsberg Blad Postboks 33, 3101 Tønsberg Tlf. 33 37 30 00 Drammens Tidende Postboks 7033, 3007 Drammen Tlf. 32 20 40 00 4

Tabell 4 Liste over særlig berørte og aktuell høringsparter (naboer, velforeninger etc.) Navn Kontaktperson Telefon E-post Re kommune Rådmannen 33 06 10 00 postmottak@re.kommune.no Holmestrand Rådmannen 33 06 41 00 postmottak@holmestrand.kommune.no kommune Sande Rådmannen 33 78 70 00 postmottak@sande-ve.kommune.no kommune Svelvik Rådmannen 33 78 01 00 postmottak@svelvik.kommune.no kommune Fylkesmannen Fylkesmiljøvernsjefen 33 37 10 00 fmvepost@fylkesmannen.no i Vestfold Vestfold Fylkesrådmannen 33 34 40 00 firmapost@vfk.no Fylkeskommune Holmestrand Steinar Seland 33 05 52 95 selsmith@c2i.net Bys Vel Naturvernforbundet i Vestfold Terje Gustafson 33 31 33 42 vestfold@naturvernforbundet.no Bellona Olaf Brastad 23 23 46 00 Info@bellona.no 5

3 Søknadens omfang NOAH AS søker om følgende endringer av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, datert 18. oktober 2011: Tørr avslutning av Sydbruddet som innebærer: a) Endring av fyllingshøyde for deponi for farlig avfall fra kote -5 til kote 0. b) Etablering av deponi for ordinært avfall over deponi for farlig avfall. Maksimal fyllingshøyde for ordinært avfall til kote +16 m. c) Lemping på krav til barrierer. d) Deponiet fylles opp og avsluttes slik at tilnærmet opprinnelig landskapsform etableres så langt dette lar seg gjøre innenfor rammen av krav til miljøsikkerhet. Forlengelse av tillatelse til mottak av alunskifer fra 01.09.2016 til 31.12. 2019. Det søkes ikke endringer med hensyn til rammer for mottak. 6

4 Tørr avslutning av Sydbruddet 4.1 Bakgrunn Etter mange år med uttak av kalkstein gjensto det på Langøya i begynnelsen 1980-tallet to store steinbrudd; Nordbruddet og Sydbruddet. NOAH skal rehabilitere øylandskapet ved at steinbruddene fylles opp med ulike typer avfall med etterfølgende avslutning og overdekning med stedegne masser. Virksomheten drives i samsvar med tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Gjeldende tillatelse fra Klif er datert 18.10.2011 og inneholder tillatelse til å deponere ordinært avfall opp til kote +18 i Nordbruddet ( tørr avslutning ) mens Sydbruddet skal avsluttes på kote 5 ( våt avslutning ). For å kunne deponere avfall over kote 0 i Nordbruddet ble det iverksatt en rekke tiltak, bl.a.: Kontroll og tetting av bergveggen Etablering av et omfattende drenerings- og vannhåndteringssystem Erfaringene ved gjennomføringen av tiltakene har vært positive og gitt NOAH verdifull kunnskap om drift og avslutning av deponier av denne typen. NOAH ønsker å benytte erfaringene fra Nordbruddet til avslutningen av Sydbruddet. Det er derfor gjennomført undersøkelser av 500 m av bergveggen rundt Sydbruddet for å vurdere hvorvidt bergveggen her kan tettes på samme måte som bergveggen rundt Nordbruddet. Undersøkelsene har bestått av geologiske undersøkelser, tetthetskontroll (vanntapsmålinger) og utprøving av tettemetoder (injeksjon). Undersøkelsene viser at Sydbruddet kan tettes på samme måte som Nordbruddet, men at injeksjonsarbeidene her blir noe mer omfattende. Det er videre gjort kapasitetsvurderinger knyttet til vannhåndteringen som viser at det finnes miljøsikre og gode løsninger for å håndtere vannet i sluttfasen av deponiets levetid. Konklusjonen er at Sydbruddet kan avsluttes som tørt landskap på prinsipielt samme måte som Nordbruddet. Det er også gjennomført miljørisikovurderinger av tørr avslutning og sammenliknende vurderinger der konsekvensene av våt og tørr avslutning er vurdert i forhold til hverandre. Sammenlikningen viser at en tørr avslutning av Sydbruddet bl.a. vil gi: Ekstra deponikapasitet for farlig avfall Omdisponering av området til friluftsformål på et tidligere tidspunkt enn ved en våt avslutning. Tidspunktet (2024/2025) for avslutning av avfallsvirksomheten opprettholdes. 7

