HARDANGERBADET BADE- OG VELVÆRESENTER

HARDANGERBADET BADE- OG VELVÆRESENTER

INNLEDNING Dette dokumentet har som hensikt å skissere en modell for investering og drift av Hardangerbadet. Modellen er forsøkt optimalisert i henhold til gjeldende forutsetninger for Kvam kommune. Modellen krever samspill og evne til å samarbeid om å realisering og drifting. Anlegget som vil gi store synergier for Kvam kommune og regionen for øvrig. Hovedhensikten er å kunne realisere Hardangerbadet med en forutsigbar og sikker drift. «Ambisjonen med dette dokumentet er ikke å presentere en fasit for alle deler av prosjektet, målet er å legge frem en skisse med mange forslag til løsninger, og kanskje viktigst å få frem de utrolige fordelene det ligger i å samarbeide mot et felles mål. Dette prosjektet har så mange positive elementer ved seg at det vil være unaturlig om ikke ambisjonen var å skape Norges beste badeland» Gaute Ubostad 3.november 2014

KAP 1 BESØKENDE I HARDANGERBADET - fordelt på geografi og betalingsvilje. Antall besøkende til et badeanlegg er det avgjørende element for hvordan driften går, men det er ikke alene avgjørende for suksess eller ikke. Elementer som hvor mye de enkelte gjestene betaler, hvor mye de bruker utenom selve billetten, hvilke andre kunder kan gi inntekter for badet og hvordan badet driftes og vedlikeholdes. Det er med ulikt utfall gjort flere utredninger og analyser av hvor mange som vil besøke Hardangerbadet. Dette dokumentet tar utgangspunktet i estimater i det nedre sjiktet, disse har jeg begrunnet etter beste evne og bygget en modell for samarbeid og drift som er forutsigbar og gir positiv økonomi. Det vil være etter min mening være mulig å kunne forvente et høyere besøk enn i estimatene i det lavere sjikt! Besøkstall deles ofte opp i hvor gjestene geografisk kommer fra, det er interessant - men like viktig er hva de betaler. 1.1 Lokalbefolkning Et moderne badeanlegg i Kvam vil være attraktivt for mange brukergrupper. De som bruker badet mest vil kjøpe årskort og det er viktig å ta høyde for at snitt prisen da blir lavere, det er dog ikke slik at alle vil kjøpe årskort. Enkeltbilletter Enkeltbillett bad 10.000 Enkeltbillett trening 1.000 Årskort Årskort (trening og bad) 500 Årskort (bad) 600 Årskort (trening) 100 Dette er personkort slike at et familieårskort for 4 teller som 4. Et utgangspunkt kan være at disse i snitt benytter anlegget 17 ganger pr år. Dette vil da for denne gruppen gi et besøkstall på 20.400. Sørlandsbadet har til sammenligning ca 2500 årskortholdere (over 27 % av lokalbefolkningen). Av disse har - 150 personer kun trening - 1150 personer kun bading - 1250 personer bad og trening I Lyngdal er det ingen konkurrerende treningssentre og ingen andre badebasseng/ anlegg, slik at man nok kan forvente at dette tallet blir noe lavere for Hardangerbadet

1.2 Besøkende innenfor en time (ikke Kvam) I kommunen som er innenfor en times kjøring er det 15000 innbyggere. Hardangerbadet vil bli en særdeles attraktiv destinasjon spesielt for barnefamilier i regionen. Dette besøket estimeres til 5.000 besøkende. 1.3 Besøkende utenfor en time (ikke overnattende) Det vil alltid være noen som vil ta en langtur, gjerne kombinert med andre av Hardangers attraksjoner. Dette antallet er estimert til 5.000 besøkende 1.4 Besøk i fra reiselivet (ikke overnattingsgjester på Hardangerfjord Hotell) Med en sammensatt turisme (cruise, mange hytter, kurs & konferanse, naturbasert reiseliv, gjennomreisende) og et mye mer attraktivt badeanlegg så bør man som et minimum kunne sammenlignes med Hovden Badeland. Vi har derfor tatt høyde for 40.000 besøkende fra reiselivet (besøk fra Hardangerfjord Hotell er holdt utenfor, da deres totale volum på billettkjøp gjør at de må ha en annen pris) 1.5 Overnattingsgjester på Hardangerfjord Hotell Hotell & badeland i samme bygg vil definitivt bli et sterkt produkt, og selv om Kvam ikke har den samme posisjonen som Lyngdal og Sørlandet så vil man her få et solid familieprodukt, i tillegg til det så vil dette bli attraktivt for rekreasjon og velvære. Vi estimerer et besøk på 6.000 årlig. 1.6 Skolesvømming Avhengig av hvilke skoler som vil bruke badet, hvor mye svømmetrening kommunen ønsker elevene skal ha (hvor mye som er lovpålagt). I forhold til den foreslåtte forretningsmodellen så er ikke dette antallet så relevant. Dette besøket er estimert til 5.000 årlig 1.7 Brukere av helserelaterte tjenester (som bruker badet) Dette antallet er vanskelig å estimere, og det er i kalkylene ikke vurdert et antall, men en leiepris. Det er ikke gjort estimater for dette besøkstall. 1.8. Totalt antall besøkende Samlet sett vil dette bety et årlig besøk på i underkant av 100.000 (besøkende)

