C:\Programfiler\Neevia.Com\Document Converter\temp\692369_1_0.DOCX 2

Transkript

1 Arbeidsdokument Lister/Lyngdal Eivind Farstad Petter Dybedal Oslo Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland Innhold 1 Bakgrunn, problemstilling og metode Hovedproblemstilling og innhold Geografisk nivå Hovedtrekk i problemløsning og metode Dagsbesøkende Datagrunnlaget Reiselivet i regionen omfang Turismen Vest-Agder Kommersiell overnatting Privat og uspesifisert innkvartering Turistenes forbruk i Vest-Agder Turismen i Listerregionen Kommersiell overnatting Fritidsboliger; omfang og utvikling Overnattinger 2013 i Listerregionen Turistenes forbruk i Listerregionen Turismen i Listerregionen utenom Sirdal Turistenes forbruk Direkte og indirekte virkninger Attraksjoner og deres betydning Attraksjonens rolle attraksjonshierarkiet... 17

2 3.2 Økonomisk betydning av enkeltattraksjoner Nettoeffekten Forhold som påvirker virkningene av en enkeltattraksjon Synergier og sammensatte besøksårsaker Sørlandsbadet økonomisk betydning Omsetning i anlegget Omsetning utenfor anlegget Besøkstall fordeling på lokalt besøk og tilreisende Omsetning fra tilreisende utenom i Sørlandsbadet Samlede virkninger Knertenland Ringvirkningsanalyse premisser og grunnlag Strukturer i markedsgrunnlaget Dagsbesøkende fra hjemsted Tilreisende ferieturister Trafikkpotensial og fordeling på markeder Utgangspunkt besøkende Utgangspunkt besøkende Økonomiske effekter av Knertenland Omsetning i Knertenland Generert turistomsetning ellers Samlede virkninger C:\Programfiler\Neevia.Com\Document Converter\temp\692369_1_0.DOCX 2

3 1 Bakgrunn, problemstilling og metode 1.1 Hovedproblemstilling og innhold TØI har inngått en avtale med Vekst i Lyngdal om å utarbeide en analyse av økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet i Lyngdal, og betydningen av anlegget for utviklingen av reiselivet i Listerregionen. Det skal også utarbeides anslag på hvilke ringvirkninger og betydning ellers den planlagte familieattraksjonen Knertenland vil kunne gi for Sørlandet, og for Listerregionen spesielt. I kapittel 2 går vi gjennom reiselivets økonomiske betydning generelt i Vest-Agder og Listerregionen. I kapittel 3 bruker vi litt plass til å drøfte betydningen av attraksjoner og hvordan man kan beregne enkeltattraksjoners betydning. Sørlandsbadet og denne attraksjonens betydning økonomisk sett i Listerregionen blir satt under lupen i kapittel 4, mens kapittel 5 er viet mulige ringvirkninger av Knertenland. Spesielt drøftes samspill, synergi og konkurranse mellom Sørlandsbadet og Knertenland og hva slags og hvor mye netto nyskapt trafikk som Knertenland vil kunne bidra med. 1.2 Geografisk nivå Tilgjengelig datamateriale i prosjektperioden tilsier at beregningene vil måtte ha basis i året Analysen skal gjøres på regionalt nivå, som i utgangspunktet er definert som Listerregionen, som omfatter kommunene Flekkefjord, Farsund, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal. For ringvirkningsanalysene innebærer dette at for regionen knyttes virkninger av Sørlandsbadet og Knertenland til besøkende som ikke er bosatte i regionen. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 3

4 Regionbegrepet kan her med fordel diskuteres. Det naturlige kundeomlandet for Sørlandsbadet både for bosatte og feriegjester er en «region» som i hovedsak omfatter Lyngdal, Farsund, Flekkefjord og sørlige deler av Kvinesdal og Hægebostad, samt Lindesnes og Mandal kommuner. Reiseavstanden til Lyngdal er for alle disse kommunene (regnet fra kommunesenteret) mindre enn 40 minutter med bil, mens reiseavstand fra Tonstad i Sirdal er ca 1 time 25 minutter og fra Øvre Sirdal 1 time 45 minutter. Kundegrunnlaget for Sørlandsbadet blant bosatte og besøkende i Sirdal antas å være relativt lite, samtidig som ringvirkningene av Sørlandsbadet er ganske små i Sirdal. Vi mener at det derfor er mest relevant å se på ringvirkninger i Listerregionen minus Sirdal kommune. Vi må imidlertid også ta med at Mandal og Lindesnes hører naturlig med både med tanke på kundegrunnlag og ringvirkninger av Sørlandsbadet. 1.3 Hovedtrekk i problemløsning og metode Prosjektet tar utgangspunkt i dagens turisme og de økonomiske effektene av disse for Sørlandet og for Listerregionen. For å kunne beregne økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet per i dag, og samtidig anslå noe om fremtidig kundegrunnlag og ringvirkninger av Knertenland, kartlegges den eksisterende turisttrafikken i området og de økonomiske virkningene av denne. Det er viktig å få fram et bilde av dagens turisme for å kunne se betydningen av attraksjonene både absolutt og relativt og i hvilken reiselivsmessig kontekst de befinner seg. Dagens turisme beskrives ut fra Antall gjestedøgn i både kommersiell og privat innkvartering Totalt turistkonsum (i kroner) Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 4

5 Direkte og indirekte virkninger (i kroner og antall sysselsatte) Disse tallene beregnes først for Vest-Agder, deretter brytes fylkestallene ned på region (Lister) på grunnlag av fordelingen av antall kommersielle overnattinger (SSBs overnattingsstatistikker), antall fritidsboliger og befolkning. Neste skritt er å beregne omfanget av og andelen av turismens økonomiske ringvirkninger i regionen/kommunen som kan tilskrives Sørlandsbadet anslåtte ringvirkninger av Knertenland I denne sammenhengen gjøres en vurdering av betydningen av anleggene for utviklingen av Sørlandet, Listerregionen og Lyngdal som reisemål. Det vises for øvrig til TØIs analyse av reiselivets økonomiske virkninger for Agderfylkene i 2005, hvor beregningene er gjort på regionnivå (Dybedal 2006). 1.4 Dagsbesøkende Turismen i regionen omfatter også dagsbesøkende og gjennomreisende. Analysen av de samlede virkningene for Listerregionen inkluderer imidlertid ikke omsetning fra besøkende som ikke overnatter i regionen. Dette henger sammen med at det er kun for overnattingsgjester vi har et tilstrekkelig datagrunnlag til å kunne gjøre beregninger. Dagsturisme registreres ikke i offentlig statistikk, og vi har heller ingen andre kjente (og tilgjengelige kilder) som kan gi tall for dagsturisme på regionnivå. Slike beregninger må bygge på eksplisitte data fra foretak i de aktuelle regionene, slike foretak omfatter attraksjoner, serveringssteder, bensinstasjoner, varehandelsforetak etc. Når vi ser på virkninger av Sørlandsbadet og Knertenland, vil omsetningen fra dagsbesøkende selvfølgelig være en sentral del av beregningene. Vi vil imidlertid når vi innledningsvis ser på den totale reiselivsrelaterte omsetningen i Listerregionen se bort fra dagsbesøkende turister og implisitt anta at disse kun står for marginale deler av det samlede turistkonsumet på regionnivå, og fortrinnsvis innen servering og detaljhandel. 1.5 Datagrunnlaget Utgangspunktet for denne delen av arbeidet er fylkesvise beregninger av norske og utenlandske turisters konsum for 2011 (Dybedal og Farstad 2012) og bakgrunnsmaterialet for disse beregningene. Disse tallene ble utarbeidet i TØIs prosjekt TOURIMPACT (finansiert av Norges forskningsråd ). Det ble gjennomført beregninger av turistenes forbruk på fylkesnivå for samtlige fylker for årene 2008 og Som grunnlag for dette ble det beregnet overnattingstall både for kommersiell og privat overnatting og det ble samlet inn data for gjennomsnittlig døgnforbruk (etter vare- og tjenestekategori) for hovedtyper av overnattingsformer. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 5