4.2 Beskrivelse av dagens situasjon 4.2.1 Deponi Sydbruddet har et areal på ca. 200 daa. Bruddet er delt i to seksjoner (nord og syd) av en demning for fordeling av gispmasser (figur 2). Demningen er bygd på fjell fra kote -34 m og består av stedegen kalkstein og faste avfallsmasser. Samlet volum opp til dagens tillatte fyllingshøyde på kote -5 m er 5,4 mill m 3. Sydbruddet ble tatt i bruk som deponi i 2008, og ved årsskiftet 2012/2013 var gjenstående volum 3,2 mill m 3. Sydbruddet er klassifisert som deponi for farlig avfall. Over avfallet har det vært planlagt et overdekningslag på ca. 2 m slik at topp overdekning til slutt ville være på kote 3 m. På sikt har området over deponiet vært planlagt som en lagune med åpninger til sjø. 4.2.2 Renseanlegg Vann fra virksomheten på Langøya som slippes til Holmestrandsfjorden er behandlet i renseanlegg med etterfølgende kontroll før det pumpes ut i sjø. Renseanlegget har utslipp ca. 350 m vest for det nordre kaianlegget, og utslippsrøret går ut på 38 m dyp. Renseprosessen består av følgende trinn: ph-justering Utfelling av barium Utfelling av tungmetaller Filtrering gjennom sandfilter og kullfilter Vannrensekapasiteten ligger på inntil 800.000 m 3 /år. Utslipp fra renseanlegget er regulert i gjeldende tillatelse fra Klif. Utslippet fra Langøya er mer utfyllende beskrevet i miljørisikovurderingens kap. 6.4 [Vedlegg 1]. 4.2.3 Transportsystem Transportsystemet med veier og rørledninger rundt deponiet er planlagt videreført i samsvar med gjeldende driftsplan. 4.2.4 Overvåking I gjeldende tillatelse er NOAH pålagt å gjennomføre et kontroll- og overvåkingsprogram. Overvåking av deponi og randsoner i Sydbruddet ved hjelp av miljøbrønner vil bli videreført i tråd med gjeldende program for overvåkning av Nordbruddet. Dagens resipientovervåkningsprogram anses å dekke behovet for å overvåke potensielle negative effekter fra virksomheten. Se for øvrig kap. 4.4.6 om utslipp til sjø og resipientovervåkning. 8

4.3 Hva det søkes om NOAH søker om økt fyllingshøyde på deponi for farlig avfall og et nytt deponi for ordinært avfall slik at løsningene som vist på skisser og beskrevet i det følgende kan gjennomføres. 4.3.1 Oppbygging av deponi Deponioppbyggingen planlegges i hovedprinsipp som for Nordbruddet, men justeres noe i forhold til de erfaringer som har fremkommet ved gjennomføring av sikringstiltak i Nordbruddet. Prinsippene for oppbyggingen av deponiet fremgår av figurene 1 5. Deponiets geologiske barriere utgjøres av fjellkanten som omslutter deponiet. Overensstemmelse med Avfallsforskriftens krav til geologisk barriere dokumenteres med vanntapskontroll. Den geologiske barrieren er ytterligere beskrevet i kap. 4.3.2 Deponiet avsluttes med en topptetting som er nærmere beskrevet i kap.4.3.4. Figur 1 Forenklet tverrsnitt som viser overgangen mellom avfallsmasser, dreneringslag og geologisk barriere i Sydbruddet Deponi for farlig avfall fylles opp med gips til kote + 2 m. Deretter avsluttes deponiet og overdekkes med et horisontalt dreneringslag. Over dette etableres et deponi for ordinært avfall med maks fyllingshøyde for avfall opp til kote +16. Belastning fra horisontalt dreneringslag og overliggende deponi for ordinært avfall vil gi en sammenpressing (konsolidering) av gipsen slik at toppen av deponi for farlig avfall etter konsolidering blir liggende under kote 0. Teoretiske beregninger for setningsutviklingen i syd, se miljørisikovurderingen kap 6.2.2 [Vedlegg 1], og erfaringer fra Nordbruddet tilsier at konsolideringen av gips i Sydbruddet vil utgjøre betydelig mere enn 2 m. Demningen i Sydbruddet vil bli ført gradvis opp til kote +3 m parallelt med oppfyllingen av avfall. Etter av gipsen har blitt sammenpresset av overliggende masser (konsolidert), vil toppen av demningen ligge noe høyere enn det farlige avfallet. Demningen vil være permeabel og vil ha kontakt med horisontal og vertikal drenering. I tillegg til det horisontale dreneringslaget på kote 0, er det i den dypeste delen av Sydbruddet syd for demningen, installert et horisontalt dreneringslag på kote -20 m, se figur 2 og figur 4. 9

