Detaljreguleringsplan Fagnastøl Camping og hyttefelt - Skredfarevurdering Utgave: 1 Dato: 2015-01-13
Detaljreguleringsplan Fagnastøl Camping og hyttefelt - Skredfarevurdering 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Detaljreguleringsplan Fagnastøl Camping og hyttefelt - Skredfarevurdering Utgave/dato: 1 / 2015-01-13 Arkivreferanse: - Lagringsnavn Fagnastoel - skredfarevurdering.docx Oppdrag: 53618 Skredfarevurdering Fagnastøl camping og hyttefelt, Voss kommune Oppdragsbeskrivelse: Vurdering av skredfare for Fagnastøl camping og hyttefelt Oppdragsleder: Steinar Nes Fag: Samferdsel infrastruktur Tema Geoteknikk, geologi Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Helge Henriksen Kalle Kronholm www.asplanviak.no
Detaljreguleringsplan Fagnastøl Camping og hyttefelt - Skredfarevurdering 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å gjennomføre en skredfarevurdering for detaljreguleringsplan for Fagnastøl camping og hyttefelt, Voss kommune. Leikanger, 2015-01-13 Steinar Nes Oppdragsleder Helge Henriksen Forfatter Kalle Kronholm Kvalitetssikrer
Detaljreguleringsplan Fagnastøl Camping og hyttefelt - Skredfarevurdering 4 SAMMENDRAG Det er gjennomført en detaljert skredfarevurdering i forbindelse med detaljreguleringsplan for Fagnastøl Camping og hyttefelt på Fagnastøl, Voss kommune. Det vurderte området ligger innenfor aktsomhetssoner for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred. Det må derfor utføres en detaljert vurdering av skredfare i henhold til kravene til sikkerhet mot skred gitt i TEK10 7. Plan- og bygningsloven og TEK10 stiller krav om sikkerhet mot skred for nybygg eller tilbygg på eksisterende bygg og tilhørende uteareal. I følge planbeskrivelsen planlegges det nye hytter og utvidelse av eksisterende campingplass. Fritidsbebyggelse og permanente oppstillingsplasser for campingvogner skal tilfredsstille kravet til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S2. For bygg med uteareal i denne sikkerhetsklassen må den årlige sannsynlighet for skred ikke overskride 1/1000. Sikkerhetskravet til utearealet kan reduseres til sikkerhetsklasse S1, der den årlige sannsynlighet for skred ikke skal overskride 1/100. Fare for alle typer skred i bratt terreng er vurdert på bakgrunn av følgende arbeid: - Klimaanalyse - Befaring - Historiske opplysninger - Terrenganalyse - Erfaring Med dagens arealbruk ligger det vurderte området skredsikkert til etter lovverkets krav til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S2. For bygg i denne sikkerhetsklassen må årlig sannsynlighet for skred ikke overskride 1/1000.
Detaljreguleringsplan Fagnastøl Camping og hyttefelt - Skredfarevurdering 5 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag.. 4 FIGURLISTE... 5 1 Innledning... 6 1.1 Befaring... 6 1.2 Kartgrunnlag... 6 1.3 Forbehold og avgrensninger... 6 2 Krav til sikkerhet mot skred... 7 2.1 Vurderte skredtyper... 7 3 Områdebeskrivelse... 8 3.1 Topografi, vegetasjon og geologi... 8 3.2 Kartgrunnlag og terrengmodell... 9 3.3 Klima... 9 3.4 Opplysninger om tidligere skred...10 3.5 Tidligere kartlegginger...10 4 Vurdering av skredfare...11 4.1 Snøskred...11 4.2 Skred i fast fjell...12 4.3 Løsmasseskred.....14 4.4 Samlet vurdering...14 5 Konklusjon...16 6 Referanser...16 FIGURLISTE Figur 1 Kart som viser vurdert omrråde... 8 Figur 2 Det vurderte området med beregnet terrenghelning.... 9 Figur 3 Månedsnormaler for nedbør og middeltemperatur for met.no stasjon Reimegrend...10 Figur 4 Kombinert aktsomhetskart for snø- og steinskred (NGI)....11 Figur 5 Terrenget overfor planområdet sett fra vest mot øst....12 Figur 6 Aktsomhetskart for steinsprang (www.skrednett.no)....13 Figur 7 Brattskrenten bak planområdet....14 Figur 8 Flyfoto av rotveltområde....15 Figur 9 Kart som viser mulige løsneområder for små lokale snøskred....16
Detaljreguleringsplan Fagnastøl Camping og hyttefelt - Skredfarevurdering 6 1 INNLEDNING er engasjert av til å gjennomføre en vurdering av skredfare i forbindelse med detaljreguleringsplan for Fagnastøl Camping og hyttefelt, Voss kommune. Det vurderte området ligger innenfor aktsomhetssoner for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred. Det må derfor gis en detaljert vurdering av faren for skred i henhold til kravene til sikkerhet mot skred gitt i TEK10 7. 1.1 Befaring Befaring i terrenget ble utført 21.11.2014 av Helge Henriksen. Før befaringen ble det gitt en orientering på stedet om prosjektet av arkitekt Lars Anda og tiltakshaver. 1.2 Kartgrunnlag Vi har brukt kartgrunnlag fra digitale FKB-data. Det er også brukt kart og flyfoto over området, blant annet fra www.norgei3d.no. 1.3 Forbehold og avgrensninger Vurderingene er basert på terreng og vegetasjon som observert under befaringen og på flyfoto.
