Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi, klima og vassdrag noen sammenhenger Klima Energi Energi Vannkraft Vannkraft Vassdrag
Norsk elkraftproduksjon Basert til 99 % (96 % med Kårstø) på fornybare kilder Hovedsakelig vannkraft Store svingninger i produksjonsgrunnlaget Økende forbruk og lavere selvforsyningsgrad de siste 15 år Mer import blir nødvendig uten nasjonale tiltak Vannkraft særlig verdifull som balanse mot annen fornybar energi
TWh 140 130 120 110 100 90 80 70 60 El-produksjonskapasitet og -forbruk Produksjonskapasitet Temp. korr. forbruk År 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 1978
TWh 2005 25 20 15 10 5 0-5 -10-15 Norsk kraftbalanse siden 1978 Eksport Import 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 År 1978
Følger av kraftunderskudd Kraftunderskuddet må dekkes av import Importen må hentes fra produksjon ut fra de gjeldende marginalkostnader Dette vil ofte være kullkraft i det europeiske/nordiske system
Spotmarkedet i Norden Production cost Hydro Gas turbine Condensing, oil Thermal P2 Combined heat and power production Condensing, coal P1 Hydropower (mean) Pumped storage power Nuclear power 100 200 300 400 TWh Annual Nordic consumption
Varmekraftproduksjon av 1 TWh representerer: 700 000 tonn CO 2 ved kullkraft 340 000 tonn CO 2 ved gasskraft Dagens samlede utslipp av klimagasser fra Norge: 55 000 000 tonn CO 2 - ekvivalenter
CO2-utslipp som følge av økt 1 TWh norsk kraftforbruk. Tonn CO2/andel av norske 2004- utslipp. Kilde SSB, ECON 800 000 1,4 % Tonn CO2 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0 Gasskraft (CCGT) Kullkraft 0,0 % CO2-utslipp Prosentvis økning fra 2004-nivå
Kraftproduksjon i Norden 1997-2005 160 140 120 100 TWh 80 60 40 20 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Norsk vannkraftproduksjon Termisk produksjon basert på fossile brensler
Bruk av norsk vannkraft I eksportsituasjoner vil norsk vannkraft erstatte marginalkostnadsproduksjon fra termiske kraftverk i Europa Kraftutveksling fører til en flatere / mer optimal kjøring av termiske kraftverk og således til reduserte klimagassutslipp Vannkraft er regulerbar og gir ekstra klimagevinst: som balanse mot annen fornybar kraft (vind m.m.) som effektbidrag til termisk kraftproduksjon (kull, gass) og dermed bedret virkningsgrad Ny vannkraft vil kunne gi et betydelig bidrag til fortsatt norsk selvforsyning
Effekt, forbruk og produksjon Tap ved kun termisk Topplasproduksjon kraft- fra vannkraft Dekning ved kun termisk kraftproduksjon Forbruk Grunnlast fra termisk kraftproduksjon
Klimapolitikk i EU EU leder an i global klimapolitikk Oppfylling av Kyoto-avtalen Sterk satsing på fornybar energi og energieffektivitet Har etablert verdens første internasjonale kvotesystem CO 2 -utslipp har fått en pris Kvotesystemet er det sentrale virkemiddelet for å oppfylle EUs Kyoto-mål Mer ambisiøse mål bestemt i 2007 20 (30) prosent reduksjon av utslipp innen 2020 60-80 prosent reduksjon innen 2050 20 prosent øket energieffektivisering 20 prosent fornybar-andel (av samlet energiforbruk) Øket andel el er kritisk nødvendig for å oppnå målene
Norsk vannkraft og globalt klima Norsk energi = europeisk energi Europa satser på vind: >50 000MW og >100TWh ikke regulerbar vindkraft i 2006 stiger raskt! Vannkraft kan balansere vind og får dobbel klimabetydning gjennom innfasing i det europeiske kraftsystemet Norge har 84TWh i vannkraftmagasiner, dvs. nesten halvparten av Europas magasinkapasitet Norsk energiproduksjon kan reguleres med lav kostnad, kan økes fra dagens ca. 6 MW over døgnet til??mw
Hvor står vannkraften? Vannkraft er kjent teknologi og prismessig gunstig Vannkraft er (nær) klimanøytral Teknologiutvikling og økt miljøkunnskap gir fortsatt betydelige utviklingsmuligheter i Norge Mer vann til regulerte systemer kan gi vinn/vinn for kraft/miljø Vannkraftkonsesjonene står foran revisjon Lokalmiljøet, forsyningssikkerhet og globalt miljø må avveies i et samlet bilde
Mulig ny norsk energiproduksjon ECON undersøkelse 2007
Hva er dagens beste energiprosjekter? Økt energieffektivitet på forbrukssiden er mulig og lønnsomt Fornybar kraftproduksjon vil få øket verdi og fleksibel kraftproduksjon i særlig grad Vannkraften står godt!! Nye energiløsninger bør drives fram gjennom teknologinøytrale og harmoniserte støtteregimer innenfor det europeiske markedsområdet
Fersk rapport om norsk vannkraft i europeisk marked Vind + Vann = Vinnere!! Havbasert vind og supergrid
Konklusjoner Vannkraften og kraftutveksling med utlandet ( Norge som svingmaskin ) et viktig bidrag til et bedre klima Norske fornybare kraftkilder får økende betydning i europeisk klimapolitikk Norge har et stort potensial for fornybar kraftproduksjon Harmoniserte støttesystemer for fornybar kraftproduksjon vil sikre riktig investeringsnivå i Norge Kvotesystemet for klimagasser bør og vil videreutvikles Teknologiutvikling og energieffektivisering blir viktige bidrag til en klimanøytral energipolitikk