For å lede bort og hindre oppstuing av sigevann, etableres et effektivt dreneringssystem som leder vann tilbake til behandlingsprosesser. Overskuddsvann ledes til renseanlegg for rensing, kontroll og utslipp til sjø. Dreneringssystemet består av: Horisontalt dreneringslag (steinfylling, ca. 1 meters tykkelse) på kote 0, mellom deponi for farlig avfall og deponi for ordinært avfall, fremgår av figurene 1-5. Dette laget fungerer også som et fysisk skille mellom deponiene. Sidedrenering i form av en steinfylling rundt hele deponiet mellom bruddkant og deponimassene fra kote 0 og opp til deponiets skulderhøyde. Denne dreneringen henger sammen med det horisontale laget, se figur 1. Permeabel demning som deler deponiet i to, se figur 2. Nivåkontrollpunkter som sikrer at vannstanden i sidedreneringen ikke kommer over kote 0 i siste del av driftsfasen. Vannreservoar for lagring av overskuddsvann i siste del av driftsfasen. Dreneringslagene beskyttes mot inntrenging av avfallsmasser med en egnet geotekstil. Dreneringssystemets funksjoner er mer detaljert beskrevet i kap. 4.3.3 Figur 2 Vertikalsnitt C-C (senter) for tørr avslutning av Sydbruddet 10

Figur 3 Vertikalsnitt A-A (nord) for tørr avslutning av Sydbruddet Figur 4 Vertikalsnitt B-B (sør) for tørr avslutning av Sydbruddet 11

Figur 5 Utlegging av horisontalt drenssjikt i Nordbruddet i 2009 4.3.2 Geologisk barriere Kravet i Avfallsforskriftens kap. 9 til geologisk barriere for et farlig avfall deponi er en tykkelse på 5 m og en permeabilitet på 1x10-9 m/s. For deponi for ordinært avfall er kravet til tykkelse 1 m. På Langøya har vi en kalksteinsbarriere. Kalkstein har en permeabilitet på 1x10-9 m/s. Tykkelsen på barrieren på Langøya er mer enn 5 m, de fleste steder langt mektigere. Den geologiske barrieren utgjøres av bergveggen rundt deponiet. Dersom vanntapskontroll av bergveggen ikke gir tilfredsstillende resultat, injiseres fjellet inntil vanntapsmålingen viser at fjellet er tett. Prosedyren for vanntapsmålinger og tetting er den samme som ble brukt i Nordbruddet. Erfaringer herfra var gode både med hensyn på gjennomføring og resultat. Foreløpig er det gjennomført vanntapsmålinger på utvalgte steder, til sammen 500 m, rundt deponiet, og det er dokumentert at permeabiliteten i fjellkanten rundt deponiet reduseres ved injisering slik at kravene oppfylles. Resten av fjellkanten rundt deponiet vil bli vanntapskontrollert etter samme prinsipp for å verifisere at den tilfredsstiller kravet til geologisk barriere. Antatt tettehøyde for de ulike deler av bergveggen er vist i miljørisikovurderingens figur 7 [Vedlegg 1]. I kapittel 4.1. i miljørisikovurderingen [Vedlegg 1] har NGI gitt en omfattende vurdering av den geologiske barrieren. Der hvor barrieren er lavere enn kote +3 m, og der hvor det av andre grunner er nødvendig å heve barrieren, etableres en betongbarriere opp til ønsket høyde. Tilsvarende tiltak ble gjennomført i Nordbruddet. Betongbarrieren skal også tilfredsstille kravene i Avfallsforskriften. 12

4.3.3 Dreneringssystem og vannhåndteringssystem I deponier for farlig avfall og ordinært avfall skal det, i følge Avfallsforskriftens kap 9, vedlegg 1, pkt. 3 etableres en geologisk barriere, en kunstig tetningsmembran og et dreneringslag på minst 0,5 m. Hensikten med tetningsmembranen og dreneringslaget er i følge Avfallsforskriften å samle opp og begrense opphopning av sigevann i deponiet. På Langøya ivaretas disse funksjonene av dreneringssystemet (horisontalt dreneringslag og sidedrenering) i kombinasjon med innadrettet trykk fra sjøen utenfor. NOAH har meget god erfaring med vannhåndteringen i Nordbruddet. Dreneringssystemet der har effektivt transportert vann vekk fra deponiet til et lavereliggende reservoar og sikret at vannivået i deponiets randsone har blitt holdt på kote 0 eller lavere. Den kunstige membranen har vist seg ikke å komme til praktisk anvendelse som barriere. I Sydbruddet vil det etableres et dreneringssystem med samme funksjon som i Nordbruddet for å ta hånd om vannet. NGI konkluderer i miljørisikovurderingens kap. 4.2 [Vedlegg 1] med at det ikke foreligger behov for kunstig sidetetting (membran), hvilket samsvarer med erfaringene fra Nordbruddet. NOAH ser derfor ikke behov for å installere kunstig membran i Sydbruddet. Vannhåndteringssystemet skal håndtere tre forskjellige faser: 1. Behandling/deponering av farlig avfall under kote 0. I store deler av driftsfasen er toppnivå for vannet og deponimassene i deponiet lavere enn kote 0. Vannstanden i hele deponiet holdes under kote 0 med et robust vannhåndteringssystem (pumpesystem og renseanlegg) med stor kapasitet. Utpumping til sjø skjer via renseanlegget. Det foreligger i denne fasen ingen fare for ukontrollert oppstuving av sigevann. Deponiet fungerer i denne fasen også som vannreservoar. 2. Behandling/deponering av farlig avfall fra kote 0 til +2 meter Denne fasen representerer den siste perioden med deponering av farlig avfall og vil vare inntil 1 år. I denne fasen vil hovedaktiviteten på Langøya være betydelig redusert, og mottaket av farlig avfall til deponi avtatt. Nordbruddet vil i stor grad være tildekket og nedbør fra tildekkede områder ledes direkte til sjø slik at vannmengdene som tilføres Sydbruddet vil være betydelig mindre enn i dag. Renseanlegget vil være operativt i hele denne fasen. På dette tidspunktet vil den geologiske barrieren rundt deponiet være ferdigstilt opp til kote +3 m. Det etableres en sidedrenering mellom fjellveggen og deponiet. I sidedrenringen er det planlagt installert kontrollinnretninger slik at vannstanden i dreneringen kan overvåkes. Vannbalansen i deponiet vil styre hvilken gipsmengde som kan deponeres. Gipsmengden som tilføres deponiet kan ikke være større enn at vannivået i sidedreneringen i deponiets randsone kan holdes under kote 0. Vannet som tilføres deponiet via nedbør og avfall, dreneres til lavereliggende nivåkontrollpunkter som eksempelvis kan plasseres nord i Sydbruddet eller i den vertikale demningen som deler Sydbruddet i to. Herfra pumpes vannet til et vannreservoar (tett 13