KAP 2 MODELL FOR INVESTERING OG DRIFT Det er vanskelig å få realisert badeanlegg i Norge og ofte enda vanskeligere å drive dem. En av de aller mest sentrale faktorene for suksess er organiseringen av eiendom og drift, dette kan i hovedsak gjøres på 3 ulike måter; I II III Et privat anlegg Et offentlig anlegg Et offentlig / privat samarbeid 2.1 Et privat anlegg Det å få realisert et badeanlegg kun i privat regi er særdeles krevende; - det vil ikke få spillemidler - det vanskeliggjør offentlige gave / tilskudd og andre bidrag Det fører ofte til så høy gjeldsgrad at man ikke får finansiering. Det er et par badeanlegg i Norge som er privateid, disse ligger oftest i tilknytting til hotell og det kunne således vært aktuelt her. Men disse anleggene mangler uten unntak den offentlige funksjonen med idrettsbasseng og varmtvannsbasseng, og for Kvam kommune vil en slik løsning ikke gi de positive dimensjoner som et moderne badeanlegg vil gi. 2.2 Et offentlig anlegg Dette gjør det mindre interessant for private interessenter til å bidra. Det som oftest kjennetegner offentlige badeanlegg er at de tiltrekker seg færre gjester, driver mindre kommersielt og krever årlige offentlige driftstilskudd. 2.3 Et offentlig / privat samarbeid Det er utvilsomt slik at et godt organisert offentlig / privat samarbeid er den mest fordelaktige modellen for realisering og drift av badeanlegg. Dette dokument har dette som utgangspunkt. Modellen må tilpasses kommunen og det private næringsliv. Det er i dette dokumentet tatt utgangspunkt i en estimert byggekostnad det kan bli billigere, og det kan naturlig nok bli dyrere. Endelig plan og vedtak må justeres ihht endelig anbudspris. Følgende faktorer må vurderes - Merverdiavgift - Spillemidler - Muligheten til å få finansiering (best mulige vilkår) - Sikre best mulig drift - Gjør det interessant for private investorer å delta - Kommunens interesser - Sikre at det skapes ringvirkninger Det finnes flere måter å organisere dette på, men felles for dem er at det må være et (eller flere) private seksjoner og en (eller flere) private seksjoner.

Etter mange vurderinger og ut i fra de ulike partenes interesser er følgende modell foreslått som en tilnærmet optimal organisering av Hardangerbadet. 2.3.1 Beskrivelse av modellen Hardangerbadet KF / IKS Det offentlige selskapet tar investeringen med idrettsbasseng, terapibasseng, garderobeanlegg, sosialt rom og eventuelt annet. Dette er de oppgavene som er av typisk offentlige det å bygge og drive idrettsbasseng, varmtvannsbasseng og et sosialt samlingsted i tilknytning til dette er oppgaver som det offentlige ofte ivaretar. Det sosiale rommet kan ha mange ulike funksjoner og være en samlingsplass for, barn, ungdom, voksne og eldre. De andre fasilitetene i et moderne badeanlegg er av mindre offentlig karakter; bølge- og lekebasseng, helsestudio, SPA-avdeling og kafe er en del av de fleste moderne badeanlegg men de er bygget for å skape en større attraksjonsverdi og et bedre fundament for økonomisk sunn drift, ikke fordi det er en del av det offentliges ansvar.