6 En av utfordringene i prosjektet TOURIMPACT, var nettopp å få fram pålitelige og heldekkende overnattingstall (som grunnlag for forbruksberegninger), siden Statistisk sentralbyrås overnattingstall var (og er) usikre og mangelfulle 1. Statistikken dekker ikke turisme med privat innkvartering (fritidsboliger, slekts- og vennebesøk etc), men det er også betydelige mangler i dekningen av betalt overnatting. SSB-data for overnattinger ble derfor i TOURIMPACT supplert med samt egne nasjonale ferieundersøkelser, nasjonal fritidsboligundersøkelse og tall fra TØIs årlige undersøkelser blant utenlandske turister i Norge (se referanselisten). 1 SSBs utgir hotell-, camping-, hyttegrend- og hytteformidlingsstatistikk. Innen registerstatistikken for kommersiell overnatting er det rett og slett en del overnattingssteder som mangler, blant annet fordi: Hotellbedrifter med færre enn 20 senger (10 senger fra og med 2013) er utelatt. Foretak registrert under annen type næringsvirksomhet (gårdsturisme, rorbuanlegg, utleiehytter) fanges i begrenset grad opp. Seksjonering av eksisterende overnattingsanlegg og nye anlegg stykket opp i selveide enheter (og driftet som en blanding av hotell, utleiehytter og fritidsbolig for eierne) har ført til problemer med innrapportering til SSB. På noen destinasjoner rapporteres slike overnattinger inn som hotellovernattinger eller hytteformidling, og/eller rapporteringen er mangelfull. Hotellstatistikken gir tall etter formål med overnatting, men dette er ikke splittet opp på nordmenn og utlendinger. Campingstatistikken omfattet ikke campingforetak med færre enn 50 oppstillingsplasser (30 fra og med 2013) og/eller færre enn åtte hytteenheter. Hyttegrender (som omfatter foretak med utleie av minst tre hytter eller leiligheter for selvhushold) er mangelfullt dekket av SSB. Dette skyldes dels manglende oversikt over bedriftspopulasjonen, dels at slike kan være organisert som sameier, og (i beste fall) blir innberettet til hytteformidlingsstatistikk. Hytteformidlingsstatistikken (som kun gis på fylkesnivå) er langt fra komplett, blant annet fordi ingen av de store utenlandske formidlerne er med. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 6

7 2 Reiselivet i regionen omfang 2.1 Turismen Vest-Agder Kommersiell overnatting Med kommersiell overnatting mener vi her de overnattingsformer som dekkes av Statistisk sentralbyrås statistikker for hotell, pensjonat og liknende og for camping og hyttegrender. Tabell 2.1 Vest-Agder. Antall overnattinger i hotell, pensjonat og liknende og på campingplasser og i hyttegrender overnattinger Hotell og liknende I alt Nordmenn Utlendinger Herav feriebetinget Herav yrkesbetinget Camping og hyttegrend I alt Nordmenn Utlendinger Sum hotell og camping I alt Nordmenn Utlendinger Kilde: SSB overnattingsstatistikk SSBs tall viser at antallet hotellovernattinger har vært stabilt på litt over overnattinger de siste årene, med en svak nedgangstendens (tabell 2.1). Overnattinger på campingplasser og i hyttegrender har gått mye opp og ned fra 2011 til 2013 opp 10 prosent det ene året og ned 20 prosent det neste. Dert må legges til her at tallene ikke er helt sammenliknbare, fra og med 2013 inkluderte hotellstatistikken foretak med minst 10 senger (tidligere 20) og campingstatistikken foretak med minst 30 oppstillingsplasser (tidligere 50), uten at dette ser ut til å ha gitt noe hopp i statistikken. Resultatene fra TØIs TOURIMPACT-prosjekt viser til dels betydelig høyere tall for kommersiell overnatting enn det SSB statistikker viser (tabell 2.2). TØIs tall for 2011 viser hotellovernattinger i Vest-Agder i 2011, det er om lag flere enn det hotellstatistikken viser, og TØIs tall er dermed 24 prosent høyere. Hovedårsakene til dette er beskrevet i fotnote 1. Det er først og fremst for utlendinger (55 prosent høyere) og for ferierelatert trafikk (39 prosent), at TØIs tall er høyere. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 7

8 Tilsvarende finner vi at TØIs tall for camping og hyttegrender var ca 14 prosent høyere for nordmenn og 50 prosent høyere for utlendinger. Det må her legges til at camping i TØIs tall også omfatter camping utenfor campingplass. TØI har foretatt en sammenlikning av innreisestatistikk og overnattingsstatistikk (Dybedal og Farstad 2013), hvor det er funnet klare tegn på at SSBs overnattingsstatistikker kan ha en betydelig underdekning av utenlandske turister. Tabell 2.2 Vest-Agder. Beregnet antall overnattinger i hotell, pensjonat og liknende og på campingplasser og i hyttegrender 2011 og overnattinger Hotell, pensjonat o.l. Nordmenn Utlendinger Sum Herav ferietrafikk Herav yrkestrafikk TØI-beregninger SSB Differanse antall/prosent 89 / / / / / 5 Camping og hyttegrend TØI-beregninger SSB Differanse antall/prosent 69 / / / 24 TØI-beregning 2013 Hotell, pensjonat o.l herav feriebetinget herav yrkesbetinget Camping og hyttegrend (ferie) Kilder: SSB overnattingsstatistikk og TØI Ut fra tallene over har TØI ved å benytte de prosentvise endringene fra 2011 til 2013 i SSBs tall som grunnlag beregnet at det i 2013 var ca overnattinger i hotell, pensjonat og lignende og overnattinger i camping og hyttegrendsektoren. TØIs hotelltall er også splittet opp på ferie- og fritidsbetingede overnattinger for både nordmenn og utlendinger i tabell Privat og uspesifisert innkvartering Dette omfatter besøk hos slekt og venner, bruk av private fritidsboliger (inkludert leie av hytter og leiligheter) og annen og uspesifisert 2 overnatting. TØIs 2011-tall er for slekts- og vennebesøk oppjustert til 2013-tall ved hjelp av utvikling i henholdsvis antall fritidsboliger og befolkningstall, mens for «annet og uspesifisert» er utvikling i SSBs overnattingstall anvendt resultater for 2013 er vist i tabell I TØIs nasjonale ferieundersøkelser og i Gjesteundersøkelsen blant utenlandske turister er det noen respondenter som ikke oppgir overnattingsform. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 8