basseng) plassert utenfor gipsdeponiet, eksempelvis i et av deponiene for ordinært avfall i Nord- eller Sydbruddet. Fra vannreservoaret pumpes vannet til renseanlegget for rensing og utslipp til sjø. Vannreservoaret med tilhørende pumpekapasitet vil bli dimensjonert for å håndtere vann fra tilført avfall og nedbør. På grunn av stor vannhåndteringskapasitet vil det, som i Nordbruddet være liten sannsynlighet for opphopning av vann over kote 0 i sidedreneringen. Om vannet en kort periode overstiger kote 0, vil den geologiske barrieren være intakt og forhindre forurensningstransport til sjø. På grunn av stor bufferkapasitet mellom kote +2 og +3, vil sannsynligheten for at vannstanden skal overstige 3 meter som er laveste nivå på den geologiske barrieren, være svært lav. Ved en vurdering av dette forholdet må det legges til grunn at denne perioden er kortvarig og at produksjonen av gips vil bli tilpasset vannbalansen i deponiet. 3. Deponering av ordinært avfall videre opp til topp deponi, samt etterdriftsfasen. Når gipsdeponeringen er avsluttet, og det kun deponeres ordinært avfall, avtar vannmengden vesentlig. Vannmengden reduseres ytterligere når deponiet avsluttes og tildekkes, og man etter hvert går over i etterdriftsfasen. Vannhåndteringssystemet vil fungere på samme måte som beskrevet i situasjon 2. Vannkvaliteten forventes å bli stadig bedre utover i etterdriftsfasen. Når kvaliteten er tilfredsstillende, kan renseanlegget tas ut av drift og vannet ledes direkte til sjø, jf. miljørisikovurderingens kap. 6.4.2 [Vedlegg 1]. Dette stadiet vil sannsynligvis definere overgangen fra Etterdriftsfase til Etterbruksfase. I etterbruksfasen vil vannmengdene være små, beregnet til ca. 6000 m 3 pr. år og bestå av porevann som fremdeles presses ut samt infiltrert regnvann. Dette vannet ledes kontrollert til sjø. Overløpspunktet vil ligge over kote 0. 4.3.3.1 Lemping på krav til barrierer Avfallsforskriften åpner for at dersom en miljørisikovurdering tilsier at det ikke er nødvendig å samle opp og behandle sigevannet, eller at deponiet ikke medfører noen mulig fare for jord, grunnvann og overflatevann, kan det lempes tilsvarende på kravene til barrierer, herunder kravet til kunstig tetningsmembran og 0,5 m dreneringslag på deponier for farlig avfall og ordinært avfall. I 2004 ble det gjennomført en risikovurdering av Sydbruddet mhp. oppfylling med avfall opp til kote -5 og våt avslutning. Basert på risikovurderingen godkjente Klif en løsning der det ble lempet på krav om kunstig tetningsmembran og tett geologisk barriere. På bakgrunn av dokumentasjonen over og vedlagte miljørisikovurdering [Vedlegg 1] søker NOAH nå om fritak fra krav til kunstig tetningsmembran og 0,5 m dreneringslag gitt i Avfallsforskriften kap 9, vedlegg 1, pkt.3.3 for den omsøkte løsningen. 14