Investeringen og finansieringsplan er som følger. Totalt investering 125,0 mill inkl mva (Kalkylepris) Finansiering Momskompensasjon 25,0 mill Kvam Kommune 20,0 mill Spillemidler 17,0 mill Hordalandfylkeskommune * (andre kommuner) 10,0 mill Trond Mohn /Kompensasjonsmidler 10,0 mill Andre sponsorer 5,0 mill Helse og Rehab 9,0 mill Andeler og annet 6,0 mill Lån 23,0 mill *Disse midlene er fremdeles ikke på plass Selv om det er fordeler og ulemper med de ulike entreprisemodellene, så er det min klare anbefaling å kjøre dette som en totalentreprise dette for å få størst mulig sikkerhet for sluttprisen. Utfordringer som måtte dukke opp må entreprenør selv finne løsninger på - innenfor de gitte rammer Dette selskapet låner ut sin seksjon til Hardangerbadet Drift AS, og som motytelse har kommunen rettigheter til bruk. Ansvaret for drift/vedlikehold blir overført til det private selskapet. Hardangerbadet Eiendom AS Det private eiendomsselskapet tar investeringen med bølgebasseng, SPA, cafe, treningssenter, fysioterapisenter Totalt investering 45 mill Finansiering Momsrefusjon Aksjekapital Lånefinansiering 7,0 mill* 15,0 mill 23,0 mill Dette selskapet leier ut sin seksjon til Hardangerbadet Drift AS (et selskap som nok i hovedsak vil bestå av samme aksjonærer eiendomsselskapet) men det bør være åpent for alle. Det vil være en forutsetting for prosjektets realisering og heradstyrets endelige behandling at finansieringen av den private seksjonen også er på plass. *Det vil ikke være momsrefusjon knyttet til investeringene på treningssenter og fysioterapiavdelingen. Eierstruktur / vedtekter må foreligge før endelig behandling i Heradstyret

Hardangerbadet Drift AS Dette selskapet vil stå for driften av anlegget. Eierstruktur / vedtekter må foreligge før endelig behandling i Heradstyret Inntektspotensialet til dette selskapet ligger i badebilletter (med bølgebassenget som attraksjon) og utleie av lokaler til andre. Det er i de andre deler av dette dokumentet jobbet med en struktur og oppbygging av selskapets drift med mål om å skape forutsigbarhet og sikre driften i selskapet. Har dette selskapet likviditet og god drift er alle fornøyde! Eierstruktur / vedtekter må foreligge før endelig behandling i Heradstyret 2.3.2. Avtaleverk som styrer modellen Det er en relativt komplisert modell som bygger på at de enkelte aktørene gjør det de selv er best på - til det beste for Hardangerbadet, men likevel på en slik måte at det gagner egen bedrift. Det er likevel slik at et dette samarbeid må defineres med klare linjer og et definert avtaleverk. Avtaleverk som skal styre samarbeidet mellom partene Avtale mellom Hardangerbadet KF/IKS og Hardangerbadet Drift AS o Vedlikehold og utvikling o Bruk til skolesvømming Hvor ofte Til hvilke tider Hvem har ansvar for vakthold og opplæring Hvilke skoler gjelder det Hvilke betingelser legges til grunn dersom flere skoler ønsker å bruke badet Utstyr som kreves o Andre rettigheter i forhold til bruk Svømmestevner Andre o Hva skjer ved eventuell opphør av drift Kommunen må ha rett til å bruke sin seksjon selv om det ikke skal være drift i Hardangerbadet forøvrig Et eventuelt «konkursbo» må ha rett til å overta samarbeidsavtalen med det offentlige selskapet på samme premisser med tanke på ny/fortsatt drift Avtale mellom Hardangerbadet AS og Hardangerbadet Drift AS o Leiepriser Må gjenspeile kapitalkostnader, muligheter til utvikling og overskudd o Vedlikehold og utvikling o Rett til fremleie

Det er lagt opp slik at de langsiktige store avtalene går igjennom eiendomsselskapet Avtale mellom Tonus og Hardangerbadet Eiendom AS (vedlagt et utkast til avtale) o Provisjonsleie 20 % o Fastleie felleskostnader Brøyting, renhold, plenklipping, strøm o Bruke av treningssenter o Investering og vedlikehold i treningssenteret Avtale mellom Hardangerfjord Hotell og Hardangerbadet Drift AS o Vaktmester og vedlikehold Når, hvordan og til hvilken pris o Drift av kantine og salg av produkter o Formidling av billetter og årskort o Pris og betingelser på kjøp av billetter o Evt leie av SPA-avdeling o Åpningstider o Servicenivå o Markedsføring Avtale mellom Helsebanken og Hardangerbadet Drift AS o Andel av felleskostnadene Brøyting, feiing, plenklipping, strøm o Bruk av de ulike fasilitetene Leie av treningssenter Leie av bassengfasiliteter Prinsipper og ansvar for et felles sameiestyre o Åpningstider o Vedlikehold og drift o Avtaleverk for lukkede arrangementer o Samt et rådgivende organ for Prisprofil Rabattstruktur Det er juridisk krevende prosess å lage disse avtalene og det er en klar anbefaling at dette avtaleverket utformes i samarbeid med en habil advokat. 2.3.3 Garantiordning Det vil uansett være risiko knyttet til drift av badeanlegg. Næringslivets garantiordning vil være der for å sikre driften av dette selskapet. Garantiavtalen må gjøres gjeldene dersom Hardangerbadet Drift AS ikke klarer å betjene sine forpliktelser. -Normal drift -Betjene leieutgifter til Hardangerbadet Eiendom AS -Vedlikehold -Avsettinger til vedlikeholds- og utviklingsfond. Garantiene må være sikre og det må søkes juridisk bistand for å definere og kvalitetssikre dette.