Detaljreguleringsplan Fagnastøl Camping og hyttefelt - Skredfarevurdering 7 2 KRAV TIL SIKKERHET MOT SKRED Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. Byggteknisk forskrift TEK10 7-3 definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). Tabell 1 Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred. I følge detaljreguleringsplanen skal det oppføres flere frittliggende hytter, og eksisterende campingplass innenfor området skal utvides. Enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter skal tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S2, der nominell årlig sannsynlighet for skred ikke må overskride 1/1000. For utearealet kan største årlige sannsynlighet settes lik kravet for S1 (1/100). Vi har vurdert fare for skred i forhold til kravene i sikkerhetsklasse S2. 2.1 Vurderte skredtyper I TEK10 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurderingen av årlig sannsynlighet. Vi har derfor vurdert følgende skredtyper: - Skred i fast fjell - Skred i løsmasser - Snøskred, inkludert sørpeskred
Detaljreguleringsplan Fagnastøl Camping og hyttefelt - Skredfarevurdering 8 3 OMRÅDEBESKRIVELSE Planområdet ligger i østsiden av Jonstølsdalen, like nordøst for Fagnastøl (Fig. 1). Jonstølsdalen er en sidedal til Raundalen. Figur 1 Det vurderte området markert med svart omriss 3.1 Topografi, vegetasjon og geologi Det vurderte området ligger mellom kote 475 og kote 535 ved foten av en vestvendt skråning i Jonstølsdalen (Fig. 2). Med unntak av et lite parti i øst er terrenget innenfor reguleringsplanområdet slakere enn 25. Øst og nordøst for reguleringsplanområdet blir terrenget gradvis brattere opp mot en N- S gående fjellskrent som er mellom 45 og 60 grader bratt. Øst for denne flater terrenget ut (Fig. 2). Løsmassene er morene, ur og grove skredavsetninger. Det faste fjellet, som kun er eksponert i fjellskrenten, er en skifrig båndgneis. Det er ikke tydelige bekker eller dreneringsveier i det vurderte området eller i området direkte ovenfor. Dette skyldes trolig at nedslagsfeltet ovenfor det vurderte området og opp til Storebottseggi er ryggformet med drenering til begge sider. Bekken fra Storebottseggi drenerer mot nord i retning stølene ved Moldalii (Fig. 2). Helt nordøst for planområdet renner en liten bekk som drenerer et lite myrområde sørvest for Moldalistølene. Bekken forsvinner i ura overfor planområdet og dukker opp i utkanten av planområdet før den renner ut av dette.
Detaljreguleringsplan Fagnastøl Camping og hyttefelt - Skredfarevurdering 9 Moldalii Figur 2 Det vurderte området med beregnet terrenghelning. Reguleringsplanområdet er markert med svart omriss. Befaringsrute og observasjonspunkt er markert med tykk blå linje og røde prikksymbol. 3.2 Kartgrunnlag og terrengmodell Kartgrunnlaget for planområdet og terrenget ovenfor er digitale FKB-data med ekvidistanse 5 meter. Fra høydekurvene har vi generert en rastermodell og ut fra denne har vi laget en terrengmodell og beregnet terrenghelning (Fig. 2). Alle operasjoner ble utført i programvaren ArcGIS 10.2. 3.3 Klima Raundalen og sidedalene ligger i et forholdsvis nedbørrikt område. Månedsnormalene for nedbør og temperatur for nærmeste met.no stasjon 51670 Reimegrend (590 moh.) som ligger i Raundalen for normalperioden 1961-1990 er vist i Fig.3. Gjennomsnittlig årsnedbør i perioden er 1555 mm. Vi anslår gjennomsnittlig årsnedbør og temperatur i Jonstølsdalen til rundt det samme. Mesteparten av nedbøren kommer høst og vinter. I vintermånedene er normalnedbøren i desember-mars henholdsvis 176, 145, 88 og 107 millimeter. Vi regner med at det meste av vinternedbøren kommer som snø.