4.3.4 Topptetting Avfallsforskriftens vedlegg 1 krever at deponier ved avslutning skal sikres med en kombinasjon av geologisk barriere og eventuell toppmembran i etterdriftsfasen. Dette for at jord, grunnvann og overflatevann skal beskyttes. Gjeldende områdereguleringsplan inneholder bestemmelser om at stedegne masser skal benyttes i toppdekket. Ved design av topptettingen må NOAH også ta hensyn til erosjons-, avrennings- og setningsforhold. Ved etablering av topptetting over Sydbruddet vil det foreligge omfattende erfaringsmateriale fra etablering av topptettingen over Nordbruddet. Ved å utnytte denne erfaringen vil det foreligge et godt grunnlag for å etablere en topptetting som balanserer de ulike hensyn på en god måte. NOAH planlegger en topptettingsløsning som vist på figur 6. Topptettingen vil så langt som mulig bygges opp av stedegne masser med ulik kornfordeling, avhengig av de ulike sjiktenes funksjon. Figur 6 Prinsippskisse for oppbygging av topptetting ved tørr avslutning av Sydbruddet I miljørisikovurderingen [Vedlegg 1] er det vist til simuleringsforsøk med slik topptetting. Forsøkene viser at nedbør i svært liten grad vil trenge inn og infiltrere de ordinære deponimassene. Simuleringer viser at infiltrert vann i svært liten grad vil være i kontakt med det farlige avfallet. På denne bakgrunn ansees at en kunstig tetningsmembran i tillegg til det impermeable minerallaget ikke vil være nødvendig, jf. miljørisikovurderingens kap 6.3 [Vedlegg 1]. Gassdreneringslag anses unødvendig fordi det ikke vil foregå gassdannelse etter at deponiet er tildekket, jfr. miljørisikovurderingens kap 4.3 [Vedlegg 1]. 15

Samlet sett er denne topptettingen en robust fysisk barriere som forhindrer inntrenging av overflatevann, balanserer ønsket om rask avrenning i forhold til erosjon og gir et toppdekke som er et godt grunnlag for ønsket revegetering av området. Det understrekes at effektiviteten av topptettingsløsningen beskrevet ovenfor skal testes i 2013/2014 under realistiske forhold over det avsluttede nøytraldeponiet nord i Nordbruddet før endelig valg av topptettingsløsning gjøres. Løsningen vil bli beskrevet i en egen avslutningsplan i henhold til gjeldende tillatelse fra Klif. 4.4 Virkninger av endringene Den omsøkte endringen er sammenliknet med en våt avslutning med saltvannslagune i et notat utarbeidet av NGI [Vedlegg 2]. I notatet konkluderes det med: Ved tørr avslutning i Sydbruddet kan det oppnås tett geologisk barriere For begge løsninger vil utlekking av forurensning være lav Ved våt avslutning vil tildekking og vedlikehold være mer teknisk krevende enn for tørr avslutning Ved våt avslutning er det knyttet stor usikkerhet til tidspunkt for omdisponering til friluftsformål 4.4.1 Forhold til reguleringsplan Re kommune vedtok ny områdereguleringsplan for Langøya 06.09.2011 [Vedlegg 3 og 4]. Sydbruddet er her regulert til kombinert «Bebyggelse og anlegg» (Massedeponi, råstoffutvinning/ industri) og «LNF-område» (friluftsformål) med rekkefølgebestemmelser. I henhold til områdereguleringsplan skal det utarbeides en detaljreguleringsplan for Sydbruddet. NOAH ønsker å starte reguleringsprosessen så snart som mulig og er i dialog med Re kommune om hvordan prosessen skal gjennomføres. NOAH vil holde Klif orientert om prosessen. Det er en forutsetning at den forestående reguleringsprosessen av Sydbruddet vil åpne for en tørr avslutning. Det er tidligere utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Nordbruddet som nå er til sluttbehandling i Re kommune. 4.4.2 Deponeringsvolum Den omsøkte endringen innebærer at det geometriske volumet for deponi for farlig avfall øker med ca. 1 mill. m 3, men deponikapasiteten øker med mer pga. konsolideringseffekt fra overliggende belastning. Kapasitetsøkningen for deponiet anslås til 1,5 mill. m 3. Volum for ordinært avfall er estimert til 1,0 1,5 mill. m 3 avhengig av terrengutforming. Det overliggende deponi for ordinært avfall er planlagt med en maksimal fyllingshøyde opp til kote +16 m, dvs. 2 meter lavere enn tillatt fyllingshøyde i Nordbruddet. Valgt høyde skyldes nødvendig tilpasning til omliggende terreng. 16