9 Tabell 2.3 Vest-Agder. Antall overnattinger i privat innkvartering 2011 og overnattinger Nordmenn Utlendinger Sum Nordmenn Utlendinger Sum Egen, leid eller lånt fritidsbolig Hos slekt og venner Annen og uspesifisert overn Kilde: TØI 1,6 millioner overnattinger i private fritidsboliger innebærer i underkant av 90 gjestedøgn i snitt i løpet av året (for eksempel 30 bruksdøgn, tre overnattinger per bruksdøgn) på Vest-Agders om lag registrerte fritidsboliger. Ca overnattinger hos slekt og venner innebærer 4,4 overnattinger per år per innbygger, eller 10 overnattinger per husstand Turistenes forbruk i Vest-Agder TØIs beregninger av turistenes forbruk er basert på overnattingstall for hver type overnatting og forbruk per overnatting etter type vare og tjeneste (for hver type overnatting. Overnattende turisters forbruk i Vest-Agder i 2013 er vist i tabell 2.4 og 2.5. Tabell 2.4 Vest-Agder. Turistenes forbruk etter overnattingsmåte og nasjonalitet Forbruk millioner kroner kr Nordmenn Utlendinger Totalt forbruk Antall gjestedøgn (1000) Forbruk per gjestedøgn (kr) Hotell, pensjonat etc, ferie Camping ferie Fritidsboliger, eid/leid/lånt Slekt og venner Annet/uspesifisert, ferie Sum feriebetinget Hotell yrke Annet/uspesifisert, yrke Sum yrkesbetinget Sum totalt Kilde: TØI I alt nær 4 millioner overnattinger genererer et forbruk på om lag 2,3 milliarder kroner, inkludert utlendingers forhåndsbetalte utgifter til overnatting og transport i Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 9

10 Norge. Dette innebærer et forbruk på 470 kr per døgn for feriegjester og om lag kr per døgn for yrkesrelaterte reiser. Tabell 2.5. Vest-Agder. Turistenes forbruk etter type produkt, nasjonalitet og formål med reisen Millioner kroner Overnatting Servering Dagligvarer Annet varekjøp Transport i Norge Aktiviteter Annet forbruk Sum forbruk Forbruk per gj.døgn (kr) Nordmenn, feriebetinget Nordmenn, yrkesbetinget Utlendinger, feriebetinget Utlendinger, yrkesbetinget Totalt forbruk Kostnader til overnatting og servering utgjør drøyt 1,1 milliarder kroner, i underkant av halvparten av turistenes forbruk. 2.2 Turismen i Listerregionen Kommersiell overnatting Vi vil her kort belyse hovedtrekk i utviklingen i kommersiell overnatting i Listerregionen ut fra hva SSBs overnattingsstatistikker viser (figur 2.1). SSBs statistikk (som gjengitt på nettstedet statistikknett.no) er dessverre ikke brutt ned på kommunenivå innen Listerregionen. I perioden kan utviklingen i Listerregionen karakteriseres som ganske ujevn. Totalt sett var det en ganske rask vekst i antall gjestedøgn ved hoteller, pensjonater og ved campingplasser og hytteanlegg fra 2000 til 2006, fra om lag gjestedøgn til om lag gjestedøgn. Etter 2006 har det vært tilnærmet stagnasjon. Det har imidlertid vært svært forskjellige utviklingstrekk for henholdsvis hoteller og camping/hyttegrender. Hoteller, pensjonater og lignende Hotellovernattingene gjorde et formidabelt hopp fra 2001 til 2002, antall bedrifter (i statistikken) økte fra 5 til 11, og sengetallet ble fordoblet fra i underkant av 500 til over Fra 2002 til 2012 har overnattingstallet (og sengetallet) økt relativt jevnt, men det har vært både opp- og nedturer og enkelte perioder preget av stagnasjon. Fra 3 All overnatting utenom hoteller og «annet, uspesifisert» er regnet som feriebetingede overnattinger, fordi pålitelige tall for fordeling på formål mangler. 4 Forbrukstallene er gjennomsnitt for Sørlandet. Det er ikke gjort noen eksplisitt fordeling av utgifter til aktiviteter/opplevelser mellom Aust-Agder og Vest-Agder (f eks omsetningen i Dyreparken). Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 10

11 2012 til 2013 økte sengetallet fra ca til ca (+ 39 %), mens antallet overnattinger gjorde et litt mindre hopp opp 19 prosent. Om lag 40 prosent av overnattingene foretas i sommermånedene (juni-august), dette har vært relativt uendret over tid selv om det har vært svingninger fra år til år. Veksten i kapasitet har gjennomgående vært høyere enn veksten i antall gjestedøgn. Dette innebærer at kapasitetsutnyttingen stadig har sunket. For rom sank kapasitetsutnyttingen (antall solgte romdøgn i forhold til antall tilbudte romdøgn) fra 34,5 prosent til 27,4 prosent etter den siste kapasitetsutvidelsen i Kapasitetsutnyttelsen for senger var i 2013 så lav som 18,2 prosent. Det er også mye ledig kapasitet i sommermånedene, romutnyttelsen har sunket fra 62,6 i 2000 til 34,7 i 2013, mens sengeutnyttelsen sank fra 38,1 prosent til 27,2 prosent Hotell, pensjonat Camping og hyttegrender Totalt Figur 2.1 Utvikling i antall gjestedøgn i Listerregionen Kilde: SSB Campingplasser og hyttegrender Utviklingen fra 2005 til 2013 er karakterisert ved store endringer fra år til år, med svingninger fra for eksempel overnattinger i 2004 til overnattinger i Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 11

