Dype, stille, sterke, milde Religiøs makt i dagens Norge Pål Repstad AKADEMISK
Gyldendal Norsk Forlag AS 2002 1. utgave, 1. opplag 2002 ISBN 82-05-30433-5 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: AIT Trondheim AS, 2001 Brødtekst: Garamond Light 10,5/13,5 pkt Papir: 90 g Bulky Partner Trykk: AIT Gjøvik AS, 2002 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
INNHOLD HVA BOKA HANDLER OM... 7 1. I EN STØRRE SAMMENHENG MAKTBEGREPER OG BRUKEN AV DEM I STUDIET AV RELIGION... 11 2. FOLKEMENINGER, RELIGION OG MAKT... 44 3. SEKULARISERINGEN SKAPER MAKTDILEMMAER FOR RELIGIØSE LEDERE 57 4. RÅD, GEISTLIGHET OG POLITIKERE MAKTER OG MYNDIGHETER I STATSKIRKESTYRET... 77 5. ORGANISASJONSMAKT, MEDIEMAKT OG TEOLOGMAKT I DEN NORSKE KIRKE... 109 6. I SAKRISTIET: UFORMELLE MAKTGRUPPER I DEN NORSKE KIRKE. 116.5 M
Dype,stille,sterke,milde 7. «DET ER BLITT MYE VANSKELIGERE BARE Å SNAKKE OM KIRKEN» 125 8. KIRKER, KJØNN OG MAKT... 142 9. RELIGION I FIRE SAMFUNNSHJØRNER... En Mary Douglas-inspirert fortolkning 171 LITTERATUR... 187.6 M
HVA BOKA HANDLER OM «Dype, stille, sterke, milde guddomsord fra himmelhavn» Slik begynner en kjent, over 150 år gammel salme. Den første tekstlinjen fra salmen er valgt som hovedtittel på denne boka om religion og makt i Norge. Den henspiller selvsagt på at religionen kan ha mange slags virkninger på mennesker og samfunn. Religionen kan ha dype, stille og milde virkninger i menneskers sinn, uten at det synes å gi seg særlig tydelige utslag på samfunnsnivå. I et langt tidsspenn kan likevel religionens virkninger gjennomsyre samfunnslivet. Denne boka handler nok mest om de sterke virkningene av religion, og om kompliserte mønstre der religion og makt er vevd sammen. Maktforhold er en dimensjon ved virkeligheten som ofte blir underbelyst i religiøse sammenhenger. Samtidig er religion et fenomen som samfunnsforskere flest har vært lite opptatt av. Denne boka prøver å gjøre litt med begge deler. Boka handler om religion og makt i dagens Norge. Jeg har vært opptatt av to hovedspørsmål, og veksler mellom dem i de kapitlene boka består av. Det ene hovedspørsmålet kan formuleres slik: På hvilke måter har religion makt over mennesker i dagens Norge? Det andre spørsmålet har en mer avgrenset rekkevidde: Hvem har hva slags makt i organiserte religiøse samfunn i dagens Norge? For å nærme meg disse spørsmålene, går jeg i kapittel 1 gjennom ulike maktbegreper, og hvordan de ulike maktbegreper kan brukes i forbindelse med religion og religiøsitet. I kapittel 2 tar jeg opp to spørsmål: Det første er hvor mye makt religion kan sies å ha over ulike grupper i det norske folk i dag. Det andre er en kort oppsummering av hva meningsmålinger.7 M
Dype,stille,sterke,milde kan fortelle oss om folks syn på hvordan kirker og særlig statskirken bør styres. Fremstillingen i kapittel 2 er samtidsorientert. I kapittel 3 trekker jeg opp noen historiske hovedlinjer som leder fram til dagens situasjon. Jeg legger særlig vekt på hvordan det jeg kaller religionens trivialisering blant annet svekkelsen av helvetes betydning har ført til at religionen ikke lenger har sterk makt over sinnene til folk flest. Vi lever i et liberalt og autoritetsskeptisk samfunn, med religionsfrihet som en viktig verdi. Dermed kommer mange kirkeledere i et dilemma: Ønsker de å drive «kirketukt» i sitt trossamfunn, risikerer de å bli oppfattet som autoritære, og mange trekker seg unna. Hvis derimot trossamfunnet blir konturløst inntil det usynlige, vil det heller ikke ha stor gjennomslagskraft. Kapitlene 4, 5 og 6 er forholdsvis empirisk forankrede kapitler som gir en fremstilling av formelle og uformelle maktforhold i statskirken, Den norske kirke. I kapittel 7 utvides perspektivet igjen, og vi ser på forholdet mellom Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i Norge. I disse kapitlene bygger jeg delvis på inngående intervjuer med et titall sentrale norske kirkeledere og kirkepolitikere. De ti informantene har gitt meg svært nyttig materiale, ikke minst om uformelle maktforhold i det religiøse liv. Etter avtale siterer jeg dem anonymt. Jeg hadde samtaler på mellom en og tre timer med de fleste av dem, på grunnlag av en nokså løs liste over spørsmål og temaer. Samtalene ble tatt opp på bånd. I to tre tilfeller brukte jeg av praktiske grunner