4.4.3 Tidsperspektiv Økt volum vil gi forlenget levetid for deponiene. Det ble opprinnelig lagt til grunn at deponiet for farlig avfall på Langøya ville dekke behovet frem til 2024/2025. Volumokkupasjon pr. tonn mottatt farlig avfall har imidlertid vist seg å være høyere enn tidligere antatt. Behov for erstatningsvolumer vil derfor komme 3-5 år tidligere enn antatt. Et tilleggsvolum på 1.5 mill m 3 for farlig avfall, vil langt på vei dekke et slikt behov. Slik sett vil endringen være positiv for storsamfunnet. Deponi for ordinært avfall forventes ferdig oppfylt i 2025. Planlagt tidsforløp fremgår av figur 7. Det fremgår av figuren at Sydbruddet kan omdisponeres til friluftsformål på et tidligere tidspunkt ved en tørr avslutning enn ved våt avslutning. Tørr løsning Våt løsning 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 2035 2037 Årstall Lengde på dokumentasjonsperiode er svært usikker Deponering av farlig avfall Deponering av ordinært avfall Dokumentasjonsperiode Åpning for publikum Deponering av farlig og ordinært avfall Etablering av toppdekke Sprenging av bergbarriere Figur 7 Sammenligning av tidsforløp ved tørr og våt avslutning av Sydbruddet Varigheten av dokumentasjonsperioden for våt avslutning er usikker, da det ikke finnes erfaringsmateriale for en slik avslutning. Tørr avslutning av Sydbruddet innebærer ingen ulempe for nærmiljøet mht. omdisponeringstidspunktet. 4.4.4 Avfallstyper I deponi for farlig avfall vil deponimassene bestå av gips og farlig avfall som behandles ved innkapsling eller innblanding i gips. I miljørisikovurderingens kap. 5 [Vedlegg 1] er det gitt en omfattende beskrivelse av gipsen og dens egenskaper. I deponiet for ordinært avfall over gipsdeponiet i Sydbruddet vil det hovedsakelig deponeres forurensede masser, bygge- og rivningsavfall samt enkelte typer produksjonsavfall klassifisert som ordinært avfall. Det søkes ikke om endringer i forhold til gjeldende tillatelse. 17

4.4.5 Porevann Deponert gips i Sydbruddet inneholder en høyere andel flyveaske sammenliknet med deponert gips i Nordbruddet og har følgelig en noe annerledes kjemisk sammensetning. Resultater viser imidlertid at utlekkingspotensialet for deponert gips i Sydbruddet er lavt og tilsvarer deponert gips i Nordbruddet. I miljørisikovurderingens kapittel 5 [Vedlegg 1] finnes en mer detaljert gjennomgang av forventet utvikling av porevannet i Sydbruddet. Vurderingen er basert på målinger av den gipsen som produseres i dag og de erfaringer man har fra utviklingen av porevannet i gipsdeponiet i Nordbruddet. Prøver som årlig tas av porevannet i Nordbruddet viser at tilstedeværelsen av de fleste forurensningselementer avtar langsomt over tid. Det forventes at porevannet i Sydbruddet vil følge samme trend som porevannet fra Nordbruddet. Erfaringene herfra viser at porevannet etter noen år langt på vei tilfredsstiller kravene til utlekking fra avfall som kan legges på deponi for inert avfall dvs. et deponi med mindre strenge barrierekrav. Resultatene fra analyser av porevann i Nordbruddet er beskrevet i miljørisikovurderingens kap. 5.2.4. [Vedlegg 1]. Resultatene viser at konsentrasjoner av metaller og organiske miljøgifter er lavt. 4.4.6 Utslipp til sjø og resipientovervåkning Det er ikke forventet vesentlige endringer i årlig utslipp som følge av tørr avslutning i Sydbruddet. Utslippet fra virksomheten forventes i store trekk å bli uendret så lenge avfallsvirksomheten pågår. Tørr avslutning vil imidlertid gi en lengre driftsperiode enn en våt avslutning, men med reduserte vannmengder de siste årene. I den forlengede driftsperioden er gjennomsnittlig utslipp (kg) vurdert å bli 60 % av dagens utslippsnivå. Når deponiet kommer over i en etterdriftsperiode, vil deponiene være overdekket. Vann fra nedbør vil gå direkte til sjø og vannmengde og utslipp via renseanlegg vil reduseres betydelig. Kystvannet rundt Langøya tilhører vannforekomsten Breiangen Vest i vannområdet Breiangen Vest i vannregion Vest-Viken. I dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (Vannregion Vest-Viken, 28. juni 2012) er vannforekomsten karakterisert som God. Vannregion Vest-Viken har i dokumentet vurdert at det er risiko for at miljømålene for kystvannforekomstene i vannområde Breiangen Vest ikke blir nådd innen 2021. De viktigste miljøpåvirkningene på Breiangen Vest kommer fra Sandeelva og avrenning fra byer og tettsteder (Vannregion Vest-Viken 2012). Prøver tatt i nærområdene rundt øya gjenspeiler det generelle forurensningsbildet i vannforekomsten som helhet og viser altså en god økologisk og kjemisk tilstand. Ut fra tallene for utslipp fra Langøya og vannregionens vurderinger av påvirkning på vannforekomsten, kan vi ikke se at NOAH er en aktør som står for vesentlige belastninger på vannforekomsten. NOAHs planer om tørr avslutning av Sydbruddet vil ikke endre dette forholdet. Siden det ikke foreligger kvalitetskrav for den aktuelle vannforekomsten, har vi valgt å sammenlikne utslippet fra Langøya med Pnec-verdier (Predicted no effekt concentration), for de konsesjonsbelagte elementene er gitt i tabell 5. Utslipp lavere enn Pnec gir ikke toksiske effekter. NIVA har på bakgrunn av tidligere spredningsmålinger beregnet innlagring og fortynning av utslippsvannet fra Langøya. Ved innlagring høyere opp enn 25 meter er fortynningen på 18