12 2006. Mens antallet passerte i 2009, var det i 2013 nede i Man kan lure på om disse svingningene delvis kan skyldes upålitelig statistikk, spesielt er nedgangen fra 2011 til 2013 påfallende. Når vi nå går over til å se på økonomiske virkninger i 2013 av reiselivet i Listerregionen, bør man ha disse utviklingstrekkene som bakteppe 2013 er ikke nødvendigvis et normalår for turismen i regionen Fritidsboliger; omfang og utvikling Det var ved inngangen til 2014 registrert i alt ca fritidsboliger i Vest-Agder. Om lag halvparten av disse (9 238) befinner seg i Listerregionen (tabell 2.6). Fritidsboligantallet i Listerregionen har økt med ca i perioden (opp 44 prosent), av disse er nybygde fritidsboliger, mens de resterende 617 i hovedsak består av omregulerte boliger (eller andre typer bygninger) eller framkommer som følge av opprydninger i kommunenes GAB-registre. Sirdal står alene for nesten halvparten av de nybygde fritidsboligene i Listerregionen. Tabell 2.6 Antall fritidsboliger i Listerregionen og i Lindesnes og Mandal kommuner. Utvikling i antall enheter Utvikling (antall) Antall 2014 Tilvekst Nybygde Omklassifiserte Tilvekst i % fritidsboliger bygninger Lyngdal ,4 Farsund ,8 Flekkefjord ,5 Kvinesdal ,3 Hægebostad ,1 Lindesnes ,5 Mandal ,0 Sum ,3 Sirdal ,4 Listerregionen ,7 Kilde: SSB Innenfor en reisetid på ca 40 minutter (fra kommunesentra) til Sørlandsbadet finner vi om lag fritidsboliger. Denne «regionen» omfatter da Listeregionen minus Sirdal pluss Lindesnes og Mandal. Området har hatt en tilvekst på ca nybygde fritidsboliger i perioden , herav ca 300 i Lyngdal. Lyngdal har i underkant av 20 prosent av fritidsboligene i Listerregionen. Tilveksten har vært på ca 36 prosent fra 2000 til 2014, det er noe høyere enn i Farsund og Kvinesdal, men klart lavere enn i Lindesnes og Flekkefjord. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 12

13 2.2.3 Overnattinger 2013 i Listerregionen Tallgrunnlaget for beregning av overnattinger som ikke registreres i SSBs overnattingsstatistikk kommer fra nasjonale utvalgsundersøkelser som ikke kan brytes ned på lavere geografisk nivå enn fylke. For å komme ned på regionnivå må vi anvende eksterne fordelingsnøkler, og det som kan brukes her er regionens andel av kommersielle overnattinger i henhold til SSBs statistikk for henholdsvis hoteller, pensjonat og lignende og camping/hyttegrender, bestand av fritidsboliger (fritidsovernattinger) og befolkning (overnattinger hos slekt og venner). For kommersiell overnatting må vi altså bruke tall for deler av overnattingene som fordelingsnøkkel for alle overnattingene. For hytteovernattinger må vi anta at antall overnattinger er proporsjonal med antall fritidsboliger, og for slekts- og vennebesøk må vi anta at antall overnattingene er proporsjonale med folketallet. For beregning av turistenes forbruk må vi anta at gjennomsnittlig forbruk per gjestedøgn for de ulike overnattingsformene er det samme i regionen som i fylket. Ved å bruke fordelingsnøklene omtalt ovenfor, finner vi at om lag en tredel av turistovernattingene i Vest-Agder i 2013 ble foretatt i Listerregionen (tabell 2.7). Regionen har omtrent halvparten av fritidsboligene i regionen, og om lag en firedel av de kommersielle overnattingene (hotell, pensjonat, camping, hyttegrend). I alt ble foretatt ca 1,3 millioner overnattinger i Listerregionen i 2013, herav 60 prosent i fritidsboliger (inkludert utleie) og 12 prosent hos slekt og venner. Kommersiell overnatting (hoteller, pensjonater, camping og hyttegrend) sto til sammen for om lag en firedel av overnattingene. Tabell 2.7 Listerregionen. Antall overnattinger 2013 etter overnattingsmåte og nasjonalitet overnattinger, og andel av overnattingene i Vest-Agder (prosent). Andel Andel Lister Nordmenn Utlendinger sum (prosent) (prosent) Hotell, pensjonat etc, ferie Camping, hyttegrend, fri camp (ferie) Hytter/fritidsboliger (ferie) Slekt og venner Annet/uspesifisert, ferie Hotell yrke Annet/uspesifisert, yrke Sum Kilde: TØI Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 13

14 2.2.4 Turistenes forbruk i Listerregionen Ut fra forutsetningen om at turistenes døgnforbruk innen hver overnattingskategori er det samme i Listerregionen som i Vest-Agder, er det beregnet at for turistenes forbruk i Listerregionen 2013 utgjorde om lag 640 millioner kroner (tabell 2.8). Turister (inkludert yrkesreisende) som overnatter i hoteller, pensjonat, camping og hyttegrend står for til sammen 42 prosent av forbruket, mens hytteturister står for 45 prosent og personer på besøk hos slekt og venner for 12 prosent. Tabell 2.8 Listerregionen. Turistenes forbruk etter overnattingsmåte og nasjonalitet. Millioner kroner Totalt Andel Nordmenn Utlendinger forbruk (prosent) Hotell, pensjonat etc, ferie Camping, hyttegrend, fri camp (ferie) Hytter/fritidsboliger (ferie) Slekt og venner Annet/uspesifisert, ferie Sum feriebetinget Hotell yrke Annet/uspesifisert, yrke Sum yrkesbetinget Sum totalt Kilde: TØI Kostnader til overnatting utgjør om lag en tredel av turistenes forbruk (tabell 2.9, mens varekjøp utgjør 28 prosent. Forbruket på aktiviteter og opplevelser er beregnet til 63 millioner for overnattingsgjester. Døgnforbruket på aktiviteter er som nevnt tidligere et gjennomsnittsestimat for Agderfylkene, og det reelle forbruket på aktiviteter kan for noen regioner avvike fra gjennomsnittet 5. 5 Omsetningen i f eks Sørlandsbadet etc er ikke eksplisitt regnet inn som forbruk i Listerregionen. Forbruk knyttet til «aktiviteter» er gjennomsnittstall for Agderfylkene. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 14