2.3.4 Andre investeringer som prosjektet vil generere. Det er i modellen tatt utgangspunkt i at investeringer knyttet til Helsebanken og utvidelser av Hardangerfjord Hotell er holdt utenfor. De vil dog på hver sin måte være en viktig del av totalen. Dette er beskrevet på en utfyllende måte i andre deler av dokumentet Hardangerfjord Hotell Helsebanken 60 mill 15 mill Det er en forutsetting for realisering av prosjektet at disse investeringene blir gjort. Forut for behandling i Heradstyret så må det foreligge styrevedtak fra aktørene samt en godkjent finansieringsplan. 2.3.5 Fordeler med modellen Modellen som gir mange fordeler, men det er samtidig en modell som krever en del smidighet fra partene. Men fordelene er betydelige Sikrer at anlegget får spillemidler Reduserer / eliminerer kommunens risiko En oversiktlig og grei modell for skolesvømming Gir private aksjonærer mulighet til å tjene penger Sikrer privat drift på hele anlegget Den sikrer momskompensasjon og momsrefusjon på de elementer det er mulig (verken privat eller offentlig får på treningssenter, dersom man ikke evt. frivillig registrer seg, og da betaler mva på trening) 2.3.6. Ulemper med modellen Det er også ulemper med denne modellen, men det meste av dette kan man løse på en fornuftig måte om man tar hensyn til dette i planleggingen. Ikke et typisk «folkebad», men en moderne attraksjon (Kommersiell drift prising mm) Litt mindre offentlige styring derfor viktig med et godt avtaleverk Krever en del avtaleverk partene i mellom Modellen krever godkjenning av kulturdepartementet Dette er en forutsetting for at anlegget skal realiseres på disse premisser. 2.3.7 Sørlandsbadet sammenlignet med Hardangerbadet Denne modellen er sammenlignbar med Sørlandsbadet, men forskjellen er vesentlig i den grad at den offentlige seksjonen på Sørlandsbadet driver for egen regning og risiko. Den offentlige seksjonen leier personal fra det private selskapet, men er selv ansvarlig for risiko som følge av økte kostnader og/eller reduserte inntekter.

KAP 3 SAMSPILL GIR SUKSESS - et fellesgode med felles finansiering Et samspill der flere aktører drar nytte av det som prosjektet skaper, men også bidrar til å drifte Hardangerbadet på en rasjonell måte vil være nøkkelen til suksess. Det er 4 kriterier som må til for at et Hardangerbadet skal bli en suksess Lave kapitalkostnader En god kommersiell drift (privat drift og samarbeid med flere) Flerbruk (og betaling) Riktig innhold og funksjonelle løsninger Fokus med dette arbeidet har vært å få til en forutsigbarhet og legge grunnlaget for et langsiktig samarbeid med aktører som vil tjene alle. 3.1 Samarbeid med Tonus eller lignende partnere Det vil være gunstig for Hardangerbadet å innlede et samarbeid med en aktør som tilbyr trening og fysioterapi i en totalpakke. Det vil være viktig i forhold til; - å skape en forutsigbarhet for drift - å tilby et treningstilbud som er differensiert og supplerende i forhold til det som allerede eksisterer i Kvam - å (være) levere en totalpakke gir en helhet for Hardangerbadets profil og solide satsing på helse både forebygging og rehabilitering. Dette spesielt i forhold til kompetanseelementet Det er dialog med en aktør som er spennende dette vurdert i forhold til de ovenfor nevnte elementene. Tonus er en slik partner.