Detaljreguleringsplan Fagnastøl Camping og hyttefelt - Skredfarevurdering 10 176 145 107 88 Figur 3 Månedsnormaler for nedbør og middeltemperatur temperatur for met.no stasjon 51670 Reimegrend for normalperioden 1961-1990. Data fra eklima.met.no. 3.4 Opplysninger om tidligere skred I nasjonal skreddatabase (www.skrednett.no) er det ikke registrert skred i det vurderte området. Terrenganalyse og gjennomgang av ortofoto viser ikke andre tydelige tegn etter tidligere skredhendelser. I 1880 gikk det ifølge nasjonal skreddatabase et større jordskred med løsneområde i Vetlestølsberget i dalsiden ca. 10 km sør for reguleringsplanområdet. Lokalkjente kjenner ikke til tidligere skredhendelser mot reguleringsplanområdet. 3.5 Tidligere kartlegginger Aktsomhetskartene for snøskred, steinsprang og løsmasseskred er nasjonalt dekkende. I 2011 ble det utført en skredfarevurdering i forbindelse med reguleringsplan for Jonsstølen hyttefelt i dalsiden ca. 1 km nord for det vurderte området. (COWI 2011). Vi er ikke kjent med mer detaljerte skredfarevurderinger i eller i nærheten av det vurderte området.
Detaljreguleringsplan Fagnastøl Camping og hyttefelt - Skredfarevurdering 11 4 VURDERING AV SKREDFARE 4.1 Snøskred Den nordøstlige delen av reguleringsplanområdet ligger så vidt innenfor aktsomhetssonen i aktsomhetskartene for snø- og steinskred (Fig. 4 ). For at snøskred skal utløses må det falle store snømengder over kort tid, anslagsvis 0.5-1 meter i løpet av 1-3 døgn. En detaljert gjennomgang av nedbørdata fra 1986-1998 (www.eklima.no) viser at det i vintermånedene desember - mars tid om annen kan forekomme nedbørmengder > 50 mm i løpet av 2-3 døgn. Slike nedbørsmengder i form av snø kan skape ustabile forhold som teoretisk sett kan føre til utløsning av snøskred der terrenget ligger til rette for det. Figur 4 Kombinert aktsomhetskart for snø- og steinskred (NGI) for området. Aktsomhetsområdet er markert med brun farge. Generelt er det snøskred som er dimensjonerende skredhendelse i disse kartene. Ovenfor planområdet er det områder som er brattere enn 30 og som kan være potensielle utløsningsområder for snøskred (Fig. 4). I området under den N-S gående brattkanten er terrenget ujevnt med dels store blokker og steinsprangur. Området er kledd med tett granskog (Fig. 5 ). Vi vurderer at vegetasjonsforholdene og ruheten til terrenget virker sterkt begrensende på utløsning av snøskred fra området under brattkanten.
Detaljreguleringsplan Fagnastøl Camping og hyttefelt - Skredfarevurdering 12 Figur 5 Terrenget ovenfor planområdet sett fra vest mot øst. Øvre deler av det skogkledde området nedenfor brattkanten er bratt nok for utløsning av snøskred. Selve brattkanten er for bratt til at det kan samles opp og løses ut store snømengder på en gang. Like overfor plangrensen i øst er det to små områder der terrenghelningen er større enn 30 grader. Områdene er små, og den vertikale utstrekningen er begrenset. Områdene ligger på to små rygger, og sannsynligheten for naturlig utløste snøskred fra disse områdene vil derfor være meget liten. Dominerende nedbørsførende vindretninger vinterstid i dette området antas å være fra sør, sørvest og nordvest. Siden skråningen bak planområdet vender mot vest vil det neppe kunne bygge seg opp store snømengder i lesiden av skråningen. Under befaringen fant vi ingen skredskadet skog i området. I tillegg gjør terrengruhet, små potensielle løsneområder, vegetasjon og fjellsidens vendingsretning at vi vurderer årlig sannsynlighet for snøskred inn i det vurderte området til mindre enn 1/1000. Det er ingen potensielle utløsningsområder for sørpeskred ovenfor det vurderte området. Sørpeskred som eventuelt følger elva fra Storebottseggi (Fig. 4) vurderer vi til å følge denne i retning Moldalii.