mellom 200 og 300 ganger. I tilfeller med større sjiktning og raskere innlagring vil fortynningen være ca. 100 ganger i den innlagrede utslippsskyen, men da vil den ligge dypere nede 30 meter eller dypere. Sammenlikningen viser at konsentrasjonene i utslippet fra Langøya etter forventet fortynning ligger vesentlig under Pnec-verdier gitt i tabell 5. For 6 av 12 komponenter ligger ufortynnet utslipp lavere enn Pnec-verdien. NOAH er positive til en dialog med Klif om en tilpasning av dagens utslippsgrenser slik at de på sikt i større grad vil være tilpasset Pnec-verdiene. Tabell 5 Utslipp fra Langøya sammenliknet med Pnec-verdier Komponent Pnec Klif TA3001/ 2013 Gjennomsnittlig utslipp 2012 Utslipp (fortynnet 100x)/ Pnec As µg/l 4,85 3,15 0,0065 Pb µg/l 1,20 5,74 0,0478 Cd µg/l 0,21 9,26 0,4410 Cu µg/l 2,60 4,26 0,0164 Cr (tot) µg/l 3,40 1,06 0,0031 Hg µg/l 0,05 0,03 0,0059 Ni µg/l 8,60 14,72 0,0171 Zn µg/l 3,40 36,67 0,1078 Ba*µg/l 50000,00 1183,33 0,0002 Mo* µg/l 1920,00 404,63 0,0021 Sb*µg/l 11,30 100,56 0,0890 PAH** 2,50 0,17 0,0007 *Fra REACH ** Pnec for fluoren fra Klif TA 2229/2007, men utslipp er utslipp sum PAH I utslippet fra Langøya finnes kadmium, bly, kvikksølv, nikkel og PAH som er på EUs liste over prioriterte stoffer. Utslippet av disse stoffene er mindre enn grensene i utslippstillatelsen. I gjeldende tillatelse er NOAH pålagt å gjennomføre et kontroll- og overvåkingsprogram, inkludert overvåking av resipienten. Dagens program dekker mulige påvirkninger og effekter for både miljøgifter og næringssalter. Det er ikke påvist noen økologiske effekter fra virksomheten på øya. Utslippet fra Langøya forventes bare evt. å påvirke den kjemiske tilstanden for vannforekomsten. NOAH har også startet arbeidet med å vurdere om dagens program fullt ut er i samsvar med vannforskriften. Dersom det viser seg å være behov for endringer i programmet vil dette bli ettersendt. I miljørisikovurderingens kap. 6.4.2 [Vedlegg 1] har NGI gjort en beregning av fremtidig utslipp fra Langøya. Beregningene av totalt utslipp per år via sigevann i fasen etter at etterdriften er avsluttet, er vist i figur 8. Verdiene er sammenlignet med gjennomsnittlig utslipp fra renseanlegget på Langøya for perioden 2008-2011. Figuren viser at utslippet av sigevann fra Sydbruddet i fasen etter at etterdriften er avsluttet vil være vesentlig mindre sammenlignet med dagens utslipp. Legges konsentrasjoner målt i ristetestene til grunn, vil reduksjonen være større enn 91 %, og for enkelte stoffer over 99 %. Beregningene basert på porevannskonsentrasjoner gir en reduksjon på mellom 99 og 100 % (unntak Mo på 90 %). 19

1000 100 Utslipp (kg/år) 10 1 0.1 0.01 0.001 As Ba Cd Cr Cu Hg Mo Ni Pb Sb Zn Gjennomsnittlig utslipp fra renseanlegg, 2008-2011 Beregnet utslipp, etter avsluttet etterdriftsfase, Sydruddet (Ristetest) Beregnet utslipp, etter avsluttet etterdriftsfase, Sydruddet (Porevann) Figur 8 Beregnet utslipp av metaller (kg/år) via sigevann fra Sydbruddet etter avsluttet etterdriftsfase basert på konsentrasjoner målt i ristetest (blå kolonner) og porevannskonsentrasjoner i gipsdeponiet i Nordbruddet (grønne kolonner). Verdiene er sammenlignet med dagens utslipp fra renseanlegget (data fra perioden 2008-2011). NB! Utslippet er vist på logaritmisk y-akse. 4.4.7 Naturmiljø og biologisk mangfold Ved tørr avslutning med stedegne masser kan det være mulig å gjenskape et naturmiljø som ligger nær opptil det opprinnelige og til typisk natur for kalkrike kystnære områder rundt Oslofjorden med naturtyper som Kalkrikt berg og Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone. Sistnevnte naturtype er kategorisert som Sårbar i Norsk rødliste for naturtyper (2011). Ved tørr avslutning vil naturmiljøet i sjøen påvirkes lite, og det nevnes spesielt at hensynssonene som er fastsatt i reguleringsplanen av hensyn til ålegrasenger i sjøen utenfor Langøya forblir intakte. NOAH anser derfor at naturmiljø og biologisk mangfold blir bedre ivaretatt ved tørr avslutning enn ved en våt avslutning av deponiet. 20