Tonus fysioterapi og trening Tonus driver med aktiv rehabilitering gjennom fysioterapi og trening. Tonus ble startet i 2003 og har siden da utviklet et veldrevet og fremtidsrettet institutt. De har dyktige og engasjerte fysioterapeuter som har aktivitet som en bærebjelke i deres behandling. De tilbyr behandling av smertefulle og stive områder. Kan tilby tiltak som trykkbølgebehandling, laser, skanlab, dry-needling, kinesiotape, TENS og ulike manuelle mobiliseringsteknikker. På treningsinstituttet lager de personlig tilpassede treningsprogram og øver dette inn sammen med kunden for å sikre god kvalitet i utførelsen. De bidrar også med fagpersoner i treningsrommet, slik at man kan føle seg trygg på at kvaliteten på utførelsen av øvelsene er god når man trener der. Det legges vekt på trening av kondisjon og muskulær kontroll for at kroppen skal være rustet til å takle de hverdagslige oppgaver. Treningsformen passer i alle former for rehabilitering og forebygging, og kundene spenner fra gravide, opererte til toppidrettsutøvere. De har vist interesse for samarbeid. Det bør bygges på følgende prinsipper; I En provisjonsleie (20 %) av all omsetting i instituttet II En andel av felles kostnader dekkes av instituttet III En samarbeidsavtale for treningssenteret (skisse) - - - - - Tonus tar investeringen med treningsutstyr Treningsarealene disponeres av Tonus til sine aktiviteter og behandlinger Hardangerbadet selger årskort, separat for treningssenteret eller i kombinasjon med badeanlegget Kostnaden til felles treningsareal settes til halvparten av normal sats, da dette arealet brukes av Hardangerbadet også. Tonus tilbyr sine tjenester til de som ønsker utarbeidelse av treningsprogram eller oppfølging. Et slikt samarbeid vil være forutsigbart, tilføre totalen spennende kompetanse, gi anlegget mulighet til å selge årskort (kombinasjon av bad og trening, og kun trening), være supplerende i forhold til eksisterende aktivitet i Kvam det vil også være fremtidsrettet og spennende i forhold til forebygging og rehabilitering i form av aktiviteter. 3.2 Samarbeid med Hardangerfjord Hotell I - Drift av kafe, kjøkken, billettsalg Effektiv drift av kjøkken er særdeles vanskelig, men få om noen andre vil ha større forutsettinger enn Hardangerfjord Hotell for å lykkes med å drifte kjøkkenet på HB. De kan bruke eksisterende kjøkkenressurser kompetent arbeidskraft og kjøkkenutstyr. Større volum gir også for dem lettere for å drive effektivt og rasjonelt. (Det) Den viktigste delen av et slikt samarbeid vil være på salg av mat og drikke, men det optimale vil være at Hardangerfjord Hotell har alt personell knyttet til :

- Mat og drikke - Salg av artikler og utstyr - Salg av billetter og årskort De 2 første elementene som en del av et kommersielt opplegg der Hardangerfjord Hotell har størst muligheter til å drifte dette rasjonelt. Salg av billetter og årskort som en praktisk tilnærming, der det vil være upraktisk om de som selger mat, drikke og artikler ikke også selger billetter og årskort. Men også her vil det være muligheter for synergier med restaurant / resepsjon på hotellet. Salg av mat, drikke og artikler vil være en del av Hardangerfjord Hotell sin drift(, men) Salg av billetter gjør de for Hardangerbadet. Det er viktig at dette defineres på forhånd da spesielt i forhold til betjeningstid! II - Vaktmestertjeneste (ute) Det handler om å drifte totalen på en så rasjonell måte som mulig, og den mest rasjonelle måten å vedlikeholde uteområdet på vil være å få til et samarbeid med hotellet, det spesielt i forhold til uteområdet. Det vil kunne gi større effektivitet i forhold til hotellets ressurser, man vil oppnå felles synergier og Hardangerbadet vil slippe investeringer i diverse utstyr. III - Kjøp av billetter Det å kunne ha et av Nordens flotteste badeanlegg i samme bygg, vil være et særdeles stort fortrinn som vil gi hotellet muligheter til å tiltrekke seg mange gjester året igjennom. Hardangerbadet vil bli sammenlignet med andre typer «badehotell» og badeanlegg, og det vil nok være en slags forutsetting at hotellet selger hotellpakker som inkluderer adgang til badet (i hvert fall til en del av kundegruppene) IV - Event for grupper Et moderne badeanlegg i samme bygg som et flott hotell så har man et spennende produkt for store arrangement, store Kick-off, familiesamlinger og annet. Dette bør man legge til rette for, men det er konfliktfylt og vanskelig å «lukke» anlegget for slik

arrangement. Det bør eventuelt gjøres sjeldent og eksklusivt, være godt betalt og annonseres i god tid i forveien. V - Leie av SPA-avdeling En moderne SPA-avdeling i Distrikts-Norge må baseres på at man har tilleggs-omsetting i forhold til f. eks overnatting. Det å drive en SPA-avdeling kun basert på inntektene fra behandlingene er særs vanskelig, spesielt utenom de store byene. Slike anlegg må basers på at man også har gevinst av ekstra overnatting, og når man i tillegg har en moderen badeanlegg som kan brukes som attraktivt rekreasjonsareal så kan også dette bli en fornuftig investering. Gevinsten er hovedsakelig på økte hotellovernattinger og driften og risikoen må også være knyttet til hotellet Det bør settes av ca 70 m2 til SPA-avdelingen (behandlingsrom) og det bør være direkteforbindelse med velværeavdelingen i badet (trapp eller gang). Det er også viktig at det er skjenkebevilling i denne avdeling. 3.3 Samarbeid med Helsebanken Trenger hjelp på utarbeidelsen av dette kapittelet Helsebanken tar kostnaden med bygging og drift av sin seksjon, men må ta del sin del av felleskostnadene; - Lys og varme - Ventilasjon - Vaktmester - Vedlikehold I tillegg så må helsebanken betale leie for bruk av - Treningsstudio - Varmtvannsbasseng & idrettsbasseng