telefon og e-post. Kapittel 8 har tittelen «Kirker, kjønn og makt». Store deler av kapitlet gjengir resultatene fra en undersøkelse jeg har gjort om kvinners erfaringer med å delta i sentrale rådsorganer i Den norske kirke, men jeg har forsøkt å sette disse resultatene inn i en bredere sammenheng. Boka avsluttes med et kapittel der jeg prøver å tegne et helhetsbilde av noen utviklingstrekk når det gjelder bokas to hovedspørsmål: religionens makt over folk flest i samfunnet, og makten internt i de religiøse samfunn. Inspirasjonen til dette kommer i stor grad fra et teoretisk rammeverk som sosialantropologen Mary Douglas har utarbeidet. 1 1 Stoffet om «kvinneundersøkelsen» i kapittel 8 har delvis vært publisert før, i heftet Kirke, kjønn og komiteer, utgitt av Kirkerådet, Oslo 1997. Men drøftingen er delvis omarbeidet og utvidet. På samme måte er deler av tankegangen i kapittel 3, til dels også enkelte formuleringer, presentert tidligere i en artikkel i et dobbeltnummer av tidsskriftet Ung teologi, nr. 4/97 1/98. Begge disse tekstene har hatt nokså begrenset sirkulasjon..8 M
Hvabokahandlerom Jeg har prøvd å lage en bok som er faglig holdbar, men det har samtidig vært et mål å skrive slik at den kan leses uten spesielle forkunnskaper av alle som er interessert i religion og makt. Jeg trekker inn forskning der jeg kjenner til den og mener den er relevant, men det har slått meg under arbeidet at jeg på nokså mange punkter har vært henvist til det en kan kalle kvalifisert synsing. Flere steder spør og drøfter jeg, mer enn jeg gir velfunderte funn og konklusjoner. Selv om Den norske kirke omfatter nærmere 90 % av befolkningen, ser jeg en svakhet i at boka handler mest om dette kirkesamfunnet, mindre om frikirker og enda mindre om islam og andre religionsformer som er blitt en del av det livssynspluralistiske Norge. Disse begrensningene avspeiler delvis forskningssituasjonen, men også min egen begrensede horisont. Forhåpentligvis kan bokas mangler inspirere til debatt og ny forskning. Jeg er samfunnsviter, og har prøvd å være mer opptatt av å analysere og beskrive enn å gi uttrykk for egne meninger på alle punkter. Men det er sikkert ikke til å unngå at en viss folkekirkelig sympati skinner igjennom her og der. Jeg håper likevel at boka kan leses av folk med ganske ulikt livssyn, og at de får en god blanding av nye tanker og gjenkjennelser. Jeg vil gjerne takke alle dem som på ulikt vis har bidratt til boka. Det gjelder ikke minst de ti lederne som delte sine tanker om maktforhold i norske kirkesamfunn med meg. Jeg regnet med at de ville snakke friere hvis de fikk uttale seg anonymt, og det var jeg, ikke de, som tok initiativet til en slik anonymitet. I det ligger det ingen mistanke fra min side om at ledere i religiøse sammenhenger er mer feige eller intrigante enn ledere andre steder, bare en konstatering av at å snakke åpent om uformelle maktforhold kan være følsomt også i kirkesamfunnene. Boka hadde ikke blitt den samme uten disse ledernes innsikt og åpenhet. Det samme gjelder de bortimot tjue som jeg hadde samtaler og brevveksling med i forbindelse med undersøkelsen om kvinner og ledelse i Den norske kirke. Dessuten takker jeg fagmiljøene i religionsstudier og samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Agder for gode kommentarer underveis. Makt- og demokratiutredningen, som denne boka er en del av, takkes for økonomisk støtte og faglig interesse, det siste gjelder særlig professor Øyvind Østerud. Endelig skal forlagsredaktør Helge Vold takkes for gode innspill i siste fase. Denne boka er til dels skrevet under et opphold sommeren 2001 på Høgskolen i Agders studiesenter på klosteret Metochi på øya Lesbos i Hellas, bare et smalt sund fra Tyrkia. Noen skissemessige kontraster og.9 M
. 10 M Dype,stille,sterke,milde parallellføringer mellom religiøst liv på Lesbos og i Norge har derfor sneket seg inn. Jeg håper ikke det virker privat og sært. For meg har det noen ganger gitt innsikt å skrive om Norge i motsatt hjørne av Europa, men noen systematisk sammenlignende studie har jeg langt fra lagt opp til. Uansett har det gitt ro og gode arbeidsvilkår å sitte og skrive på Lesbos. Derfor tilegner jeg boka et sted klosteret og studiesenteret Metochi, med takk til folkene der for mange gode opphold og opplevelser.