15 Tabell 2.9 Listerregionen. Turistenes forbruk etter type produkt, nasjonalitet og formål med reisen Millioner kroner Overnatting Servering Dagligvarer Annet varekjøp Transport i Norge Aktiviteter Annet forbruk Sum forbruk Nordmenn, feriebetinget Nordmenn, yrkesbetinget Utlendinger, feriebetinget Utlendinger, yrkesbetinget Totalt forbruk Andel i prosent Kilde: TØI Tallene for Listerregionen omfatter også hytteturisters konsum, men kun det som regnes som bruksrelatert. Det vil si at «hyttekonsum» i denne sammenheng ikke omfatter hytteeiernes faste utgifter kostnader til oppgradering (standardheving, utvidelser etc) eller bygging av nye fritidsboliger. 2.3 Turismen i Listerregionen utenom Sirdal Turistenes forbruk Siden SSBs data for overnatting ikke publiseres på kommunenivå, må vi ta i bruk andre kilder for å beregne omfanget av turismens økonomiske virkninger i Listerregionen utenom Sirdal. En viktig kilde her er «Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Sirdal» (MENON, publikasjon 39/2012). MENONs beregninger av turistenes konsum i Sirdal baseres i stor grad på de samme forbrukstallene som TØI har anvendt (og selv framskaffet) i sine ringvirkningsstudier. For å få omtrentlige tall for turistenes forbruk i Lister utenom Sirdal kan vi rett og slett trekke Menons 2011-tall for Sirdal fra våre tall for Listerregionen i Vi har da foretatt den forenkling å justere Menons tall fra 2011 til 2013 med konsumprisindeksen. Samlet finner Menon et turistkonsum i Sirdal i 2011 på ca 211 millioner kroner, inkludert hytteeiernes faste utgifter og utgifter til nybygging og oppgradering av fritidsboliger. Det konsumet som er sammenliknbart med våre konsumtall for Listerregionen i 2013 utgjør om lag 125 millioner kroner. Samlet turistkonsum i Listeregionen utenom Sirdal er derfor anslått til 518 millioner kroner i Dette fordeler seg slik (tabell 2.10): 6 All overnatting utenom hoteller og «annet, uspesifisert» er for enkelthets skyld regnet som feriebetingede overnattinger. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 15

16 Tabell 2.10 Listerregionen, eksklusive Sirdal kommune. Turistenes forbruk etter hovedtype vare og tjeneste Millioner kroner Overnatting Servering Dagligvarer Annet varekjøp Transport i Norge Aktiviteter Annet forbruk Sum forbruk Totalt forbruk Andel i prosent Kilde: TØI, MENON Direkte og indirekte virkninger De direkte produksjonsvirkningene av turistenes konsum er grovt regnet lik turistkonsumet. Unntaket er varehandel, hvor produksjonsverdien regnes lik avansen (i samsvar med regler for beregning av økonomiske størrelser i nasjonalregnskapet). Vi har her regnet gjennomsnittlig avanse på 31 prosent (landsgjennomsnitt). De indirekte virkningene omfatter underleveranser (fra den geografiske enheten vi studerer) og forbruk av skapt lønns- og eierinntekt i regionen. I tabell 2.11 har vi stilt opp beregnede direkte og indirekte produksjonsvirkninger i Lister minus Sirdal. 7 Av en produksjonsverdi på 414 millioner, oppstår det indirekte virkninger på ca 130 millioner kroner. Dette gir en produksjonsmultiplikator på 1,31, det vil si at for hver krone i direkte produksjonsverdi skapes det en indirekte produksjonsvirkning på 31 øre. Tabell 2.11 Listerregionen utenom Sirdal. Direkte og indirekte produksjonsvirkninger av turistenes forbruk etter hovedtyper av næring Millioner kroner Forbruk Direkte Indirekte virkninger virkninger Sum Varehandel ,8 28,0 74,8 Hotell- og restaurant ,4 8,3 253,7 Transport 74 74,3 17,8 92,1 Annen privat tjenesteyting 48 47,9 19,8 67,7 Andre næringer 0,0 56,2 56,2 Sum ,4 130,1 544,5 Kilde: TØI Multiplikator produksjonsverdi 1,31 7 Beregningene av indirekte virkninger er gjort på grunnlag av næringsvise multiplikatorer beregnet ved hjelp av modellen PANDA i Vi har ikke hatt tilgang til nyere multiplikatorberegninger, men antar at disse er relativt stabile over tid. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 16

17 3 Attraksjoner og deres betydning 3.1 Attraksjonens rolle attraksjonshierarkiet En attraksjons betydning for økonomien i et område for eksempel på en destinasjon kan i utgangspunktet sies å henge sammen med i hvilket omfang den trekker besøkende til destinasjonen og dermed bidrar til omsetningen av reiselivsprodukter og andre varer og tjenester på destinasjonen. I Norge er det relativt få tilfeller hvor enkeltattraksjoner av egen kraft trekker store mengder besøkende fra andre regioner, områder og land. Dyreparken i Kristiansand er et slikt eksempel, for øvrig den eneste på Sørlandet med slik status, dersom man ser bort fra produktet «Sørlandet» med hytteliv, båtliv og badeliv og enkelte (tidsbegrensede) festivaler. De fleste steder er det både attraksjonens egen appell og destinasjonens samlede tiltrekningskraft som er avgjørende for besøket ved den enkelte attraksjonen. Omfanget av besøk som attraksjonen skaffer destinasjonen og besøket som destinasjonen skaffer attraksjonen henger sammen med attraksjonens rolle i destinasjonens eller regionens samlede turistprodukt. Neil Leipers attraksjonssystem (Leiper 1991) er et brukbart utgangspunkt for forståelse av enkeltattraksjoners rolle. Det går, sterkt forenklet, ut på at attraksjoner kan grupperes i et tredelt hierarki ut fra deres betydning for den enkelte turist. Primærattraksjoner er attraktive elementer som er bestemmende for valg av reisemål. Det vil si attraksjoner som er godt kjent i markedet, og som de besøkende på forhånd har definert som hovedgrunn til å reise til et bestemt sted. Sekundærattraksjoner er også attraksjoner som er kjent på forhånd, men de er ikke avgjørende for valg av reisemål. De kan være en medvirkende grunn til at man besøker et bestemt sted, f eks ved at de virker inn på valget mellom alternative reiseruter, og de kan bidra til at oppholdet på destinasjonen forlenges. Tertiærattraksjoner er attraksjoner som ikke er kjent på forhånd, men som oppdages mer tilfeldig når man er underveis eller har ankommet destinasjonen. Disse har følgelig ingen innflytelse på valg av sted man reiser til. Attraksjonshierarki er i Leipers framstilling et individualisert begrep. Attraksjoner som er primærattraksjoner for noen, kan være sekundærattraksjoner eller tertiærattraksjoner for andre (om omvendt). Det er i denne sammenheng viktig å betrakte Leipers klassifisering også i en geografisk dimensjon. Sekundærattraksjoner i en region kan for eksempel være primærattraksjon på en destinasjon innen regionen. Eksempelvis kan Dyreparken være hovedgrunnen til at folk reiser til Sørlandet, mens Sørlandsbadet kan være hovedgrunn til at man også tar en tur til Lyngdal. For folk som bor på Sørlandet kan Sørlandsbadet være en primærattraksjon en hovedgrunn til å reise til Lyngdal. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 17