3.4 Kommunen og Hardangerbadet Kommunens interesser knyttet til realiseringen av Hardangerbadet er knyttet til det å skape næringsmessige verdier i kommunen, skape en kulturell samlingsplass og samtidig ha en moderne arena for skolesvømming. Kommunens viktigste anliggende i forhold til deltakelse i prosjektet er en oversiktlig risiko og at verdiene som skapes er vesentlig større enn kapitalen som brukes. Et moderne badeanlegg i en bygd som Kvam vil utvilsomt skape store verdier sett i forhold til handel, turisme, boligetablering men også det å skape en samlingsplass for familien på tvers av generasjoner. Utfordringen i prosjektet vil være å begrense risikoen og samtidig ha en oversikt over hva konsekvensene vil være dersom «alt» skulle gå galt. Det vil selvsagt være gunstig for Hardangerbadet at det blir et IKS der flere kommuner og fylkeskommunen deltar både i form av kapitalbidrag men også svært viktig for å forankre eierskap og interesse for badet. Jeg har i dette avsnittet ikke tatt hensyn til hvorvidt andre kommuner ønsker å delta eller ei - det vil heller ikke ha avgjørende betydning for prinsippene i samarbeidet. Den skisserte modellen går i grove trekk ut på følgende Varmtvannsbasseng, idrettsbasseng, garderobeanlegg og sosialt rom bygges og eies av et heleid kommunalt selskap. Finansiering (Skisse det kan bli endringer her) Momskompensasjon 25,0 mill Kvam Kommune 20,0 mill Spillemidler 17,0 mill Hordalandfylkeskommune (og evt andre kommuner) 10,0 mill Trond Mohn 10,0 mill Andre sponsorer 6,0 mill Helse og Rehab 9,0 mill Andeler og annet 5,0 mill Lån 23,0 mill Anlegget lånes ut til Hardangerbadet AS som forplikter seg til å drive og vedlikeholde anlegget. Som en motytelse for at Hardangerbadet AS låner ut sin seksjon (så) skal det offentlige selskapet ha visse rettigheter for bruk (og). Ansvaret for vedlikehold og drift påligger også det private driftsselskapet. For Kvam Kommune vil det økte låneopptaket på kroner 23 millioner ha en årlig kostnad på kr 1,0 millioner Forutsettinger for dette. Nedbetalingstid 30 år Rente 3,1 %

Det er et betydelig beløp men det er mindre enn det vil koste å drifte et 25 meters skolebasseng. Det er også viktig å merke at dette ikke indeksreguleres, og at de i fremtiden vil ha en mindre realverdi enn dagens. Forskuttering av spillemidler Det er slik at spillemidlene må ikke utbetales ved byggestart eller åpning, det utbetales over flere år. Uten å kunne si det med sikkerhet så kan det kanskje forventes at disse utbetales over 5 år. Disse er med å finansiere den offentlige seksjonen og må følgelig forskutteres av kommunen (eller andre eiere i det offentlige selskapet) Om vi antar at spillemidlene utbetales over 5 år med en rentekostnad på 3,1 % så vil dette ha en kostand på disse årene på ca 1,58 millioner Første år Kr 527.000,- Andre år Kr 421.600,- Tredje år Kr 316.200,- Fjerde år Kr 210.800,- Femte år Kr 105.400.- 3.4.1 Rettigheter til bruk av anlegget Elever på aktuelle skoler skal av fri bruk av garderobeanlegg, idrettsbasseng bølgebasseng til svømmetrening. - - - - Dette skal være for elever på følgende skoler og klassetrinn o o o Kvam Ungdomsskole Øystese barneskole Norheimsund Skole Endring i læreplaner eller annet som gjør at dette behovet for bruk endres spiller ikke inn på de praktiske og økonomiske prinsippene. F.eks. dersom det kreves mer skolesvømming, så skal kommunen ha rett på det uten at det har økonomisk konsekvens. Vakthold (utenom overvåkningssystem) vil være skolens ansvar i likhet med slik det er på skolesvømming i dag. Svømmeundervisning vil også være skolens/kommunens ansvar. Det kan være rasjonelt med et samarbeid mellom partene her, men det må man eventuelt komme tilbake til. Idrettsbasseng og bølgebasseng skal være i skoleperiodene være forbeholdt skolebruk i tiden 08:00 12:00 Svømmeklubber og lignende Det skal utarbeides avtaler med idrettslag som er formålstjenlige for alle parter, men Hardangerbadet AS må få dekket sine kostnader. Anlegget skal være forbeholdt idrettsstevne / svømmestevne minimum 2 ganger i året.