Detaljreguleringsplan Fagnastøl Camping og hyttefelt - Skredfarevurdering 13 4.2 Skred i fast fjell En liten del av planområdet i øst ligger delvis innenfor aktsomhetssonen for steinsprang i www.skrednett no. (Fig. 6). Dette skyldes at den langsgående skrenten som grenser til Figur 6 Utsnitt av aktsomhetskart for steinsprang (www.skrednett.no). Utløpsområder for steinsprang er markerte med fiolett omriss, løsneområder med svart omriss. planområdet i øst og nordøst er brattere enn 45 grader og dermed er et potensielt løsneområde for steinsprang. Skifrigheten til gneisen har strøkretning NNØ med 30-40 graders fall i østlig retning. Kombinert med steile tverrsprekker gir dette delvis avløste overheng som lett kan løsne fra brattskrenten. Ved foten av brattskrenten ligger blokker på 2-3 m 3, og det forekommer også ferske steinsprangblokker. Vi vurderer årlig sannsynlighet for utløsning av blokker som ca. 1/300. Parallelt med den langsgående skrenten og et stykke fra foten av denne er det en rygg i terrenget bygget opp av tidligere steinsprangblokker (Fig. 7). Nye blokker som løsner må passere denne for å ta retning mot planområdet. Vi vurderer sannsynligheten for at dette skal skje til mindre enn 1/1000 pr. år.
Detaljreguleringsplan Fagnastøl Camping og hyttefelt - Skredfarevurdering 14 Figur 7 Et stykke fra foten av brattskrenten er en langsgående N-S rygg i terrenget, markert med hvite piler. Ryggen danner en barriere for passering av steinsprang og andre skred ned mot planområdet. Vi har ikke observert åpne sprekker langs toppen av brattskrenten. På bakgrunn av dette vurderer vi at området ikke er utsatt for større utfall av fast fjell i størrelsesorden fjellskred. 4.3 Løsmasseskred En liten del av den nordlige delen av planområdet ligger innenfor utløpsområdet for jord- og flomskred i aktsomhetskartet på www.skrednett.no. Jordskred utløses generelt der terrenghelningen er større enn 25 og i finstoffrike jordarter hvor det kan bygges opp porevannstrykk som medvirker til å destabilisere massene. Løsmassene i det vurderte området opp til brattkanten (Fig.5) består av forholdsvis grov morene og steinsprangur. Overflateavrenningen skjer hovedsakelig gjennom de grove løsmassene. I anslagsvis 60 % av området er terrenghelningen lavere en kritisk vinkel for utløsning av jordskred. Årlig sannsynlighet for utløsning av løsmasseskred fra området under brattkanten vurderes til mindre enn 1/1000. I skråningen over brattkanten er et tynt dekke av humusjord. På et flybilde fra 2013 kan det observeres et mindre parti med nedfalne trær og flekker av bart fjell øst for den nordlige delen av planområdet (Fig.8). Det er også spor av mindre jordras. Dette partiet kan ikke ses på eldre flybilder fra 2007 og 2006. Vi tolker dette partiet som et rotveltområde, muligens dannet under ekstremværet Dagmar 25-26.12. 2011, og at de små jordrasene er dannet i forbindelse med dette. Stølseigere på Moldalii er også av denne oppfatningen. Uansett vil
Detaljreguleringsplan Fagnastøl Camping og hyttefelt - Skredfarevurdering 15 jordras fra dette området ikke klare å passere N-S terrengforhøyningen ved foten av brattskrenten. Figur 8 Flyfoto (www.norgei3d.no) som viser område med rotvelt og spor av jordras midt i bildet. Legg også merke til terrengforsenkningen og ryggen under brattskrenten som danner en barriere for skred fra skråningen over. Omtrentlig grense for planområdet er markert med hvit linje. Samlet sett vurderer vi den årlige nominelle sannsynligheten for at løsmasseskred når planområdet til mindre enn 1/1000. 4.4 Samlet vurdering Sannsynligheten for skred i det vurderte området er mindre enn 1/1000. Dermed tilfredsstiller hele området lovverkets krav til sikkerhet mot skred for bygg i sikkerhetsklasse S2. Ved utbygging i området er det derfor ikke nødvendig med sikringstiltak. Et medvirkende moment i vurderingen er at skråningen bak planområdet er dekket av granskog. Dersom det tas ut skog må behovet for sikringstiltak i forhold til små lokale snøskred mot den sørøstlige delen av planområdet vurderes. Områder som må vurderes er vist på kartet i Fig. 9.
Detaljreguleringsplan Fagnastøl Camping og hyttefelt - Skredfarevurdering 16 Figur 9 Kart som viser områder der små lokale snøskred kan utløses dersom det tas ut skog. 5 KONKLUSJON Med dagens arealbruk er årlig nominell sannsynlighet for skred mot det vurderte området mindre enn 1/1000. Dermed tilfredsstiller hele området lovverkets krav til sikkerhet mot skred for bygg i sikkerhetsklasse S2 uten at det er nødvendig med sikringstiltak. Granskogen i området er en del av forutsetningen for vurderingen. Dersom denne forutsetningen endres må behovet for sikringstiltak for deler av planområdet vurderes. 6 REFERANSER COWI AS 2011: Skredfarevurdering Nedre Jonstølsdalen hyttefelt, Voss kommune. Rapport august 2011, 10s. + vedlegg.