18 3.2 Økonomisk betydning av enkeltattraksjoner Nettoeffekten Som en enkel tommelfingerregel kan man si at en enkelt attraksjons økonomiske betydning for et område begrenset til effekter av den netto omsetning den skaper. Det vil si økonomisk aktivitet som ikke ville ha vært på stedet/regionen dersom attraksjonen ikke fantes. Graden av økonomisk betydning avhenger av attraksjonens størrelse og rolle i destinasjonen/regionens turismenæring. For besøkende som kommer til destinasjonen på grunn av en bestemt attraksjon (primærattraksjon) teller all omsetning både på attraksjonen og på destinasjonen ellers og det er ikke noe inntektstap ved at andre produsenter av varer og tjenester får mindre omsetning. For de tilreisende som besøker attraksjonen, men primært kommer av andre grunner, er bildet mer komplisert, jfr omtalen av synergier ovenfor. Kategori attraksjonsbesøkende Attraksjonsskapt omsetning På attraksjonen Utenfor attraksjonen (servering, overnatting, varekjøp, andre opplevelsestilbud etc Inntektstap i andre foretak i området som følge av forbruk på attraksjonen Primærattraksjon: Besøkende utenfra som kommer primært på grunn av Sørlandsbadet Sekundærattraksjon I: Sørlandsbadet en medvirkende årsak til å komme til Lyngdal Sekundærattraksjon II: Besøkende utenfra som kommer av andre grunner enn å besøke Sørlandsbadet Tertiærattraksjon: Kjente ikke til Sørlandsbadet på forhånd 100 prosent 100 prosent Null 100 prosent 100 prosent Noe kan tilskrives Sørlandsbadet som delårsak til besøk, noe økt omsetning ved at noen har lengre opphold i Lyngdal Noe, dersom attraksjonsbesøket medfører lenger oppholdstid på destinasjonen. 100 prosent Null Noe Noe, avhengig av besøkendes fleksibilitet mht hva de vil og kan bruke penger på (budsjettfleksibilitet), Noe, avhengig av besøkendes fleksibilitet mht hva de vil og kan bruke penger på (budsjettfleksibilitet), Lokalbefolkning 100 prosent Null Marginalt. Alternativ anvendelse sannsynligvis utenfor regionen. Figur 3.1 Skjematisk framstilling av hvor mye av besøkendes forbruk som kan regnes som en attraksjons bidrag til den lokale økonomiske aktiviteten i kommunen/ regionen. Eksempel Sørlandsbadet. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 18

19 I figur 3.1 har vi oppstilt antatte virkninger for en attraksjon som Sørlandsbadet, med utgangspunkt i gruppering av besøkende etter hvilken rolle attraksjonen har som besøksårsak. Generelt regnes all omsetning på selve attraksjonen som nyskapt trafikk. Det kan forekomme at forbruket på attraksjonen fører til mindre forbruk på andre varer og tjenester på stedet (i tilfellene sekundær- og tertiærattraksjon) men her forutsetter vi at dette er marginalt Forhold som påvirker virkningene av en enkeltattraksjon For det første påvirkes både besøk og ringvirkninger av egenskaper ved selve destinasjonen og området/regionen attraksjonen er lokalisert i, som i hovedsak vil være reisemålets karakter, verdi som turistområde, og turistmessige størrelse (besøksvolumer, reiselivsindustri, sesong, miljø og image, etc.). konkurranseforhold og funksjon i forhold til turistnæring og andre økonomiske aktiviteter i tilgrensende områder For det andre påvirkes omfanget av besøk og ringvirkninger av hvilke typer av reisende som utgjør markedsgrunnlaget på destinasjonen (som igjen henger sammen med reisemålets karakter). Her er det naturlig å skille mellom feriereisende, kortferiereisende (helgeturreisende) og personer på reise uten overnatting, samt lokal befolkning. Et vesentlig moment her er de reisendes oppholdstid på destinasjonen, om de er overnattende, gjennomreisende, på dagstur fra ferieoppholdssted, etc. Både reisemålets karakter og typer av reisende påvirkes av destinasjonens og attraksjonens lokalisering i forhold til potensielle markeder; lokalisering i forhold til turiststrømmer og nasjonale hovedreisemål befolkning innenfor reiseavstand for henholdsvis dagsturer og helgeturer 3.3 Synergier og sammensatte besøksårsaker I en klynge av attraksjoner som hver for seg er ikke nødvendigvis er primærattraksjoner, men likevel kjente (sekundærattraksjoner), kan skape synergieffekter. Samlokalisering av opplevelsestilbud som henvender seg til omtrent samme marked (for eksempel barnefamilier), kan føre til at destinasjonen får langt flere besøkende og gjestedøgn i lokale overnattingsforetak enn summen av det attraksjonene hver for seg er i stand til å trekke til stedet. Knertenland vil være en type attraksjon som sammen med Sørlandsbadet vil utgjøre en attraktiv «klynge» for spesielt barnefamilier. Med stor sannsynlighet vil Knertenland alene og i kombinasjon med Sørlandsbadet bidra til at økt turisttrafikk i Listerregionen; Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 19

20 flere besøkende til regionen enn det er i dag, jfr diskusjonen om attraksjoner og attraktivitet, lengre oppholdstid for å få med både Knertenland og Sørlandsbadet Sørlandsbadet og Knertenland vil kunne forventes å være to attraksjoner som utfyller hverandre og dermed skaper synergieffekter. I Listerregionen, eller egentlig i hele området fra Mandal til grensen mot Rogaland, vil hver av attraksjonene kunne være primært besøksmål for noen og sekundærattraksjon for andre. I dette samspillet vil det være slik at Knertenland trekker besøkende til seg selv og til Sørlandsbadet, og Sørlandsbadet trekker folk til seg selv og til Knertenland. Sammen vil de utgjøre et aktivitetstilbud som vil gjøre at «destinasjon Lyngdal» av mange vil oppfattes som en primærattraksjon, og som for de fleste besøkende vil kunne innebære to hele dager med opplevelser. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 20