3.4.2 Drift og vedlikehold Et annen viktig del av samarbeidet er at driftsselskapet skal drifte og vedlikeholde anlegget, det kommunale selskapet må derfor sette som krav om at anlegget til enhver tid er godt vedlikeholdt, rent og fint. Det bør også stilles krav til driftsselskapet om at det settes av 5 % av omsettingen hvert år til å ta uforutsett og større vedlikeholdsarbeid. Dette kan eventuelt også brukes til videreutvikling av anlegget da selvsagt med forutsetting om at det kommunale selskapet godkjenner det. Det bør være Hardangerbadet AS (Drift / Eiendom) sitt ansvar å videreutvikle badet, en eventuell utvidelse vil mest sansyling være av lek- og moroattraksjoner eller areal som Hardangerbadet AS leier ut. Det er et bærende prinsipp for modellen at driftsselskapet har økonomi og forutsettinger for å kunne overleve og aller helst drive med overskudd. Det kommunale selskapet bør forutsette at det stilles en privat underskuddsgaranti for dette selskapet på minimum 10 millioner fordelt på 10 år, med en grense på 1 million hvert år. Det bør være en form for sikkerhet for denne garantien. 3.4.3 Ved en eventuell konkurs på Hardangerbadet AS Drift ved Hardangerbadet er av alles interesse og det vil bli drift i anlegget selv om det skulle gå konkurs, når Hardangerbadet først er kommet, er det kommet for å bli. Modellen retter all fokus på forutsigbarhet og sikkerhet i driften ikke på å maksimere overskudd. Èn kan aldri være sikker slik at man må definere hva som i verste fall kan skje. Del I Underskudd i driftsselskapet Underskuddet dekkes opp av den gjeldene garantien. Det at garantien gis av aktører som er direkte involvert i driften vil være en sterk driver og en sikkerhet for at det jobbes iherdig med driften. Del II Driftsselskapet går konkurs Ved en slik situasjon vil eierne i Hardangerbadet Eiendom AS være med få opp driften igjen, og det vil også være lite problematisk i forhold til at kommunens avtale fortsatt vil løpe (rettigheter og plikter) Del III Det private eiendomsselskapet går konkurs Dette er en situasjon som er mer krevende. Her vil mye av interessen hos initiativtakeren bli laber og man kan komme i en situasjon der de ikke ønsker å gjøre nye forsøk. Men Hardangerbadet er kommet for å bli og med nytt pågangsmot vil driften igjen oppstå. Man kan vanskelig se for seg en situasjon der Hardangerbadet ikke klare å betjene noe kapital eller at de ekstra overnattingene som Hardangerbadet generer, de ringvirkningene badet gir for handelen, ikke er så solide at det ikke finnes privat initiativ til å få driften av anlegget i gang.

Det er et viktig prinsipp at rettighetene som det private eiendomsselskapet og driftsselskapet har hatt blir overført til ny drifter med plikter og rettigheter. Det vil også være sentralt i forhold til å få finansiering av den private seksjonen. Merk: Det er viktig å bemerke at selv om «badelands-norge» har mange anlegg som sliter økonomisk så er det kun ved det tidligere anlegget i Sandnes (Havanna) at driften har opphørt og ikke kommet i gang igjen. De aller fleste anlegg klarer å betjene driften, men utfordringen er de for store kapitalkostnader. Hardangerbadet vil være blant de aller beste i forhold til gjeldsgrad. Del IV - Hva om man ikke klarer å få privat drift på kortere eller lengre sikt. Det finnes da 2 alternativer (i uprioritert rekkefølge) Alternativ I Kommunen tar over driften av anlegget Blir enige med banken om å overta driften av anlegget, det er vanskelig (umulig) å forutse hvordan kommunen vil komme ut av en slik situasjon, men man vil i hvert fall ha fått et flott anlegg til en gunstig pris. For at kommunen skal ha gode forhandlingskort er det helt avgjørende at de kan bruke sin seksjon (da spesielt idrettsbassenget) uten at kommunen er avhengig av eiendom knyttet til det private eiendomsselskapet. Det må i byggefasen lages skiller som sikrer dette. Kommunen må ikke være avhengig av den private seksjonen for å kunne benytte sin seksjon. Alternativ II Kommunen åpner idrettsbasseng og eventuelt varmtvannsbasseng Det må prosjekteres og bygges slik at man kan få tilgang til badeanleggene og drifte dem som ordinære skolebasseng. Kommunen vil da ha en drifts og vedlikeholdskostnad noenlunde tilsvarende det å drifte et kommunalt anlegg. Selv om man alltid skal vurdere «worst case scenario», så er det av min klare formening at Hardangerbadet har forutsettinger for positiv drift som er bedre enn de aller fleste anlegg i Norge noen gang har hatt. Det er i hvert fall bedre enn det Sørlandsbadet hadde da det åpnet i 2007. 3.4.4 Andre forhold som må vurderes Det må også bemerkes at kommunen også i en overgangsperiode må forskuttere spillemidlene og ta kostandene med det. Dette er skissert i eget kapitel. Det bør være et sameie hvor alle seksjonene er representert, dette sameiet skal i samarbeid løse praktiske fordringer knyttet til drift. Det er viktig at det offentlige selskapet har sterk innflytelse/medbestemmelse på vedlikeholds og utviklingsfondet.