4.4.8 Samfunnsmessige forhold Ved en tørr avslutning av Sydbruddet økes deponikapasiteten både for farlig og ordinært avfall. Samfunnsmessig er det særlig viktig å utvide kapasiteten for farlig avfall da det ennå ikke er avklart hvor man kan finne ny deponikapasitet som kan erstatte Langøya. Det anses å ha stor samfunnsmessig verdi å utnytte infrastrukturen på Langøya så lenge som mulig. For samfunnet for øvrig og for miljø er konsekvensene marginale. NOAH ser imidlertid at det i lokalsamfunnet kan være ulike syn som gjør seg gjeldende. For enkelte vil bortfall av saltvannslagunen tillegges stor verdi (tap), mens det for andre vil være viktig å få tidlig adgang til Langøya. Bedriftsøkonomisk er løsningen akseptabel, men etableringskostnad pr. m 3 deponivolum for tilleggsvolumet vil være vesentlig høyere enn for deponiet for øvrig. 4.4.9 Landskap og friluftsliv En tørr avslutning åpner for å gjenskape et landskap som likner det opprinnelige landskapet og gir sammen med nordre del av øya, et stort areal for friluftsaktiviteter på land. Området kan gi rom for flere ulike aktiviteter ved at det utformes på forskjellige måter. Saltvannslagunen som et område for vannbaserte aktiviteter, vil derimot utgå fra planene. En tørr avslutning av Sydbruddet åpner for mer naturlige overganger mot tilgrensende naturreservat og tilgang til et vesentlig større område i strandsonen mot vest. Landskapet vil bli mer detaljert beskrevet og illustrert gjennom detaljreguleringen av Sydbruddet. 4.4.10 Småbåthavn En tørr avslutning innebærer at NOAH anlegger en småbåthavn i området som i dag fungerer som næringshavn midt på Langøyas vestside. Derved vil adkomsten til øya bli vel så enkel som ved en småbåthavn inne i saltvannslagunen. En småbåthavn på vestsiden vil kunne anlegges flere år tidligere enn en havn inne i lagunen. For dem som ønsker å ligge noen dager i båt på Langøya vil muligens en lagune oppleves som mer beskyttet, men en slik vurdering vil avhenge av hvordan havnen på vestsiden utformes. NOAH er forberedt på at brukernes syn på dette punktet vil variere mye. 4.4.11 Konklusjon Tørr avslutning av Sydbruddet vil gi liten negativ miljøpåvirkning og lav miljørisiko. Løsningen bygger på erfaringer fra avslutning av Nordbruddet og tilfredsstiller krav i Avfallsforskriften. Sammenlignet med våt avslutning gir tørr avslutning: Økt deponikapasitet for farlig og ordinært avfall uten negative miljøkonsekvenser Forbedret utnyttelse av infrastrukturen på Langøya Mulighet for tidligere omdisponering og tilgang til friluftsarealer Større landareal, men saltvannslagune utgår 21

5 Forlengelse av tillatelse til mottak av alunskifer 5.1 Bakgrunn NOAH har tillatelse for mottak av 50.000 tonn alunskifer pr. år. I påvente av andre potensielle etableringer av deponier for alunskifer er NOAHs tillatelse for mottak av alunskifer gjort tidsbegrenset frem til 01.09.2016. Vi er ikke kjent med at det foreligger planer om etablering av et deponi som overtar mottak av alunskifer ved nevnte tidspunkt. Siden deponietableringer tar lang tid, er det derfor NOAHs vurdering at det er stor mulighet for at et nytt deponi for alunskifer ikke vil være etablert innen 01.09.2016. NOAH anser det nødvendig å opprettholde et slikt tilbud i Østlandsområdet. Vår erfaring tilsier at alunskiferen kan utnyttes som byggemateriale for veier, demninger o.l. i Sydbruddet. Det betyr at alunskiferen ikke vil oppta deponivolum, men inngår som erstatning for stedegen kalkstein som ellers ville blitt benyttet til slike formål. 5.2 Søknad om forlengelse NOAH søker om forlenget mottak av alunskifer i deponi for farlig avfall i Sydbruddet frem til 31.12.2019. Alunskiferen planlegges fortsatt deponert i deponi for farlig avfall i Sydbruddet. 22

6 Vedlegg Vedlegg 1: Miljørisikovurdering Deponering av avfall over kote -5 i Sydbruddet, Langøya, Rapport, NGI 28. februar 2013 Vedlegg 2: Avslutning av Sydbruddet sammenligning av våt og tørr løsning, Teknisk notat, NGI, 28. februar 2013 Vedlegg 3: Områdeplan for Langøya, Re kommune, 6. september 2011 Vedlegg 4: Reguleringsbestemmelser til områdeplan for Langøya, Re kommune, 6. september 2011 23