21 4 Sørlandsbadet økonomisk betydning Med utgangspunkt i figur 3.1 skal vi i dette kapittelet forsøke å anslå den økonomiske betydningen av Sørlandsbadet for Listerregionen. Vi skiller mellom omsetning i Sørlandsbadet her teller både lokalt bosattes og tilreisendes pengebruk og tilreisendes kjøp av varer og tjenester utenom Sørlandsbadet. 4.1 Omsetning i anlegget Sørlandsbadet er organisert i to selskaper - Sørlandsbadet IKS eier omtrent 85 prosent av anlegget og Sørlandsbadet AS, som eier 15 prosent. Billettinntektene, inkl årskort etc inntektsføres i Sørlandsbadet IKS, mens all annen omsetning inntektsføres i Sørlandsbadet AS. Personalet er ansatt i Sørlandsbadet AS, men utfører oppgaver også for IKSet på leiebasis. Samlet salgsinntekt i de to selskapene bak Sørlandsbadet Sørlandsbadet AS og Sørlandsbadet IKS utgjorde i 2013 ca 25,8 millioner kroner ifølge tilsendte årsregnskaper. IKSets inntekter - som utgjøres av billettinntektene utgjorde 13,6 millioner kroner, mens ASets inntekter utgjorde 12, 1 millioner kroner Det er dette vi regner som anleggets samlete inntekter tilført fra besøkende. 4.2 Omsetning utenfor anlegget Lokalt bosattes kjøp av varer og tjenester utenfor anlegget regnes altså ikke som omsetning generert av Sørlandsbadet. Derimot vil tilreisendes kjøp av varer og tjenester avhengig av i hvilken grad Sørlandsbadet er hovedårsaken til besøket i Lyngdal være omsetning som er generert av anlegget. Spørsmålet er så hva vi regner som tilreisende. Så lenge vi ser på virkninger for Listerregionen, er alle bosatte i de seks kommunene å regne som lokalt bosatte. Bosatte i Lindesnes og Mandal vil i så måte regnes som tilreisende, selv om de har kort reisevei (henholdsvis 20 minutter regnet fra Vigeland og 33 minutter med bil regnet fra Mandal sentrum) Besøkstall fordeling på lokalt besøk og tilreisende Vi har fått oppgitt følgende besøkstall for Sørlandsbadet ekskl skolesvømming: Tabell 4.1 Besøkstall ved Sørlandsbadet , eksklusive skolesvømming Kilde: Sørlandsbadet Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 21

22 Vi har fra Sørlandsbadet fått data fra brukerundersøkelser (utvalg av besøkende) for sommerferien og høstferien (2 uker) Disse gir noen holdepunkter for fordeling av besøkende etter avstand fra bosted (tabell 4.2). Tabell 4.2 Resultater fra spørreundersøkelse blant besøkende til Sørlandsbadet sommeren 2013 og to høstferieuke Besøkende etter bosted og/ eller reisetid fra bosted. Sommer 2013 andel Antall 8 Høstferie 2013 andel Antall 9 Lyngdal 0, Lyngdal 0, ,5 time +/- 0, < 40 min 0, time øst +/- 0, Rogaland 0, ,5 time vest 0, Stor-Kr sand 0, Lenger enn 2,5 t 0, Andre 0, Sum 1, Sum 1, Kilde: Sørlandsbadet I tillegg oppgir Sørlandsbadet at man på årsbasis regner en lokal andel av besøkende på 60 prosent, det vil si at de tilreisende utgjør 40 prosent på årsbasis. Med besøkende i 2013 utgjorde antall tilreisende ca i Tallene for sommeren 2013 viser at til sammen nær 80 prosent av de besøkende hadde en reisevei (fra bosted) på mer enn en time, herav 27 prosent lenger enn 2,5 timer. En stor andel (45 prosent) av de tilreisende kommer fra Rogaland, det vil si personer som har mellom en og to og en halv time reisevei vestfra. Tilsvarende hadde i underkant av 60 prosent mer enn 40 minutter reisevei i henhold til en undersøkelse i de to høstferieukene. Anvender vi disse andelene på de månedlige besøkstallene for 2013, finner vi om lag tilreisende i juni, juli og august og i høstferieukene. Tallet for resten av året blir om lag Tallene for bosatte mindre enn en time unna omfatter også besøkende bosatt i Lindesnes og Mandal. Disse må betraktes som tilreisende til Listerregionen, men bare som dagsbesøkende. Befolkningen i disse to kommunene er på ca , og utgjør 37 prosent av befolkningen med mindre enn 40 minutter reisevei (regnet fra kommunesenter) til Sørlandsbadet. Et forsiktig anslag tilsier at de utgjør om lag en tredel av de som har +/- 30 minutter reisevei om sommeren og i høstferien, og ca 5 prosent av de «lokalt besøkende» ellers i året. Til sammen blir dette om lag besøkende. Vi antar at de har lite forbruk i Listerregionen utenom i selve Sørlandsbadet. 8 Antallet er beregnet av TØI ut fra samlet antall besøkende i juni, juli og august Antallet er beregnet ut fra antall besøkende i hele september Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 22

23 4.2.2 Omsetning fra tilreisende utenom i Sørlandsbadet På grunnlag av de dataene vi har tilgjengelige, er det vanskelig å beregne noen eksakt omsetning som kan tilskrives tilreisende med Sørlandsbadet som hovedbesøksmål. Et svært essensielt moment med tanke på ringvirkningsberegninger er hvor mange av de besøkende som er tilreisende, og hvor mange av disse som har besøk i Sørlandsbadet som hovedgrunn for reisen. Et annet viktig moment er hvordan og hvor de tilreisende overnatter, noe som har stor betydning for forbruket. For begge disse faktorene er det slik at vi har relativt sparsomt med opplysninger, ettersom det ikke er gjennomført noen direkte kartlegging blant de besøkende. Vi vil beregne tall ut fra gitte forutsetninger, slik at resultatene må betraktes som «hva som kan være generert omsetning i Listerregionen». For 2013 tar vi da utgangspunkt i tallet på tilreisende (inkludert bosatte i Lindesnes og Mandal). Vi antar at (inkludert besøkende fra Lindesnes og Mandal) av disse er dagsbesøkende, det vil si som ikke overnatter i Listerregionen i forbindelse med besøket, det vil si at det er om lag tilreisende som overnatter innen kort reiseavstand fra Sørlandsbadet og innen Listerregionen. Vi har etter skjønn fordelt de tilreisende besøkende på hotell- (20 000), camping- (15 000) og hytteovernattende (15 000) (tabell 4.2). Hotell inkluderer her også hotelleiligheter, pensjonater og liknende. Tabell 4.2 Fordeling av tilreisende besøkende til Sørlandsbadet etter (antatt) overnattingsmåte, antatt forhold til Sørlandsbadet som reisemål, samt beregning av forbruk i regionen som kan tilskrives Sørlandsbadet Hotell gjester Campinggjester Hyttegjester Dagsbesøkende Totalt Sørlandsbadet primærattraksjon Sørlandsbadet sekundærattraksjon Antall ekstra gjestedøgn primærattraksjon Antall gjestedøgn sekundærattraksjon Generert ekstra forbruk, millioner kroner Overnatting 11,9 4,5 0,4 16,8 Servering 5,4 3,0 0,3 2,0 10,7 Dagligvarer 2,6 2,1 0,8 2,0 7,5 Annet varekjøp 2,9 1,9 0,4 1,0 6,2 Transporttjenester 4,3 1,9 0,3 6,5 Andre varer og tjenester 2,6 1,8 0,2 4,7 Uspesifisert forbruk 0,5 0,2 0,0 0,8 Sum forbruk 30,1 15,6 2,5 5,0 53,2 Sum I tabellen ligger det en rekke forutsetninger: Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 23