KAP 4 DRIFTSBUDSJETT Modellen som er tenkt for realisering og eierskap gir prinsipper også for drift, men om forutsetningen om å drifte anlegget uten andre subsidier og støtte en det som er gitt i forbindelse med realiseringen, så må det legges til grunn en kommersiell drift. Priser som gir grunnlag for økonomi selvsagt på et nivå som folk betaler Aktivt og god markedsføring basert på en klar profil God service i et rent, fint og godt vedlikeholdt anlegg Gode samarbeidspartnere En rasjonell(e) personalsturktur Åpningstider som er forutsigbare og samtidig er overkommelige å drifte Et fornuftig og attraktivt matkonsept Et fornuftig og attraktivt produktspekter (badeartikler mm) En kontinuerlig fokus på økonomi øke inntekter og redusere kostnader Vedr organisering av drift Budsjettet er satt opp som en modell der driftsinntekter tilfaller et driftsselskap (Hardangerbadet Drift AS, mens det private eiendomsselskapet (Hardangerbadet Eiendom AS) leier ut sin seksjon til driftsselskapet og andre leietakere. Hardangerfjord Hotell står for salget av mat og drikke (egen drift) og selger i tillegg billetter/årskort for Hardangerbadet Drift AS. Modellens grunnprinsipp er at de enkelte aktørene i samarbeidet gjør det de er best på og har best forutsettinger for å gjøre til det beste for Hardangerbadet, men at det på samme måte er med å gi de enkelte aktørene et bedre driftsgrunnlag.

Hardangerbadet Drift AS 4.1 Hardangerbadet Drift AS - Drift og vedlikehold av badet Besøksestimat - ordinære billetter 61000 Note 1 Besøksestimat - Hardangerfjord hotell 6000 Note 2 Billettpris - ordniært kr 120,00 Note 3 Leieinntekt - Hardangerfjord Hotell (per gjest) kr 5,00 Note 4 Inntekter Billetter kr 7 320 000,00 Årskort kr 4 000 000,00 Note 5 Billetter - Hardangerfjord hotell kr 360 000,00 Note 6 Leieinntekter - Tonus - Varmtvann kr 150 000,00 Leieinntekter - Hardangerfjord Hotell kr 335 000,00 Note 7 Sponsor kr 100 000,00 Note 8 Totale innekter kr 12 265 000,00 Kostnader Energi kr 1 500 000,00 Note 9 Personalkostnad kr 5 442 360,00 Note 10 Forsiking kr 200 000,00 Utendørsvaktmester tjeneste kr 150 000,00 Kapitalkostnad - Leie kr 2 300 000,00 Note 11 Kostnader - leasing/utstyr kr 200 000,00 Regnskap - drift av selskap kr 500 000,00 Kommunale avgifter kr 150 000,00 Markedsføring kr 500 000,00 Note 12 Vedlikehold /utviklingsfond (5 % av omsettingen ) kr 613 250,00 Note 13 Vedlikehold kr 400 000,00 Note 14 Totale kostnader kr 11 955 610,00 Resultat kr 309 390,00 Note 1 Besøksantall Det er redegjort for besøkstallet i Kapittel I, disse er bevist lagt i det nedre sjiktet. Oppsummert Lokalbefolkning innenfor kommune 11.000 Lokalbefolkning innenfor 1 timer 5.000 Dagsbesøkende langveis ifra 5.000 Besøkende i fra reiselivet 40.000 Totalt 61.000 Det er her kun tatt med de som kjøper ordinær billett.