24 For de overnattende gjestene er Sørlandsbadet hovedgrunn til besøket i regionen for halvparten og sekundærattraksjon for den andre halvparten Sørlandsbadet oppgir at ca besøkende overnatter (med billett inkludert) på Rosfjord Strand Hotel ( ) og Farsund Resort (1 000). Til sammen antar vi at tilreisende overnatter på hoteller eller leilighetsanlegg i regionen. Hotell- og campinggjester som har Sørlandsbadet som hovedreisemål, tilbringer i gjennomsnitt tre netter i regionen. Hyttegjester tilbringer i snitt en ekstra natt som følge av attraksjonen. Hotell- og campinggjester som har Sørlandsbadet som sekundærattraksjon, tilbringer i gjennomsnitt en ekstra natt i regionen. Dagsbesøkende har et gjennomsnittlig forbruk på 250 kr per dag til servering, varekjøp etc utenom forbruket på Sørlandsbadet. For overnattingsgjester har vi benyttet samme forbrukstall per gjestedøgn som i kapittel 2, dvs fylkesvise tall fra TØIs TOURIMPACT-prosjekt. Under disse forutsetningene finner vi at Sørlandsbadet i 2013 genererte en samlet ekstra omsetning på ca 53 millioner kroner i Listerregionen 10. Dette kommer i tillegg til en omsetning på 25,8 millioner kroner i Sørlandsbadet. Disse 53 millionene er som nevnt framkommet under ett sett av forutsetninger. Dersom vi for eksempel dobler antall overnattingsdøgn for overnattende besøkende som har Sørlandsbadet som primærreisemål, øker meromsetningen til ca 85 millioner kroner. Dersom vi derimot antar at antallet som ikke overnatter i regionen er istedenfor , og at det tilsvarende blir færre hotellovernattende, synker meromsetningen til 41 millioner kroner. 4.3 Samlede virkninger Ut fra de foregående beregningene og forutsetningene som er lagt til grunn om de besøkende, finner vi samlede direkte virkninger i form av turisters forbruk knyttet til eksistensen av Sørlandsbadet på ca 79 millioner kroner i I tillegg kommer indirekte etterspørselsvirkninger (produksjon) på ca 22 millioner kroner. Disse er beregnet ut fra den samme multiplikatoren (1,31) som ble lagt til grunn for Listerregionen. Vi har beregnet samlet turistforbruk i Listerregionen minus Sirdal) til ca 518 millioner kroner i Disse tallene er eksklusive faste utgifter ved eie av fritidsbolig og investeringer i fritidsboliger (oppgradering og nybygging). De direkte forbruksvirkningene som kan knyttes til Sørlandsbadet tilsvarer om lag 15 prosent av samlet beregnet turistforbruk i Listerregionen minus Sirdal. Denne andelen må betraktes som en omtrentlig størrelse og brukes med en viss forsiktighet. Beregningen av det totale forbruket i Listerregionen er gjort ved å 10 Det må her presiseres at noe av denne omsetningen kan høre hjemme i Lindesnes eller Mandal. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 24

25 benytte regionale besøkstall, men nasjonale og fylkesvise gjennomsnittstall for forbruk, hvor det ikke er tatt eksplisitte hensyn til spesielle forbrukselementer i regionen. Samlet beregnet forbruk på aktiviteter i Listerregionen minus Sirdal er for øvrig beregnet til 39 millioner kroner, altså uten at man har tatt eksplisitt hensyn til Sørlandsbadets 26 millioner i omsetning. Som anført ovenfor, vil også noen av de tilreisende til Sørlandsbadet ha overnattet i hoteller, på campingplasser eller i hytter i Mandalregionen (fortrinnsvis Lindesnes og Mandal). Deres forbruk skulle ha vært trukket fra for å finne riktig forbrukstall for Listerregionen, men dette har vi ikke noe tallgrunnlag for å kunne gjøre. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 25

26 5 Knertenland 5.1 Ringvirkningsanalyse premisser og grunnlag De økonomiske ringvirkningene vil, som for Sørlandsbadet, omfatte omsetningen i Knertenland, samt effektene av nyskapt trafikk i form av forbruk til overnatting, servering etc. Som for Sørlandsbadet er det omsetningen ved attraksjonen inkludert lokalt besøkendes forbruk og tilreisendes forbruk i regionen utenom attraksjonen (som kan tilskrives attraksjonen) som utgjør de direkte etterspørselsvirkningene. Vi snakker også her om netto effekter. Knertenland kommer i tillegg til en eksisterende attraksjon Sørlandsbadet og i ringvirkningsberegningene kan vi ikke uten videre legge sammen det som Sørlandsbadet skaper og det som vi forventer at Knertenland vil skape. En del av besøket til Knertenland vil være turister som også besøker Sørlandsbadet. Mange av disse vil kunne ha Sørlandsbadet som hovedgrunn til besøket, og er dermed ikke nyskapt trafikk til Knertenland med mindre de forlenger oppholdstiden som følge av besøk på Knertenland. Derimot vil nyskapt trafikk knyttet til Knertenland omfatte både de som kommer på grunn av Knertenland alene, og de som finner Lyngdal attraktivt på grunn av kombinasjonen Knertenland og Sørlandsbadet. For å omgå dobbelttelling av ringvirkninger ut fra hva som er primær besøksgrunn, antar vi at antallet som har Sørlandsbadet som primærattraksjon (se tabell 4.2) vil fortsette å være det samme også etter at Knertenland realiseres. En del av disse vil sannsynligvis også besøke Knertenland. Det vil si at av de tilreisende besøkende til Knertenland må nødvendigvis en del ha Knertenland som sekundærattraksjon eller tertiærattraksjon. Det er flere sentrale størrelser som avgjør hvor mye ringvirkninger som oppstår, jfr beregningene for Sørlandsbadet. Dette handler om fordelingen av de besøkende på dagsbesøkende bosatte i Listeregionen dagsbesøkende fra hjemsted utenfor Listerregionen dagsbesøkende på ferie med overnatting utenfor Listeregionen, men innenfor rimelig reiseavstand fra Lyngdal. personer på opphold fortrinnsvis ferie- og fritidsbetinget med overnatting i Listeregionen. Som grunnlag for anslag på disse størrelsene vil vi nedenfor gå gjennom sentrale premisser generelt og premisser med bakgrunn i dagens trafikk til Lyngdal/Listerregionen og til Sørlandet: 1. Dagens befolkningsgrunnlag, den geografiske fordelingen av turiststrømmer i Sørlandsområdet og tilbudet av overnattingskapasitet er sentrale premisser både for totalt besøksvolum i Lyngdal og fordelingen av tilreisende på dagsbesøkende og overnattende. Arbeidsdokument Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland 26